Ble forlatt i kveld.

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere maser ikke. Setter stor pris på å bli tenkt på.. jeg har vært ganske langt nede de siste dagene. Beklager jeg ikke har svart. Møtet på fvk var nedtur egentlig.. jeg følte meg misforstått. Hun holdt seg kun nøytral og jeg fikk liksom ingen bekreftelse på mine mistanker om psykisk vold. Hun mente vi hadde forskjellig kjærlighetsspråk?! Jeg føler ikke han viser noe ekte kjærlighet i det hele tatt.. den endeløse kritikken hadde hun ingen kommentar til, kun lyttet. Jeg følte meg så dum...hi

Anonymkode: a30e4...860

Kanskje du skulle be om å få snakke med en annen? Du kan jo også la de lese denne tråden. 

En god klem til deg kjære HI. Jeg heier på deg. 💖

Anonymkode: e1134...102

[3 i april]

Krisesenter er der eneste riktige her. Da då du noen å snakke med som har peiling. Dessuten kan de hjelpe deg med alt som du kommer til å trenge av støtte og hjelp. Både praktisk og følelsesmessig.

Ta kontakt med krisesenter og fortell hvordan du har det så kan de gi deg den hjelpen du faktisk trenger. 

[Anonym bruker]

Krisesenter, de vil forstå deg.

Anonymkode: f112c...f0a

[Anonym bruker]

Du kommer aldri til å gå HI så da får du heller begynne å gjøre noe med den situasjonen du er i. 

Anonymkode: c6e14...eb7

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere maser ikke. Setter stor pris på å bli tenkt på.. jeg har vært ganske langt nede de siste dagene. Beklager jeg ikke har svart. Møtet på fvk var nedtur egentlig.. jeg følte meg misforstått. Hun holdt seg kun nøytral og jeg fikk liksom ingen bekreftelse på mine mistanker om psykisk vold. Hun mente vi hadde forskjellig kjærlighetsspråk?! Jeg føler ikke han viser noe ekte kjærlighet i det hele tatt.. den endeløse kritikken hadde hun ingen kommentar til, kun lyttet. Jeg følte meg så dum...hi

Anonymkode: a30e4...860

Da vil jeg tro at du bare var uheldig og kom til en som ikke har særlig erfaring med psykisk vold, Hi.

Om hun mente du og mannen bare har forskjellig kjærlighetsspråk, da er hun helt på jordet. Det er INGEN tvil om at det du lever med er psykisk vold. Du VET dette, Hi!

IKKE la en uerfaren og mulig inkompetent terapeut få deg til å føle deg dum, Hi. Det er ikke din feil at hun ikke kan jobben sin, er det det?

Her er igjen link til hvor du kan finne nærmeste krisesenter: http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/

På krisesenteret har de erfaring med akkurat slike saker som din, Hi. De er vant med å møte kvinner som i årevis er blitt utsatt for psykisk vold. De vet at mange av disse kvinnene ikke er blitt trodd når de første gangene søkte hjelp. De VET hvor vanskelig det er å be om hjelp.

Så kom igjen - du VET at det du lever med er psykisk vold. Og du VET at du ikke kan la barna dine vokse opp og være vitner til det. Du VET at også din eldste nå får med seg hva far gjør. Du bryr deg så mye om barna dine, Hi, at du greier å fortsette for å komme deg unna den mannen som ødelegger deg og livet til deg og barna dine. Det vil være mye bedre for barna å se de gode sidene hos far når de er på samvær hos ham enn å måtte leve med å se ham terrorisere og mishandle deg psykisk. Det siste vil skade dem alvorlig. Du VET dette, Hi. Og derfor ringer du et krisesenter og ber om å få møte dem! Du er altfor sterk til å la en uerfaren og inkompetent fvk-ansatt få ødelegge for deg. Du er for klok til det!

Alle som støtter deg i tråden gjør det fordi vi VET at du ikke er dum. Vi VET at du fortjener bedre. Og vi VET at mannen din ødelegger deg.

Vi VET at DU kan komme deg unna og få et godt liv! Ring krisesenteret i dag eller i morgen og avtal et møte med dem! <3

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du kommer aldri til å gå HI så da får du heller begynne å gjøre noe med den situasjonen du er i. 

