Personer med kronisk sykdom i ansvarsfulle stillinger..

[Anonym bruker]

Med fare for å bli halshugget her inne.. men det er utrolig slitsomt å forholde seg til kronisk syke som har stillinger som krever mye ansvar:( Har to kolleger, som har jobber som krever mye, og krever mye detaljkunnskap som andre på kontoret ikke har (og ikke vil de lære bort heller). 

Problemet er at begge har en kronisk sykdom, så etter en stund med arbeidskjør har de kjørt seg selv for hardt og blir sykemeldt. Så sitter vi andre der med masse ekstra arbeidsbyrde (og uten nødvendig kunnskap). 

Jeg skjønner ikke at de har samvittighet til å ta på seg slike jobber? De må jo føle veldig på selv også, at kollegene får forferdelige dager på jobb når de er borte. Også skjer det igjen og igjen.. hva med å få seg arbeid der det er lett for arbeidsgiver å få inn en vikar..? Eller jobbe mindre enn 100%. 

 

 

Anonymkode: c549f...4fe

[sug lut]

Det er jo arbeidsgivers oppgave å sørge for at dere får vikarer med kvalifikasjoner til å gjøre jobben. Det er ikke den sykes ansvar at dere blir overarbeidet pga en ubrukelig arbeidsgiver.

[skjotta]

10 minutter siden, sug lut skrev:

Det er jo arbeidsgivers oppgave å sørge for at dere får vikarer med kvalifikasjoner til å gjøre jobben. Det er ikke den sykes ansvar at dere blir overarbeidet pga en ubrukelig arbeidsgiver.

Hør hør!!!

Dette er arbeidsgivers ansvar.

Jeg er syk. Kanskje ikke en ansvarsfull stilling, men med en stilling der det medfører merarbeid for de andre når jeg er borte.

Når jeg leverte inn sykemelding fikk jeg, fra min sjef, listet opp navnene på alle som var borte fra arbeidsplassen og beskjed om hvor vanskelig alt ble for henne når jeg nå ble borte.

Tusen takk for presset, føler meg veldig mye bedre av det...

[Anonym bruker]

28 minutter siden, sug lut skrev:

Det er jo arbeidsgivers oppgave å sørge for at dere får vikarer med kvalifikasjoner til å gjøre jobben. Det er ikke den sykes ansvar at dere blir overarbeidet pga en ubrukelig arbeidsgiver.

Problemet i offentlig sektor er det ekstremt sterke stillingsvernet. 

Folk i ansvarsfulle stillinger som krever mye kunnskap slik HI beskriver kan sjelden erstattes av en vikar. 

Det du skisserer er regelverket ja, men i praksis er det bare drømmetenkning med all beskyttelse av arbeidstakere satt i sammenheng med de rammebetingelsene offentlig sektor har. 

Anonymkode: d283f...5b9

[sug lut]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet i offentlig sektor er det ekstremt sterke stillingsvernet. 

Folk i ansvarsfulle stillinger som krever mye kunnskap slik HI beskriver kan sjelden erstattes av en vikar. 

Det du skisserer er regelverket ja, men i praksis er det bare drømmetenkning med all beskyttelse av arbeidstakere satt i sammenheng med de rammebetingelsene offentlig sektor har. 

Anonymkode: d283f...5b9

Jada, dette vet jeg alt om. Samtidig er det altså slik at vi trenger et arbeidsliv som ser mennesket i det hele. Det er dessuten sjelden slik at ikke i det minste deler av det vedkommende gjør kan tas av en kvalifisert vikar, og ikke minst når arbeidsmarkedet flommer over av godt utdannede mennesker uten fast jobb, som da ville hoppe på muligheten til i det minste å få seg halv-relevant praksis.

[Anonym bruker]

49 minutter siden, sug lut skrev:

Det er jo arbeidsgivers oppgave å sørge for at dere får vikarer med kvalifikasjoner til å gjøre jobben. Det er ikke den sykes ansvar at dere blir overarbeidet pga en ubrukelig arbeidsgiver.

