Ikke god tilbakemelding på foreldresamtalen med læreren

[Anonym bruker]

3 timer siden, Iiiiik skrev:

Når jeg leser her inne (og av og til i mitt vanlige liv) er jeg ofte glad for at jeg ikke er lærer! Forsåvidt enig i at det er dumt at en sånn beskjed kommer i utviklingssamtalen, men å snu det til at dette er lærerens skyld, lærerens ansvar og at barnet er helt normalt, er en rar konklusjon. Min erfaring er at når en lærer gir beskjed om at barnet må tas ut av klassen fordi det forstyrrer, da er det ikke bare tull. Det kan godt hende at læreren har noe å gå på når det gjelder god klasseledelse, men når situasjonen har blitt som den har blitt, må foreldre og skole samarbeide om å endre situasjonen. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort hvis det var mitt barn, men tenker at jeg ville ønsket tett oppdatering om fungering. Ikke først og fremst for å iverksette sanksjoner, men fordi jeg som mor har helt andre muligheter til å følge opp med samtaler, veiledning, og oppmuntring. Jeg har i jobb møtt barn som får stjerner av læreren for å være i ro, og deretter får belønninger hjemme. Jeg har også møtt barn som får en form for belønninger og pauser på skolen. Det er en selvfølge for meg at skolen skjønner at en urolig 7-åring trenger korte økter, og mange oppmuntringer underveis. Hvis han strever faglig må de selvfølgelig også gi hjelp slik at han klarer seg bedre. 

 

Det er da ikke høyere krav til lærere enn til andre yrkesgrupper de kan sammenligne seg med, som sykepleiere og sosionomer, barnevernspedagoger og andre. 

Dette er jo ikke noe lærern skal gjøre alene, det skal være tett oppfølging fra rektor direkte, eller via avdelingsledere. Det skal være rutiner de skal følge til å hjelpe dem i sitt virke.

Skolen skal ha klare føringer på hvordan de skal forholde seg til elevene. 

Hvordan mener du man som mor skal en som mor kunne følge opp med samtaler og motivasjon om slik "problematferd" om man ikke har fått beskjed? Når man ikke hsr fått beskjed før etter st adferden har gått festet seg i flere måneder? 

Hvilket samarbeid er det? Og hvilket samarbeid skal en få til med en voksen som sannsynligvis har forsømt seg, om hun legger ansvaret over på barnet? 

Og ja, det er faktisk normalt for barn som ikke har trygge rammer, stabilt IG kontinuerlig klassemiljø, å vise utfordrende adferd. 

Vi har hatt mange barn i flere ulike skoler, det er stor kvalitetsforskjell på skoler og lærere. Har til og med hatt bråkmaker barn, som ikke var bråkmaker barn da vi bodde et år et annet sted, for så å bli bråkmaker barn da vi flyttet hjem igjen. Ungen var den samme, vi var de samme. Skolemiljøet var ulikt.

Betviler ikke at hi sin unge har vært med å forstyrre. Han kommer til å fortsette å forstyrre så lenge de ikke gjør noe med årsaken til hvorfor han forstyrrer. Fra det HI forteller virker det som et typisk utslag av svak klasseromsledelse. Samme hva mora gjør vil det dessverre ikke hjelpe om ikke læreren skjærper seg, eller får arbeidsoppgaver hun greier med. 

Det er ikke bare hi og bråkmakerne dette er problematisk for, men hele klassen. Vil tro de også gjorde det svakt på de nasjonale prøvene. Det skal jo ligge ute nå? 

Det er ikke vanskeligere for lærere enn andre. Har vel ikke høyere krav til seg enn andre? De jobber tross alt i hovedsak med friske, lærevillige barn, fra normale, kjærlige hjem. 

Anonymkode: d943d...b8d

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ikke for barnets privatliv nei. Det er jo ikke bare de minste i bhg som er på tilvenning

Anonymkode: e4a17...6f7

Når du overværer en skoletime sitter x antall barn på pulter. Du har da fullstendig oversikt over alle sammen. Siden alle sitter på gitte plasser er det også veldig mye enklere å få med seg ting som foregår og hva som blir sagt. Skolebarn er også mer kommunikative enn barnehagebarn.

ved tilvenning i barnehage er det primært en til en fokus. Barna sitter ikke i kontrollerte former og er dermed vanskeligere å få med deg ting. En avdeling består også av mange barn ulik aldre og dermed ulik evne til å prate for seg. Jeg har også erfart at barnehageansatte er svært opptatt av å overholde taushetsplikt, og spesielt i en tilvenningssituasjon. De kan justere seg i mye større grad fordi rammene er anderledes og de er flere ansatte tilstedet.

Hvis du har en barnehage som er veldig lik skolen synes jeg det høres ut som du har en dårlig barnehage.

Og til slutt: det er ikke barnehageplikt. Men det er skoleplikt. 

