Gå til innhold

Hva holder jeg på med????


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg lever meg så inn i min egen fantasiverden, en verden jeg styrer sånn som jeg vil det i forhold til hvem som er mine foreldre, kjæreste, yrke +++ 

Jeg legger meg tidlig for å ha ro og tid til å lukke øynene og "drømme"/ utbrodere fantasien. Jeg kan sette meg i en stol på dagtid for å gjøre det samme. 

Jeg blir så irritert, lei meg og frustrert når jeg kommer tilbake fra fantasiverden og innser at MIN verden er SÅ sykt dårlig. Selv om jeg har kjæreste og barn, så er fantasiverden drømmeverden. Jeg skulle gitt ALT for å få denne verden ... 

Jeg ønsker å bli frisk fra dette, samtidig som jeg ikke ønsker å gi slipp på fantasien og drømmen om å oppnå mer enn livet jeg lever! 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres litt ut som de som spiller det realistiske spillet (husker ikke hva det heter). Var en dokumentar om dette... det blir liksom den rette verdenen for dem og de gleder seg bare til å kunne drømme seg vekk dit. Jeg tror det er mange som har det slik som deg. Har du googlet litt for å se om du kan finne chat eller forum med likesinnede? Prøv å Google på engelsk også? Hvis du føler dette blir veldig plagsomt tror jeg du kanskje med fordel kunne snakket med fastlegen. Kanskje han har noen gode råd og kanskje kan henvise deg til å prate med noen. Nå kjenner jeg ikke deg.. men still deg spørsmål om: hva mangler i livet mitt? Har jeg opplevd noe vondt i barndommen min? Hvorfor har jeg behov fra å flykte fra virkeligheten og mitt eget liv? Hvilken følelse har i når du er i denne fantasiverdenen? Har du denne følelsen også i det virkelige liv? Evt hva kan gi deg mer av denne gode følelsen? Prøv å fokuser på hva som er positivt i livet du har. Hvordan har du det med kjæresten? Prøv å tenk hvor heldig du er som har barnet ditt, og at det aldri ville fantes i en fantasiverden... tenk hvor trist du ville vært over tapet av alt som er i ditt virkelige liv om du kun hadde hatt fantasiverden. Tenk alt du ville savnet. Prøv i det små og trekk deg lengre og lengre vekk fra fantasien. Prøv å kutte ut dagdrømming midt på dagen feks. Men la deg selv drømme deg litt vekk på kvelden... hva med å drømme litt om ting du faktisk kan gjøre til det bedre for deg og familien? Drøm om en reise, en tur i lokalmiljøet, en date med kjæresten Osv... og prøv å gjennomføre. Prøv å lage gode nye opplevelser i hverdagen! Aller viktigst tror jeg er at i kommer til bunns i hvorfor du har dette behovet, så må du prøve å tenke at dette ikke er noe å kjems over og sist men ikke minst prat med noen. Ofte kan det være så befriende å bare snakke om.. og kanskje forsvinner også med dette behovet for å drømme deg vekk. Ønsker deg masse lykke til og ønsker deg lykke fremover 😀

Anonymkode: f808f...ee3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme og kan til tide bli litt irritert om noen forstyrrer meg i dagdrømmingen. Jeg har mange forkjellige men jeg kan stoppe en plass i fantasi land og ta det opp igjen der jeg slapp forsette videre på kvelden for eksempel. Jeg har det egentlig veldig godt idag men barn, mann og hus men jeg har gjort slik siden jeg var liten. Har vokst opp med en mor som ikke her helt god i hode og ble sendebudet mellom min far og mor da de skilte seg. Når jeg har kranglet med min mor ( noe som skjer nesten daglig) så må jeg i fantasiland for å roe meg ned. Jeg har det egentlig fint og selv ser ikke problemet med fantasiene mine eneste er når jeg blir sur for å bli forstyrret. Det jobber jeg litt med.

vi er flere som er slik, jeg tror ikke det er noe galt i det bare vi ikke må glemme hva som faktisk er fantasi og hva som er ekte. 

Anonymkode: c8ecc...95e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er et helvete å ikke leve i fantasien. Kan gråte fordi det ikke er sant. 

Ofte er det kjendiser (type hollywood) som er min fantasimor, fantaskjæreste el.l, og jeg kan søke dem opp på google for å bli "kjent" med dem, få mer kjøtt på beina på historien :/ 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tuller ikke.... 

Å leve i fantasien er SÅ fantastisk, men like jævlig når virkeligheten slår sannheten hardt i trynet .... 

 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHAHAH! Dette er så sykt. Men - jeg er akkurat likedan. Elsker å fantasere, kan ha et fantasiliv -scenario som går over flere år. Kjeder meg aldri på bussen, i kø etc. Kan jo bare skje masse inni hodet.

 Jeg ble så sykt mobba da jeg var barn, så tror det er en overlevelsesstrategi som jeg bare har tatt  med meg videre inn i voksenlivet.

Anonymkode: e763e...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det er et helvete å ikke leve i fantasien. Kan gråte fordi det ikke er sant. 

Ofte er det kjendiser (type hollywood) som er min fantasimor, fantaskjæreste el.l, og jeg kan søke dem opp på google for å bli "kjent" med dem, få mer kjøtt på beina på historien :/ 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Jeg pleier ikke bruke kjente mennesker jeg lager mine egene 🙈 De kan være kjente men de er helt oppdiktet, fantaserer jeg bor andre plasser i verden søker opp leiligheter og hus i områdene jeg vil bo og slikt. Mer detaljert jo bedre. Men virker ut som du lever det kanskje litt mer inn enn meg, kanskje du bør prøve å finne plass i fantasien til de du er glad i også. De jeg liker i min ekte verden er ofte med i fantasi land også for jeg ville ikke alltid levd i fantasiland uten dem. 

Jeg skulle mange ganger ønsket jeg valgte annerledes tidligere i livet kanskje jeg ville levd i fantasi land nå men jeg vet at både du og jeg ville fremdeles fantasert om et enda bedre liv uansett. Vi må prøve å finne gleden i det livet vi faktisk har fått utdelt også av og til for de finnes bare man tar et steg på utsiden av hode også. 

Anonymkode: c8ecc...95e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

HAHAHAH! Dette er så sykt. Men - jeg er akkurat likedan. Elsker å fantasere, kan ha et fantasiliv -scenario som går over flere år. Kjeder meg aldri på bussen, i kø etc. Kan jo bare skje masse inni hodet.

 Jeg ble så sykt mobba da jeg var barn, så tror det er en overlevelsesstrategi som jeg bare har tatt  med meg videre inn i voksenlivet.

Anonymkode: e763e...bc4

Haha. Delig og høre det er flere 👍🏻 Tror  nok det har et trigger punkt en plass hos meg er det nok mitt dårlige forhold til min mor og far fra jeg var liten. 

Anonymkode: c8ecc...95e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppriktig ekstremt lei meg fordi jeg ikke lever i fantasiverden med disse menneskene i livet mitt ... Jeg føler at jeg har mislykkes totalt i virkelig-livet .... 

har ikke forhold til foreldre, vokst opp uten morskjærlighet ... tror det er min måte å få den kjærligheten på, men den sårer meg jo bare ...

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør også det:D 

Har en fantasiverden jeg har hatt siden jeg var 10-12 år gammel. Har utviklet personene hele veien. Er jo 20 år siden :o 

Har en verden til. Den har jeg "jobbet" med i sikkert 10 år. Der er jeg nå. Av og til prøver jeg å overbevise meg selv om at det er den verdenen som er virkelig😳 Har ungene mine der, og alle personene jeg kjenner. Mannen er ikke mannen min der da.. Og Jeg er skikkelig kjip med de jeg ikke liker :P 

Legger meg ofte tidlig for å krype inn i denne verdenen, spesielt om det er veldig spennende.

Anonymkode: 34282...abd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dagdrømmer og fantaserer også endel, og jeg har alltid vært sånn. Som en sier over her, jeg kjeder meg aldri!😂

Men for min del er det ikke noe som går utover mitt vanlige liv, og det er heller ikke fordi jeg har et dårlig liv i virkeligheten eller ønsker meg noe annet. Jeg har en flott mann, nydelige unger og et godt liv som jeg ikke ville byttet mot noe. Det handler mer om tidsfordriv for meg. Mulig det har å gjøre med at jeg er enebarn, og til tider hadde endel tid alene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det GÅR utover mitt eget liv, for jeg blir så deprimert, trist og såret over at mitt liv er kjedelig i lille norge... uten hollywood, skuespillerkarriere, digg kropp og lykkelig liv ... 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det GÅR utover mitt eget liv, for jeg blir så deprimert, trist og såret over at mitt liv er kjedelig i lille norge... uten hollywood, skuespillerkarriere, digg kropp og lykkelig liv ... 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Om det virkelig går utover ditt liv burde du ta å få hjelp. Kontakt fastlegen og så den til å sette deg i kontakt med noen som kan hjelpe deg. 

Anonymkode: c8ecc...95e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det går utover mitt eget liv fordi jeg heller vil være i fantasiverden .... drømmen/fantasien blir ikke bare et sted å flykte, men et sted jeg heller vil være :-/

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også elsker å fantasere , hvordan ting hadde vært osv :) kan også ta opp en fantasi igjen fra dagen før. Som du ser av svarene er det ikke uvanlig å fantasere litt:) jeg blir ikke deppa over at det ikke er sånn , skjønner jo at jeg ikke er en stor superstjerne for eksempel . De som skriver her du må søke hjelp ..: tror ikke det.. tenker de fleste har dagdrømmer 

Anonymkode: ac492...304

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg også elsker å fantasere , hvordan ting hadde vært osv :) kan også ta opp en fantasi igjen fra dagen før. Som du ser av svarene er det ikke uvanlig å fantasere litt:) jeg blir ikke deppa over at det ikke er sånn , skjønner jo at jeg ikke er en stor superstjerne for eksempel . De som skriver her du må søke hjelp ..: tror ikke det.. tenker de fleste har dagdrømmer 

Anonymkode: ac492...304

Hvordan kan du si at hun ikke bør søke hjelp? Nei, det er kanskje ikke uvanlig å ha en slik fantasiverden, men som du leser av svarene hennes går det ut over virkeligheten hennes. Hun har det tydelig ikke bra. 

