Gå til innhold

Forbrukslån og kredittkort fella er det ikke bare shopping gale som faller i. Ensidig vinkling i media !


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Om de gjorde skikkelig undersøkelser så lurer jeg på hvor mange havner i luksusfellen på grunn av: 

 

-har mistet jobben sin og plutselig må klare seg med litt over 60% av tidligere inntekt over lengre tid i vanskelig arbeidsmarked

 

- ikke klart å skaffe seg jobb på to år og ender på sosial stønad

 

- ender opp med arbeidsavklaringspenger da sykepengene tar slutt og de ikke er friske enda

 

- ender som uføre og ikke klarer å jobbe og tjene bra nok 

 

Syns media har veldig ensidig vinkling på dette med luksusfellen, er sikker på at vi er flere der ute som lever på grensen men blir dyttet over når livet plutselig tar en uforventet vending. 

 

Å betale huslån, mat for 3 barn, SFO plasser. Ja da er det ikke mye igjen selv med helt vanlig inntekt, når jeg ble så syk og ble ikke frisk raskt nok så ble det arbeidsavklaringspenger som er bare litt over 60% av inntekten og dette skulle jeg klare å leve av i et helt år. Det gikk til helvete med økonomien på det året, etter en operasjon klarte jeg å komme meg ut i jobb igjen. Men selv nå 3 år senere så sliter jeg enda med økonomien da jeg var nødt til å ta opp smålån for å holde alt oppe imens jeg var syk, og siden vi levde på grensen selv i fulltids stilling så klarer jeg ikke å betale ned den gjelden. Kun minimums betalingen hver måned :( 

 

Hva ser man på tv og i avisene, kun historier om de som kjøper ditt og datt og reiser og koser seg. 

Mine lån gikk til å betale strøm, klær til barna, mat 

 

Hvorfor er det ingen slike saker man ser i mediene ? Når de nå skal bli så mye strengere på forbrukslån, lurer på hvordan det vil gå med enslige forsørgere som havner i lik situasjon som min ? 

Får ikke lån, men har ikke nok til  å leve av. 



Anonymous poster hash: d2b80...c0b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er helt enig med deg, Hi.

 

Jeg har aldri hatt kredittkort eller forbrukslån jeg ikke kunne betale. Jeg havnet i økonmisk uføre etter at en lege først nektet å ta riktige prøver av meg og påstod jeg var hypokonder når jeg var alvorlig syk. Og dermed nektet Nav meg all stønad i et år. Fikk ikke en gang sosialstønad, for jeg hadde jo krav på aap.

Måtte selge leiligheten min med tap, helt vanlige regninger som strøm osv. gikk til inkasso, og etter det vakket alt på seg, for jeg hadde jo ikke noen penger å betale noe med.

 

Folk vil ikke forholde seg til slike historier, for det er så mye bedre å tro at alle er skyld i det selv. Det gjør at folk flest vil føle seg bedre enn alle de "dumme og uansvarlige" som er skyld i det selv. Og dermed er det heller ingen som trenger ta ansvar.

Nyheter som får folk til å føle seg bedre (enn andre) selger. Så enkelt er det med medias dekning.

 

At mange ikke har fått lære seg økonomisk ansvarlighet er en helt annen grunn, noe som trolig er årsak til at så mange unge nå havner i inkassofellen.

 

Men alle de som havner i økonomisk uføre, som de ikkekommer seg ut av, pga. årsaker de selv ikke kan for, de skal det helst ikke snakkes om. Det er jo dessuten altfor skummelt, det skaper frykt i folk, for det kan skje hvem som helst med nok uflaks. Og en slik frykt selger ikke særlig.

 



Anonymous poster hash: 82d75...3d9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Smålån"?

 

Nå har jeg vært sykmeldt i 29 uker i fjor og 5 uker i år. Og jeg vet helt, helt sikkert med meg selv at før jeg begynner å ta opp "smålån" for å dekke forbruk, skal jeg skjære ned på alt annet, om så selge huset og flytte inn i noe mindre.

