Sint og hormonell, hvordan kan besteforeldre svikte sine egne barn og barnebarn??

[Anonym bruker]

Som mor klarer jeg bare ikke å forstå det. Jeg er voksen nå, så jeg takler at de i stor grad driter i meg, men at de ikke bryr seg om sine nydelige barnebarn? Hvordan klarer man det? Vi har hatt et nært forhold hele veien til tross for ingen av dem vinner noe pris for mest omtenksomme forelder. De har heldigvis blitt litt flinkere barn for barn, men siden jeg er eldst er nok jeg "prøve og feile-barnet". De har ingen andre barnebarn, jeg har en datter på snart 2 år og en liten gutt i magen. Bor langt unna for å skåne meg selv i høyest mulig grad da det svir en del at de gir blaffen i meg stort sett. Har en flott mann her som gir meg den kjærligheten jeg trenger  Jeg prøver å reise hjem noen ganger i året for at barnebarnet skal få et forhold til besteforeldrene sine, jeg ringer dem og sender bilder osv hver uke. De skryter veldig av henne på facebook osv, men de tar sjelden eller aldri kontakt selv. Nå skal vi dit på ferie og jenta mi gleder seg veldig til å se bestemor og bestefar igjen. Men nå sier de altså at de er for travle til å hente oss på flyplassen ( det går ikke buss dit vi skal) og at vi ikke kunne være så lenge som tenkt fordi de har invitert noen andre på besøk så det ikke er plass til oss. Jeg har brukt mye penger på billetter dit, har leid noen til å bo i huset vårt og passe husdyrene våre og tatt meg fri fra jobb for dette. Og nå er jeg så jævlig skuffet! Jeg er ikke overrasket, men det gjør altså så innmari vondt dette her..Å se at de driter like mye i henne som i meg, hvordan kan noen gjøre slikt? Jeg er så utrolig lei meg..! Hun fortjener så mye bedre enn dette her. Jeg vet jeg er hormonell og full pakke, men jeg ble så forbannet at jeg bare la på telefonen for jeg klarte ikke holde tilbake gråten. 

Anonymkode: 5a1c7...16e

[Anonym bruker]

Huff, jeg føler med deg. Jeg har en far som er slik. Det beste jeg har gjort for meg selv var å akseptere at det er som det er og så slutte å ha noen forventninger, og heller ikke legge opp til noen kontakt. Når jeg sluttet å legge opp til noen kontakt så ble det ikke mer kontakt.

Hadde jeg vært deg hadde jeg avbestilt billettene og sagt det som det er til dem - du har gledet deg, barnebarnet har gledet seg, du har lagt ut mye penger på billetter, tatt deg fri fra jobb, fått andre til å passe hus/dyr - og så bare bortprioriterer de deg og barnebarnet igjen. Og så hadde jeg sagt at de fikk ta kontakt når de ønsket et ordentlig foreldre-besteforeldreforhold til deg og din datter.

Vet ikke om det er noen trøst, men datteren din og fremtidige barn vil ikke savne besteforeldre de ikke har. Det er nesten verre å ha besteforeldre som de får se en og annen gang, men eller lærer dem at alt og alle går foran barnebarna når det passer dem.

Dropp besøket og finn heller på noe annet hyggelig med datteren din disse dagene.

Klem <3

Anonymkode: efb0f...1fe

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Som mor klarer jeg bare ikke å forstå det. Jeg er voksen nå, så jeg takler at de i stor grad driter i meg, men at de ikke bryr seg om sine nydelige barnebarn? Hvordan klarer man det? Vi har hatt et nært forhold hele veien til tross for ingen av dem vinner noe pris for mest omtenksomme forelder. De har heldigvis blitt litt flinkere barn for barn, men siden jeg er eldst er nok jeg "prøve og feile-barnet". De har ingen andre barnebarn, jeg har en datter på snart 2 år og en liten gutt i magen. Bor langt unna for å skåne meg selv i høyest mulig grad da det svir en del at de gir blaffen i meg stort sett. Har en flott mann her som gir meg den kjærligheten jeg trenger  Jeg prøver å reise hjem noen ganger i året for at barnebarnet skal få et forhold til besteforeldrene sine, jeg ringer dem og sender bilder osv hver uke. De skryter veldig av henne på facebook osv, men de tar sjelden eller aldri kontakt selv. Nå skal vi dit på ferie og jenta mi gleder seg veldig til å se bestemor og bestefar igjen. Men nå sier de altså at de er for travle til å hente oss på flyplassen ( det går ikke buss dit vi skal) og at vi ikke kunne være så lenge som tenkt fordi de har invitert noen andre på besøk så det ikke er plass til oss. Jeg har brukt mye penger på billetter dit, har leid noen til å bo i huset vårt og passe husdyrene våre og tatt meg fri fra jobb for dette. Og nå er jeg så jævlig skuffet! Jeg er ikke overrasket, men det gjør altså så innmari vondt dette her..Å se at de driter like mye i henne som i meg, hvordan kan noen gjøre slikt? Jeg er så utrolig lei meg..! Hun fortjener så mye bedre enn dette her. Jeg vet jeg er hormonell og full pakke, men jeg ble så forbannet at jeg bare la på telefonen for jeg klarte ikke holde tilbake gråten. 