Anonymkode: c6e14...eb7

Dette er det dummeste som er skrevet her. Man kan ikke endre en psykopat eller en med sterke psykopatiske trekk. Så det er ingenting Hi kan gjøre med forholdet for å få det til å fungere. Mannen kommer ikke til å endre seg, og da er det ingenting Hi kan gjøre.

Alle eksperter er enige om at hvis man bor med en mann som er psykopat eller har sterke psykopatiske trekk så er det bare én forsvarlig ting å gjøre - å komme seg ut av forholdet!

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere maser ikke. Setter stor pris på å bli tenkt på.. jeg har vært ganske langt nede de siste dagene. Beklager jeg ikke har svart. Møtet på fvk var nedtur egentlig.. jeg følte meg misforstått. Hun holdt seg kun nøytral og jeg fikk liksom ingen bekreftelse på mine mistanker om psykisk vold. Hun mente vi hadde forskjellig kjærlighetsspråk?! Jeg føler ikke han viser noe ekte kjærlighet i det hele tatt.. den endeløse kritikken hadde hun ingen kommentar til, kun lyttet. Jeg følte meg så dum...hi

Anonymkode: a30e4...860

Akuratt der jeg var. Jeg fikk hjelp fra bv.

Klem

Anonymkode: 37a52...2a2

[Anonym bruker]

Har du ringt til krisesenteret, HI? 

Anonymkode: b11cf...760

[Anonym bruker]

Hei HI,

Hvor gammel er babyen din? Når du ikke har mammaperm, er du da i jobb? Full/deltid? Hvordan har dere organisert arbeidet på hjemmebane tidligere? Har dette vært en kilde til konflikt også før babyen kom? 

Anonymkode: 5f0f6...8c9

[Sanchin]

Hvordan går det med deg, HI?

Har tenkt mye på deg. 

[Anonym bruker]

5 timer siden, Sanchin skrev:

Hvordan går det med deg, HI?

Har tenkt mye på deg. 

Tusen takk..❤️ Det har vært mye opp og ned. Jeg har snakket med legen min av alle ting... jeg fortalte hvordan jeg har det og hvordan jeg opplever han. Har veldig god tone med legen min fra før, han er lyttende og tar seg tid. Det føltes godt å snakke med han. Han bekreftet ikke at han hadde psykopatiske trekk, det er sikkert litt farlig for han å si... men han sa jeg ikke kunne finne meg i dette.. at jeg måtte tenke på meg selv og barna. Han nevnte at han kunne muligens ha noen like symptomer som dem med borderline personlighetsforstyrrelse ? Eller emosjonell ustabil pf... jeg har lest litt om det og finner mange likheter med hans personlighet. Her er også skifte i personlighet og humør typisk... samt å like en en dag for så å neste hate personen den neste... det å kritisere nære var også nevnt. Jeg vet ikke hva det er, får nok aldri helt vite det heller. Han vil ikke til lege... jeg har brukt disse ukene på å instille meg på at det blir brudd. Han er i en snill og "normal" periode igjen. Det er vanskelig, men samtidig er jeg nå mer bevisst og mye mer klar over hva som skjer. Jeg vet det kan rakne igjen når som helst... jeg venter bare på det. Han merker jeg er kald og at jeg bruker all min tid på barna og venner. Han er fortvila og jeg merker han er redd. Han spurte meg i går om jeg elska han. Jeg svarte ikke, så bare vekk... han ble stille bare. Jeg leter etter leilighet og er i gang med å planlegge å komme meg vekk. Jeg prøver å spare alt jeg kan. Jeg skriver opp alt han sier til meg av nedverdigende ting. Jeg har lest meg mye opp og får litt selvtillit av å se at det ikke er min skyld at jeg blir behandlet som dritt.  Jeg føler jeg er på rett vei.. men det er utrolig tøft... takk for alt dere har støttet meg. Klem til alle. Ha en fin 17.mai. Hi

Anonymkode: a30e4...860

[Anonym bruker]

Var ikke jeg som spurte hvordan det går, men jeg har også tenkt på deg, Hi. Takk for at du oppdaterer!

