noen som husker meg? gravid med nr 4, mannen nekter.

[Anonym bruker]

Ja.. er nå 10 uker på vei å helvete vil ingen ende ta! Har snakket med både lege,jordmor og helsesøster. Har så dritt om dagen, men prøver å skjerpe meg for mine tre små. Han står fortsatt på sitt. Vil ikke,nekter å få en til, jeg skal ta abort! Å ferdig med det. Om han ikke går fra meg nå. Så går han før fødsel sier han... nå har jeg to uker igjen, men jeg orker fortsatt ikke tanken... vet ikke hva jeg vil med enda et innlegg, men føler meg så trist å alene i natten...

Anonymkode: d1da6...fe1

[koro51]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja.. er nå 10 uker på vei å helvete vil ingen ende ta! Har snakket med både lege,jordmor og helsesøster. Har så dritt om dagen, men prøver å skjerpe meg for mine tre små. Han står fortsatt på sitt. Vil ikke,nekter å få en til, jeg skal ta abort! Å ferdig med det. Om han ikke går fra meg nå. Så går han før fødsel sier han... nå har jeg to uker igjen, men jeg orker fortsatt ikke tanken... vet ikke hva jeg vil med enda et innlegg, men føler meg så trist å alene i natten...

Anonymkode: d1da6...fe1

Ok, synes oppriktig synd på deg men hvorfor bære frem om han så instendig ikke ønsker? Er jo utfordrende med 4 barn så jeg skjønner jo at han har vilje han også. Er du abort motstander? Har dere ikke diskutert antall barn? Uhell? Er jo graverende å bryte opp en hel familie ved å la et nytt tilskudd komme inn?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid på pillen, mellom 2og3 barn var jeg i samme situasjon å han var så stygg at jeg til slutt ga etter og tok abort. Dette tok jeg så tungt at tanken på å gjøre det igjen ødelegger meg . Jeg vil ikke ta abort. Men føler meg jo som en dritt, å han får meg usikker selv om jeg er sikker på en måte... dette er så vondt:(

Anonymkode: d1da6...fe1

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er gravid på pillen, mellom 2og3 barn var jeg i samme situasjon å han var så stygg at jeg til slutt ga etter og tok abort. Dette tok jeg så tungt at tanken på å gjøre det igjen ødelegger meg . Jeg vil ikke ta abort. Men føler meg jo som en dritt, å han får meg usikker selv om jeg er sikker på en måte... dette er så vondt:(

Anonymkode: d1da6...fe1

Han har presset deg til abort før?!

Han "vil gå før fødselen"?! Hvorfor ikke NÅ? 

Hva med å bestemme deg for hva DU vil, informere han om hva du har bestemt, og så deretter bestemme hvordan DU vil leve?

Dette er jo et ødelagt forhold, og likevel bruker han det som et pressmiddel. Og du biter på... 

Anonymkode: a3826...36d

[Anonym bruker]

JA , han har desverre det... jeg vet ikke hvorfor han truer og sier så mye piss. Han Sier han gjør det for å få meg til å høre. Hva nå enn det betyr...

 

Han vet vel egentlig hva jeg vil men fortsetter og spre dritt og faenskap. Jeg vet jeg burde gå. Men det er jo ikke baare til å gå!? Jeg er jo så glad i den idioten og familielivet vårt fungerer veldig bra. Tro det eller ei..

Anonymkode: d1da6...fe1

[Anonym bruker]

Synes du familielivet har fungert dersom han tidligere har presset deg til abort? 

Bestem deg for hva du vil, og informer han om det. Han kan velge å bli eller å gå. 

Å velge abort fordi partneren vil det anser jeg som et tillitsbrudd, et ødelagt forhold. Dere har vært to om å bli gravide, og det for andre gang!

Stå opp for deg selv og dine valg!

Masse lykke til!

Anonymkode: 2a611...ffc

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

JA , han har desverre det... jeg vet ikke hvorfor han truer og sier så mye piss. Han Sier han gjør det for å få meg til å høre. Hva nå enn det betyr...

 

Han vet vel egentlig hva jeg vil men fortsetter og spre dritt og faenskap. Jeg vet jeg burde gå. Men det er jo ikke baare til å gå!? Jeg er jo så glad i den idioten og familielivet vårt fungerer veldig bra. Tro det eller ei..

Anonymkode: d1da6...fe1

Hva betyr det der at han "går før fødsel", da? Skal han leke at alt er bra til uke 39 og så flytte..? Og skal du liksom fortelle dine 3 andre barn at "pappa er sur fordi vi skal bli foreldre til nr. 4, selv om han var med på det selv"? Eller skal han flytte, og si "dere må gjerne komme på besøk. Men ikke lillebror!" ? 