 

Anonymous poster hash: 7feab...73d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du vil klare deg med litt over 60% i inntekt hvis du blir sykemeldt over et år og må få arbeidsavklaringspenger ? Og du er eneste inntekten i husholdningen med flere barn ?

 

Huset ble satt på salg men markedet var dårlig så det ble ikke solgt.

 

Anonymous poster hash: d2b80...c0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er alene med barna min. Har jobb, men det går akkurat rundt fra måned til måned. Forbruket er ikke noe i nærheten av lulsuspreget. Og ja, jeg takker for hver dag som går som jeg faktisk er frisk, arbeidsfør og i jobb. Hvis jeg måtte leve på 60 % av inntekten hadde det vært krise! Det er begrensa hvor mye jeg kan kutte i utgiftene. Vi leier alt en leilighet som er litt liten for oss. Det er begrensa hvor mye ned vi kan gå i str og her vi bor er det heller ikke utleieleiligheter i bøtter og spann.

Vi kunne sikkert spart noen kroner på å stramme inn matbudsjettet enda mer, og måtte selvfølgelig kutte ut Internett hjemme, noe som hadde gått ut over barn som trenger Internett i forbindelse med lekser. Men mange faste utgifter kan ikke velges bort.

Nei, som sagt, jeg er evig takknemlig for hver dag jeg klarer/har en jobb! Når ungene blir litt eldre så skal jeg finne meg en jobb til!

 

Anonymous poster hash: 8741a...e37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da en har en sykdom som gjør at man trenger avlastning ;)

 

Anonymous poster hash: d2b80...c0b

Det burde holde at ungene er på skolen.

 

Anonymous poster hash: d1006...82f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et klokt svar eller er det det ? Du aner ikke hvilken sykdom det er snakk om men her på DIB så er synsing, anta at slik er det uten å ha peiling ganske vanlig;)

 

Anonymous poster hash: d2b80...c0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du vil klare deg med litt over 60% i inntekt hvis du blir sykemeldt over et år og må få arbeidsavklaringspenger ? Og du er eneste inntekten i husholdningen med flere barn ?

 

Huset ble satt på salg men markedet var dårlig så det ble ikke solgt.

 

Anonymous poster hash: d2b80...c0b

Ja, må jeg klare meg med det, så må jeg jo det. Å ta opp smålån er jo ikke i det hele tatt å "klare seg"!

 

Anonymous poster hash: 7feab...73d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med HI her, havnet selv i økonomisk uføre da jeg mistet jobben og det føles helt jævlig. Ingen luksusfelle her, jeg måtte rett og slett prioritere husleie og mat på det lille jeg hadde. 



Anonymous poster hash: 7ce6d...32a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse tilfellene beskrevet over vil jo ikke kunne havne i Luksusfellen. Som navnet tilsier, er det folk som har overforbruk, selv om de egentlig ikke bør ha problemer med å klare seg på den inntekten de har. 

 

Det er jo mange desperate mennesker som tar kontakt med Luksusfellen, men de kan ikke hjelpe. Det er ingenting å hente... 

 

Men med fare for å banne  kirka... Det økonomiske uføret er allikevel selvforskyldt. Det løser ingen problemer å ta opp forbrukslån når pengene ikke strekker til. Det er en situasjon som uansett må komme å bite deg i ræva. Jeg skjønner at man må ha tak over hodet og mat på bordet, men problemet blir jo bare forskjøvet... Noen måneder senere har man ikke til husleie eller mat, og i tillegg har man kreditorer på nakken. Når det er sagt, har jeg ikke noe problemer med å forstå at noen tar det valget, man blir desperat etter å finne en løsning som ikke eksisterer... 



Anonymous poster hash: 83462...7d7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luksusfellen får mange desperate søkere, de som du snakker om egner seg ikke som TV nderholdning. De får ikke være med på TV. Dessuten har de ikke penger å fordele, og ikke engang kjendiser greier å få til nedbetalingsavtaler uten penger. De kommer derimot til oss på NAV.

