Ada88

Abort for andre gang

5 innlegg i emnet

Hei. Jeg trenger noen kloke og oppmuntrende ord. Jeg er 28 år,  har PCOS, men er slank og har lite symptomer , har forsøkt å bli gravid i snart fire år. Ble gravid for et år siden vha. Pergotime. MA oppdaget i uke 9. Nå etter 3. Ivf- forsøk ble vi endelige gravide igjen, men lykken varte ikke lenge. Begynte å blø for noen dager siden og er ikke mye håp igjen etter at alle symptomer også er borte. Vi er nå veldig triste og bekymret for at det er noe annet galt. Jeg er også utrolig lei meg for at jeg aldri vil kunne gå gjennom en graviditet uten store bekymringer :( Har noen opplevd noe liknende, eller kan komme med noen oppmuntrende ord/råd? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei. 

Har dessverre gått gjennom noe lignende...og gjør det igjen😪 

Oppdaget på ul 11 uker på vei denne uka at det ikke var liv, str stemte men ikke hjertebank. Hjerteskjærende.

 

dette var første aborten etter å ha fått lille jenta mi. Før henne mistet vi tre ganger før uke 12 og en gang i uke 27. Det var tøffe år,  og jeg føler veldig med deg nå Ada88❤ 

Det eneste jeg kan si er at det er verdt kampen! Og;  Det kommer til å gå bra til slutt, så lenge du ikke gir opp! 

 

Får du god oppfølging og tilskudd av hormoner e.l under graviditetene?  Spør og grav om alt mulig til legene, mas om mer hjelp og svar hvis du trenger det! Det er din kropp og ditt liv så du har rett til å sette litt krav til de😉 

 

Jeg har en hjerteformet livmor som viser seg å gjøre ting litt vonde og vanskelige for vår del. Men vi får god oppfølging av klinikken, og er klare for ivf (denne siste var en hjemmelaget overraskelse💖) så fort vi får lov etter denne aborten. 

 

Jeg blir satt på blodfortynnende og progesteron-tilskudd, de vet ikke om det utgjør noen forskjell men det skader ikke! Og for meg er det viktig å gjøre noe aktivt for at dette skal gå bra. 

Heldigvis denne gangen har vi lille jenta vår som redder oss💖 Hun er verdt hver dag vi kjempet, og vi er så takknemlige for å ha fått henne. All kjempingen og sorgen ble lagt bak oss når vi fikk henne, det håper jeg det gjør for dere og! 

Dessverre ser det ut til at vi må i gang med kjempingen igjen, men nå vet vi jo at det er så verdt det at vi kan ikke gi oss. Vi vet jo også dessverre hva vi går glipp av når vi mister, som gjør dette til en forferdelig berg og dal-bane...

 

hold ut Ada88, det skal bli barn! Skaff deg et slags team av leger du stoler på og som ønsker å hjelpe, det er viktig nå! Gå privat hvis du føler det offentlige ikke gjør nok! Gå utenlands hvis du føler det gir deg bedre tilbud! Lag en plan a, og plan b og plan c osv.  Lag en legeavtale eller prøv å få nytt forsøk på gang så dere får en dato og noe å se frem mot. Så lenge man jobber aktivt mot et mål så føles det som om det går litt fremover😉 Hvis ikke er det lett å sitte fast i sorgen og bitterheten...

Og ta vare på deg selv! Det er lov å beskytte seg selv litt nå, ikke sitt å se på fødeserier på tv hvis d gjør deg trist. Ikke meng deg med gravide hvis du ikke må... legg vekk google...osv

lov å passe på sitt eget hjerte litt, du skal komme sterkere tilbake med kul på magen❤ 

 

Håper dette var noe trøst! Det er ikke mye man kan si for å hjelpe i en sånn situasjon... men du er ikke aleine! Og det er ikke din feil!! Det er bare sånn naturen er, og den er brutal noen ganger...

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei embi!

Dette var veldig trøstende og fine ord. Tusen takk! Blir veldig rørt av ordene dine. Det er tydelig at du forstår, og det er godt å vite at man ikke er alene (Selv om man ikke unner ens verste fiende å gå gjennom dette!).

Det var leit å høre med alt du har gått gjennom, men så heldige dere også er som har en liten en :)

Jeg har foreløpig holdt meg til det offentlige, noe som har innebåret mer venting og varierende grad av god oppfølging. Reisen har så langt vært en berg og dalbane, og opplever dessverre at man i liten grad får individuelt tilpasset behandling og har følt meg som "en av mange" på samlebånd. Har virkelig stått på for å få mer optimalisert behandling. Er typen som leser seg opp og gjør research om ALT og det tror jeg har bidratt til jeg faktisk har blitt gravid (!). Eksempelvis var det jeg som insisterte på å kombinere metformin med pergotime, og forslo en annen ivf-protokoll som gav veldig mye bedre resultater. Nå i etterkant skjønner jeg og at jeg nok burde at blodfortynnende da jeg har leidenmutasjon :/

Vi har fortsatt mulighet for fryseforsøk i det offentlige, så velger nok å gå for det, men er innstilt på å gå privat om det skulle bli nødvendig. Har noen gode erfaringer med noen private klinikker i Oslo? Jeg ønsker meg gjerne en lege som kan mye om Pcos da jeg er nokså "utypisk" og "vanskelig å behandle". Jeg har vært i kontakt med spiren i Tr.heim. De kan over gjennomsnittet om dette og har godt inntrykk av dem, men er jo langt å reise! Spesielt om f.eks fertilitetsklinikken kan bistå like godt.

