Min far ble skuffet over graviditeten min

[Anonym bruker]

Jeg er 22 år og 11 uker på vei. Fortsatt veldig tidlig i graviditeten, så kun nærmeste familie vet om det. Da min far fikk vite nyheten ble han skuffet og snurt.. Han syntes jeg er for ung, og skjemmes. Er dette riktig? Er 22 (snart 23) år for ungt til å bli mamma?? Legger også til at jeg har vært sammen med barnefar i over 5 år, og vi har leilighet og fast jobb begge to. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg vil jo ikke at barnet mitt skal ha en bestefar som skjemmes over hun/han. Alle tips og tilbakemeldinger mottas med stor takk..

Anonymkode: ca442...283

[Anonym bruker]

Han hadde nok ikke ventet det enda og fikk litt sjokk. Kan ligge mange følelser bak dette, et sjokk over at hans lille jente er blitt så voksen kanskje

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er vel fremdeles 27-28 år, så du er jo tidligere ute enn gjennomsnittet, men absolutt ikke sjokkerende tidlig.

Ikke tenk over det, la det fare. Han kommer over det, særlig når det kommer et lite barnebarn og stjeler hjertet hans.

Anonymkode: 371a8...e4a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han hadde nok ikke ventet det enda og fikk litt sjokk. Kan ligge mange følelser bak dette, et sjokk over at hans lille jente er blitt så voksen kanskje

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er vel fremdeles 27-28 år, så du er jo tidligere ute enn gjennomsnittet, men absolutt ikke sjokkerende tidlig.

Ikke tenk over det, la det fare. Han kommer over det, særlig når det kommer et lite barnebarn og stjeler hjertet hans.

Anonymkode: 371a8...e4a

Har alltid vært hans lille øyensten, så ligger nok mye bak det ja.. Hans velsignelse betyr utrolig mye for meg, så er derfor dette er ganske leit. Satser på at sjokket legger seg etterhvert, og at mitt barn muligens blir han nye lille øyensten:) Takk for fin tilbakemelding!

Anonymkode: ca442...283

[Anonym bruker]

Da jeg fortalte pappa at jeg ventet nr tre, reagerte han med: "Å faen. Hva kommer arb.giver til å si?!" 

Jeg ble kjempelei meg. Jeg gråt over det i mange uker, og følte at pappa hadde sviktet meg. Så ble babyen født, og gradvis er han blitt bestefars lille skatt. Han elsker gutten, ringer hver dag for å høre hvordan han har det, og virkelig beundrer han. Det er fantastisk!

Anonymkode: 12959...012

[Anonym bruker]

Jeg fikk også en slik reaksjon fra mine foreldre. Jeg var 23. Det ødela mye for meg i graviditeten og etterpå at de aldri beklagde at de sa mye stygt da de fikk vite at jeg og samboeren min ventet barn. Ikke la det ødelegge graviditeten for deg. Prøv å unngå å tenke på det. For deg og din mann/samboer er dette riktig tid å få barn på og det er det viktige. Lykke til!

Anonymkode: 8d744...3a0

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg fortalte pappa at jeg ventet nr tre, reagerte han med: "Å faen. Hva kommer arb.giver til å si?!" 

Jeg ble kjempelei meg. Jeg gråt over det i mange uker, og følte at pappa hadde sviktet meg. Så ble babyen født, og gradvis er han blitt bestefars lille skatt. Han elsker gutten, ringer hver dag for å høre hvordan han har det, og virkelig beundrer han. Det er fantastisk!

Anonymkode: 12959...012

Er så forferdelig å føle man skuffer faren sin. Er et spesielt bånd mellom far og datter! Så bra det endte godt:) Håper virkelig det blir tilfellet hos meg også. Jeg orker ikke at pappa skal bli stille og snurt hver gang jeg kommer på besøk og magen har vokst ytterligere..

Anonymkode: ca442...283

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg fikk også en slik reaksjon fra mine foreldre. Jeg var 23. Det ødela mye for meg i graviditeten og etterpå at de aldri beklagde at de sa mye stygt da de fikk vite at jeg og samboeren min ventet barn. Ikke la det ødelegge graviditeten for deg. Prøv å unngå å tenke på det. For deg og din mann/samboer er dette riktig tid å få barn på og det er det viktige. Lykke til!

Anonymkode: 8d744...3a0

Så forferdelig at begge foreldrene dine ga den reaksjonen.. Min stemor er heldigvis støttende og glad på mine vegne. Håper det ble bedre da barnet ditt ble født? Takk for lykkeønskinger! Skal nyte tiden så godt vi kan:)

Anonymkode: ca442...283

[Anonym bruker]

Mamma ble sint da jeg fortalte jeg var gravid. Jeg var da 28 år, stabil inntekt og alt på stell. Flott samboer og barnet var planlagt, noe hun visste. Det gjorde utrolig vondt. Hun ble veldig glad etterhvert, men dette ødela mye for meg og forholdet oss i mellom. Nå er jeg gravid igjen og hun ble først glad, deretter ba hun meg ta abort. Jeg klarer ikke fatte at noen kan være så kalde mot sin egen datter. Barnet mitt skryter hun ustanselig av og sier at jeg er en flott mamma og at hun er imponert, vi bor i enebolig og alt ligger til rette for et barn til, likevel får hun seg til å si slikt.  Jeg vet hun vil bli like glad i dette barnet som i datteren min, men det gjør utrolig vondt når noen sier slikt og det blir ikke glemt. 

