Snøkule

Sykemelding tidlig i svangerskapet

3 innlegg i emnet

Min første post her på forumet, men jeg har vært inne å lest både titt og stadig :popcorn:

jeg har ett dilemma jeg ikke klarer å finne ut av på egenhånd.

 

jeg har ganske nydelig blitt gravid(8uker). Hadde en SA en måned før ny graviditet og en gutt på 10 år fra før. I første svangerskap ble jeg veldig dårlig med Hellp-syndrom og ble liggende over en måned på sykehuset etter det. Jeg har jo en del bekymringer rundt at dette skal skje igjen, men får ekstra oppfølging i forhold til at det er risikosvangerskap denne gangen. 

Jeg var skråsikker på at jeg skulle kunne jobbe 120% selv om jeg ble gravid, noe som viser seg å være så godt som umulig i følge legen min. (Har en liten stillingsprosent i helsevesen i bunnen og er helt avhengig av å jobbe løse vakter ved siden av for å få inn en ordentlig inntekt.) sjefen min er også verdens mest usympatiske mann som ser på gravide som en byrde og kommer til å gi andre vikarer vakter fremfor meg om jeg ber om tilrettelegging.

 

legen min mener bestemt at hvile er viktig for å ikke utvikle ny svangerskapsforgiftning og ønsker å sykemelde meg. Men økonomisk kan jeg ikke sykemeldes under 100% pga nav's regler om utbetaling. Samtidig så klarer jeg ikke jobbe 100% pga kvalme, utmattelse og stress på jobben. Dessuten har vi en del utagering og tunge stell, så føler litt på det når jeg ikke kan bidra på samme måte som før. 

 

Hadde dere bitt tennene sammen og fortsatt jobben, eller akseptert sykemeldingen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei! For en vanskelig situasjon! Så synd du har en slik sjef, men her er det to hensyn å ta, skjønner jeg. Vanskelig å gi råd, men om formen din gjør det vanskelig å jobbe, ville jeg nok gjort som legen sier. Forhåpentligvis finnes det ulike stønader du kan søke på for hjelp ved dårlig økonomi. Kropppen din ber deg tydeligvis ta det med ro. Legen kan jo også gi deg aktiv sykemelding, som fritar deg for visse type oppgaver og krever tilrettelegging for deg. Dette plikter sjefen din å følge opp, uansett om hen liker det eller ikke. Og så går det an å søke svangerskapspenger, som du kan motta når arbeidsoppgavene dine ikke kan kombineres med svangerskap. Dette fikk jeg da jeg ikke var syk, men jobben ikke lot seg kombinere med et høyrisikosvangerskap. Det høres muligens mer riktig ut for din situasjon enn sykemelding, uten at jeg vet om det har så mye å si for økonomien. Ønsker deg masse lykke til og håper du får en 100% stilling som du fortjener!

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei, snøkule! 

Først og fremst- gratulerer med baby i magen!! Det er leit å lese at du nå står i en vanskelig situasjon. 

Min situasjon var ikke helt lik, men jeg trekker noen paralleller og vil kanskje prøve å gi et råd? 

Jeg har alltid jobbet som vikar i helsevesen og har vært gjennom to svangerskap nå, hvor siste gikk betydelig mye bedre...(nå tenker jeg heldigvis kun i det økonomiske og psykososiale på jobben, svangerskapene forøvrig har jeg vært velsignet med). 

Du skriver om helse og bekymringer og jeg lurer på om du har pratet om din psykiske helse med jordmor? 

Jeg hadde litt bekkenløsning og måtte trappe ned på vakter. Dette hadde jeg på papiret ikke råd til mtp opptjening av grunnlag til foreldrepenger. Dette ble en stor belastning for meg og da jeg forklarte hvor innpå meg det gikk sa jordmor at bekymringer og psykisk helse var grunnlag for å søke om svangerskapspenger, eller graderte svangerskapspenger i første omgang.

Dette er en slags sykemelding for gravide. Om det er forhold i jobbsituasjon som er skadelig for fosteret, blir søknad om svangerskapspenger godkjent. Som regel forhold som kjemiske midler, fysisk aktivitet og belastning er vanlig. Forhold du nevner som utagering og tunge stell er gode grunnlag, sammen med bekymring og stress for økonomi. Det hjelper kanskje på å ha en forståelsesfull jordmor som formulerer seg riktig kontra en fordomsfull jordmor/lege som mener du skal "sluntre unna".

Siste beskrivelsen der følte jeg veldig på da jeg følte alt buttet mot og jeg "var bare ute etter å få penger", som min lege så pent sa i første omgang.... merk: du har veldig lov til å være ute etter penger!! Du trenger et godt grunnlag for din familie og har ikke råd til å sette arbeidsgivers følelser først. Kanskje jeg drar det litt ut av kontekst her. 

Arbeidsplassen min ble ikke kjempebegeistret for at jeg skulle så tidlig ut i permisjon (4,5 mnd på vei), men forstod at jeg ikke kunne gå ned på lønn mtp hva som kom for meg. Hver måned en går ned på vakter kuttes det rett fra grunnlaget.

For å dra det tilbake og svare på siste spørsmål; jeg ville ikke godtatt sykemelding! Sykemelding gjør gjerne at sjefen er tilbakeholden med vakter (selv om dette selvsagt ikke er lov). Jordmor anbefalte meg å gå rett ut i permisjon i stedet for å være sykmeldt i en måned først.

IKKE GI DEG! Og IKKE bit tenna sammen- for noen andre enn din baby :) lykke til! Bare spør hvis noe er uklart :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå