Noen som har blødd flere dager tidlig i graviditeten?

[Anonym bruker]

Er gravid 5+5 og blør for fjerde dag. En gang om dagen kjenner jeg at det renner gjennom skjeden, og da kommer det friskt blod. Etter dette er det ikke friskt blod, men brunt blod i mindre og mindre mengder (så å si bare på papiret) fram til neste friske blødning som kommer ca 22 timer senere. Blødningen varer kort tid, fra kanskje noen sekunder til noen minutter, men det virker som om det kommer en del (må tørke meg mange ganger for å få det bort og da det skjedde i stad, blødde jeg gjennom buksa.) Etterpå er det som sagt bare avtagende mengder  gammelt, brunt blod. Har altså opplevd dette i fire dager. Har noen andre opplevd slik blødning og gikk graviditeten bra eller var det begynnelsen på en SA? Hvor kom blodet fra?

Kan legge til at jeg bruker Crinone og der er småblødninger angitt som mulig bivirkning, men vet ikke om det kan være sånn?

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

Du må få målt hcg med to dagers mellomrom. Kan være helt ufarlig, kan være sa, eller graviditet utenfor livmor.

Men før du har svar på hcg er det vanskelig å si 

Anonymkode: b5e18...77b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må få målt hcg med to dagers mellomrom. Kan være helt ufarlig, kan være sa, eller graviditet utenfor livmor.

Men før du har svar på hcg er det vanskelig å si 

Anonymkode: b5e18...77b

Jeg målte hcg igår og skal måle imorgen. Mens jeg venter (som er helt forferdelig), tenkte jeg bare å høre om noen hadde erfart noe liknende.

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

Ingen som har opplevd tilsvarende? Gruer meg skikkelig til å få svar på hcg imorgen, men blir godt å få avklart det også.

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

Hadde det ganske likt. Blødde brunlig i små mengder over flere dager tidlig i svangerskapet. Brukte Lutinus, som også har vaginal løsninger for bivirkning. Jeg er fortsatt gravid:) Lykke til!

Anonymkode: 791fe...f48

[skjotta]

Jeg blødde ganske mye fra ca uke 8 og utover. Ultralyd viste at det antakelig kom fra morkaka. 

Gikk sykemeldt hele svangerskapet da det ble regnet som høyrisiko svangerskap. Alt gikk bra helt til fødsel var i gang. Morkaken løsnet, men heldigvis var vi i gode hender, jeg ble lagt i narkose og vips, om en mnd er sønnen vår 4 år 😁

[Anonym bruker]

Jeg blødde ganske mye i ca en uke om gangen to ganger ganske tidlig i svangerskapet. Første gangen våknet jeg i en dam av blod og var sikker på jeg mistet. Det var ikke noe galt.

Anonymkode: 5d63a...6aa

[Anonym bruker]

Takk for svar dere! Godt å høre at det kan gå bra selv om man blør. Jeg har et bitte-, bittelite håp fortsatt, men opplevde kraftig nedpress i natt (som har gitt seg nå) kombinert med litt blødning, så antar vel at det er over nå. :-( 

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

Jeg blødde masse i 2.svangerskapet. så mye at jeg trodde det nesten var en abort. Gutten er nå 18 år ❤

Anonymkode: fefed...669

[Anonym bruker]

Kva var hcg svaret ?

Anonymkode: 2fc22...cf0

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar dere! Godt å høre at det kan gå bra selv om man blør. Jeg har et bitte-, bittelite håp fortsatt, men opplevde kraftig nedpress i natt (som har gitt seg nå) kombinert med litt blødning, så antar vel at det er over nå. :-( 

Anonymkode: 780a0...052

Hvordan gikk det?

Gjennomgår en spontanabort nå...så vet hvor engstelig man kan være...

Anonymkode: b5e18...77b

[Anonym bruker]

Jeg har blødd over flere dager, og i flere runder, i første trimester fire ganger. Har fire barn og aldri opplevd å miste.

Blødninger i første trimester er veldig vanlig sa jordmor til meg.

Anonymkode: 6b5ac...442

[Anonym bruker]

Takk for svar! 

Det er dessverre en spontanabort. Hcg hadde sunket fra 705 til 309 på 48 timer, så da er det over for denne gangen. Har på en måte sørget en del på forhånd, fra jeg begynte å blø, men føler meg ganske trist og tom nå likevel. Gruer meg dessuten skikkelig til spontanaborten setter i gang for fullt. Føler at jeg ikke orker alt blodet og blir skikkelig kvalm når jeg tenker på det:  alle klumpene, alt blodet, smertene, sorgen og tankene på alt som ikke kommer likevel. :-( Er fjerde gangen jeg mister nå, så begynner å vite hva jeg skal gjennom. Kjenner egentlig at jeg ikke orker dette enda en gang og skulle nesten ønske at jeg bare kunne blitt lagt i narkose umiddelbart og så kunne jeg våknet og alt var borte. Håper jo at jeg slipper utskrapning også, men jeg orker ikke å gjennomgå en spontanabort, heller. Vil bare flykte vekk fra det hele nå, kjenner jeg. :-( Ikke akkurat mulig siden det er i min kropp det skjer, dessverre.

Har litt magesmerter nå, mest på venstresiden som stråler ned mot skambeinet, og hadde skikkelig nedpress så jeg trodde livmorhalsen skulle sprenges i natt, så regner vel med at det kommer i gang i løpet av de nærmeste dagene. 

Du som også gjennomgår en spontanabort nå, hvor langt var du kommet i svangerskapet og hvordan klarer du deg gjennom aborten? Jeg synes at det blir tøffere for hver gang, for jeg mister liksom håpet. Første gangen tok jeg det ikke så tungt, tenkte at mange opplever det og at det bare er å prøve igjen, men forrige som var en MA i uke 11, og denne SAen eller MAen (eller hva det er) tar jeg tungt. Gråt litt i forigårs og tårene rant nesten ustoppelig igår ettermiddag og en del i natt, men etter at jeg fikk resultatet idag har jeg ikke klart å ta det helt innover meg, men det kommer vel når blødningen kommer for fullt.

Jeg har spist et knekkebrød med salami (som jeg har savnet), tenkt på at jeg skal ta et glass vin eller to i helgen og at jeg skal spise masse brie, spekeskinke og røkelaks. Har fundert på om vi skal prøve videre eller om vi skal planlegge sydenferie til sommeren (vil ikke reise til syden som gravid pga toksoplasmose og varmen). Ellers føler jeg bare tomhet. Hadde termin i mars, april og mai de første gangene jeg mistet og nå hadde jeg termin i november. Kjenner at det blir mange triste måneder framover med tanker på hva som kunne ha vært. Jeg skulle hatt en nyfødt baby nå eller vært høygravid, nesten høygravid eller gått inn i sjuende uke imorgen. Istedenfor er det bare tomhet og jeg vet ikke om jeg orker flere forsøk eller om det noen gang vil lykkes. Så utrolig trist dette er! :-(

HI

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! 

Det er dessverre en spontanabort. Hcg hadde sunket fra 705 til 309 på 48 timer, så da er det over for denne gangen. Har på en måte sørget en del på forhånd, fra jeg begynte å blø, men føler meg ganske trist og tom nå likevel. Gruer meg dessuten skikkelig til spontanaborten setter i gang for fullt. Føler at jeg ikke orker alt blodet og blir skikkelig kvalm når jeg tenker på det:  alle klumpene, alt blodet, smertene, sorgen og tankene på alt som ikke kommer likevel. :-( Er fjerde gangen jeg mister nå, så begynner å vite hva jeg skal gjennom. Kjenner egentlig at jeg ikke orker dette enda en gang og skulle nesten ønske at jeg bare kunne blitt lagt i narkose umiddelbart og så kunne jeg våknet og alt var borte. Håper jo at jeg slipper utskrapning også, men jeg orker ikke å gjennomgå en spontanabort, heller. Vil bare flykte vekk fra det hele nå, kjenner jeg. :-( Ikke akkurat mulig siden det er i min kropp det skjer, dessverre.

