Jeg vet jeg er en snobb, men...

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener ikke nødvendigvis det nei. Blant akademikere er det nesten tabu å snakke om Se og Hør uten en litt hånlig latter enda, i alle fall på min jobb er man i høy grad annerledes om man leser Se og Hør.

Poenget mitt var imidlertid at akademikere er akkurat likedan som yrkesfagarbeidere, de prøver å passe inn i miljøet de ferdes i. 

Man er ikke "bedre" eller "mer interessant" om man leser dikt, og folk må slutte å tro at man er så innmari mye mer interessante enn andre for at man har rusla rundt på universitetet i noen år!

Anonymkode: b8c56...f2f

Ingen har rangert mennesker her - i alle fall ikke jeg. I begge innleggene dine har du svart som om dette er en nedvurdering av individene. Men det er altså kun en nedvurdering av aktivitetene. Stor forskjell! (Ett og samme individ kan jo drive med begge deler.)

Men det er du som innfører uttrykket "man er bedre/ ikke bedre" og påstår til meg at "du mener du er bedre". Det er det ingen som har sagt. Spørsmålet var "er det bedre og viktigere å diskutere en roman enn å diskutere Se&Hør"? 

Jeg svarte på hvorfor og hvordan det er bedre å gjøre det, hvordan og hvorfor romanen har kvaliteter som gjør den bedre enn sladreblader - men du svarer som om dette er en personlig fornærmelse. 

Og da er det dessverre kun selvfølelsen din som snakker. At du føler det diskrediterer deg som person hvis du f eks har som vane å lese Se&Hør. 

Men det er da ikke noen andres feil? Les det eller la være - men ikke tro at diskusjonen om hva som sto der vil engasjere folk med litt større vyer. For den diskusjonen har virkelig ikke substans nok. Jeg har presidentfruens sitat i minne, men siterer det kanskje ikke ordrett. Men det lyder omtrent slik: "Great minds discuss ideas. Average minds discuss events. Small minds discuss people." 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er din private mening! Andre er av andre meninger. At noe skal være bedre enn annet er bare tull. Romaner er og blir eventyr uansett hvor mye mer dere ønsker å legge i det!

Anonymkode: a896f...26a

Det er vel ingen som har påstått at de er fakta?

Men de kan likevel inneholde sannheter... tygg litt på den, du!

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er vel ingen som har påstått at de er fakta?

Men de kan likevel inneholde sannheter... tygg litt på den, du!

Anonymkode: 6d6e4...dc9

Det er jo bare helt latterlig! Med slike holdninger forstår jeg veldig godt hvorfor man blir gående rundt litt viggo... 

Anonymkode: a896f...26a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen har rangert mennesker her - i alle fall ikke jeg. I begge innleggene dine har du svart som om dette er en nedvurdering av individene. Men det er altså kun en nedvurdering av aktivitetene. Stor forskjell! (Ett og samme individ kan jo drive med begge deler.)

Men det er du som innfører uttrykket "man er bedre/ ikke bedre" og påstår til meg at "du mener du er bedre". Det er det ingen som har sagt. Spørsmålet var "er det bedre og viktigere å diskutere en roman enn å diskutere Se&Hør"? 

Jeg svarte på hvorfor og hvordan det er bedre å gjøre det, hvordan og hvorfor romanen har kvaliteter som gjør den bedre enn sladreblader - men du svarer som om dette er en personlig fornærmelse. 

Og da er det dessverre kun selvfølelsen din som snakker. At du føler det diskrediterer deg som person hvis du f eks har som vane å lese Se&Hør. 

Men det er da ikke noen andres feil? Les det eller la være - men ikke tro at diskusjonen om hva som sto der vil engasjere folk med litt større vyer. For den diskusjonen har virkelig ikke substans nok. Jeg har presidentfruens sitat i minne, men siterer det kanskje ikke ordrett. Men det lyder omtrent slik: "Great minds discuss ideas. Average minds discuss events. Small minds discuss people." 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

Vet du, dette diskrediterer ikke meg, og dette er vel strengt tatt ingen diskusjon om mine vaner. 