Anonymkode: 5a1c7...16e

Uff, stakkars deg. Jeg har vært der, og vet hvor vondt det gjør 💙

Men vet du hva, det er ikke en dritt man kan gjøre med folk som er selvsentrerte og mangler empati, uansett hvor frustrert man blir og hvor lyst man har til å skjelle dem ut. Jeg har prøvd å skjelle ut, og man når rett og slett bare ikke fram. De har en annen virkelighetsoppfatning.

Så det eneste man egentlig kan gjøre er å utvikle hard hud, og begrense hvor mye man setter seg i situasjoner der de kan såre deg. Den makten har du. Og så er du heldig og er omgitt av mennesker som er glade i deg i dagliglivet ditt, flytt alt av fokus dit. Ikke bryt kontakt, men sørg for at alt av videre kontakt skjer på dine premisser. Og skjerm barna dine. Jeg har for eksempel vært nødt til å ta slike forhåndsregler som å ikke fortelle at bestemor skal komme før hun faktisk befinner seg fysisk på flyet.

Klem til deg.

Anonymkode: 68ccd...c2f

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne gjort det, men vi har lånt bort huset vårt til de som skal passe dyrene våre i en uke (så de ser på det som en betalt ferie og gleder seg veldig). Og jeg kan ikke trekke meg fra det, så vi har ikke noe plass å være om jeg avbestiller. Men jeg har selvfølgelig overhodet ikke lyst til å dra dit nå. Jeg vet jeg er veldig hormonell, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke overdriver nå. Jenta mi har ingen familie på farssiden så jeg har prøvd så inderlig hardt og ta vare på de på min side. Det har vært trøblete alltid, men jeg trodde faktisk de skulle være gode mot jenta mi og være gode besteforeldre selv om de sviktet meg. Jeg vet bedre enn å ha forhåpninger, men av en eller annen grunn så har jeg alltid et håp likevel. Fytti så vondt det er..!

Anonymkode: 5a1c7...16e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skulle gjerne gjort det, men vi har lånt bort huset vårt til de som skal passe dyrene våre i en uke (så de ser på det som en betalt ferie og gleder seg veldig). Og jeg kan ikke trekke meg fra det, så vi har ikke noe plass å være om jeg avbestiller. Men jeg har selvfølgelig overhodet ikke lyst til å dra dit nå. Jeg vet jeg er veldig hormonell, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke overdriver nå. Jenta mi har ingen familie på farssiden så jeg har prøvd så inderlig hardt og ta vare på de på min side. Det har vært trøblete alltid, men jeg trodde faktisk de skulle være gode mot jenta mi og være gode besteforeldre selv om de sviktet meg. Jeg vet bedre enn å ha forhåpninger, men av en eller annen grunn så har jeg alltid et håp likevel. Fytti så vondt det er..!

Anonymkode: 5a1c7...16e

Det verste er så lenge du fortsetter å tviholde på det håpet. De har tydeligvis bevist hele oppveksten din at du ikke kan forvente noe av dem. Det er vondt, veldig vondt, men tro meg, den dagen du greier å akseptere at det er slik de er, da vil du slutte å håpe, og da kan de heller ikke såre deg så mye lenger, for du slutter å ha forventninger til dem og da kan de heller ikke bryte noen forventninger. Det vil gi deg litt mer ro.

Det er ikke noen mulighet for at du kan låne huset til de som skal komme og passe ditt, da? Eller om du kjenner noen andre som kunne tenkt seg litt spontant besøk? Kanskje du kan leie en billig campinghytte et sted, så kan du og jenta ha små eventyr i nærområdet der? Mye man kan gjøre for en toåring med skog og sjø i nærheten, uansett vær.

Anonymkode: efb0f...1fe

[MMP]

Har slitt med frustrasjon over uengasjerte besteforeldre selv... Men har vel kommet til at det nytter ikke, de er uinteresserte og jeg kan ikke få gjort noe med det! 

Kan telle på en hånd hvor mange ganger de har stilt opp, og eldstemann er 13 år. 