Det er ikke enkelt å få tak i vikarer til alle jobber. En arbeidsgiver må jo forsøke å unngå å ansette folk som er vanskelige å erstatte til viktige jobber, men det er ikke enkelt. 

Personlig mener jeg det er uetisk å ta en jobb der du vet at mange er avhengig av deg, hvis du vet at du sansynlig vis må være mye borte.

Anonymkode: 9213a...c20

[Anonym bruker]

11 minutter siden, sug lut skrev:

Jada, dette vet jeg alt om. Samtidig er det altså slik at vi trenger et arbeidsliv som ser mennesket i det hele. Det er dessuten sjelden slik at ikke i det minste deler av det vedkommende gjør kan tas av en kvalifisert vikar, og ikke minst når arbeidsmarkedet flommer over av godt utdannede mennesker uten fast jobb, som da ville hoppe på muligheten til i det minste å få seg halv-relevant praksis.

Jeg ser du skriver at du vet alt om dette, men det fremstår ikke slik. Svaret ditt er fint. I teorien. Praksis er noe helt annet. 

Anonymkode: d283f...5b9

[Anonym bruker]

Det første dere må gjøre, er jo å forlange at den kunnskapen som er nødvendig for å gjøre en god jobb, blir allmennkjent blant de andre kollegene. 

Arbeidsgiveren tar ikke vikarer ut av tynne lufta heller. Så hvis jobben skal gjøres, må andre bli i stand til å gjøre den.

Anonymkode: 78025...24f

[sug lut]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser du skriver at du vet alt om dette, men det fremstår ikke slik. Svaret ditt er fint. I teorien. Praksis er noe helt annet. 

Anonymkode: d283f...5b9

Tja. Jeg sitter i en spesialisert stilling med nærstående kolleger som er langtidssykemeldte, eller av-og-på-sykemeldte over en periode på flere år. Jeg vet at selv om det er krav til doktorgrad i stillingene hadde vi kunnet få vikarer om arbeidsgiver fikk ut fingeren og gjorde noe - og jeg vet også at vikarene ikke ville vært fullgode, men at de kunne tatt unna noe av det som nå legges på oss som er igjen her. Har jeg ønsket de sykemeldte fjernet for godt? Tja, det ville gjort det mye enklere å være meg. Men jeg bryr meg fremdeles om kolleger som mest av alt ønsker å bli friske nok til å stå i full stilling igjen.

Endret 24. mars 2017 av sug lut

[Mamma til 2 søte]

Men dere som sitter igjen da, det blir jo ikke mer arbeidsmengde på dere når dere ikke kan utføre jobben? Tydelig at dere ikke stiller opp for dere selv! Jeg klarer faktisk ikke å se problemet. Det sier seg det at ingen er uerstattelige... Og det er en sannhet med modifikasjoner.

Si at du var sjef da, hadde du virkelig sagt opp stillingen din om du fikk en kronisk sykdom (og seriøst, kronisk sykdom er ett veldig vidt "begrep" itillegg til at svært mange har en kronisk sykdom)?

Skulle man ikke ansatt kronisk syke i litt høyere stillinger hadde man gått glipp av utrolig mye kunnskapsrike og flinke folk som har tatt utdanning og jobbet seg oppover i systemet. 

Du er bare bitter og dette irriterte meg skikkelig kjenner jeg! Og nei, jeg har ingen høyere stilling for tiden så det er ikke personlig heller.

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk sagt opp stillingen min som leder om jeg hadde blitt kronisk syk ja. Jeg kunne ikke hatt ansvar for andres arbeidshverdag om jeg ikke klarte å ha helse til å utføre mine egne oppgaver. 

Arbeidstakervernet i Norge er ekstremt, og jeg synes faktisk at man skylder de rundt seg å ta ansvar for sitt eget liv. Om du ikke klarer å stå i den jobben du har pga sykdom, så synes jeg faktisk at man bør finne seg en jobb som man kan leve med. 

Det må jo slite på egen samvittighet også? At man jobber, blir sykemeldt, jobber blir sykemeldt. Kolleger og sjefen din kan aldri planlegge fordi de ikke vet om/når det blir lengre fravær igjen. 

