Jeg har alltid vært jordnær og rasjonell, men...

[Anonym bruker]

i det siste har enkelte påstått jeg er kald og det kan kanskje stemme? Jeg har omtanke for andre og forsøker forstå anders følelser osv, men helt siden første ble født (over 10 år siden), har jeg i langt større grad opptrådt enda mer rasjonelt enn før. Jeg blir veldig sjeldent lei meg og jeg har ei grense for hvor mye sutring/klaging jeg orker fra andre. Jeg kjenner selv at jeg muligens er litt følelsesmessig avstumpet og heller enn å sussepusse folk i senk heller kommer med forslag til løsning. Jeg har ikke ork/energi lengre til å stå med familie/venner i et vakeum av problemer der de har behov for utømmelig sympati lengre. Og jeg kjenner jeg blir mer irritert enn lei meg når familie/venner for ente gang står til halsen i problemer, skylder på systemet, pådrar seg enda mer ansvar når de burde latt være, synes mer synn på seg selv enn noen andre på denne planeten osv osv osv

Er det "farlig" å verra slik som æ? Og ha skrudd ned følelses og sympatikrana? Bør jeg gå til psykolog for ikke være så kald? 

Altså jeg gir til veldedighet, gråter av krigsscener på TV og jobber frivillig feks, jeg får bare ikke vondt i hjerterota lengre om noe tilstøter mine nærmeste (venner, søsken, foreldre etc) lengre, da jeg synes de ofte har en stakkarslig væremåte 🙈

Ett eks. Igjen ramlet xx på glatta, bærer seg på some og omhandler en skade så det høres ut som om vedkomne har vært på legevakte, men neida, selvdiagnostisering igjen.  Jeg blir irritert! Forstår jo det gjør vondt og kan godt handle i buttiken for xx, men vondt i hjerterota og sussepusse oppmerksomhet orker jeg bare ikke!

Anonymkode: c5969...0ab

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

i det siste har enkelte påstått jeg er kald og det kan kanskje stemme? Jeg har omtanke for andre og forsøker forstå anders følelser osv, men helt siden første ble født (over 10 år siden), har jeg i langt større grad opptrådt enda mer rasjonelt enn før. Jeg blir veldig sjeldent lei meg og jeg har ei grense for hvor mye sutring/klaging jeg orker fra andre. Jeg kjenner selv at jeg muligens er litt følelsesmessig avstumpet og heller enn å sussepusse folk i senk heller kommer med forslag til løsning. Jeg har ikke ork/energi lengre til å stå med familie/venner i et vakeum av problemer der de har behov for utømmelig sympati lengre. Og jeg kjenner jeg blir mer irritert enn lei meg når familie/venner for ente gang står til halsen i problemer, skylder på systemet, pådrar seg enda mer ansvar når de burde latt være, synes mer synn på seg selv enn noen andre på denne planeten osv osv osv

Er det "farlig" å verra slik som æ? Og ha skrudd ned følelses og sympatikrana? Bør jeg gå til psykolog for ikke være så kald? 

Altså jeg gir til veldedighet, gråter av krigsscener på TV og jobber frivillig feks, jeg får bare ikke vondt i hjerterota lengre om noe tilstøter mine nærmeste (venner, søsken, foreldre etc) lengre, da jeg synes de ofte har en stakkarslig væremåte 🙈

Ett eks. Igjen ramlet xx på glatta, bærer seg på some og omhandler en skade så det høres ut som om vedkomne har vært på legevakte, men neida, selvdiagnostisering igjen.  Jeg blir irritert! Forstår jo det gjør vondt og kan godt handle i buttiken for xx, men vondt i hjerterota og sussepusse oppmerksomhet orker jeg bare ikke!

Anonymkode: c5969...0ab

Har blitt som deg. Har opplevd mye alvorlig sykdom selv og i nærmeste familie, men klager og syter ikke. Får det langt opp i halsen når andre klager og syter for det jeg anser som bagateller: små uhell eller sykdommer som man raskt blir bra av. Synes at såpass må de tåle og at de skal være glade til for at de snart er friske igjen og kan fortsette sine normale liv. Synes generelt at folk klager altfor lett over bagateller, i hvert fall burde de tenke over hvem de klager til. Jeg oppfatter meg ikke som kald og har empati, men har nok blitt herdet og blir litt irritabel når andre har i mine øyne altfor lav terskel for å syte til meg.