 

Dritt på, de kan i allefall ikke forvente en hel haug av kaffibesøk fra barnebarn når de en dag sitter på gamlehjemmet og strurer, for barnebarna kjenner de jo ikke. 

[Anonym bruker]

Vi får se hva jeg gjør, jeg har iallefall gitt dem beskjed om akkurat hva jeg tenker og føler så de vet utmerket godt at nok er nok. Det er vel en av de første gangene at jeg virkelig at tatt for meg faren min, for jeg har alltid beskyttet han til tross for at han er en egoistisk drittsekk. Jeg klarer ikke helt se at vi skal klare å finne ut av dette, så jeg må diskutere nødløsninger med mannen min. Han skulle egentlig komme flygende opp et par dager etter oss og være der resten av tiden. Jeg er utslitt av jobb og graviditet så jeg trenger inderlig litt avlastning nå som barnehagen stenger og mannen skal jobbe mye fremover. Men jeg får tenke litt og snakke med mannen når han kommer hjem fra jobb inatt. Nå er jeg så sint og lei meg at jeg bør iallefall ikke snakke mer med foreldrene mine før jeg er rolig igjen. 

Anonymkode: 5a1c7...16e

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi får se hva jeg gjør, jeg har iallefall gitt dem beskjed om akkurat hva jeg tenker og føler så de vet utmerket godt at nok er nok. Det er vel en av de første gangene at jeg virkelig at tatt for meg faren min, for jeg har alltid beskyttet han til tross for at han er en egoistisk drittsekk. Jeg klarer ikke helt se at vi skal klare å finne ut av dette, så jeg må diskutere nødløsninger med mannen min. Han skulle egentlig komme flygende opp et par dager etter oss og være der resten av tiden. Jeg er utslitt av jobb og graviditet så jeg trenger inderlig litt avlastning nå som barnehagen stenger og mannen skal jobbe mye fremover. Men jeg får tenke litt og snakke med mannen når han kommer hjem fra jobb inatt. Nå er jeg så sint og lei meg at jeg bør iallefall ikke snakke mer med foreldrene mine før jeg er rolig igjen. 

Anonymkode: 5a1c7...16e

Jeg vil tro mannen din hjelper til med å finne en løsning. Husk at du nå ikke trenger å gjøre noe bare fordi de er foreldrene dine. Prøv å finne en løsning sammen med mannen din som kan være positivt for deg, mannen og datteren deres. Hvem vet, kanskje dere ender med noe som gir deg mer energi enn besøket hos foreldrene dine ville gjort?

Uansett, sikkert lurt å ikke prate med foreldrene dine før du er rolig og har bestemt deg for hva dere gjør.

Lykke til

Anonymkode: efb0f...1fe

[Anonym bruker]

Jeg opplevd noe sånt med mannens foreldre. Jeg har aldri sett det før og det tok meg noen år før jeg skjønte og tok innover meg at det faktisk fins sånne folk og de har det bra med seg selv,det er bare meg som bruker enorm energi og tid til å forandre dem. Jeg har faktisk dratt på besøk hos dem hver uke i 5 år fordi jeg var fast bestemt for at mine barn skal huske og ha besteforeldre. Jeg husker fra min barndom at jeg hadde nydelige besteforeldre som alltid stilte opp,passet oss barenbarna,jeg tilbrakte somrer og vinterferier og helger hos min mormor og/eller tanta,de sa aldri aldri nei til meg. Velll,not,i dette tilfellet. Det tok meg år til å forstå at besteforeldre til mine barn synes at barn er byrd,tungt,de vil ikke ha nær kontakt,vil ikke passe på dem. Da jeg ble gravid med tredjemann, ga jeg opp. De to eldste besøker min mor nesten hver helg,hun elsker å ha dem hos seg. Mannens foreldre har sett tredjemann i går. Han er nå 9 måneder gammel og de så ham sist da han var nyfødt. De er 10 minutters avstand fra oss. Det var oss som dro på besøk,de kommer ikke. Sånn er det. Prøv du men ikke bruk alt for mye energi på bortkastede prosjekter,altså!

Anonymkode: 284a5...7d2

[Anonym bruker]

For å tilføye,de to eldste barna mine er hele juni også hos mine foreldre på hytta.