Anonymkode: a3826...36d

[Anonym bruker]

Dere hadde tre velskapte barn og nå insisterer han på at han ikke vil ha flere. Det er lov å være lykkelig med familien du har. Dere er sikkert ikke 20 år lengre og kan tenke på en fremtid uten barn i huset. Hvor gamle er dere når nestemann er 20 og flytter ut? Jeg synes 2 barn er nok. Leit at dere er så langt fra hverandre på dette. Om det er tomme trusler eller ikke kan jeg ikke si noe om. Blir du sittende med 4 alene, synes jeg du tar et veldig dårlig valg for hele familien. Det er et dårlig valg for dine 3 eksisterende barn tror jeg. Harde valg. Jeg vet. Jeg tror det blir hardt uansett nå.

Anonymkode: 921d2...460

[Anonym bruker]

Jeg er 27, barna våre er. 5,3,1 år.

Anonymkode: d1da6...fe1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja.. er nå 10 uker på vei å helvete vil ingen ende ta! Har snakket med både lege,jordmor og helsesøster. Har så dritt om dagen, men prøver å skjerpe meg for mine tre små. Han står fortsatt på sitt. Vil ikke,nekter å få en til, jeg skal ta abort! Å ferdig med det. Om han ikke går fra meg nå. Så går han før fødsel sier han... nå har jeg to uker igjen, men jeg orker fortsatt ikke tanken... vet ikke hva jeg vil med enda et innlegg, men føler meg så trist å alene i natten...

Anonymkode: d1da6...fe1

La han gå. Jeg tror at med sånn som du føler det nå, så kommer du aldri til å tilgi han hvis du tar abort. Forholdet deres er nok litt ødelagt uansett hva du gjør

Anonymkode: 16bd7...9ac

[Anonym bruker]

Jeg har sagt jeg ikke skal ha flere barn enn hva jeg kan klare med alene.. Venter nå barn nummer 7. 

Anonymkode: 2a611...ffc

[Anonym bruker]

Én ting er å ha kapasitet til å følge opp 4 barn alene...og det tror jeg er hardt nokk i seg selv.  itillegg bør man tenke på at man da splitter familien på 5 som man har, og de barna du faktisk har nå må leve uten far eller mor til hverdags for et foster som overhode ikke er en baby engang enda. 

Anonymkode: bc703...5f6

[Anonym bruker]

Svarte deg sist også...

det du kaller en mann er ikke en ekte MANN! Han er et patetisk ynkelig krek som later som han er en mann!

Om han flytter så får du være glad. Han har allerede presset deg til abort en gang og nå får du virkelig stå opp for DINE valg. En fra eller til går nok sikkert bra. At mannen drar gjør jo bare at du slipper å bytte bil. Alt barnetøyet og utstyret har du jo fra før av. Han får et morsomt barnebidrag å betale til 4 barn... 

Slutt å oppføre deg som en pushover og dørmatte- barna dine fortjener en MAMMA!

ville definitivt beholdt og informert den såkalte mannen om at hvis han vil flytte så får han bare gjøre det. Krev at steriliseringen nå gjennomføres om han vil bli i forholdet. Han må også ta seg kraftig sammen og slutte med truslene sine.

Få deg litt ryggmarg!

PS: hvis familien bor langt unna ville jeg flyttet nærmere hvis det var mulighet for avlastning. Den ubrukelige "mannen" din kan finne på å nekte samvær om dere skilles.

Anonymkode: bfe74...fc5

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har sagt jeg ikke skal ha flere barn enn hva jeg kan klare med alene.. Venter nå barn nummer 7. 

Anonymkode: 2a611...ffc

Er det rart kloden er overbefolket sier nå bare jeg...

Anonymkode: 1d3c7...410

[Mrs druestein]

Jeg synes derimot det er synd at fedre ikke har noe medbestemmelsesrett.  Han sier tydelig at han ikke vil eller orker en til. 

Men isteden så velger du å trumfe gjennom egne ønsker og i samme slengen ødelegge en hel familie. De andre barna blir skillsmisse barn.

Jeg hadde tatt abort om ikke barnet var ønsket av begge foreldre

[Mamma_til_2]

Jeg kan forstå at mannen din ikke vill ha flere barn, 3 er nok og minste er bare 1 år, men det gir han ikke rett til og oppføre seg slik han gjør.

Men slik det er mellom dere så lurer jeg på hvordan hverdagen skal fungere om du tar abort mot din vilje, kommer du til og klare og være kjærlig mot han elske han etc eller vill du bare være bitter?

Hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt abort og samtidig flyttet fra mannen, du er enda ung og kan få flere barn senere.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Mrs druestein skrev:

Jeg synes derimot det er synd at fedre ikke har noe medbestemmelsesrett.  Han sier tydelig at han ikke vil eller orker en til. 