Har litt magesmerter nå, mest på venstresiden som stråler ned mot skambeinet, og hadde skikkelig nedpress så jeg trodde livmorhalsen skulle sprenges i natt, så regner vel med at det kommer i gang i løpet av de nærmeste dagene. 

Du som også gjennomgår en spontanabort nå, hvor langt var du kommet i svangerskapet og hvordan klarer du deg gjennom aborten? Jeg synes at det blir tøffere for hver gang, for jeg mister liksom håpet. Første gangen tok jeg det ikke så tungt, tenkte at mange opplever det og at det bare er å prøve igjen, men forrige som var en MA i uke 11, og denne SAen eller MAen (eller hva det er) tar jeg tungt. Gråt litt i forigårs og tårene rant nesten ustoppelig igår ettermiddag og en del i natt, men etter at jeg fikk resultatet idag har jeg ikke klart å ta det helt innover meg, men det kommer vel når blødningen kommer for fullt.

Jeg har spist et knekkebrød med salami (som jeg har savnet), tenkt på at jeg skal ta et glass vin eller to i helgen og at jeg skal spise masse brie, spekeskinke og røkelaks. Har fundert på om vi skal prøve videre eller om vi skal planlegge sydenferie til sommeren (vil ikke reise til syden som gravid pga toksoplasmose og varmen). Ellers føler jeg bare tomhet. Hadde termin i mars, april og mai de første gangene jeg mistet og nå hadde jeg termin i november. Kjenner at det blir mange triste måneder framover med tanker på hva som kunne ha vært. Jeg skulle hatt en nyfødt baby nå eller vært høygravid, nesten høygravid eller gått inn i sjuende uke imorgen. Istedenfor er det bare tomhet og jeg vet ikke om jeg orker flere forsøk eller om det noen gang vil lykkes. Så utrolig trist dette er! :-(

HI

Anonymkode: 780a0...052

Kjempe trist.

Men du er ikke særlig langt på vei. Er vell ikke så mye klumper da. Masse lykke til videre. Sender deg en goooo klem. Mistet selv i uke 13.

Anonymkode: 53a22...b87

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! 

Det er dessverre en spontanabort. Hcg hadde sunket fra 705 til 309 på 48 timer, så da er det over for denne gangen. Har på en måte sørget en del på forhånd, fra jeg begynte å blø, men føler meg ganske trist og tom nå likevel. Gruer meg dessuten skikkelig til spontanaborten setter i gang for fullt. Føler at jeg ikke orker alt blodet og blir skikkelig kvalm når jeg tenker på det:  alle klumpene, alt blodet, smertene, sorgen og tankene på alt som ikke kommer likevel. :-( Er fjerde gangen jeg mister nå, så begynner å vite hva jeg skal gjennom. Kjenner egentlig at jeg ikke orker dette enda en gang og skulle nesten ønske at jeg bare kunne blitt lagt i narkose umiddelbart og så kunne jeg våknet og alt var borte. Håper jo at jeg slipper utskrapning også, men jeg orker ikke å gjennomgå en spontanabort, heller. Vil bare flykte vekk fra det hele nå, kjenner jeg. :-( Ikke akkurat mulig siden det er i min kropp det skjer, dessverre.

Har litt magesmerter nå, mest på venstresiden som stråler ned mot skambeinet, og hadde skikkelig nedpress så jeg trodde livmorhalsen skulle sprenges i natt, så regner vel med at det kommer i gang i løpet av de nærmeste dagene. 

Du som også gjennomgår en spontanabort nå, hvor langt var du kommet i svangerskapet og hvordan klarer du deg gjennom aborten? Jeg synes at det blir tøffere for hver gang, for jeg mister liksom håpet. Første gangen tok jeg det ikke så tungt, tenkte at mange opplever det og at det bare er å prøve igjen, men forrige som var en MA i uke 11, og denne SAen eller MAen (eller hva det er) tar jeg tungt. Gråt litt i forigårs og tårene rant nesten ustoppelig igår ettermiddag og en del i natt, men etter at jeg fikk resultatet idag har jeg ikke klart å ta det helt innover meg, men det kommer vel når blødningen kommer for fullt.

