Bestemor som aldri stiller opp

[thomasdelrio]

Hei!

 

Vi har vært foreldre et års tid nå og det er helt fantastisk. Noen ganger har vi lyst på litt barnefri en kveld iblandt så i starten spurte vi Bestemor men hver gang vi spurte var det aldri tid eller anledning, så nå har vi sluttet å spørre der. Det er heller ikke noe engasjement for å komme se sitt eget barnebarn på eget initiativ. Vi har ikke noe konflikter innad så jeg klarer bare ikke å forstå dette helt. Er det noen som har noe erfaring eller svar på årsak rundt dette?

[Anonym bruker]

Hun er ferdig med baby, nattevåk og det som hører med, hun orker ikke og vil ikke ha det ansvaret igjen.

 

Det er ikke alle besteforeldre som synes det er superstas å være barnevakt altså...

 

Finn noen andre, betale en tenåring eller bruk et byrå om dere bor i storby. Om barnet bare er 1 år gammelt er det vel ikke snakk om så mye barnevakt enda, og når det blir eldre er det lettere å bruke noen utenfor familien.

Anonymous poster hash: 04014...5c5

[Anonym bruker]

Vel har ingen råd til deg. Har selv tvillinger på snart 3 år og her vil ingen besteforeldre ha dem alene så ingen frikvelder her heller.

 

Anonymous poster hash: f00cc...39e

[Lessismore]

Kanskje hun ikke vil bry seg? Kanskje hun selv hadde en mor eller svigermor som løp dørene ned hos henne, og at hun har lovet seg selv å ikke bli sånn? Fortell henne at hun er velkommen, og at dere setter pris på hennes selskap, så kanskje det løser seg.

[Anonym bruker]

Sånn er det bare. Det er ikke nødvendigvis slik at det er alle foreldres drøm å bli besteforeldre.

 

Støtter forslaget litt lengre opp om å forhøre seg i omgangskretsen, blant tenåringer man kjenner, om barnevakttjenester.

Anonymous poster hash: ecd00...a74

[Anonym bruker]

Samme her, enormt skuffende. Bestemor har aldri sett barna mine på egen initiativ. Prioriterer heller å dra på sommerhuset i steden for å komme i bursdagsfeiring (!), er fornøyd med å se dem et par ganger i halvåret. Så, har desverre ingen "råd" å komme med, men du er absolutt ikke alene.

 

Anonymous poster hash: ab0cf...805

[Anonym bruker]

Hva gjør dere for bestemor?

 

Hjelper dere henne med noe? Inviterer på middag? Ofte er det greit å starte med å se hva en selv gjør mot andre før en klager på at man ikke får noe tilbake.

 

Hva med å spørre bestemor om hun har lyst å feks hente i barnehagen en dag i uka? La hun bestemme dag som passer henne. Da kan de kose seg en ettermiddag uten at man føler man kun får komme for å være barnevakt.

 

Mange eldre er ferdige med babyer men synes det er gøyere med barn som kan prate.

 

Anonymous poster hash: 2f604...6d7

[Anonym bruker]

Om dere ellers har et greit forhold så drister jeg meg til "Standardsvaret": Hva med å høre med henne? Kanskje finnes det et godt svar som gjør dette mindre sårt.

Anonymous poster hash: 7c6d6...4f9

[thomasdelrio]

Vi inviterer på kaffe eller middag til tider så og hjelper alltid til hvis hun skal ha hjelp til noen ting. Det er ikke det som problemet her. At man ikke vil ha større tilknytning til sitt eget kjøtt og blod er for meg underlig, snakker ikke om barnevakt men generelt det å ta turen innom å si hei bare. Har fått inntrykk at det er fler som opplever det lignende. Den tradisjonelle familie strukturen står for fall mange steder dessverre

[Anonym bruker]

Synes ikke du kan forlange barnefri når du har en 1 åring. Som flere skriver her, så er det ikke alle besteforeldre som ønsker å passe barna når de er såpass små. Her var junior 4 år første gang vi hadde barnevakt over natta, og fortsatt så er det kun ca 1-2 ganger i året hvor vi har barnevakt.

Anonymous poster hash: c5e13...c77

[Anonym bruker]

At hun ikke vil være barnepike, er forsåvidt hennes valg, (selv om det er litt merkelig at hun ikke stiller opp innimellom) men at hun ikke har interesse av å komme å se barnebarnet og tilbringe litt tid med han/henne, reagerer jeg mer på. Det er jo bare trist.