Anonymkode: 284a5...7d2

[Anonym bruker]

På 25. juni 2017 den 23.46, Anonym bruker skrev:

Som mor klarer jeg bare ikke å forstå det. Jeg er voksen nå, så jeg takler at de i stor grad driter i meg, men at de ikke bryr seg om sine nydelige barnebarn? Hvordan klarer man det? Vi har hatt et nært forhold hele veien til tross for ingen av dem vinner noe pris for mest omtenksomme forelder. De har heldigvis blitt litt flinkere barn for barn, men siden jeg er eldst er nok jeg "prøve og feile-barnet". De har ingen andre barnebarn, jeg har en datter på snart 2 år og en liten gutt i magen. Bor langt unna for å skåne meg selv i høyest mulig grad da det svir en del at de gir blaffen i meg stort sett. Har en flott mann her som gir meg den kjærligheten jeg trenger  Jeg prøver å reise hjem noen ganger i året for at barnebarnet skal få et forhold til besteforeldrene sine, jeg ringer dem og sender bilder osv hver uke. De skryter veldig av henne på facebook osv, men de tar sjelden eller aldri kontakt selv. Nå skal vi dit på ferie og jenta mi gleder seg veldig til å se bestemor og bestefar igjen. Men nå sier de altså at de er for travle til å hente oss på flyplassen ( det går ikke buss dit vi skal) og at vi ikke kunne være så lenge som tenkt fordi de har invitert noen andre på besøk så det ikke er plass til oss. Jeg har brukt mye penger på billetter dit, har leid noen til å bo i huset vårt og passe husdyrene våre og tatt meg fri fra jobb for dette. Og nå er jeg så jævlig skuffet! Jeg er ikke overrasket, men det gjør altså så innmari vondt dette her..Å se at de driter like mye i henne som i meg, hvordan kan noen gjøre slikt? Jeg er så utrolig lei meg..! Hun fortjener så mye bedre enn dette her. Jeg vet jeg er hormonell og full pakke, men jeg ble så forbannet at jeg bare la på telefonen for jeg klarte ikke holde tilbake gråten. 

Anonymkode: 5a1c7...16e

Hvis det var mine, ville jeg faktisk si "Ikke pokker om vi drar tidligere! Jeg har brukt mye penger på billetter, har leid noen til å bo i huset vårt og passe husdyrene våre og tatt meg fri fra jobb for dette; så nå har dere å holde den avtalen dere gjorde med meg og med deres barnebarn! Dere får ringe avbud til de andre gjestene eller flytte tidspunktet, for det er jeg som er deres datter, for faen!"

Anonymkode: 23111...052

[Isola&Lille+julegave]

Jeg syns du bør fortelle foreldrene dine akkurat hva du synes og hvordan du opplever det. Det må de få vite! Dra og snakk med de. Flytt på hotel/vandrerhjem de siste dagene. 

[Anonym bruker]

Foreldrene til samboer bor på samme sted som oss , de kommer aldri på besøk , henter aldri i barnehage eller skole , vi kan bli bedt en sjelden gang på middag , når vi ber de er det som regel svigerfar som dukker opp. Søsken av mannen er helt like , vi ser de sjelden . Min mor stiller opp for oss begge, samboer ringer ofte hun om det er noe han har behov for hjelp til og jeg er på jobb 

Anonymkode: a19e0...a66

[Anonym bruker]

6 timer siden, Isola&Lille+julegave skrev:

Jeg syns du bør fortelle foreldrene dine akkurat hva du synes og hvordan du opplever det. Det må de få vite! Dra og snakk med de. Flytt på hotel/vandrerhjem de siste dagene. 

Jeg gjorde det den kvelden/natten jeg skrev innlegget. Øste ut alt jeg følte i over 3 timer. Mamma la seg flat( men det glemmes fort dessverre) og pappa ble satt ut siden han aldri har hørt meg si ting i så klare ordelag før. Men jeg var og er så sint og skuffet at vi har ingenting å tape. Han spiller offer som vanlig og påstår at jeg bare finner på ting. Jeg har innsett mye de siste dagene og tatt en del valg. Vi drar hjem til mamma (de er skilt) og blir der, hun har iallefall foreløpig tatt innover seg det jeg sier. Pappa har jeg valgt å kutte kontakten med og gitt klar beskjed om at hvis ikke han evner å se hvilken skade han gjør så får han ikke være en del av livene våre. Jeg driter i arv og alt det der, jeg er for stolt til å ta imot noe fra en drittsekk. Jeg tviler vel på at mamma kommer til å være noe særlig bedre i fremtiden, men fokuset nå er å berge denne turen for datteren min sin del og så skal vi ta grep til høsten og se om vi kan finne "reservebesteforeldre" her vi bor som kanskje kan bli en del av livet vårt. Vi reiser hjem tidligere for det er ikke verdt å være der lenger når det blir slik. Det er ikke en gang campingplass i nærheten dit vi skal så det er ikke noe alternativ til overnatting. Men nå har vi iallefall en noenlunde løsning..

Anonymkode: 5a1c7...16e

[Anonym bruker]

Jeg heier på deg! 

Anonymkode: 99c1c...627