Anonymkode: 0965d...0b8

[Pobie]

Det er veldig mange som ikke vil ha forslag til løsninger hver gang de klager på noe. Av og til vil de bare fortelle det til noen. Man kan være rasjonell og jordnær og også være flink til å lytte til andres problemer uten å måtte løse dem.

Jeg er heller ikke varm og sussepusse på alt mulig, men jeg har jo sosiale antenner og.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pobie skrev:

Det er veldig mange som ikke vil ha forslag til løsninger hver gang de klager på noe. Av og til vil de bare fortelle det til noen. Man kan være rasjonell og jordnær og også være flink til å lytte til andres problemer uten å måtte løse dem.

Jeg er heller ikke varm og sussepusse på alt mulig, men jeg har jo sosiale antenner og.

Ja, kanskje jeg har mistet de  Men, jeg mener virkelig selv at jeg feks på enkelte aldri er blitt oppringt hvis jeg ikke kan gjøre noe for de. De takker sjeldent for initiativ jeg tar til å forsøke gjøre hyggelige ting (som å holde jul osv).

Og sist, men ikke minst. Enkelte har klaga i 2 år ich, kun det! Hvor lenge må man være en god lytter før noe skjer??? 

Hi

Anonymkode: c5969...0ab

[Pobie]

Jeg har kjent mennesker som bare klager og klager uten at noe skjer. Jeg har prøvd å foreslå løsninger, men det gjør aldri noe for å hjelpe seg selv. De vil bare klage.

Det er frustrerende å foreslå løsninger og gi råd til folk som aldri hører og aldri gjør noe og ting blir aldri noe bedre. Så det gidder jeg ikke. I noen tilfeller unngår jeg dem slik at jeg slipper å høre på klagingen, i andre tilfeller bare lytter og nikker jeg uten å foreslå noe som helst for dem. Da slipper hvertfall JEG å bli sugd ned i ulykkeligheten deres.

[Nyttårs barn]

Det er ikke nødvendigvis slik at folk vil ha løsninger forelagt, ofte vil man bare klage og "få det ut"

Bare nevner det. Det er faktisk ikke alle problemer som lar seg løse på en enkel og liketil måte.

[Anonym bruker]

Ja, det er farlig å være psykopat og ikke føle sympati med andre

Anonymkode: 8c588...78f

[Anonym bruker]

Tror veldig veldig mange er som deg. De bare tar seg sammen. 

Jeg tåler ikke syting og klaging og gir ikke medlidenhet ukritisk. Men jeg lar meg lett røre av fine handlinger, og jeg har noen myke punkt. Barn, gamle mennesker og dyr. Voksne friske mennesker som klager over bagateller driter jeg i, og jeg forsøker å unngå de så langt det går.

Anonymkode: f0fdf...8d7

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er farlig å være psykopat og ikke føle sympati med andre

Anonymkode: 8c588...78f

Er der din faglige kompetente vurdering av meg? 

Anonymkode: c5969...0ab

[Anonym bruker]

Jeg tenker litt sånn jeg da, at alle må vi ta vare på oss selv og sette grenser for ikke å bli spist levende. Jeg hadde antagelig gått til grunne for mange år siden om jeg skulle tatt alles ulykke innover meg, så isteden har jeg utviklet en avstand som gjør meg i stand til å holde ut litt lengre. Avstanden merkes ikke som regel av vedkommende det gjelder, men det hender de tramper over ei grense også og da sier jeg i fra. 

Men, man skal være over gjennomsnittelig tøff mentalt for å feks støtte sin forelder igjennom kreft som eneste nærmeste pårørende og samtidig være der for ungene sine og skape fremtid med de. Jeg har derfor lært meg "å skru av krana", men er usikker på hvor sundt det er i lengden 

hi

Anonymkode: c5969...0ab

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres utrolig slitsomt ut å gå rundt og erkjenne alles følelser. Etter at man får barn har man faktisk nok å drive med, og følelseslivet går gjerne til der det er Faktiske behov. Jeg gidder ikke bruke energi på syting og klaging. Jeg kan forstå at livet kan være vanskelig for alle og enhver i blant, men noen virker til å elske å snakke om følelsene sine. 

Jeg er nok ikke den mest følelsesmessige personen utad, men jeg er for så vidt det i familiesammenheng. Noen venner av meg har kalt meg litt kald og kynisk, men det overlever jeg  For meg er de som kaller meg dette personer som har følelsene utenpå kroppen og som sliter med å regulere følelsene sine. Og det er ikke rart at jeg blir kyniker da. Vi er forskjellige, og det trenger ikke være noe negativt å være mindre følsom og var for andres følelser.

Anonymkode: 26be6...7cc