Gå til innhold

Hvordan hadde dere reagert? Oppheta diskusjon med bestemor/svingermor


FEDED2006

Anbefalte innlegg

Jeg og min samboer har 1 barn sammen. Hun har i tillegg en sønn på 10 år fra et tidligere forhold. Det er han og hans bestemor/min svingermor denne hendelsen gjelder. 

Gutten er en svært oppegående gutt, som det generelt har vært svært lite trøbbel med. Bare småtterier som at han prater en del i timer på skolen osv.


I fjor høst ble denne gutten tatt for å naske på den lokale kiosken. Etter han ble tatt dro han til bestemor og fant på en skikkelig løgn om at han hadde blitt trua til å stjele sjokolade av noen eldre gutter. Bestemor trygla oss om å tro på denne historien, før gutten fortalte den til oss.

Bestemor er veldig snill, og kjent for å aldri kjefte eller heve stemmen. Når historien ble fortalt, skjønte både jeg og min samboer at her var det mye som ikke ga mening, og etter kort tid innrømmet han at han hadde nasket av egen fri vilje, og at han hadde funnet på historien for å ikke få så mye kjeft.

Vi hadde noen seriøse samtaler der vi forklarte konsekvensene av å stjele, og hvorfor dette ikke kunne skje igjen. Barnefaren hadde også en lignende samtale og under en telefonsamtale hevet han stemmen. Noe jeg vil påstå ikke er urimelig i en slik situasjon. Barnefar og sønnen var på møte med kiosken angående dette. Gutten fikk også husarrest i to uker.(Fikk ikke være med kompiser om de ikke kom hjem til oss). 

Etter den gang hadde vi ikke hørt om noen lignende episoder og trodde at alt var fint.

For en ukes tid siden forteller bestemor at i januar hadde hun funnet ut at 10-åringen vår hadde nasket på en lekebutikk. Men at denne saken er så gammel nå, at den er ute av verden. Hun hadde tatt gutten med til butikksjefen og gjort opp for det som ble stjålet. Hun ber instendig om at dette ikke blir fortalt til barnefaren. Min samboer hisser seg opp over at noe sånt har blitt skjult for henne. Dette utvikler seg etter hvert til en diskusjon, men situasjonen er relativt rolig til bestemor induserer at min samboer hverken er glad eller bryr seg om sønnen. Etter dette ber samboeren min henne om å gå, noe hun etter hvert gjør. 

Jeg mener at bestemor helt klart gikk langt over streken her. Både ved å ikke melde fra om naskingen, til foreldrene til gutten.  Og ved å si slike ting som hun gjorde angående min samboers forhold til sin eldste sønn. 

Vi sliter med å skulle la henne passe på og ha ansvaret for våre barn, om ting som dette blir holdt skjult. Det føles som hun motarbeider oppdragelsen av gutten, selv om vi skjønner at hun handlet med beste mening. I dag pratet vi sammen for første gang siden diskusjonen, og hun nekter å innrømme noen feil, og føler hun ikke har noe å beklage. 

Hvordan hadde dere reagert?
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tenker at denne gutten har ett problem som dere må ta seriøst og slå hardt ned på.Det bestemor gjør er helt hårreisende spør du meg,jeg hadde blitt rasende.

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde reagert på samme måte som dere. Høres ut som en bestemor som overbeskytter gutten og dekker over for han for at dere ikke skal reagere. Tenker at her gjør hun gutten en bjørnetjeneste. 

Bestemoren her, altså min mor hadde desverre nok gjort det samme mot min sønn. Alt han gjør skal dekkes over og forsvares. Og min sønn på 7 år bruker det for alt det er verdt. I lengden er ikke dette bra, og har og tatt det opp med henne. Blir i perioder bedre, for så å gå tilbake igjen til det samme. Nå har også hun større problemer med han enn vi foreldre har, og det er det nok en grunn til. Noe hun bare forsvarer med at det er synd på gutten, noe det ikke er, bortsett fra at han blir noe utrygg på hennes måte å ordne opp i problemmene på. Så ingen god sirkel. 

Anonymkode: 5d9a3...8b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Hadde reagert på samme måte som dere. Høres ut som en bestemor som overbeskytter gutten og dekker over for han for at dere ikke skal reagere. Tenker at her gjør hun gutten en bjørnetjeneste. 

Bestemoren her, altså min mor hadde desverre nok gjort det samme mot min sønn. Alt han gjør skal dekkes over og forsvares. Og min sønn på 7 år bruker det for alt det er verdt. I lengden er ikke dette bra, og har og tatt det opp med henne. Blir i perioder bedre, for så å gå tilbake igjen til det samme. Nå har også hun større problemer med han enn vi foreldre har, og det er det nok en grunn til. Noe hun bare forsvarer med at det er synd på gutten, noe det ikke er, bortsett fra at han blir noe utrygg på hennes måte å ordne opp i problemmene på. Så ingen god sirkel. 