Men isteden så velger du å trumfe gjennom egne ønsker og i samme slengen ødelegge en hel familie. De andre barna blir skillsmisse barn.

Jeg hadde tatt abort om ikke barnet var ønsket av begge foreldre

Du har fått leddet at dette hadde vert abort Nr2?? Og at hun ikke ville ta abort noe hun har meddelt faren! Og at hun gikk på prevensjon.... mens han dreit lodrett i det? Om han ikke ville ha flere barn er det ikke sååå vanskelig å sørge for det

Anonymkode: 7ea60...d95

[Superdolly]

2 timer siden, Mrs druestein skrev:

Jeg synes derimot det er synd at fedre ikke har noe medbestemmelsesrett.  Han sier tydelig at han ikke vil eller orker en til. 

Men isteden så velger du å trumfe gjennom egne ønsker og i samme slengen ødelegge en hel familie. De andre barna blir skillsmisse barn.

Jeg hadde tatt abort om ikke barnet var ønsket av begge foreldre

Og jeg lurer oppriktig på hvor mange aborter en mann skal kunne presse gjennom fordi han ikke gidder å sterilisere seg. Eller tre et kondom på pikken. Du leste at de har vært gjennom dette før, og at han han da bestemte at hun måtte ta abort? I en tidligere tråd om emnet skrev også hi at han egentlig skulle sterilisere seg, men hadde utsatt det av uklare årsaker. 

Her har vi da en kvinne som tar ansvar og bruker prevensjon, og som tydeligvis blir lett gravid. Mannen gidder ikke ta noe slikt ansvar, men kjører på og synes at hun skal bruke abort som prevensjon. Hvorfor i huleste skal man ikke forvente av en voksen trebarnspappa at han forstår hvordan barn blir til, og at han kan ta ansvar for å ikke få flere? 

Han har presset gjennom en abort tidligere. Hi har sagt fra at det orker hun ikke igjen. Likevel mener du at det er han som skal bestemme dette. 

[sug lut]

Har du økonomi til fire barn og bosted for fem og oppfølging aleine? Du har antakelig knapt jobbet på flere år og knapt før førstemann heller, så ung som du er. Eller satser du på et NAV-barn? For den saks skyld, har du råd til å ha de tre du allerede har, når du blir aleine? For aleine blir du uansett. Blir det fire HVA HAR JEG RETT TIL-barn som skal leve på felleskassa?

[Anonym bruker]

2 timer siden, Mrs druestein skrev:

Jeg synes derimot det er synd at fedre ikke har noe medbestemmelsesrett.  Han sier tydelig at han ikke vil eller orker en til. 

Men isteden så velger du å trumfe gjennom egne ønsker og i samme slengen ødelegge en hel familie. De andre barna blir skillsmisse barn.

Jeg hadde tatt abort om ikke barnet var ønsket av begge foreldre

Vel, nå har han en kvinne som har blitt gravid på prevensjon TRE ganger! Ene gangen tvingte han fram abort, en gang beholdt de mot hans vilje og nå vil han tvinge fram abort igjen.. 

Han har i aller høyeste grad medbestemmelsesrett. Han har en kvinne som er veldig fruktbar og som ikke orker ta abort, dette vet han. Hans medbestemmelsesrett var da å beskytte seg, enten ved å bruke kondom i tillegg til p-piller eller ved å sterilisere seg. Han valgte å ikke gjøre noen av delene og da mistet han medbestemmelsesretten sin. Når spiren først er sådd i kvinnens kropp er det hun som bestemmer 

Anonymkode: 63369...8c0

[Lektor Doppler med tillegg]

Har dere råd og plass til barn nr fire? Nok soverom, stor nok bil? Du får ta med deg mannen til jordmor og lege. Og jeg mener at han også har rett til å bli hørt. Dere er to om dette.

Utover det får dere jaggu skjerpe dere begge to og finne en annen type prevensjon. Når dette skjer gjentatte ganger og man fortsetter på samme måte er man rimelig dum. Beklager.

[Anonym bruker]

Hvis jeg hadde vært mannen din hadde jeg følt det likt. Jeg følte meg egentlig ferdig etter to barn, men fordi mannen ønsket tre så sterkt adopterte jeg det ønsket. I ettertid skulle vi nok ha stoppet på to. Logistikken, våkennetter osv tar nesten knekken på oss. Hvis mannen nå hadde sagt at vi skal ha fire! Ja, da hadde jeg gått under!

 

Synes det er så feil å si at mannen var med på å ha sex. Da må han ta konsekvensene. Han HAR tatt konsekvensen med å bruke prevensjon.