 

Om man har gått ned i inntekt er det faktisk en ekstra dårlig ide å låne penger. Det eneste en da kan gjøre er å sette tæring etter næring. Og søke på alle tilleggsytelser som en kan.

 

 

 

Anonymous poster hash: 88107...91e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har man overhodet ikke penger til livsopphold kontakter man Nav for leie av bolig eller sosialen. Selg det som kan selges og kutt tilbake på alt som man kan. De har internett på biblioteket i forhold til lekser... Når det gjelder avlastning så har man det i form av vanlig skole. Sfo er faktisk en luksus som man da ikke har råd til om man går hjemme av ulike årsaker! Jeg regner med at du søkte om bostøtte og var i kontakt med sosialen før du tok opp forbrukslån. Går det bare såvidt rundt i vanlig jobb må man finne noe annet å gjøre eller kutte utgifter helt til beinet. Jeg har selv vært både arbeidsledig og alenemor. Det ville ikke falt meg inn å ta opp et forbrukslån!

 

Anonymous poster hash: 712b7...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde holde at ungene er på skolen.

 

Anonymous poster hash: d1006...82f

Vær forsiktig med hva du sier, vips så er du utsatt for en bilulykke feks og trenger hjelp

 

Anonymous poster hash: f4788...a6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du sier, men jeg er uenig med deg. Fordi det å bruke mer penger enn man har er uansett ikke en god løsning.



Anonymous poster hash: df85b...d06
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke slik at vi lar barn (eller folk generelt) sulte og ende på gata her i Norge, så den unnskyldningen blir litt tynn. Husleie, strøm, og klær og mat til barna er ting du kunne fått dekt/gratis/billigere om du hadde gått inn for det. Som eneansvarlig (?) for tre barn så vil du jo være berettiget til en del stønader og i tillegg kunne gå på sosialen hvis ting virkelig ble ille med tanke på mat, strøm, husleie. Ellers kan man vel få matkasser og klær på fattighuset, det finnes andre veldedige organisasjoner man kan be om hjelp fra. Jeg ville også bedt om hjelp fra familie og venner, eller til og med bekjente, før jeg tok opp smålån, det er faktisk helt uaktuelt. Lån løser ingenting, det bare forskyver problemet og gjør det bare større og større.

 

Jeg er faktisk også enig i den som sier at SFO er en "luksus" som man må droppe om man ikke har råd. Om du trenger avlastning så ber du venner/familie, hvis det ikke går og du er så syk at du ikke klarer å ha barna hjemme et par timer ekstra etter skolen hver dag så kontakter du NAV og/eller barnevernet for å sjekke om de kan tilby å dekke SFO-kostnaden for deg eller tilby avlastningshjem.

 

Som sagt så har vi et sosialt sikkerhetsnett her i Norge, men om man er for stolt til å benytte seg av alternativene som er der, så er man faktisk skyldig i det selv hvis man heller velger å ta opp forbrukslån.



Anonymous poster hash: 7cbc7...688
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg måtte ta opp forbrukslån da mannen ble sagt opp og NAV ikke betale ut stemplingspenger på 5 måneder. Hva skulle vi ellers gjøre? Sulte? Selge huset? Utgifter til huslån, billån (her er det ikke offentlig transport, så uaktuelt å selge bilen), klær til barna, det nødvendige av mat, strøm, kommunale avgifter osv er det samme og går ikke an å kutte ned på. Når 28 000 i måneden plutselig bare forsvinner, hjelper det ikke at jeg også har lønn. Man kan ikke halvere forbruke på dagen. Jeg har nå betalt ned forbrukslånet, men altså, ikke bare "sløvpeiser" som må ta opp det...



Anonymous poster hash: 4090d...28c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da en har en sykdom som gjør at man trenger avlastning ;)

 

Anonymous poster hash: d2b80...c0b

 

Skolebarn trenger man ikke avlastning fra. Ikke avlastning som koster det SFO koster. Skolebarn kan komme hjem helt gratis og klarer seg selv de timene SFO ellers hadde dekket. Så det argumentet holder ikke.