Anonymkode: 5d9a3...8b0

Ja, dette høres veldig kjent ut. 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er flott at gutten har en bestemor han kan gå til og som han kan stole på!

Bestemor er bestemor og ikke foreldre!

Støtter bestemor ❤️

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff! 

Jeg hadde blitt rasende. Joda, hun gjør det i beste mening, men hun bryter jo deres tillit og hjelper ham å skjule løgn. Det hadde vært fristende for meg å fortelle bestemor at hun ikke får være med i barnets liv om hun motarbeider dere på denne måten.

Hmmm.

Jeg ville vurdert å ringe barnevernet. Det er på ingen måte en barnevernssak, men de er flinke til å gi innspill og gode å diskutere med. Kanskje de har gode råd til deg.

Lykke til! 

Anonymkode: 8b352...107

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Jeg tenker at det er flott at gutten har en bestemor han kan gå til og som han kan stole på!

Bestemor er bestemor og ikke foreldre!

Støtter bestemor ❤️

 

What??? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hun skjuler naskingen fra dere er ikke bra, men det aller, aller verste jeg leste i teksten din er at bestemoren anklager sin egen datter for å hverken være glad i eller bry seg om sin egen sønn. Det er utrolig slemt og ondskapsfullt å si, med mindre det er masse belegg for det ellers. Det er det dere bør snakke med bestemoren om først.

Anonymkode: 3695b...f4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Jeg tenker at det er flott at gutten har en bestemor han kan gå til og som han kan stole på!

Bestemor er bestemor og ikke foreldre!

Støtter bestemor ❤️

 

Partners in crime

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Jeg tenker at det er flott at gutten har en bestemor han kan gå til og som han kan stole på!

Bestemor er bestemor og ikke foreldre!

Støtter bestemor ❤️

 

Må bare si med Amadine - What???

Om dette var din sønn ville du altså ha syntes det var helt ok at han gikk rundt og stjal og løp til sin bestemor hver gang han ble tatt fordi han visste at hun ville ordne opp for ham? Da kan han jo bare fortsette å stjele, da.

Anonymkode: 075a7...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestemors oppførsel er helt uakseptabel. Jeg vil tro at det er en historie bak forholdet til mor og datter, at det ikke har vært særlig bra tidligere? At moren sier slike ting til sin datter er helt uakseptabelt, og jeg ville nøstet opp i det. Det ligger en holdning bak den uttalelsen hun kom med, at datteren ikke er glad i sin sønn og ikke noen god mor, som dere må komme til bunns i, hvis ikke vil bestemoren trolig fortsette å gjøre som hun vil. Kan din samboer kanskje få med sin mor på familievernkontoret og snakke sammen der? (de tar også slike familiekonflikter, og deres forhold går jo ut over gutten).

Du sier at dere ikke har hatt noen problemer med gutten tidligere. Er det noe som har endret seg i tiden før han nasket første gang? De siste ukene, månedene eller det siste året? Endringer i livet hans? Nytt søsken? Flytting? Mistet familiemedlem? Annet?

Det virker som om dere tross alt har en god kommunikasjon med gutten siden han faktisk innrømmet løgnene han hadde kommet med til dere, de løgnene han hadde fortalt bestemoren. Har dere spurt ham om hvorfor han gikk til bestemoren nå siste gangen han stjal? Hvordan var det at bestemoren fant ut at han stjal denne siste gangen? Fortalte han det eller fant hun det ut på annen måte? Om han ble tatt på fersken i leketøybutikken så burde jo butikksjefen ha kontaktet guttens foreldre, ikke bestemoren.

Jeg ville prøvd å funnet ut hvorfor gutten stjeler. Det er nok ikke bare fordi han har lyst på noe der og da. Det går også an å ta kontakt med politiet, i hvert fall hvis han fortsetter å stjele. Om de har kapasitet så gjør de også forebyggende arbeid som det å snakke med barn som har begynt å stjele eller gjøre andre ulovlige ting. Jeg har hørt om flere som har fått slike samtaler, og det har gitt veldig god effekt hos barna, de har forstått mer av at følgene av å stjele kan bli store resten av livet, at de kanskje ikke kan velge hvilken utdanning de vil ha, ikke kan reise dit de vil osv. Kan være verdt et forsøk, hvis han skulle finne på å stjele igjen!

Hvis gutten ikke har stjålet siden januar så er det lurt å gå varsomt frem mtp. hvordan dere tar det opp med ham, slik at det ikke ripper opp igjen noe. Men dere kan likevel ta opp det at dere skulle ønske han kom til dere, at han alltid kan komme til dere om det er noe, til og med ubehagelige ting, at dere da må finne løsninger sammen.