 

Hi, jeg ville søkt hjelp. Søkt hjelp, slik at ikke hele livet ditt går med til å være en stor nedtur fordi det ikke er slik som i drømmene dine. Det går an å snu det, men det er tydelig at du trenger hjelp på veien. Du skal ikke måtte ha det slik. Klem. 

Anonymkode: e00a6...493

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar. 

Jeg våkner på morgenen og er lei meg fordi livet ikke er som i fantasien ... Jeg lever meg så uendelig inn i det, absolutt for mye.

vanskelig å skille at det er fantasi og ikke virkelighet 

Anonymkode: 1b63e...7a0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør akkurat det samme, har gjort det hele livet. Ble mobbet på skolen og vurderte å ta mitt eget liv som fjortenåring. Ble mishandlet av foreldrene mine, psykisk og fysisk, opplevde vold fra partner, gjentatt utroskap fra flere partnere, mobbing på jobb, folk som prøver å ødelegge meg med vitende og vilje og lignende. Til tross for det har jeg gjennomført høyere utdanning med glans, fått meg en bra jobb, født og oppdratt barn, kjøpt hus og fått kompetanse på side av utdanningen som jeg bruker i min bijobb. Lærer språk, trener og har andre hobbyer i tillegg. Dagdrømmingen gjør at jeg ikke reagerer så voldsomt på ting som skjer i livet mitt, og takler motgang greit. Jeg gråter nesten aldri, uansett hva som skjer, ser løsninger der andre ser problemer og kommer veldig fort over negative ting. Så for meg er det en måte å takle ting på, som kunne ha gitt andre alvorlige depresjoner. Foretrekker det fremfor piller og terapi. Mange ser jo diverse serier (som SKAM, vampyrserier osv) og lever seg så inn i fantasien at de gråter og ler med karakterene i seriene. Kan ikke se at det jeg driver med er så veldig mye annerledes.

Anonymkode: 7109b...5fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, jeg har ikke tenkt over at noen (voksne) kan ha det sånn 😳 Det høres faktisk skummelt ut, for jeg var skikkelig deprimert i veldig mange år, før jeg lærte meg at jeg ikke har det bra når jeg ikke er tilstede her og nå, og er takknemlig for alt det jeg har. Hadde jeg hatt det slik at jeg gikk å drømte om noe annet og tilsynelatende "bedre', ville jeg gått til grunne tror jeg. Alle vanskeligheter og hinder jeg ppplever og kommer meg gjennom, gjør meg bare mer takknemlig og mer lykkelig. Og når vanskelighetene kommer, vet jeg at de er midlertidig - det KOMMER til å gå over - og er glad for alle aspekt i livet mitt som ikke er berørt av vanskelighetene. 

Så for meg, hvis jeg tar utgangspunkt i mitt eget liv,  høres det definitivt ut som dere trenger hjelp! Men jeg skjønner selvsagt at alle er forskjellige, og at noen kanskje trenger den der dagdrømmingen...

Anonymkode: 0463b...497

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan kan du si at hun ikke bør søke hjelp? Nei, det er kanskje ikke uvanlig å ha en slik fantasiverden, men som du leser av svarene hennes går det ut over virkeligheten hennes. Hun har det tydelig ikke bra. 

 

Hi, jeg ville søkt hjelp. Søkt hjelp, slik at ikke hele livet ditt går med til å være en stor nedtur fordi det ikke er slik som i drømmene dine. Det går an å snu det, men det er tydelig at du trenger hjelp på veien. Du skal ikke måtte ha det slik. Klem. 

Anonymkode: e00a6...493

Hvis det går utover psyken er det noe annet ja .. skal være enig der . Jeg leste ikke alt i tråden her .. blir man deprimert over livet er det noe annet .. dagdrømming derimot er nokså vanlig 

Anonymkode: ac492...304

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt skrullete hode blir ikke dette svært annerledes enn å leve seg inn i bøker og nesten ikke klare legge fra seg boka for andre gjøremål/forstyrrelser. Den ene måten å drømme på blir man av enkelt ansett som forstyrra hvis man gjør, mens den andre måten er for de mer kultiverte 😅 Synes du skal fortsette jeg 😊

Anonymkode: 51c6c...7be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...