Og de aller fleste forstår vel at det er stor forskjell på yrker på hvor enkelt det er å få inn en vikar? Sitter man med store prosjekter med mye detaljkunnskap, så er det ikke bare å få inn en vikar. 

 

 

Anonymkode: c549f...4fe

[Anonym bruker]

30 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde faktisk sagt opp stillingen min som leder om jeg hadde blitt kronisk syk ja. Jeg kunne ikke hatt ansvar for andres arbeidshverdag om jeg ikke klarte å ha helse til å utføre mine egne oppgaver. 

Arbeidstakervernet i Norge er ekstremt, og jeg synes faktisk at man skylder de rundt seg å ta ansvar for sitt eget liv. Om du ikke klarer å stå i den jobben du har pga sykdom, så synes jeg faktisk at man bør finne seg en jobb som man kan leve med. 

Det må jo slite på egen samvittighet også? At man jobber, blir sykemeldt, jobber blir sykemeldt. Kolleger og sjefen din kan aldri planlegge fordi de ikke vet om/når det blir lengre fravær igjen. 

Og de aller fleste forstår vel at det er stor forskjell på yrker på hvor enkelt det er å få inn en vikar? Sitter man med store prosjekter med mye detaljkunnskap, så er det ikke bare å få inn en vikar. 

 

 

Anonymkode: c549f...4fe

Du ville altså gi opp hus og heim for å være litt grei? I call bs! 

Hvor lett tror du det er å finne seg en ny jobb som kroniker? 

Nei, takk for at vernet er så sterkt som det er. Plager det deg at kroniske kolleger fortsatt er ansatt, kanskje DU burde se deg om et annet sted å jobbe.. 

Anonymkode: 4a258...e2b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde faktisk sagt opp stillingen min som leder om jeg hadde blitt kronisk syk ja. Jeg kunne ikke hatt ansvar for andres arbeidshverdag om jeg ikke klarte å ha helse til å utføre mine egne oppgaver. 

Arbeidstakervernet i Norge er ekstremt, og jeg synes faktisk at man skylder de rundt seg å ta ansvar for sitt eget liv. Om du ikke klarer å stå i den jobben du har pga sykdom, så synes jeg faktisk at man bør finne seg en jobb som man kan leve med. 

Det må jo slite på egen samvittighet også? At man jobber, blir sykemeldt, jobber blir sykemeldt. Kolleger og sjefen din kan aldri planlegge fordi de ikke vet om/når det blir lengre fravær igjen. 

Og de aller fleste forstår vel at det er stor forskjell på yrker på hvor enkelt det er å få inn en vikar? Sitter man med store prosjekter med mye detaljkunnskap, så er det ikke bare å få inn en vikar. 

 

 

Anonymkode: c549f...4fe

For noe bullshit, det er veldig lett å si når du ikke sitter i situasjonen selv

Anonymkode: 91765...79d

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Med fare for å bli halshugget her inne.. men det er utrolig slitsomt å forholde seg til kronisk syke som har stillinger som krever mye ansvar:( Har to kolleger, som har jobber som krever mye, og krever mye detaljkunnskap som andre på kontoret ikke har (og ikke vil de lære bort heller). 

Problemet er at begge har en kronisk sykdom, så etter en stund med arbeidskjør har de kjørt seg selv for hardt og blir sykemeldt. Så sitter vi andre der med masse ekstra arbeidsbyrde (og uten nødvendig kunnskap). 

Jeg skjønner ikke at de har samvittighet til å ta på seg slike jobber? De må jo føle veldig på selv også, at kollegene får forferdelige dager på jobb når de er borte. Også skjer det igjen og igjen.. hva med å få seg arbeid der det er lett for arbeidsgiver å få inn en vikar..? Eller jobbe mindre enn 100%. 

 

 

Anonymkode: c549f...4fe

Kronisk syke har også lyst på jobber de trives i. De er mennesker de også!