Det du skriver er egentlig to problemer - det ene er at gutten stjeler (stjal) og at han ikke føler han kan komme til dere. Det andre er at bestemors holdninger til din datter trolig påvirker gutten negativt, at bestemor gjør ting for å få gutten på sin side.

Anonymkode: 075a7...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
1 time siden, Mamma`n til Will& Ailo skrev:

Jeg tenker at det er flott at gutten har en bestemor han kan gå til og som han kan stole på!

Bestemor er bestemor og ikke foreldre!

Støtter bestemor ❤️

 

At ungene har noen "allierte" er ikke feil. Og til bestemor skal man selvsagt gå og klage hvis mamma og pappa er urimelige, eller hvis man trenger litt uforbeholden trøst.

Men her misbruker gutten den naive tilliten bestemor har, og bestemor tramper LANGT inn over hva man kan tillate seg å gjøre, og hva man kan si til sitt barnebarns mor. Å lyve og skjule ting for foreldrene gjør man bare hvis man mistenker at de gir barnet en fysisk avstraffelse eller på andre måter begår grusomheter. Og å antyde at moren ikke bryr seg om sitt eget barn - det er rimelig krise for relasjonen mellom de to voksne, spør du meg...

Endret av Pashla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet mellom bestemor og min samboer har vært helt greit, og har ingen krangler eller så "kraftige" diskusjoner tidligere. Har heller ikke indusert at hun syns hun er en dårlig mor etc. 

Er enig i at dette er skikkelig ille, og det sjokkerer meg at hun ikke er villig til å beklage dette en gang. 

Hun mener hun gjorde det rette, og har derfor ingenting å beklage. 


Det var ganske mye som endret seg i livet til gutten før stjelingen. 1 år før ble han storebror, og på samme tid flyttet vi og han begynte på ny skole. Så ca 1 år før naskingen skjedde for første gang, så var det mange endringer i livet hans. 
Han fortalte ikke dette av fri vilje til bestemor, men han hadde vist henne denne nye leken som han hadde "funnet" og hun skjønte at dette ikke kunne stemme. Hun passet på dette tidspunktet barnebarnet fordi vi var bortreist noen dager i forbindelse med en begravelse. 

Jeg skrev ikke om det i hovedinnlegget, men i etterkant har gutten også innrømmet og ha stjålet ved to andledninger til, der han ikke har blitt tatt. Vi har snakket mye med han om dette, og fortalt at vi vurderer å koble inn både politiet og barnevernet. Han blir da helt i fra seg, og lover at dette aldri skal skje igjen. Men, dette gjorde han første gangen også. 

En bekymerings-samtale hadde kanskje vært på sin plass?

HI

Endret av FEDED2006
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, FEDED2006 skrev:

Forholdet mellom bestemor og min samboer har vært helt greit, og har ingen krangler eller så "kraftige" diskusjoner tidligere. Har heller ikke indusert at hun syns hun er en dårlig mor etc. 

Er enig i at dette er skikkelig ille, og det sjokkerer meg at hun ikke er villig til å beklage dette en gang. 

Hun mener hun gjorde det rette, og har derfor ingenting å beklage. 


Det var ganske mye som endret seg i livet til gutten før stjelingen. 1 år før ble han storebror, og på samme tid flyttet vi og han begynte på ny skole. Så ca 1 år før naskingen skjedde for første gang, så var det mange endringer i livet hans. 
Han fortalte ikke dette av fri vilje til bestemor, men han hadde vist henne denne nye leken som han hadde "funnet" og hun skjønte at dette ikke kunne stemme. Hun passet på dette tidspunktet barnebarnet fordi vi var bortreist noen dager i forbindelse med en begravelse. 

Jeg skrev ikke om det i hovedinnlegget, men i etterkant har gutten også innrømmet og ha stjålet ved to andledninger til, der han ikke har blitt tatt. Vi har snakket mye med han om dette, og fortalt at vi vurderer å koble inn både politiet og barnevernet. Han blir da helt i fra seg, og lover at dette aldri skal skje igjen. Men, dette gjorde han første gangen også. 

En bekymerings-samtale hadde kanskje vært på sin plass?

HI

Da ville jeg søkt hjelp for gutten. Vil tro han begynte å stjele fordi alle forandringene ble for mye for ham. Det er kanskje også en pussig måte å be om oppmerksomhet på. Snakk med fagfolk slik at dere kan få hjelp til å ha gode samtaler med gutten, og kanskje han også kan snakke med noen.

Siden han har stjålet flere ganger så ville jeg vurdert å også høre om politiet kan snakke med ham.