Jeg kjenner igjen viktigheten av å se fremover å ha en plan a, b og c. Det hjelper, selv om jeg nå kjenner på en slitenhet av å hele tidene måtte "børste av seg støvet" og reise seg opp igjen om du skjønner hva jeg mener. Foreløpig er vel planen å "bli ferdig" med det offentlige, og kanskje det er nok! Tvi Tvi. Om vi må fortsette reisen, så blir det opp til 3 private forsøk. Jeg velger å tro at vi da oppnår målet; en liten tass som er svært ønsket! Har jo noen "kriseplaner" også, men de håper jeg vi slipper å benytte oss av.

Har du forresten benyttet ivf før? Har du gode erfaringer fra noen private klinikker?

Lykke til til deg og embi!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ahh det med å børste av seg støvet og reise seg igjen er kjent ja. Og tungt! Men helt nødvendig. Det hjelper å bli sinna har pappa alltid sagt, og det er mye sant i det! Gå i angrep og gjøre noe. Men det krever mye når man får seg trøkk og på trøkk...

 

Vi har hatt tre ivf forsøk. Mini var forsøk nr 3💖 

Vi fikk aldri hjelp offentlig da vi "bare" hadde mistet to og fastlegen min var elendig... bytta fastlege og så gikk vi privat, da hjalp det seg! 

Har vært myyye innlagt på sykehus pga dette og vet hvordanting kan ta tid i det offentlige ja... det er flinke og fantastiske mennesker som jobber der og, men for et system og noen arbeidsforhold å jobbe i! De blir jo hindret i å hjelpe pga byråkrati og dårlige rutiner. Synd! 

 

Vi har gått hos klinikk Hausken og kommer til å fortsette med det. De sa nå på sykehuset at vi måtte bare få fastlegen til å søke om ivf i d offentlige, menvi oppfylte egentlig ikke kravene på å ha prøvd i ett år eller mistet tre på rad lenger... men pga alder, jeg er 37, så anbefalte hun oss å søke nå så jeg ikke ble for gammal. Øvre aldersgrense i d offentlige er 38, så den dagenjeg fyller 39 så er d game over der! 

Men vi går rett privat igjen. Ingen tid å miste og der er de helt vannvittig dyktige og gode. De har åpnet i Oslo og nå, anbefales på det sterkeste! Full tillitt til jobben de gjør. De har fulgt oss godt opp i flere år nå, også denne runden selv om det var hjemmelaget. 

 

Kjempebra at du søker svar og stiller spm til legene. Viktig og! Samlebånd funker ikke på alle, og man har tre dyrebare forsøk! Kjør på! Og kanskje blodfortynnende er det som skal til? I hvert fall kan dere prøve noe nytt, og det føler jeg er litt greit på nytt forsøk. Ny taktikk, nye aktive grep, da føler man at man har gjort noe i en hjelpeløs situasjon som dette er! Vi har jo dessverre så lite makt over egen kropp i denne prosessen at det er frustrerende! 

 

Nå skal jeg skrive enda en mail til Hausken i kveld! Fikk ny motivasjon til å stå på videre her😉❤ gi de all informasjon jeg sitter på så de kan hjelpe oss å ta de beste valgene. 

 

Lille bolla er i seng og jeg savner henne allerede💖 Vi er heldige som har henne nå! Jeg unner alle å oppleve det! Og det skal du! Kanskje fortere enn du tør å tro på! Jeg er i hvert fall levende bevis på at livet kan snues på hodet på ett år! Ett år er jo ikke mye når man tenker seg om. Så kanskje neste 17. Mai blir feiret med barnevogn i toget? jeg håper det for din del😊❤ 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har selv PCOS, er slank og har ingen symptomer. Begynte å prøve på barn nr 1 i 2008,og gikk igjennom 1 SA og 2MA før vi fikk vår datter i 2010, og i 2013 kom lillebror på første forsøk. De to gangene det har gått bra gikk jeg på metformin tabletter (diabetes medisin som brukes for å holde blodsukkeret stabilt). Nå prøver vi på barn nummer 3, og fikk i dag bekreftet at dette svangerskapet har endt i en MA, til tross for at jeg går på metformin tabletter. Så av 6 svangerskap har 2 gått bra 🙈Det er en følelsesmessig og tung prosess, men det er så absolutt verdt det!!!!! Man må våge å satse, for til slutt så vil det gå bra  💛

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

Artikler fra forsiden