Ta dette innover deg, folk med lav utdanning har mange sider på samme måte som folk med høy utdanning har det. Problemet er at folk med høy utdanning har en tendens til å se ned på, oppleve at det de diskuterer er mer riktig, mer høyverdig om du vil (sier ikke at dette gjelder deg)

Det å si at diskusjoner om ting du ikke er interessert i mangler vyer er vel i høyeste grad å diskreditere noen. I min verden er det bedre  å vise at man kan tilpasse seg, så det vil vel si at jeg kan være en "great mind", en "average mind" og en "small mind"

 

Anonymkode: b8c56...f2f

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, dette diskrediterer ikke meg, og dette er vel strengt tatt ingen diskusjon om mine vaner. 

Ta dette innover deg, folk med lav utdanning har mange sider på samme måte som folk med høy utdanning har det. Problemet er at folk med høy utdanning har en tendens til å se ned på, oppleve at det de diskuterer er mer riktig, mer høyverdig om du vil (sier ikke at dette gjelder deg)

Det å si at diskusjoner om ting du ikke er interessert i mangler vyer er vel i høyeste grad å diskreditere noen. I min verden er det bedre  å vise at man kan tilpasse seg, så det vil vel si at jeg kan være en "great mind", en "average mind" og en "small mind"

 

Anonymkode: b8c56...f2f

Men så sto det ikke det du sier, da. Det sto at du ikke kan vente at mennesker med litt større vyer vil engasjere seg i en debatt om kjendiser. Fordi "great minds..." osv.

Jeg er helt for å tilpasse meg. Men å tilbringe en ettermiddag med å diskutere Tone Damlis baby, Jenny Skavlans kjoler eller Ari Behns kjærlighetssorg åpner ikke for noen vyer overhodet. Samme hvilken mennesketype du er fra før.

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

41 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er jo bare helt latterlig! Med slike holdninger forstår jeg veldig godt hvorfor man blir gående rundt litt viggo... 

Anonymkode: a896f...26a

Hva er latterlig? At en roman kan inneholde sannheter uten å være en dokuroman?

Og hvilke holdninger er det du sikter til? Holdningen om at en roman kan inneholde sannheter? 

Tror du må begynne å la vettet ditt snakke, ikke bare fordommene.

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva er latterlig? At en roman kan inneholde sannheter uten å være en dokuroman?

Og hvilke holdninger er det du sikter til? Holdningen om at en roman kan inneholde sannheter? 

Tror du må begynne å la vettet ditt snakke, ikke bare fordommene.

Anonymkode: 6d6e4...dc9

Jeg sliter ikke med holdningene mine, tusen takk  Jeg har nemlig mange forskjellige venner 👍 Og tenke seg til, men jeg leser også romaner eller eventyr da, som det egentlig er. I se&hør finner du også sannheter! Så da er vel det ene ikke videre bedre enn det andre, sånn egentlig 

Anonymkode: a896f...26a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sliter ikke med holdningene mine, tusen takk  Jeg har nemlig mange forskjellige venner 👍 Og tenke seg til, men jeg leser også romaner eller eventyr da, som det egentlig er. I se&hør finner du også sannheter! Så da er vel det ene ikke videre bedre enn det andre, sånn egentlig 

Anonymkode: a896f...26a

Det var ikke svar på spørsmålene mine. Det var nok du som innførte ordet "holdninger" her, og mente at ett av mine innlegg viste noen holdninger som neppe ville gjøre meg populær. Jeg vil bare ha utdypet hvilke du mener? 

Om Se&Hør blir bedre eller dårligere av å inneholde sannheter er egentlig helt på siden av emnet her. Hvis du mener litteraturen er på sitt beste når den kun handler om fakta, så er det vel kun leksikon som er verd å lese.

Men når det gjelder lesing - du har nok ikke lest tråden her så godt; for jeg utdyper i et innlegg på side 1 hvorfor en roman som f eks "Møte ved milepælen" er av høyere kvalitet enn et ukeblad. Skal jeg gjenta det, eller klarer du å scrolle tilbake selv? 

Du har heller ikke lest anonymkodene. Jeg er ikke HI og mangler ikke venner. 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[amandine]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, du er snopp. Og du tar feil.