Veldig bra at du har snakket med legen din. At legen din ikke sier at mannen har en diagnose er naturlig, det kan han ikke gjøre uten å ev. ha hatt timer med mannen din eller sendt ham til en psykolog som kunne sette en diagnose. Men legen din har likevel gått bra langt i å si at det virker som om mannen din kan ha de diagnosene han nevnte. Veldig bra at du får støtte!

Jeg er så glad for at du bruker tid på å lese og se at dette ikke er din feil! Og enda mer glad for at du føler du får selvtillit igjen når du får mer kunnskap om det som skjer i mannen din. Det er sikkert vanskelig for deg når du ser at mannen nå er i en god periode og du merker at han er fortvilet og redd. Men det er likevel veldig smart av deg å bruke denne fredelige perioden i hjemmet til å planlegge hvordan du skal komme deg vekk. Det er synd at mannen din ødelegger familien sin, og det er trist om han er fortvilet og redd for å miste dere. Men han er voksen, han har et valg - han kan oppsøke hjelp. Han ønsker ikke å søke hjelp for de problemene han har. Det er hans valg, og da må han også ta følgene av det. Da er det ikke noe du kan gjøre. Da er ditt eneste ansvar å ta vare på deg selv og barna dine og gi barna dine en best mulig oppvekst i et hjem som er trygt og stabilt. Og det gjør du når du flytter fra ham. Når du har kommet deg vekk fra ham så kan du ev. anbefale ham igjen å oppsøke hjelp for det han sliter med. Kanskje han da får motivasjon til å skaffe seg den hjelpen han tydeligvis trenger, men det må være opp til ham, det er ikke ditt ansvar.

Håper du også får en fin 17. mai, HI. Fortsett å være sterk, fortsett å tro på deg selv. Lykke til videre

Anonymkode: a3881...b30

[Anonym bruker]

Jeg har en pappa som er som din mann, og jeg vet hvordan du føler det.

Du må beskytte deg selv og barna dine mot han, men samtidig vet du at han antagelig ikke er psykisk frisk og derfor er det jo synd på han også....

Jeg vet at min pappa ikke har det bra, han har tre barn og etter at vi ble voksne har vi alle måttet kutte kontakten med han. Vi hadde ikke noe valg i og med at han selv ikke innrømmer noen feil ved seg selv, han trenger ikke lege, psykolog eller medisiner for det er ikke noe galt med han, det er alle andre det er noe galt med bestandig. Jeg synes synd på pappa, han har det jo ikke godt han heller, jeg vet han innerst inne er glad i oss, men vi kan ikke la han ødelegge oss.

Regner med du sliter med det samme, mannen er ikke tvers gjennom ond, og han har det antagelig ikke noe bra med seg selv. Likevel må du forlate han, det er ikke din jobb å redde han, om han vil reddes må han ta den jobben selv (og det er vel lite sannsynlig at han kommer til å gjøre).

Du må være sterk, det er ikke din skyld at han er som han er, og det er ikke ditt lodd i livet å redde en som ikke vil ta imot hjelp. Du må redde deg selv og barna dine før han drar dere lenger ned i dritten sin.

Ønsker deg alt godt og lykke til.

Anonymkode: d0fcc...b24

[Anonym bruker]

Jeg har svart deg tidlig i tråden, og jeg hadde samme opplevelse av fvk som deg. De som hjalp meg, var fastlegen min, krisesenteret og etter hvert advokat. Du kan komme til samtaler på krisesenteret også, du trenger ikke å flytte inn. For meg var det gull verdt å snakke med noen som kunne bekrefte hvor galt det var det han gjorde. Jeg fortalte etter hvert også om det til foreldrene mine og noen gode venninner og fikk mye støtte.

Ang leilighet, så er det viktig at du ikke flytter/melder flytting uten at dere har en skriftlig avtale om barna. Hvis du melder flytting for deg og barna fortsetter å ha farens adresse, vil han stå sterkere i en barnefordelingssak.

Lykke til og vær sterk!

Anonymkode: 379eb...929