Anonymkode: f27a5...53c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Mamma ble sint da jeg fortalte jeg var gravid. Jeg var da 28 år, stabil inntekt og alt på stell. Flott samboer og barnet var planlagt, noe hun visste. Det gjorde utrolig vondt. Hun ble veldig glad etterhvert, men dette ødela mye for meg og forholdet oss i mellom. Nå er jeg gravid igjen og hun ble først glad, deretter ba hun meg ta abort. Jeg klarer ikke fatte at noen kan være så kalde mot sin egen datter. Barnet mitt skryter hun ustanselig av og sier at jeg er en flott mamma og at hun er imponert, vi bor i enebolig og alt ligger til rette for et barn til, likevel får hun seg til å si slikt.  Jeg vet hun vil bli like glad i dette barnet som i datteren min, men det gjør utrolig vondt når noen sier slikt og det blir ikke glemt. 

Anonymkode: f27a5...53c

Dette er jo helt utrolig! Hva i all verden kan problemet være? 28 år er vel en perfekt alder å få barn? Dette skjønner jeg ingenting av.. Jeg kjenner jeg er skuffet over min far, som blir skuffet over meg. Føler han bryr seg mer om hva andre tenker, enn at han faktisk skal bli bestefar for første gang. Kommer aldri til å glemme det, nei..

Anonymkode: ca442...283

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette er jo helt utrolig! Hva i all verden kan problemet være? 28 år er vel en perfekt alder å få barn? Dette skjønner jeg ingenting av.. Jeg kjenner jeg er skuffet over min far, som blir skuffet over meg. Føler han bryr seg mer om hva andre tenker, enn at han faktisk skal bli bestefar for første gang. Kommer aldri til å glemme det, nei..

Anonymkode: ca442...283

Jeg vet hun ikke er verdens største fan av samboeren min. Men vi har vært sammen i 5 år og har et godt og trygt forhold. Hun er misfornøyd fordi han ikke har riktig type utdannelse og skulle vel helst sett at han kunne forsørge meg. Men slikt betyr lite for meg, jeg kan utmerket godt forsørge meg selv og barna våre om nødvendig. Han jobber og står på, det er det som teller. Han er en flott mann. Hun burde respektere valget mitt og la være å si slikt om noe som faktisk er en gledelig begivenhet for oss. Det er pokker så trist å fortelle noe slikt for så å bli møtt med sinne og ønske om abort. Men jeg tror livet har gjort henne bitter og forsmådd og det lar hun dessverre gå utover meg, så jeg prøver å la det prelle av og legge til rette for et godt forhold mellom henne og barnebarna. 

Anonymkode: f27a5...53c

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så forferdelig at begge foreldrene dine ga den reaksjonen.. Min stemor er heldigvis støttende og glad på mine vegne. Håper det ble bedre da barnet ditt ble født? Takk for lykkeønskinger! Skal nyte tiden så godt vi kan:)

Anonymkode: ca442...283

Så godt at stemoren din ble glad og støtter deg! Det er ikke godt å føle på at det største man opplever i livet er uønsket fra ens nærmeste. Foreldrene mine er glad i barnet, men ikke så veldig opptatt av det, dessverre.

Anonymkode: 8d744...3a0

[Gjest Darwinia:-)]

Noen ganger har foreldre lagt en plan for hvordan livet ditt skal bli. Når barna så ikke følger den planen blir de veldig skuffet. Ikke for sin egen del, men for barna sin del. De ser for seg at barna deres ikke vil bli like lykkelige som de ville blitt om de bare hadde fulgt planen. Da trenger de litt tid til å innse at barna kan bli like lykkelige av å følge sin egen plan. Kanskje det er tilfelle med faren din? Du er uansett IKKE for ung. Dere har jo alt på stell. Gratulerer med baby i magen💜💐🎊

[Mumua]

2 minutter siden, Darwinia:-) skrev:

Noen ganger har foreldre lagt en plan for hvordan livet ditt skal bli. Når barna så ikke følger den planen blir de veldig skuffet. Ikke for sin egen del, men for barna sin del. De ser for seg at barna deres ikke vil bli like lykkelige som de ville blitt om de bare hadde fulgt planen. Da trenger de litt tid til å innse at barna kan bli like lykkelige av å følge sin egen plan. Kanskje det er tilfelle med faren din? Du er uansett IKKE for ung. Dere har jo alt på stell. Gratulerer med baby i magen💜💐🎊

Flott sagt og jeg tror du har veldig rett