Din hovmodenhet gjør at du ikke ser menneskene for hva de er. Du tror at du bestemmer hva som er spennende og viktig her i verden? Skam deg. Du har overhodet ikke selvinnsikt, det i seg selv gjør at du ikke er en god samtalepartner. Tipper naboene dine tenker sitt om deg, hvor pretensiøs du er, men samtidig så grunn..

Anonymkode: 52fd7...a6e

Snopp og snopp ha ha ha , men jeg skjønner veldig godt hva HI mener. Og jeg synes ikke det er snobbete, heller ikke hovmodig eller grunt eller pretensiøst. 

Men å bo et sted hvor de nærmeste kun konsentrerer seg om overflate-problemer med enkle løsninger, og hva naboen gjør er en belastning. 

Jeg er snobbete, det vet jeg godt, men det handler ikke om den samme snobbetheten. For den snobbetheten du refererer til med tanke på HI synes jeg ikke er snobbete i det hele tatt. Det handler ikke om snobberi, det handler om livskvalitet. For noen. 

[sug lut]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det er din private mening! Andre er av andre meninger. At noe skal være bedre enn annet er bare tull. Romaner er og blir eventyr uansett hvor mye mer dere ønsker å legge i det!

Anonymkode: a896f...26a

Du er tredve år for seint ute med den postmoderne relativismen.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt HI.

Vi bor i byen, men i et strøk hvor jeg ikke føler meg særlig på nett med naboene. Vi har rett og slett andre interesser enn mange andre og lite felles med de som bor i strøket rundt oss.

Anonymkode: 96b2a...3ee

[Anonym bruker]

30 minutter siden, sug lut skrev:

Du er tredve år for seint ute med den postmoderne relativismen.

Du er så søt når du spyr om deg med fremmedord tatt helt ut av sammenhengen forøvrig 😘

 

La meg gjette; det er jeg som ikke forstår 🤣

Anonymkode: a896f...26a

[Anonym bruker]

Takker for alle svar. Nå er det vanligvis ikke jeg som dømmer naboene og foreldre til barnas klassekamerater, men de dømmer meg med disse små stikk om at jeg har alt for mange bøker, klassisk musikk er jo sååå drittkjedelig og snobbete, hvorfor lærer jeg et språk som ikke brukes så mye i Norge, hvorfor min tenåringsdatter spiller sjakk, det er jo ikke bra for helsa å drive med stillesittende "idrett", og diverse lignende. "Hvorfor kan du ikke være litt enklere da?" er det et par stk som har spurt. Og det har ingenting med utdanning å gjøre generelt, er sikkert bare tilfeldig at ingen av disse har utdanning utover ungdomsskolen eller videregående.

Og ja, jeg mener oppriktig at Se og Hør ikke tilfører en noe som helst nyttig. Det er sladderblad av dimensjoner. Og nei, "Fifty shades" og "Crossfire" er ikke LITTERATUR. Det er bøker med dårlig språk som man vanligvis leser i dårlig norsk oversettelse. Til deg som sier at romaner er kun eventyr - har du lest forskning om hvordan skjønnlitteratur påvirker utvikling av barnas hukommelse, fremstillingsevne, ordforråd og fantasi? På ungdomsskolen og videregående må de skrive stil. Og de barna som er belest, har godt ordforråd og fantasi nok til å gjenfortelle noe med egne ord, kommer klart best ut av det.

Anonymkode: 3b8a9...1a2

[Pengetreet]

Man blir ikke automatisk dyp og reflektert av å lese skjønnlitteratur og ta en master, men man blir gjerne bedre på å se nyanser og perspektiver og man øver opp evnen til å se problemer fra ulike vinkler. Evnen til å se ulike sider ved en sak gjør det også mindre sannsynlig at man sluker bygdesladder rått uten å stille kritiske spørsmål.

 

[Iiiiik]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener ikke nødvendigvis det nei. Blant akademikere er det nesten tabu å snakke om Se og Hør uten en litt hånlig latter enda, i alle fall på min jobb er man i høy grad annerledes om man leser Se og Hør.

Poenget mitt var imidlertid at akademikere er akkurat likedan som yrkesfagarbeidere, de prøver å passe inn i miljøet de ferdes i. 

