Dere som har særkullsbarn...

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer kjæresten deres kontakten deres med barnas far? Kjæresten min får det nesten vanskelig, og jeg synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det.

Han aksepterer at vi må ha kontakt, men forventer at jeg informerer han om all kontakt, helst umiddelbart etter at vi har hatt kontakt om det ikke er planlagt. Her en dag skulle jeg gi en beskjed til et av barna, men telefonen ble ikke tatt. Jeg ringte da til faren, som heller ikke tok telefonen, men fikk tak i datteren min senere. Eksen ringte opp, men jeg hadde allerede snakket med henne, så jeg snakket ikke stort med han. Han ble sur da jeg fortalte det når han kom hjem fra jobb, fordi jeg burde ha sagt ifra med en gang (dvs en time tidligere), sendt snap eller SMS om det. Jeg sa at jeg anså den kontakten som så bagatellmessig at jeg trodde det var greit å vente til han kom hjem.

 

Er det han som er sykelig sjalu og bør jobbe med seg selv, eller er det jeg som burde skjønne at dette kan være vanskelig og belastende for han? 

Anonymkode: a3994...583

[Evablaum]

Her kunne jeg skrevet mye ja, men har dessverre ikke tid!

[mamma_bergen]

Han må absolutt jobbe med seg selv!

min mann bryr seg ikke i det hele tatt om jeg snakker med faren, noe annet hadde vært veldig merkelig. Han forstår helt av seg selv at far og jeg nødvendigvis trenger å snakke sammen, også å delta sammen på diverse. 

[Anonym bruker]

Jesus! Det der hadde jeg ikke giddet og skjønner ikke at du gidder. En av de største dealbreakerne for meg i allfall. Jeg vet ærlig talt ikke om slike folk klarer å jobbe seg forbi slikt. Tenk på alt annet som kommer opp gjennom årene. Du og barnefar blir å ha mye med hverandre å gjøre og det kommer til å bli særs vanskelig for dere å kunne få et bra samarbeidsklima når du må drive å titte deg over skulderen hele tiden. 

Du får forsøke å gi han en sjanse hvis du føler at det er en sjanse for forbedring. Men jeg ville ikke gitt stort slingrinsmonn og faktisk ikke lang tidsperpektiv for forbedring, og hadde satt kroken på døra om han ikke sjerpet seg.

Anonymkode: dcc03...d9f

[Anonym bruker]

Jeg har vært i tvil på om det bare er jeg som forventer for mye av han. Han virker overbevist om at han reagerer helt normalt, og jeg lar meg nok litt påvirke av han til å tro at det er det. Han prøver å overbevise meg med å stille motsatt spørsmål, hvordan jeg hadde likt det om det hadde vært motsatt, men jeg tror fortsatt ikke at jeg hadde klart å se problematisk på det. Da argumenterer han med at det er bare fordi det er hypotetisk at jeg tror det.

 

 Men jeg håper og tror at det kan gi seg med tiden, han har jo ingen problem med å forstå at kontakten må være der, han vil bare gjerne være informert om den...

Anonymkode: a3994...583

[mamma_bergen]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har vært i tvil på om det bare er jeg som forventer for mye av han. Han virker overbevist om at han reagerer helt normalt, og jeg lar meg nok litt påvirke av han til å tro at det er det. Han prøver å overbevise meg med å stille motsatt spørsmål, hvordan jeg hadde likt det om det hadde vært motsatt, men jeg tror fortsatt ikke at jeg hadde klart å se problematisk på det. Da argumenterer han med at det er bare fordi det er hypotetisk at jeg tror det.

 

 Men jeg håper og tror at det kan gi seg med tiden, han har jo ingen problem med å forstå at kontakten må være der, han vil bare gjerne være informert om den...

Anonymkode: a3994...583

Men jeg skjønner ikke hvorfor han må være informert om hver minste lille samtale, og det med en gang? 

[Anonym bruker]

Det der er litt ekstremt, han må virkelig jobbe med seg selv. Du og din ex vil ha kontakt fremover, både planlagt og kanskje spontant, men alt er jo pga ungene og for ungene sin skyld. Din nåværende kjæreste må bare akseptere dette. 