Anonymkode: 4b161...38d

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for at kronisk syke også ønsker stillinger de trives i. Men hvorfor ikke jobbe redusert? Ikke ta på seg lederansvar? Det handler om å se sin egen begrensning, og legge opp hverdagen på et nivå man kan klare. Ingen føler seg vel vel med å  være en belastning for andre ( for det blir man jo faktisk om man til stadighet ikke kan komme som avtalt på jobb). 

Jeg skjønner at dette er et stort tabu å snakke om. Men jeg kjenner mange som sliter med samme problem. De sliter seg ut pga høyt sykefravær på jobb, og så er den onde spiralen igang.. 

 

Anonymkode: c549f...4fe

[aanonym]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Problemet i offentlig sektor er det ekstremt sterke stillingsvernet. 

Folk i ansvarsfulle stillinger som krever mye kunnskap slik HI beskriver kan sjelden erstattes av en vikar. 

Det du skisserer er regelverket ja, men i praksis er det bare drømmetenkning med all beskyttelse av arbeidstakere satt i sammenheng med de rammebetingelsene offentlig sektor har. 

Anonymkode: d283f...5b9

Det er en myte at det er spesielt mye sterkere stillingsvern i det offentlige enn i det private. (Det er noe forskjell, men det er det svært gode grunner til). Den viktigste loven som regulerer stillingsvern er arbeidsmiljøloven, og den gjelder for alle sektorer. Tjenestemannsloven  som i tillegg gjelder for de statlige ansatte, åpner for langt større midlertidighet enn i privat sektor. Det er uansett arbeidsgivers ansvar å organisere arbeidet slik at ikke enkeltansatte får større arbeidsbelastning enn nødvendig  det har inegnting med stillingsvern å gjøre. Eller mener du det skulle vært enklere å si opp syke folk?

Endret 24. mars 2017 av aanonym

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har full forståelse for at kronisk syke også ønsker stillinger de trives i. Men hvorfor ikke jobbe redusert? Ikke ta på seg lederansvar? Det handler om å se sin egen begrensning, og legge opp hverdagen på et nivå man kan klare. Ingen føler seg vel vel med å  være en belastning for andre ( for det blir man jo faktisk om man til stadighet ikke kan komme som avtalt på jobb). 

Jeg skjønner at dette er et stort tabu å snakke om. Men jeg kjenner mange som sliter med samme problem. De sliter seg ut pga høyt sykefravær på jobb, og så er den onde spiralen igang.. 

 

Anonymkode: c549f...4fe

Du vet, lite og ingenting av dette du skisserer er arbeidstaker selv som kan avgjøre? I de fleste tilfeller. 

Anonymkode: 4a258...e2b

[Anonym bruker]

9 minutter siden, aanonym skrev:

Det er en myte at det er spesielt mye sterkere stillingsvern i det offentlige enn i det private. (Det er noe forskjell, men det er det svært gode grunner til). Den viktigste loven som regulerer stillingsvern er arbeidsmiljøloven, og den gjelder for alle sektorer. Tjenestemannsloven  som i tillegg gjelder for de statlige ansatte, åpner for langt større midlertidighet enn i privat sektor. Det er uansett arbeidsgivers ansvar å organisere arbeidet slik at ikke enkeltansatte får større arbeidsbelastning enn nødvendig  det har inegnting med stillingsvern å gjøre. Eller mener du det skulle vært enklere å si opp syke folk?

Jeg mener det bør være enklere å si opp folk som blir så syke at man ikke kan forvente at de kan gjøre jobben sin som forventet i fremtiden, ja.

Anonymkode: 9213a...c20

[Mamma til 2 søte]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener det bør være enklere å si opp folk som blir så syke at man ikke kan forvente at de kan gjøre jobben sin som forventet i fremtiden, ja.