Man er ikke "bedre" eller "mer interessant" om man leser dikt, og folk må slutte å tro at man er så innmari mye mer interessante enn andre for at man har rusla rundt på universitetet i noen år!

Anonymkode: b8c56...f2f

Og folk som foretrekker Se og hør fremfor bøker, må slutte å tro at de som leser bøker tror de er bedre enn andre. Jeg mener ikke at folk som har rusla rundt på universitetet i noen år er bedre enn dem som ikke har gjort det, men jeg mener at det er større sjanse for at vi har noe til felles. Dessuten slipper jeg å møte et annet menneske som skal forsvare seg kun fordi det  ikke har gått på universitetet. Jeg har flest venner med omtrent samme utdanningsgrad som meg selv, rett og slett fordi man blir venn med de man møter og de jeg møter har gjerne lang utdannelse. Jeg har også venner som ikke har fullført videregående skole, det fungerer fordi vi respekterer hverandre og allikevel har noe felles. Det ville vi ikke hatt hvis de hadde tillagt meg all verdens nedlatenhet, som jeg mener at ganske mange uten utdanning gjør. Da tillater jeg meg å tenke at det handler minst like mye om dem som om meg. 

For meg er det helt greit at noen mener Se og Hør er like bra som en skjønnlitterær bok, men vi trenger jo ikke å være enige om det? Og hvis du blir sint på meg fordi jeg mener Se og Hør er uinteressant, så tenker jeg at det er helt greit å velge en annen omgangsvenn enn deg. Hvis du imidlertid tåler at jeg mener Se og Hør er et søppelblad, så er jeg gjerne vennen din. Jeg lover til gjengjeld å ikke fortelle deg hva jeg mener om Se og Hør hvis du ikke spør meg om det. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du er så søt når du spyr om deg med fremmedord tatt helt ut av sammenhengen forøvrig 😘

 

La meg gjette; det er jeg som ikke forstår 🤣

Anonymkode: a896f...26a

Sammenhengen passer fint, den. Relativisme handler om at alt har sin gyldighet eller verdi ut fra det ståstedet man ser det fra. Og her innbiller du deg at "hvis en liker ditten og en annen liker datten, må de to tingene være like bra." 

Men det stemmer likevel ikke. Om jeg liker pommes frites og du liker kveite, så er likevel ikke de to matrettene ernæringsmessig likeverdige. Det jeg får inn med pommes frites mindre allsidig og nærende enn det du får i deg med kveita. 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet du, dette diskrediterer ikke meg, og dette er vel strengt tatt ingen diskusjon om mine vaner. 

Ta dette innover deg, folk med lav utdanning har mange sider på samme måte som folk med høy utdanning har det. Problemet er at folk med høy utdanning har en tendens til å se ned på, oppleve at det de diskuterer er mer riktig, mer høyverdig om du vil (sier ikke at dette gjelder deg)

Det å si at diskusjoner om ting du ikke er interessert i mangler vyer er vel i høyeste grad å diskreditere noen. I min verden er det bedre  å vise at man kan tilpasse seg, så det vil vel si at jeg kan være en "great mind", en "average mind" og en "small mind"

 

Anonymkode: b8c56...f2f

Min erfaring er stikk motsatt. De med lavest utdannelse har mest fordommer og er mest forutinntatt. De med høy utdannelse er minst dømmende. 

Anonymkode: 2b644...b16

[Anonym bruker]

Jeg tror du er forutinntatt. 

Har svært vanskelig for å tro at dette er sant. Jeg har bodd i ulike bygder, men har aldri kommet ut for at alle i bygda er slik du beskriver. En og annen, kan passe i den stereotypen der, men min erfaring er at de er unntaket, akkurat slik som de er unntaket i byen også. 

Har embetseksamen i juss selv. Jobber i den vesle kommunen jeg bor i. Har jobbet i større virksomhet før, med større faglig nettverk, og utviklingsmuligheter. 

Har ei venninne med doktorgrad realfag som jobber og bor i nabokommunen, den er bitte liten, og virkelig langt unna byen. Ikke engang hun har opplevd det du snakker om. 

