Gå fra bf eller ikke?

[Anonym bruker]

Jeg sitter for tiden inne med masse følelser og trenger bare å få det ut. Kanskje noen har noen gode råd å gi meg?

Jeg og bf har vært sammen i 5 år (siden jeg var 18), og bodd sammen omtrent like lenge. For 2 år siden kjøpte vi oss hus, jeg ble gravid og vi forlovet oss. Ting gikk veldig fort, men jeg var super lykkelig. Tiden gikk og for 1 år siden fikk vi en vakker liten sønn, som vi begge elsker så høyt. Selvom det naturligvis en gang i blandt oppstår irritasjon og uenighet om foreldreoppgaver, så samarbeider vi forholdsvis greit om sønnen vår. Det har imidlertid oppstått store problemer i parforholdet vårt det siste året. Etter jeg ble mor har jeg ikke orket tanken på sex og jeg har begynt å grøsse hvis sambo bare har prøvd å ta på meg. Hvis han prøver å kysse meg spenner jeg hele kroppen og vil helst bare ha han bort. Jeg er klar over at sexlivet vanligvis blir satt litt på vent når man får barn, men siden problemet vedvarer begynner jeg å tro at dette ikke skyldes barsel hormoner, men rett og slett mangel på følelser. Jeg er klar over at dette høres helt dumt og urealistisk ut, men jeg tar meg selv i å sitte å fantasere om andre, om å være nyforelsket, og at gresset er så mye grønnere på den andre siden. Jeg vet jo at dette ikke er realitet, men samtidig lurer jeg på om det er sånn det skal være? Jeg irriterer meg over stort sett alt han gjør, og vi krangler masse. Jeg har fortalt han om mine følelser, og vi har blitt enige om å jobbe med oss selv og virkelig prøve å redde forholdet, for vår sønns skyld. Hvordan skal jeg greie dette når jeg bare tenker på å flytte ut? Min samboer er en fantastisk pappa, og jeg er jo utrolig glad i han. Jeg vet at han kommer til å bli veldig såret hvis jeg forlater han. Jeg greier heller ikke å se for meg å plutselig bare skulle se sønnen min annenhver uke, det synes jeg er en utrolig trist tanke. Jeg var jo veldig ung npr vi ble sanmen, han er den eneste ordentlige kjæresten jeh noen gang har hatt, og jeg tenker mye på at jeg vil møte fler (veldig barnslig tanke). I en alder av 23 år har jeg utdannelsd, fast jobb, barn og mann og jeh føler på en måte at livet mitt er låst for alltid.. Jeg har foreslått parterapi, men dette er uaktuelt for hans del. Så spørsmålet er da.. kan dette reddes? Er det mulig å få tilbake følelser som er mistet? Akkurat nå føler jeg meg bare ulykkelig, og kan vel egentlig gå så langt som å si at jeg ikke elsker han lenger. Noen som har noen erfaringer med samlivsbrudd eller noen som evt hr greid å redde forholdet som har noen kloke ord? Hilsen lei og frustrert 

Anonymkode: 4758c...3af

[Anonym bruker]

Ingen som har noe klokt å si?

Anonymkode: 4758c...3af

[Anonym bruker]

I tillegg vet jeg ikke hvordan jeg skal gå fram ved et evt brudd. Hva er best og mest skånsomt? 

Anonymkode: 4758c...3af

[Anonym bruker]

Jeg ville ha flyttet ut jeg. Jeg har følt meg fanget hvis jeg var deg.. det er kanskje ikke grønnere på andre siden, men det kan hende at du kjenner det å leve livet igjen. 😊

Anonymkode: 1d982...6ca