Anonymkode: 9213a...c20

Bare dette vitner jo om at det er utrolig bra at slike som deg ikke har høyere stillinger og mer makt 😉

Hadde du virkelig rådet datteren din til å si opp jobben sin som leder for at hun fikk påvist leddgikt når hun ble 35 år? Eller ms for den saks skyld? Skulle hun gått over på dagpenger for at hun var syk ett par ganger i mnd? Mistet masse pensjon, fått mindre penger i fødselspermisjon f.eks, måtte selge huset sitt for at lånet på 3 mill ble for mye, søkt om bostøtte, måtte avbestille reisen for den ble for dyr, søkt på jobber med 700 andre søkere osv. Er det det livet du hadde rådet datteren din til å leve? 

Det du sier er at mennesker med kronisk sykdom er mindre verdt enn deg. Det er forkastelig! Håper ALDRI barna dine eller mannen din blir syk!

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Mamma til 2 søte skrev:

Bare dette vitner jo om at det er utrolig bra at slike som deg ikke har høyere stillinger og mer makt 😉

Hadde du virkelig rådet datteren din til å si opp jobben sin som leder for at hun fikk påvist leddgikt når hun ble 35 år? Eller ms for den saks skyld? Skulle hun gått over på dagpenger for at hun var syk ett par ganger i mnd? Mistet masse pensjon, fått mindre penger i fødselspermisjon f.eks, måtte selge huset sitt for at lånet på 3 mill ble for mye, søkt om bostøtte, måtte avbestille reisen for den ble for dyr, søkt på jobber med 700 andre søkere osv. Er det det livet du hadde rådet datteren din til å leve? 

Det du sier er at mennesker med kronisk sykdom er mindre verdt enn deg. Det er forkastelig! Håper ALDRI barna dine eller mannen din blir syk!

Jeg er leder og ser nok saken fra det perspektivet. Jeg mener ikke at for eksempel leddgikt er uforenlig med høyere stillinger. I noen tilfeller kan det gå helt fint, men i andre tilfeller fungerer det ikke. Da bør leder ha mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Det bør være mulig å si opp ansatte som ikke fungerer i jobben, uavhengig av årsak til at de ikke fungerer.

Jeg er enig i at man selvfølgelig må godta en del sykdom, men vernet for arbeidstakeren er for sterkt i dag. Jeg synes også det er en stor uting at man ikke kan spørre om sykdommer i ansettelsespeosesser. Det er veldig dyre å ha ansatte som ikke kan gjøre jobben de er ansatt for å utføre.

Anonymkode: 9213a...c20

[Mamma til 2 søte]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er leder og ser nok saken fra det perspektivet. Jeg mener ikke at for eksempel leddgikt er uforenlig med høyere stillinger. I noen tilfeller kan det gå helt fint, men i andre tilfeller fungerer det ikke. Da bør leder ha mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Det bør være mulig å si opp ansatte som ikke fungerer i jobben, uavhengig av årsak til at de ikke fungerer.

Jeg er enig i at man selvfølgelig må godta en del sykdom, men vernet for arbeidstakeren er for sterkt i dag. Jeg synes også det er en stor uting at man ikke kan spørre om sykdommer i ansettelsespeosesser. Det er veldig dyre å ha ansatte som ikke kan gjøre jobben de er ansatt for å utføre.

Anonymkode: 9213a...c20

Hadde jeg blitt spurt om det på intervju og jeg hadde vært syk, hadde jeg faktisk løyet og håpet på det beste. Ingen kronisk syke ville fått jobb om dette var lovlig. Jeg har faktisk blitt spurt om det på intervju, holdt på å dette av stolen! Men ettersom jeg ble spurt, regnet jeg med at det var lov. Visste ikke bedre da... 

Spurt spurt spurt 😂

Situasjonen ville vært håpløs for kronikere og det hadde blitt ett klasseskille av dimensjoner! Ingen hadde fortjent det... Plutselig er man kronikere selv en dag. Man kan brekke ryggen imorgen. 

[aanonym]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er leder og ser nok saken fra det perspektivet. Jeg mener ikke at for eksempel leddgikt er uforenlig med høyere stillinger. I noen tilfeller kan det gå helt fint, men i andre tilfeller fungerer det ikke. Da bør leder ha mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Det bør være mulig å si opp ansatte som ikke fungerer i jobben, uavhengig av årsak til at de ikke fungerer.