Dette er ditt problem, problemet er i deg. Du må se etter bra mennesker, då finner du der nok 😉

Anonymkode: 216e4...885

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror du er forutinntatt. 

Har svært vanskelig for å tro at dette er sant. Jeg har bodd i ulike bygder, men har aldri kommet ut for at alle i bygda er slik du beskriver. En og annen, kan passe i den stereotypen der, men min erfaring er at de er unntaket, akkurat slik som de er unntaket i byen også. 

Har embetseksamen i juss selv. Jobber i den vesle kommunen jeg bor i. Har jobbet i større virksomhet før, med større faglig nettverk, og utviklingsmuligheter. 

Har ei venninne med doktorgrad realfag som jobber og bor i nabokommunen, den er bitte liten, og virkelig langt unna byen. Ikke engang hun har opplevd det du snakker om. 

Dette er ditt problem, problemet er i deg. Du må se etter bra mennesker, då finner du der nok 😉

Anonymkode: 216e4...885

Hvis bekjente sier til henne "kan du ikke være litt enklere", så sier du at det er HUN som er forutinntatt? 

Med så svake leseferdigheter må jeg bare gi deg kudos for å ha klart den jussen... Det må ha kosta! 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min erfaring er stikk motsatt. De med lavest utdannelse har mest fordommer og er mest forutinntatt. De med høy utdannelse er minst dømmende. 

Anonymkode: 2b644...b16

Det sørgelige er jo at de med lav utdannelse også dømmer seg selv ganske mye. Det er derfor disse utslagene av dårlig selvtillit kommer til overflaten... Man sprer ikke møkk hvis man er fornøyd med seg selv. 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

[Anonym bruker]

5 timer siden, Syngensang skrev:

Tja, det finst vel kanskje slike plassar med berre ein type folk, men eg har til gode å oppleve det. (og eg har budd litt rundtomkring i mange bygder og alltid funne nokon ein kan diskutere både musikk og politikk med uten å møte veggen) Men ein må vere opne for at folk har eit indre som ikkje står i stil med det ytre, for å seie det slik. Ofte går folk i vranglås om du dømmer dei for fort, eller det skin igjennom at du forventar at dei stemmer eit spesielt parti og ikkje har noko intellektuell kapasitet. Omtrent som at mange av dei kanskje dømmer deg til å vere ein snobb som ikkje kan diskutere andre ting enn høgtflygande kultur osb. Vis alle menneske var litt meir opne mot kvarandre ville det kanskje vore litt lettare for oss alle. 

Veldig enig i det Syngensang her skriver!

Kommunen jeg bodde i tidligere (har flyttet mye rundt) hadde ca. 3.500 fastboende innbyggere, stor kommune arealmessig og derfor var bosettingen fordelt rundt to "sentrum" med en halvtime mellom hvert sted. Altså ikke all verdens "utvalg" av personer i nærmiljøet. Jeg var litt skeptisk til å begynne med, folk var stort sett veldig hyggelige, men litt vanskelige å komme inn på. Jeg hadde et par venner der fra før, og kom via dem i kontakt med andre, noe jeg satte stor pris på, men følte litt på samme følelser som HI gjør innimellom. Begynte å føle at jeg var anderledes, ikke hadde mye felles med noen. Men problemet var ikke de andre, det var hos meg. Jeg opplevde akkurat det Syngensang her sier - jeg måtte åpne opp for at det ytre ikke nødvendigvis avslørte hva som foregikk på innsiden. Og når jeg innså det og ga slipp på mine forventninger om hvordan venner av meg var (au, den var vanskelig å innrømme for meg som regner meg som fordomsfri og som også er sett på som det av andre), da oppdaget jeg at det var mange kjempeinteressante personer i nærmiljøet mitt. Men vennskapene fulgte kanskje ikke samme "regler" som ellers. Jeg fikk f.eks. venner som var både yngre og en god del eldre enn meg. En av snekkerne som alltid så litt røff ut i kantene viste seg å være en av de mest beleste personene jeg møtte der, hun som jeg trodde var en kjedelig, middelaldrende og grå dame var fantastisk fargefull som person og en jeg kunne ha filosofiske samtaler med, ei jeg hadde sett på som litt uvennlig og hard og arrogant viste seg å være en av de varmeste som jeg også hadde masse felles med innen et bestemt felt, noen av pensjonistene der var utrolig interessante å diskutere alt fra deres fagfelt (enten de var utdannet eller "bare" var selvlært) til litteratur (jeg er jo ikke belest i det hele tatt ift. to av de jeg tenker på nå...). Jeg fikk også flere venner som var en del yngre enn meg, som hadde gjort ting jeg jeg også var interessert i. Det viste seg at stedet hadde et uvanlig rikt kulturliv også.