 

Anonymous poster hash: 5c641...47f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vel, jeg måtte ta opp forbrukslån da mannen ble sagt opp og NAV ikke betale ut stemplingspenger på 5 måneder. Hva skulle vi ellers gjøre? Sulte? Selge huset? Utgifter til huslån, billån (her er det ikke offentlig transport, så uaktuelt å selge bilen), klær til barna, det nødvendige av mat, strøm, kommunale avgifter osv er det samme og går ikke an å kutte ned på. Når 28 000 i måneden plutselig bare forsvinner, hjelper det ikke at jeg også har lønn. Man kan ikke halvere forbruke på dagen. Jeg har nå betalt ned forbrukslånet, men altså, ikke bare "sløvpeiser" som må ta opp det...

 

Anonymous poster hash: 4090d...28c

 

Ja, da selger man hus og bil og kjøper noe billigere. Med mindre dere forventer at den økonomiske "nedgangstiden" er såpass kort at dere klarer å stable dere på beina igjen og at forbrukslån er noe dere klarer å leve med. Men hvis det forbrukslånet bare blir en lånekarusell der dere til slutt går inn i en bunnløs gjeld, ja, da selger dere det som kan selges. Det er også derfor det anbefales å ha en buffer på minst tre måneders lønn, så man slipper den verste smellen om noe går galt.

 

Når det er sagt så er ikke å ta opp forbrukslån noe som nødvendigvis er så galt. Om man vet at det er en midlertidig situasjon og man klarer å ordne opp relativt raskt så hvorfor ikke. Det er når man får dype, varige økonomiske problemer av det at det blir en issue.

 

Poenget er at ja, alle kan være uheldige og ting kan skje, men det er valgene man gjør i forkant/etterkant som avgjør hvor ille det blir. F.eks. er det ikke økonomisk smart å ha så mye lån at man vet man ikke har sjans til å betjene om noe skulle skje med deg/partneren din. Og i tillegg ikke ha en skikkelig buffer. Det betyr ikke at dere er "sløvpeiser" eller at jeg mener at dere er i samme kategori som de som er med i Luksusfellen, men det betyr at det ikke bare er uflaks, og det er faktisk ikke slik at "det kan skje alle". Det er noen dårlige økonomiske valg som har spilt inn i situasjonen i tillegg til uflaksen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7cbc7...688

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde holde at ungene er på skolen.

 

Anonymous poster hash: d1006...82f

 

Hvis alle barn i nabolaget går på SFO, slik at barna går glipp av kontakt med andre, så regnes det av mange nesten som omsorgssvikt å ikke ha dem på SFO.

 

Anonymous poster hash: aa9d4...074

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Skolebarn trenger man ikke avlastning fra. Ikke avlastning som koster det SFO koster. Skolebarn kan komme hjem helt gratis og klarer seg selv de timene SFO ellers hadde dekket. Så det argumentet holder ikke.

 

Anonymous poster hash: 5c641...47f

 

 

Det er som oftest barna som har behov for AKS.

 

Anonymous poster hash: aa9d4...074

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er som oftest barna som har behov for AKS.

 

Anonymous poster hash: aa9d4...074

 

Men det er ikke en høyprioritet dersom konsekvensen er økonomisk uføre slik som HI påstår.

 

Anonymous poster hash: 5c641...47f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hvis alle barn i nabolaget går på SFO, slik at barna går glipp av kontakt med andre, så regnes det av mange nesten som omsorgssvikt å ikke ha dem på SFO.

 

Anonymous poster hash: aa9d4...074

 

Tullprat! Om valget er SFO eller økonomisk uføre er det selvfølgelig mer skadelig for barna å sette seg i varig gjeld enn å kutte ut SFO en periode.

 

Anonymous poster hash: 7cbc7...688

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er ikke fattig nok om man ser på SFO som nødvendig! SFO var det første jeg hadde kuttet om jeg ble arbeidsledig.

 

Anonymous poster hash: 5052f...b05

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...