Utro mann

[Gravid102017]

Poster dette her siden jeg er gravid i 1.trimester, men flytt det gjerne hvis det er feil.

 

Jeg sitter her og føler at verden har rast sammen rundt meg. Jeg og mannen min har et barn på 1,5 år, og jeg er 11 uker gravid med nr 2. I går fant jeg ut (etter å ha sett på mobilen hans pga en vond følelse) at mannen min har innledet et forhold til en yngre kollega som har pågått i flere måneder. Det begynte på en jobbreise, og etter det har de blant annet hatt sex på jobb og snakket mye på telefon (hun har vært en del bortreist). Han sier at han er forelsket i henne, men også i meg og at han er villig til å gi slipp på henne. Mens forholdet hans har pågått, har vi aktivt gått inn for å prøve på barn nr 2, og jeg kan ikke forstå hvordan han har tenkt at det har vært en god idé samtidig som han har ført meg så til de grader bak lyset. Han har også fortsatt forholdet med kollegaen etter han fikk vite at jeg var gravid.

 

Forholdet vårt har ikke vært så bra på ganske lenge, etter vi fikk det første barnet vårt egentlig, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle oppleve dette. Han mener at jeg har nedprioritert han og gitt han for lite bekreftelse/oppmerksomhet etter jeg ble mor, og jeg mener at han bare har prioritert jobben og vært veldig lite hjemme. Jobb og trening hver dag har vært det viktigste. Når han har vært hjemme har det også virket som det har vært mer av plikt, og alt av stell og aktiviteter sammen helt fra barnet vårt var nyfødt har virket som Ikke har gitt han noe. Noe som sikkert igjen har ført til at jeg har skjøvet han litt bort. Han har ekstremt mye ansvar på jobb, alt for mye for én person, og ingen av oss har egentlig hatt det bra i forholdet. Han hadde også en psykisk knekk sist sommer hvor han fikk angstanfall og trodde selv han skulle dø, dette var utløst av både stress på jobb og at han ikke følte at han strakk til hjemme. I går fikk jeg også vite at han hadde hatt lyst til å ta livet sitt da anfallene stod på som verst. Da han hadde sammenbruddet var jeg selvfølgelig der for han og støttet han på alle måter, og jeg trodde nesten at vi ble enda sterkere knyttet sammen selv om det var tungt med et lite barn vi måtte ta oss av oppi det hele.

 

Han sier at han vil satse på oss og at selv om han er forelsket i hun andre er det meg han virkelig vil være sammen med. Det er tydelig at hun har gitt han den bekreftelsen han føler at han ikke har fått fra meg, og jeg vet ikke om det kan ha bidratt til at forelskelsen har blitt sterkere og mer oppslukende. Han har også et veldig stort behov for bekreftelse på utseendet og kropp, selv om han er en veldig kjekk mann som gjør det bra på veldig mange måter i livet. Jeg har prøvd å forstå hvordan han har kunnet gjøre dette mot meg, mot OSS, og hvordan han trodde det skulle ende, men det er tydelig at det er totalt kaos i følelsene hans. Han sa også at han trodde at han kanskje ikke skulle være her så lenge, og at det er derfor han har levd et dobbeltliv helt uten tanke på konsekvenser. Han vil ha en familie med meg og prøve å bygge oss opp igjen, men jeg kan ikke forstå hvordan jeg noen gang skal klare å tilgi. Det eneste jeg har ønsket har vært at vi skal være en familie og gi barna våre en trygg og god oppvekst. Jeg elsker mannen min, og hadde trodd at det alltid skulle være oss.

 

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å stole på han igjen, og hvordan jeg skal komme gjennom dette spesielt nå som jeg er gravid. Han sier som sagt at han vil satse på oss og familien vår, men at han også kommer til å få kjærlighetssorg og kommer til å synes det er tøft å bryte av med hun andre. Det vet jeg heller ikke hvordan jeg skal takle. Er det noen som har vært i en liknende situasjon, eller har klart å komme over utroskap og fått det til å fungere?

 

Beklager langt og rotete innlegg, men det var ikke så lett å formulere dette.

[MrsU]

Beklager, men for en drittsekk! Det er ikke så lenge siden dere fikk første barnet, og det er jo naturlig at ditt fokus da vil være mest på barnet. Om han er nødt til å være utro, for å få bekreftelser han trenger, så føler jeg ikke at han er særlig mann. Samtidig så prøver dere å få et barn til, mens han også er forelsket i en annen jente. Det virker jo ikke som han tenker i det hele tatt. Jeg får helt vondt av deg som sitter i denne situasjonen. Jeg syns det vitner om stor umodenhet med det at han vil få kjærlighetssorg av å bryte med elskerinna si. Tror du at du kunne stolt skikkelig på han igjen? Eller at du vil klare å gi han all den oppmerksomhet og bekreftelse som han trenger, for å ikke være utro igjen? 

 

Sender deg en kjempestor klem, og håper du klarer å finne ro til deg selv oppi alt dette!

[LilleLykke87]

Huff, dette hørtes ut som en veldig vanskelig situasjon for deg, og også for mannen din. Det er veldig viktig at han får ordentlig hjelp til å takle livet, når man har så overveldende tanker om selvmord så forandrer det livet for alltid. Når det kommer til et punkt så føler man selv at ingenting man gjør har noen betydning fra eller til uansett. Det er mulig mannen din er en drittsekk, det vet jeg ikke, men han høres ihvertfall ut som han er ordentlig syk og trenger hjelp.

 

Det han har gjort mot deg og dere er forferdelig og veldig vanskelig å forstå. Det er nok ingen som forventer at du bare skal tilgi og spesielt nå som du er gravid. Det er et voldsomt svik du har blitt utsatt for. Jeg håper du også får hjelp til dette, jeg foreslår at dere begge tar kontakt med fastlegen og får støtte til å komme gjennom dette (eller ut av det) på best mulig måte.

 

Lykke til, varme tanker til deg og familien din <3

[Anonym bruker]

dere bør oppsøke hjelp. familivernkontoret. der får dere den hjelpen dere trenger. hjalp oss i en lignende situsajon. lykke til. veit hvor sårt dette er.

Anonymkode: 382a1...4cf

[Anonym bruker]

Anonymkode: 0fe72...ddb