Jeg hadde ikke blitt kjent med alle disse kjempeinteressante personene hvis jeg hadde fortsatt å opprettholde mine oppfatninger om hvem jeg passet sammen med - personer med omtrent samme alder og utdanning. Det var ikke blant dem jeg fikk mine beste og mest interssante venner der.

Nå bor jeg et større sted hvor det er masse folk i samme alder, med samme utdanningsnivå, flere "som meg"... og her har jeg nesten ingen jeg kan ha gode samtaler med, alle er så opptatt av sitt. Så jeg skulle gjerne flyttet tilbake til den "trauste" bygda jeg bodde i, for der hadde jeg et langt mer interessant liv enn det jeg har her. Men jeg måtte altså endre meg selv og mine holdninger/fordommer for å oppdage hvor mange fantastiske og interessante personer som faktisk bodde på det stedet

Hi, du sier selv at det finnes personer der med samme interesser som deg - da er det opp til deg selv å gjøre det som skal til for å bli bedre kjent med dem. Og åpne også opp for de som kanskje ikke går inn i den malen du tenker på som interessant, det kan skjule seg enormt mye kunnskap og spennende interesser hos personer som du har avfeid som uinteressante for deg.

Anonymkode: 37d0e...ee5

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sammenhengen passer fint, den. Relativisme handler om at alt har sin gyldighet eller verdi ut fra det ståstedet man ser det fra. Og her innbiller du deg at "hvis en liker ditten og en annen liker datten, må de to tingene være like bra." 

Men det stemmer likevel ikke. Om jeg liker pommes frites og du liker kveite, så er likevel ikke de to matrettene ernæringsmessig likeverdige. Det jeg får inn med pommes frites mindre allsidig og nærende enn det du får i deg med kveita. 

Anonymkode: 6d6e4...dc9

Nå er du tullete! Det finnes ingen fasit på hva som et nyttigst som lesestoff når alt er fantasi og oppspinn! Da er det mer hva som er matnyttig eller interessant for nettopp deg som gjelder. Og den "kunnskapen" du sitter igjen med er ikke veldig mye verdt. Et interiørblad inneholder mer sannhet og fakta enn romaner gjør, så... 🙄

Anonymkode: a896f...26a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er du tullete! Det finnes ingen fasit på hva som et nyttigst som lesestoff når alt er fantasi og oppspinn! Da er det mer hva som er matnyttig eller interessant for nettopp deg som gjelder. Og den "kunnskapen" du sitter igjen med er ikke veldig mye verdt. Et interiørblad inneholder mer sannhet og fakta enn romaner gjør, så... 🙄

Anonymkode: a896f...26a

Oj.

Anonymkode: cd9cd...525

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er du tullete! Det finnes ingen fasit på hva som et nyttigst som lesestoff når alt er fantasi og oppspinn! Da er det mer hva som er matnyttig eller interessant for nettopp deg som gjelder. Og den "kunnskapen" du sitter igjen med er ikke veldig mye verdt. Et interiørblad inneholder mer sannhet og fakta enn romaner gjør, så... 🙄

Anonymkode: a896f...26a

Arne Næss sa at man ikke kan diskutere en sak før man er enig om definisjonen på de begrepene man diskuterer. Jeg har ikke diskutert med deg tidligere i tråden, men du må tydeligvis ha helt andre definisjoner om "sannhet og fakta" enn hva jeg har. Du har tydeligvis også en helt annen definisjon av "romaner" enn det jeg har. Og du har tydeligvis helt andre definisjoner du går etter enn hun du har diskutert med over.