Jeg sier ikke at du bør ta abort. Det er din kropp og dine følelser. MEN mannen må også få lov til å ha sine følelser! Har en sikkert helt i kriiiise nå! Det hadde jeg vært! Tenk på de tre dere har fra før. Skal de ha to hjem fordi mor ikke klarer ta abort? 

 

Anonymkode: 63eb5...db8

[*blomst*]

Oi dette er nok ikke en grei situasjonen å være i. Høres ikke ut som mannen din takler det så godt, men han føler nok at han ikke har kontroll på situasjonen og at han ikke får gjort så mye med det. Et barn er mye ansvar og når man på ingen måte har lyst på fler føles det nok håpløst. 

Jeg ville tenkt grundig gjennom endel ting før jeg bestemte meg.  Er jeg klar for å splitte opp en familie som du sier fungerer greit? Kan jeg leve med en abort til selv om det vil føles vondt for å ta vare på familien som den er?

Hvis du får barnet,  hvordan vil hverdagen bli? Enten alene eller sammen? Vil dere klare og orke å følge opp fire barn. Det blir nok ikke mye tid uten barn, er du klar for det? Hvis du blir alene, vil du klare deg økonomisk?  Hva skjer om dere får et barn med kolikk, sover dårlig eller et sykt barn som krever mye oppfølging?  Vil du klare det? 

 

Lykke til med valget! ingen andre kan velge for deg, du må bare kjenne på hva som føles best. 

[Superdolly]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis jeg hadde vært mannen din hadde jeg følt det likt. Jeg følte meg egentlig ferdig etter to barn, men fordi mannen ønsket tre så sterkt adopterte jeg det ønsket. I ettertid skulle vi nok ha stoppet på to. Logistikken, våkennetter osv tar nesten knekken på oss. Hvis mannen nå hadde sagt at vi skal ha fire! Ja, da hadde jeg gått under!

 

Synes det er så feil å si at mannen var med på å ha sex. Da må han ta konsekvensene. Han HAR tatt konsekvensen med å bruke prevensjon.

Jeg sier ikke at du bør ta abort. Det er din kropp og dine følelser. MEN mannen må også få lov til å ha sine følelser! Har en sikkert helt i kriiiise nå! Det hadde jeg vært! Tenk på de tre dere har fra før. Skal de ha to hjem fordi mor ikke klarer ta abort? 

 

Anonymkode: 63eb5...db8

Han har ikke det, nei. HUN har brukt prevensjon, ikke han. Og i tidligere tråder har hi fortalt at denne mannen egentlig har bestemt seg for å sterilisere seg, men det har han utsatt og utsatt. Hun har blitt gravid på prevensjon to ganger tidligere, han har fortsatt ikke gjort noe for å beskytte seg. 

 

Menn har også et valg, men det valget må de ta FØR de hopper til køys. De kan velge å bruke kondom. De kan velge å sterilisere seg. De kan velge å avstå fra sex. Denne mannen gjorde ingen av delene. Han synes tydeligvis det er greit å bruke abort som prevensjon.

[Anonym bruker]

Noen er laget slik at de ikke greier (mentalt) å ta abort. Jeg er en av dem... Jeg fikk nr 3 til tross for at mannen ville jeg skulle ta abort. Han laget et helvette under hele graviditeten og truet med å forlate meg. Jeg hatet han i lang tid (og vil faktisk si at jeg hatet han) og han var bitter på valget jeg tok i lang tid. Men jeg klarte bare ikke å ta abort, og det står jeg for den dag i dag når jeg ser hvilket velskapt flott barn vi har satt til verden. Jeg gav mannen min 2 alternativer. Hun kunne bli og være en familie sammen med oss, eller han kunne dra. Han ville slippe å måtte ta ansvar for det 3.barnet og jeg ville ikke forfølge han med bidrag siden det var mitt valg.

Men med mye tid og tålmodighet klarte vi å komme oss over kneika. Vi klarte å tilgi hverandre og vi er i dag begge glad for at vi fikk nr 3. Mannen tok etterpå ansvar for å sterilisere seg (jeg hadde satt opp et ønske om sterilisering dersom det ble ks ved fødselen, men fødte naturlig) og vi fikk ting sakte men sikkert til å fungere igjen.

 

Det tok derimot mye tid og masse innsats fra begge parter... Og det har ikke vært en enkel vei å gå.

Hvis du mener at du ikke greier en abort så er den viktigste avgjørelsen allerede tatt for din del. Du må informere han om dette og gi han alternativer du mener er rett for deg og dine barn. Det er også vikig å gi mannen din tid og rom for å kunne tenke på saken. Han burde også få lov å være frustrert så lenge han klarer å holde frustrasjonen unna barna. Det er nok en viktig prosess som han må igjennom tenker jeg..

 

 

 

 

Anonymkode: ae217...f68