Anonymkode: 639f3...507

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Når du overværer en skoletime sitter x antall barn på pulter. Du har da fullstendig oversikt over alle sammen. Siden alle sitter på gitte plasser er det også veldig mye enklere å få med seg ting som foregår og hva som blir sagt. Skolebarn er også mer kommunikative enn barnehagebarn.

ved tilvenning i barnehage er det primært en til en fokus. Barna sitter ikke i kontrollerte former og er dermed vanskeligere å få med deg ting. En avdeling består også av mange barn ulik aldre og dermed ulik evne til å prate for seg. Jeg har også erfart at barnehageansatte er svært opptatt av å overholde taushetsplikt, og spesielt i en tilvenningssituasjon. De kan justere seg i mye større grad fordi rammene er anderledes og de er flere ansatte tilstedet.

Hvis du har en barnehage som er veldig lik skolen synes jeg det høres ut som du har en dårlig barnehage.

Og til slutt: det er ikke barnehageplikt. Men det er skoleplikt. 

Anonymkode: 639f3...507

Og ikke minst: de fleste som er på tilvenning i barnehage er 1-2 år med lite eller ikke noe verbalt språk. 

Mat en ettåring bæsjer på seg eller gråter når mamma går er det ingen som biter seg merke i. En skoleelev sier og gjør ting som er mer avslørende, og føler sitt privatliv lettere krenket. Det er stor forskjell på barn i en småbarnsavdeling og en skoleelev.

Anonymkode: 84381...57f

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Det er da ikke høyere krav til lærere enn til andre yrkesgrupper de kan sammenligne seg med, som sykepleiere og sosionomer, barnevernspedagoger og andre. 

Dette er jo ikke noe lærern skal gjøre alene, det skal være tett oppfølging fra rektor direkte, eller via avdelingsledere. Det skal være rutiner de skal følge til å hjelpe dem i sitt virke.

Skolen skal ha klare føringer på hvordan de skal forholde seg til elevene. 

Hvordan mener du man som mor skal en som mor kunne følge opp med samtaler og motivasjon om slik "problematferd" om man ikke har fått beskjed? Når man ikke hsr fått beskjed før etter st adferden har gått festet seg i flere måneder? 

Hvilket samarbeid er det? Og hvilket samarbeid skal en få til med en voksen som sannsynligvis har forsømt seg, om hun legger ansvaret over på barnet? 

Og ja, det er faktisk normalt for barn som ikke har trygge rammer, stabilt IG kontinuerlig klassemiljø, å vise utfordrende adferd. 

Vi har hatt mange barn i flere ulike skoler, det er stor kvalitetsforskjell på skoler og lærere. Har til og med hatt bråkmaker barn, som ikke var bråkmaker barn da vi bodde et år et annet sted, for så å bli bråkmaker barn da vi flyttet hjem igjen. Ungen var den samme, vi var de samme. Skolemiljøet var ulikt.

Betviler ikke at hi sin unge har vært med å forstyrre. Han kommer til å fortsette å forstyrre så lenge de ikke gjør noe med årsaken til hvorfor han forstyrrer. Fra det HI forteller virker det som et typisk utslag av svak klasseromsledelse. Samme hva mora gjør vil det dessverre ikke hjelpe om ikke læreren skjærper seg, eller får arbeidsoppgaver hun greier med. 

Det er ikke bare hi og bråkmakerne dette er problematisk for, men hele klassen. Vil tro de også gjorde det svakt på de nasjonale prøvene. Det skal jo ligge ute nå? 

Det er ikke vanskeligere for lærere enn andre. Har vel ikke høyere krav til seg enn andre? De jobber tross alt i hovedsak med friske, lærevillige barn, fra normale, kjærlige hjem. 

Anonymkode: d943d...b8d

Enig med deg i mye av det du skriver, men vil likevel nyansere det siste avsnittet ditt. 

Det vil selvfølgelig variere fra skole til skole, men i mine klasser er det mye trøbbel ofte. Noen diagnoser, noen svake elever, noen som er homofile som ikke har akseptert det enda, barnevernsbarn, barn som burde vært i barnevern, syke (fysisk) barn, ofre for seksuelt misbruk (oppdaget eller uoppdaget), eller idag (som dessverre begynner å bli vanlig) psykisk syke. 

I en klasse jeg har akkurat nå er det 18 elever (veldig liten klasse forøvrig, det er på grunn av elever som har hørselshemning og krav på liten klasse). 

2 hørselshemmede

1 alvorlig psykisk psyk

1 mindre alvorlig psykisk syk

2 barnevernsbarn

4 med diagnoser (bla dysleksi,ADHD)

1 som burde vært i barnevern

1 veldig sterk elev som trenger oppbacking og oppfølging slik st h*n ikke jobber seg ihjel

det er bare en elev som er to av disse tingene. Det betyr at 11 av 18 er det noe med som krever spesiell oppfølging. Hvis man da legger inn muligheten for alminnelige svake elever som gjerne blir litt urolig, kan skoledagen her bli vanskelig. 