Jeg er enig i at man selvfølgelig må godta en del sykdom, men vernet for arbeidstakeren er for sterkt i dag. Jeg synes også det er en stor uting at man ikke kan spørre om sykdommer i ansettelsespeosesser. Det er veldig dyre å ha ansatte som ikke kan gjøre jobben de er ansatt for å utføre.

Anonymkode: 9213a...c20

Vernet for arbeidstakeren er på ingen måte for sterkt, det burde vært langt sterkere. Flinke folk i alle slags sektorer med en eller annen slags skavank blir daglig presset ut av stillinger de er svært godt kvalifisert for. Det foregår mye råttent i norsk arbeidsliv. Om man ikke formelt kan si opp syke medarbeidere, så mobbes/presses de ut. Og etter ett år på sykepenger er det ofte rett ut. Min kreftsyke mor mistet faktisk jobben sin, en måned før hun døde. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, sug lut skrev:

Tja. Jeg sitter i en spesialisert stilling med nærstående kolleger som er langtidssykemeldte, eller av-og-på-sykemeldte over en periode på flere år. Jeg vet at selv om det er krav til doktorgrad i stillingene hadde vi kunnet få vikarer om arbeidsgiver fikk ut fingeren og gjorde noe - og jeg vet også at vikarene ikke ville vært fullgode, men at de kunne tatt unna noe av det som nå legges på oss som er igjen her. Har jeg ønsket de sykemeldte fjernet for godt? Tja, det ville gjort det mye enklere å være meg. Men jeg bryr meg fremdeles om kolleger som mest av alt ønsker å bli friske nok til å stå i full stilling igjen.

Men da vet du egentlig ganske lite om dette? Du kjenner kun til din egen situasjon og arbeidsplass. Og du forholder deg konsekvent ikke til offentlig sektors rammebetingelser. 

Igjen: det du skriver er fint og flott. Arbeidsgiver er også bare mennesker som gjør så godt de kan. 

Så hvis du vil ta noen bør du kanskje gå på de som bestemmer regelverk og lager rammebetingelser?

Anonymkode: d283f...5b9

[aanonym]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men da vet du egentlig ganske lite om dette? Du kjenner kun til din egen situasjon og arbeidsplass. Og du forholder deg konsekvent ikke til offentlig sektors rammebetingelser. 

Igjen: det du skriver er fint og flott. Arbeidsgiver er også bare mennesker som gjør så godt de kan. 

Så hvis du vil ta noen bør du kanskje gå på de som bestemmer regelverk og lager rammebetingelser?

Anonymkode: d283f...5b9

Utrolig merkelig svar til et fint og ærlig synspunkt. Selvsagt hadde det umiddelbart vært "enklere" dersom de syke kollegaene hadde blitt byttet ut, men hun er en god kollega som ser at dette er mennesker som sliter. Slik burde flere tenke. 

Hva mener du med i denne sammenhengen "offentlig sektors rammebetingelser"? Veldig uklart.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, aanonym skrev:

Utrolig merkelig svar til et fint og ærlig synspunkt. Selvsagt hadde det umiddelbart vært "enklere" dersom de syke kollegaene hadde blitt byttet ut, men hun er en god kollega som ser at dette er mennesker som sliter. Slik burde flere tenke. 

Hva mener du med i denne sammenhengen "offentlig sektors rammebetingelser"? Veldig uklart.

Rammebetingelser er de juridiske, økonomiske og politiske rammer arbeidsgiver må forholde seg til. De som debatterer uten å kjenne til disse eller å vite hva de betyr bommer på konklusjonen. 

De stakkars menneskene som representerer arbeidsgiver gjør som regel så godt de kan innenfor disse rammebetingelsene. Og det blir urettferdig å skylde på arbeidsgiver for å ikke imøtekomme enkeltmenneskers behov. Da får man heller skylde på dem som faktisk lager disse rammebetingelsene i stedet. Og så kan vi stemme på politikere som ønsker å pøse oljepengene våre inn i enten offentlig sektor eller NAV kassen. 

Anonymkode: d283f...5b9