Gå til innhold
Anonym bruker

OBS! Kun seriøse svar ! Kontrollerende mann. Trenger råd og hjelp helst fra personer som vet hva jeg prater om.

Anbefalte innlegg

Anonym bruker

Jeg og min samboer har en sønn sammen og har bodd sammen i om lag ett år. Ting skjedde med andre ord relativt fort, og jeg hadde alltid en tvilende magefølelse innerst inne. Men som vanlig ignorerte jeg denne. Vi har Ingen nettverk og jeg kveles. Men den værste følelsen er at jeg går rundt med usynlige håndjern, som virkelig begynner å sette spor rundt håndleddene mine.. Jeg går alene dag ut og dag inn og drømmer om et bedre liv, ikke bare for meg men for min sønn.. Vil jo at jeg og samboer skal være venner uansett, slik at sønnen vår blir skånet mest mulig.. Men for han er det uaktuelt å ende ting. Han sier "nå er det ingen vei tilbake " noe som gir meg gåsehud nedover ryggraden og en smak av oppkast etterfulgt av kaldsvette, eller "nå må vi bare holde sammen hele livet, nå som vi har barn" , "vil du at sønnen vår skal vokse opp uten en forelder" "du kan aldri gå fra meg, det skjer ikke" . Jeg får totalt panikk.. Hjelp, har jeg ødelagt livet mitt?? noen ganger er det så dramatisk.. Jeg ELSKER sønnen min og jeg er i en alder hvor det "passer seg" og få barn. Men jeg flørter med tanken om å være alene.. Kunne bestemme selv om jeg kan møte en venninne , eller invitere mamma uten å unnskylde samboer for at han virker sur (hun tror ikke han liker henne og spør om dette hele tiden) , eller kunne bestemme selv hvordan stuebordet skal se ut, bestemme hva jeg skal ha til middag, ta meg en røyk en sen sommerkveld på veranda etter leggetid osv. Noen ganger står jeg på veranda og ser lengselsfullt på venninnegjengen som går forbi, får lyst til å rope "TA MEG MED" Han har kontroll over hele livet mitt og jeg skulle ønske jeg ikke dro ut den kvelden jeg møtte han.. Han har på mange måter frarøvet meg mitt ego og min eksistens. HJELP !!!!!!!!!! Obs : Ønsker virkelig ikke kommentarer av slaget "hva forventet du når dere fikk barn" "du er egoistisk" "forventer du alenetid" "parterapi" det er uaktuelt pga min mann har en stahet som ingen andre. Håper på å nå noen som har vært i samme situasjon og som har fått et bedre liv. 



Anonymous poster hash: a2d7e...106

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×