Anonymkode: fe10e...f0a

[Anonym bruker]

Har du lest hva du skriver? Virker det normalt? 

Jeg kan informere om at det ikke finnes normalt! Ikke på en flekk!

Anonymkode: 9813c...963

[Mamma til 2 søte]

At du gidder! Det der er selvfølgelig ikke normalt. Han har ett kontrollbehov uten sidestykke! Regner med han har ei knakendes god forklaring på det sykelige behovet sitt. 

Du håper det gir seg med tiden? Hvor lang tid har det gått nå?

Det det kommer til å ende med er at du går på tærne, blir vanskelig for far å samarbeide med og du kommer til å gå rundt med ett konstant sug i magen. Det der vil ikke funke om du vil bevare helsa di! 

 

Endret 26. juni 2017 av Mamma til 2 søte

[Nebbdyret]

Om du hadde vore utro med eksen samtidig som du var ilag med den nye, kunne eg kanskje forstått det i ei periode (og ikkje langvarig periode) der ein må bygge tillit igjen. Men då tenker eg det held med beskjed når dykk er i same rom, umiddelbar snap er langt over det ein kan vente. Om det ikkje har vore noko slik, er dette ein fullstendig overreaksjon. Og forstår ikkje kva som er argumentet for at han skal få vite at du har snakka med far til borna. Kva skal han bruke denne infoen til? Ser ikkje kva det er med til dømes  "eg snakka med Lars idag fordi Anna mangla sko og eg lurte på om dei låg på rommet hennar hjå Lars" som har tydnad for kjærasten din?

Endret 26. juni 2017 av Nebbdyret

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt å måtte stå til rette hver gang du snakker med barnas far. Verken ett minutt etterpå eller en time senere.

Det er naturlig å nevne når man har snakket om noe viktig, enten i barnas liv eller noe som påvirker dere som familie.

Din nye kjæreste oppfører seg ikke normalt.  Hva slags forhold har han til barna dine?

Anonymkode: d6e7e...3dc

[skinnfilla]

Gud bedre, han må ta seg sjøl i ræva og kutte til helvete ut! 

 

[Mumua]

Det der kommer ikke til å funke i lengden, for det vil tilslutt bli et voldsomt stressmoment for deg. Du og eksen har et barn sammen og det krever kommunikasjon over hele linja, hvis du skal "melde fra" om hver minste sms eller tlf umiddelbart kommer du jo til å slite deg ut. Han har et særdeles usunt syn på dette og det er foruroligende at han ikke ser selv at dette er drøyt. Min mann har et særkullsbarn og han snakker vel med eksen sin nesten hver dag i perioder iallefall. Han er et rotehue så eksen hans gir meg beskjed dersom det er noe som skal huskes eller er avtalt så jeg kan passe på å følge det opp, det fungerer veldig godt. Jeg har ingen interesse av å vite hvor ofte de snakker, for jeg har full tillit til han (med mindre det gjelder å gjøre husarbeid). Hvis kjæresten din stoler på deg har han ikke behov for å vite slikt for hver minste ting. Greit nok å gi beskjed dersom det har skjedd noe eller man har avtalt noe spesielt, men utover det burde han ikke bry seg så voldsomt. 

[MerraSomGår]

Det er ikke normalt! Jeg og min mann har begge særkullsbarn. Det ville ta seg rimelig teit ut om vi begge hadde meldeplikt til hverandre om vi snakket med eksene våre.. hvorfor i alle dager ville jeg ha behov for å vite at han har snakket med eksen om barnet de har sammen?? Ingen grunn! Den kjæresten din er ikke god. 

Tenk hvordan du selv hadde reagert om din venninne måtte fikse noe logistikk med barnet sitt med deg til stede. I dét hun legger på den 30 sekunders samtalen hun hadde med barnefar, ringer hun umiddelbart opp sin nye kjæreste og sier "nå har jeg snakket med Lars, det var bareom fotballtreningen til Anskar, varte toppen ett minutt". Når du står spørrende tilbake, sier hun "jo, det er bare denne nye kjæresten min som vil vite om all kontakt jeg har med barnefar, nøyaktig når det skjedde." Da vil du si: "det er ikke normalt"