Og siden bestemoren og datteren tidligere ikke har hatt noen større konflikter så ville jeg seriøst ha lurt på om hun viser første tegn på demens eller noe når hun plutselig begynner å beskylde datteren for å ikke være en god mor og ikke være glad i sønnen.

Anonymkode: 075a7...efd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Antarctica
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da ville jeg søkt hjelp for gutten. Vil tro han begynte å stjele fordi alle forandringene ble for mye for ham. Det er kanskje også en pussig måte å be om oppmerksomhet på. Snakk med fagfolk slik at dere kan få hjelp til å ha gode samtaler med gutten, og kanskje han også kan snakke med noen.

Siden han har stjålet flere ganger så ville jeg vurdert å også høre om politiet kan snakke med ham.

Og siden bestemoren og datteren tidligere ikke har hatt noen større konflikter så ville jeg seriøst ha lurt på om hun viser første tegn på demens eller noe når hun plutselig begynner å beskylde datteren for å ikke være en god mor og ikke være glad i sønnen.

Anonymkode: 075a7...efd

Mht det siste der, og i tillegg at bestemoren nekter å beklage: jeg tenker heller at her er det to verdisett som clasher. Og det er faktisk en vanskelig materie! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, FEDED2006 skrev:

Forholdet mellom bestemor og min samboer har vært helt greit, og har ingen krangler eller så "kraftige" diskusjoner tidligere. Har heller ikke indusert at hun syns hun er en dårlig mor etc. 

Er enig i at dette er skikkelig ille, og det sjokkerer meg at hun ikke er villig til å beklage dette en gang. 

Hun mener hun gjorde det rette, og har derfor ingenting å beklage. 


Det var ganske mye som endret seg i livet til gutten før stjelingen. 1 år før ble han storebror, og på samme tid flyttet vi og han begynte på ny skole. Så ca 1 år før naskingen skjedde for første gang, så var det mange endringer i livet hans. 
Han fortalte ikke dette av fri vilje til bestemor, men han hadde vist henne denne nye leken som han hadde "funnet" og hun skjønte at dette ikke kunne stemme. Hun passet på dette tidspunktet barnebarnet fordi vi var bortreist noen dager i forbindelse med en begravelse. 

Jeg skrev ikke om det i hovedinnlegget, men i etterkant har gutten også innrømmet og ha stjålet ved to andledninger til, der han ikke har blitt tatt. Vi har snakket mye med han om dette, og fortalt at vi vurderer å koble inn både politiet og barnevernet. Han blir da helt i fra seg, og lover at dette aldri skal skje igjen. Men, dette gjorde han første gangen også. 

En bekymerings-samtale hadde kanskje vært på sin plass?

Jeg vil bare skyte inn at politiet (iallefall i større byer) har en egen "forebyggende enhet" som er flinke til å snakke med ungdom, bare et tips hvis dere ville høre med de om en prat :) (min egen søster jobber operativt, og jeg har møtt flere av de på forebyggende i min by. Bra folk) 

Ellers er jeg enig både med dere, og flere her, at bestemor går over streken hva tillit angår. -Jeg har selv vært en "buffer" for mine yngre søsken. Hvor de vet at de kan komme til meg med alt, og det er viktig å ha en sånn tror jeg. Men de vet også at ingenting (viktig) holdes skjult for vår mor fordet...det er bare at jeg fungerer som buffer og hjelper de når vanskelige ting skal taes opp. Noe annet ville vært en bjørnetjeneste for de, mener jeg. De må lære seg å stå i ubehagelige ting også :) 

 

Anonymkode: 948f2...457

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt litt det samme problemet hos oss med at min mor alltid skal forsvare min sønn uansett hva han gjør. Hun synes han får for mye kjeft og har også sagt at hun at da mener vi ikke er glad i han. Dette mener hun nok innerst inne ikke, men hun sliter veldig med å kunne se at han gjør noe "galt". Dette stemmer ikke med hennes verdensbilde og hun skal da gå i forsvar.

Jeg har prøvd å si at vi i familien selvfølgelig er glad i gutten uforbeholdent men at ute i verden må han oppføre seg slik og sånn for å fungere best mulig. Det har dreid seg mye om ting på skolen.

Jeg har latt  henne se referat fra foreldresamtale m læreren og da presterer hun å si at hun ikke tror på det som står der😅

Har faktisk mistet litt respekten for min mor pga dette.

Anonymkode: 11617...bb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ikke innrømme feil eller si unnskyld gjør aldri min mor heller og man får til slutt lei! Orker ikke slik barnslig oppførsel jeg, så pr nu har vi ingen kontakt. Å oppføre seg som man vil kan man gjøre alene

Anonymkode: 7e260...d1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde blitt rasende selv. Skikkelig dårlig gjort av bestemor både mot gutten og foreldrene.  

Anonymkode: 37816...7a6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...