Jeg har spist et knekkebrød med salami (som jeg har savnet), tenkt på at jeg skal ta et glass vin eller to i helgen og at jeg skal spise masse brie, spekeskinke og røkelaks. Har fundert på om vi skal prøve videre eller om vi skal planlegge sydenferie til sommeren (vil ikke reise til syden som gravid pga toksoplasmose og varmen). Ellers føler jeg bare tomhet. Hadde termin i mars, april og mai de første gangene jeg mistet og nå hadde jeg termin i november. Kjenner at det blir mange triste måneder framover med tanker på hva som kunne ha vært. Jeg skulle hatt en nyfødt baby nå eller vært høygravid, nesten høygravid eller gått inn i sjuende uke imorgen. Istedenfor er det bare tomhet og jeg vet ikke om jeg orker flere forsøk eller om det noen gang vil lykkes. Så utrolig trist dette er! :-(

HI

Anonymkode: 780a0...052

Jeg vet ikke om jeg er til hjelp her.

Har akkurat kommet hjem etter øl med venninnene. Alkoholinntak som var så uønsket... jeg var vel 5-6 uker på vei. Tidlig, men allikevel var det så mange håp og tanker om fremtiden..

Men det blir lettere. Forrige torsdag var jeg så lykkelig! I helgen skjønte jeg at graviditeten gikk galt  ..og i dag tok jeg et forsiktig skritt fremover..

Javisst føles det litt meningsløst...men hva kan vi gjøre.

Håper du snart føler deg litt bedre...

Anonymkode: b5e18...77b

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kjempe trist.

Men du er ikke særlig langt på vei. Er vell ikke så mye klumper da. Masse lykke til videre. Sender deg en goooo klem. Mistet selv i uke 13.

Anonymkode: 53a22...b87

Leit å høre at du mistet i uke 13. Forrige gang hadde jeg MA som ble oppdaget da jeg bare manglet noen dager på 12 fullgåtte uker, og det er klart at det er verre jo lenger man har kommet i svangerskapet og jo mer tid man har hatt til å glede seg og tro at det vil gå bra siden siden man har kommet over den "farlige perioden". Jeg vet at det var tidlig for meg denne gangen, og de to første jeg mistet tidlig, tok jeg ikke så tungt, men når det nå har skjedd så mange ganger, begynner jeg å miste håpet i forhold til om vi noen gang vil lykkes.

HI

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg er til hjelp her.

Har akkurat kommet hjem etter øl med venninnene. Alkoholinntak som var så uønsket... jeg var vel 5-6 uker på vei. Tidlig, men allikevel var det så mange håp og tanker om fremtiden..

Men det blir lettere. Forrige torsdag var jeg så lykkelig! I helgen skjønte jeg at graviditeten gikk galt  ..og i dag tok jeg et forsiktig skritt fremover..

Javisst føles det litt meningsløst...men hva kan vi gjøre.

Håper du snart føler deg litt bedre...

Anonymkode: b5e18...77b

Så trist å høre at du også akkurat har mistet. Nei, vi kan jo ikke gjøre noe, annet enn å prøve å tenke framover, gjøre det man ikke kan gjøre som gravid og håpe at det går bedre neste gang. Jeg vet at det blir lettere etter hvert, men det er så utrolig tøft når man står midt oppe i det. :-( Håper at det går bedre med deg også etter hvert! Bytur med venninner hørtes ut som et skritt framover, ja!

HI

Anonymkode: 780a0...052

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Leit å høre at du mistet i uke 13. Forrige gang hadde jeg MA som ble oppdaget da jeg bare manglet noen dager på 12 fullgåtte uker, og det er klart at det er verre jo lenger man har kommet i svangerskapet og jo mer tid man har hatt til å glede seg og tro at det vil gå bra siden siden man har kommet over den "farlige perioden". Jeg vet at det var tidlig for meg denne gangen, og de to første jeg mistet tidlig, tok jeg ikke så tungt, men når det nå har skjedd så mange ganger, begynner jeg å miste håpet i forhold til om vi noen gang vil lykkes.

HI

Anonymkode: 780a0...052

Håper du får oppfølging og at det ordner seg. Masse lykke til 😘😘

Anonymkode: 53a22...b87