Har du noengang lest virkelig gode romaner som er fullspekket av fakta, hvor forfatteren har foretatt grundige bakgrunnsundersøkelse både hva historie, geografi, lokale samfunnskunnskaper, historiske personer, politikk osv. angår? En slik roman vil ofte gi langt mer "sannhet og fakta" enn et interiørblad kan gi. Ikke at det ikke er fakta i et interiørblad, men ofte så dreier det seg om øyeblikksbilde av trender i det samfunnet det blir utgitt i, ikke særlig mer enn det (det betyr ikke at det ikke er interessant for de som har det som interesse). En virkelig god roman kan gi langt mer omfattende fakta enn et interiørblad kan gi. En god roman kan bl.a. ta for seg viktige samfunnsmessige saker og være med på å snu holdninger i samfunnet, selv når de ikke er proppfulle av fakta - se f.eks. bare på masse av 70-tallets kvinnelige forfattere. Er man ute etter nyeste trender innen interiør så er det kanskje et interiørblad som er den beste kilden til fakta. Men jeg lurer litt, hvilke sannheter finner du i et interiørblad? Hva legger du i begrepet sannheter når du bruker det i den sammenhengen? (jeg spør oppriktig, for jeg forstår ikke hva du mener med det.)

Anonymkode: 37d0e...ee5

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takker for alle svar. Nå er det vanligvis ikke jeg som dømmer naboene og foreldre til barnas klassekamerater, men de dømmer meg med disse små stikk om at jeg har alt for mange bøker, klassisk musikk er jo sååå drittkjedelig og snobbete, hvorfor lærer jeg et språk som ikke brukes så mye i Norge, hvorfor min tenåringsdatter spiller sjakk, det er jo ikke bra for helsa å drive med stillesittende "idrett", og diverse lignende. "Hvorfor kan du ikke være litt enklere da?" er det et par stk som har spurt. Og det har ingenting med utdanning å gjøre generelt, er sikkert bare tilfeldig at ingen av disse har utdanning utover ungdomsskolen eller videregående.

Og ja, jeg mener oppriktig at Se og Hør ikke tilfører en noe som helst nyttig. Det er sladderblad av dimensjoner. Og nei, "Fifty shades" og "Crossfire" er ikke LITTERATUR. Det er bøker med dårlig språk som man vanligvis leser i dårlig norsk oversettelse. Til deg som sier at romaner er kun eventyr - har du lest forskning om hvordan skjønnlitteratur påvirker utvikling av barnas hukommelse, fremstillingsevne, ordforråd og fantasi? På ungdomsskolen og videregående må de skrive stil. Og de barna som er belest, har godt ordforråd og fantasi nok til å gjenfortelle noe med egne ord, kommer klart best ut av det.

Anonymkode: 3b8a9...1a2

Det du forteller her viser jo bare at de du omgås ikke er personer som du har særlig felles med. Og muligens at de er frustrerte fordi dine interesser pirker i deres egen selvtillit.

Når man flytter et sted kan det være krevende å bryte ut og komme i nye miljøer hvis man finner ut at de du først ble kjent med ikke er riktige for deg. Tenk også litt på at det at du har disse personene som "venner" kanskje har vært med på å utelukke deg fra andre som du egentlig har mer tilfelles med. De som du egentlig har mer felles med har kanskje ikke forstått at du er den du er og at du har så allsidige interesser? Kanskje de tror du er som de du har omgåtts til nå? Ikke at du skal kutte ut disse andre, men at du kanskje må gjøre det tydeligere for andre hva dine interesser er, ta initiativ selv.

Bruk tid på å bli bedre kjent med andre, kanskje du også skal være åpen med en eller to av de du vet har samme interesser som deg og si at du er lurer på hvordan bli kjent med flere i bygda som har interesser som... og så ramser du opp litt. Er det kulturelle ting som skjer i bygda, meld deg som frivillig for å bli kjent med andre, kanskje du kan engasjere deg politisk mtp. kultur der også? Det er garantert mye du kan gjøre selv, men jeg tror du må ha et bevisst forhold til det og ha tålmodighet med at det er en prosess.

Anonymkode: 37d0e...ee5