Denne klassen er ikkke spesiell. Min skole et ikke spesiell. Vi har andre klasser som er mindre utfordrende, og vi har flere i samme kategori. Poenget mitt er bare at som lærer blir man gitt en gruppe elever. Noen ganer er problemene der mår man begynner, noen ganger trer de i gang senere. Viktigst av alt: gruppedynamikk. Hadde skolen hadde friere tøyler til p flytte elever underveis i et skoleår kunne man motvirket noe av dette. 

Til deg som skrev dugnader en gutt som var bråkmaker, men ikke når han byttet skole, jeg tipper størstedelen av det var gruppedynamikk. Ikke lærer. 

Så når det er sagt, selvfølgelig finnes det gode og dårlige lærere. Men det finnes ikke en lærer i verden som kan oppdra en klasse og motvirke gruppedynamikk alene, uten foreldrenes støtte. 

Anonymkode: 60b7e...c74

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og ikke minst: de fleste som er på tilvenning i barnehage er 1-2 år med lite eller ikke noe verbalt språk. 

Mat en ettåring bæsjer på seg eller gråter når mamma går er det ingen som biter seg merke i. En skoleelev sier og gjør ting som er mer avslørende, og føler sitt privatliv lettere krenket. Det er stor forskjell på barn i en småbarnsavdeling og en skoleelev.

Anonymkode: 84381...57f

Nå tenkte ikke jeg på barn på småbarnsavdeling heller da. Til og med førskolebarn har noen ganger tilvenning

Anonymkode: e4a17...6f7

[Anonym bruker]

Ikke vet jeg, men jeg har sittet i klasser for å påse at mine barn har fått den opplæringen de har krav på og det er etter oppmuntring fra lærerne. Men, nå er det også slik at alle de andre foreldrene også kan gjøre det samme (om de gidder), så det er jo ikke slik at jeg har en unik tilgang ingen andre har. Jeg tenker at åpenhet er sunt! Jeg kan se hva læreren har å gjøre med og jeg kan irettesette egne (og andres barn) ved behov. Mtp voksentettheten (eller mangelen på den) i skolen, hadde det bare vært supert om foreldrene hadde vært strekere representert for å ta alt det som ikke har med undervisning og skole å gjøre. 

At barn gråter pga skilsmisse osv... Og så! Alle ungene vet det og der er jo søren meg ikke noe rart. Ikke et bydesyr i verden kunne tjent sin sak med en slik historie! 

Anonymkode: 6341d...e6f

[Anonym bruker]

På 27. april 2017 den 10.25, Anonym bruker skrev:

Var på foreldresamtale i går med min sønn og læreren hans. Min sønn går i 2.klasse.

Det er en del uro i timene og min sønn har selv fortalt at han kan tulle litt i timene. Vi har snakket masse om dette hjemme, at han må oppføre seg, sitte fint på stolen og gjøre som læreren sier. Men i går fikk jeg beskjed om at min sønn er en av de som lager mest uro i timene. Læreren fortalte også at han har blitt sendt på gangen og de har sendt han inn i 3.klasse for å sitte å jobbe der. Det er en del gutter som lager uro, 5 stk og min sønn er en av de. Ble så lei meg når jeg hørte det, for hjemme er han alltid så snill, hjelpsom, gjør som han får beskjed om, aldri noe tull med å gjøre lekser.

Fortalte hva læreren sa til naboen, som også har en sønn i samme klasse. Og hun ble helt sjokkert for hun opplever min sønn som er høflig og snill gutt. Min sønn er ofte med hennes sønn så hun har jo vært en del rundt min sønn. 

Snakket med han i går og spurte hvorfor han oppfører seg slik på skolen, men han sier han ikke vet hvorfor. Og noen ganger er det andre som begynner og da henger han seg på. Hva kan vi som foreldre gjøre? Vil jo ikke at min sønn skal være slik.

Dette har pågått i noen måneder nå, og det er først nå vi har fått beskjed om det. Sa til læreren at jeg syntes det var dårlig at vi ikke har fått beskjed tidligere. Vi har aldri fått beskjed om at han har blitt sendt ut av klasserommet eller at han lager så mye uro.  Eneste vi fikk beskjed om, var for en måneds tid siden da læreren ringte og sa at min sønn hadde kommet for sent et par dager til skolen. Han og nabogutten hadde funne ut at de skulle leke på vei til skolen. Men da snakket vi med min sønn og han har ikke kommet for sent siden.

Så hva kan vi foreldre gjøre utenom å snakke om at han må oppføre seg. For det kommer vi til å repetere daglig fremover.

Anonymkode: fbe41...c52

Høres ut som en kombinasjon av 2 ting: 

kjedsomhet og miljø 

Anonymkode: 0c080...b01