Jeg har foreldrene mine 55 mil unna, men når dem er på besøk, så har dem masse tid med barna heldigvis. Ikke nødvendigvis alene uten meg til stede, for jeg har for så vidt ikke noe behov for å ut på noe, men fordi dem virkelig har lyst

Anonymous poster hash: fc593...235

[Anonym bruker]

Mine foreldre er helt like, dessverre. Nå er barna store (slutten av barneskolen), men foreldrene mine har aldri vært interessert. De bor 5-10 min gange unna, men ser dem ikke hver måned en gang. Moren min har uttrykt helt klart at hun er ferdig med barn og ikke orker å gi omsorg. Synes det er utrolig leit og veldig egoistisk. Mine besteforeldre bodde i en annen by, men de var ofte på besøk eller jeg var på Helge-/ukesbesøk fra jeg var 2-3 år gammel. Håper foreldrene mine en gang forstår hva de har valgt å gå glipp av. Barnevakt har vi så å si aldri hatt.

 

Hadde jeg foreslått henting i bhg en dag i uka slik noen foreslår at du kan spørre om, hadde jeg nok fått noen alvorsord av moren min om st det ikke var hun som hadde valgt å sette barn til verden. Henting i barnehagen måtte spørres ekstremt pent og ydmykt om, og hendte noen få ganger totalt, og da i krisesituasjoner hvor det var helt umulig for oss å få det til. Var da viktig at jeg kom og hentet barna så raskt som mulig. Ikke alle mennesker liker barn, dessverre.

 

Anonymous poster hash: 615b0...9e5

[Anonym bruker]

Jeg har enn kollega i 60-årene som er "ferdig med barn". Hun er aldri barnevakt, kommer såvidt i bursdagene til barna. Likevel lirer hun av seg at hun gleder seg til å være mormor, da får hun sikkert et nærmere forhold til barnet enn nå som hun er farmor. Og dette sier hun i fullt alvor..

 

Anonymous poster hash: bc828...bae

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har vært foreldre et års tid nå og det er helt fantastisk. Noen ganger har vi lyst på litt barnefri en kveld iblandt så i starten spurte vi Bestemor men hver gang vi spurte var det aldri tid eller anledning, så nå har vi sluttet å spørre der. Det er heller ikke noe engasjement for å komme se sitt eget barnebarn på eget initiativ. Vi har ikke noe konflikter innad så jeg klarer bare ikke å forstå dette helt. Er det noen som har noe erfaring eller svar på årsak rundt dette?

Samme her. Hvis det er noen trøst så svir det værst de første par årene. Vi har blitt litt smått bitre på besteforeldre som ikke har tid til å komme fordi de den ene uka skal pusse opp kjøkkenet på hytta og den andre uka skal til gran canaria, men vi går ikke rundt og er sårede sånn som før. Man aksepterer det på en måte etter hvert. Men ja, klart det svir.

 

Anonymous poster hash: febcd...0e6

[Anonym bruker]

Hva gjør dere for bestemor?

 

Hjelper dere henne med noe? Inviterer på middag? Ofte er det greit å starte med å se hva en selv gjør mot andre før en klager på at man ikke får noe tilbake.

 

Hva med å spørre bestemor om hun har lyst å feks hente i barnehagen en dag i uka? La hun bestemme dag som passer henne. Da kan de kose seg en ettermiddag uten at man føler man kun får komme for å være barnevakt.

 

Mange eldre er ferdige med babyer men synes det er gøyere med barn som kan prate.

 

Anonymous poster hash: 2f604...6d7

En dag i uka??? 😳 Vi har spurt besteforeldrene om de kunne tenke seg å sitte barnevakt en kveld i måneden eller annenhver måned. Nei, det kunne de ikke for de liker ikke planlegge... (De kommer ikke en gang annenhver måned uplanlagt heller altså...).

 

Nå er ikke jeg HI, men jeg troooor at besteforeldrene der i gården er i en annen liga enn du ser for deg....

 

Anonymous poster hash: febcd...0e6

[Anonym bruker]

Samme her. Hvis det er noen trøst så svir det værst de første par årene. Vi har blitt litt smått bitre på besteforeldre som ikke har tid til å komme fordi de den ene uka skal pusse opp kjøkkenet på hytta og den andre uka skal til gran canaria, men vi går ikke rundt og er sårede sånn som før. Man aksepterer det på en måte etter hvert. Men ja, klart det svir.

 

Anonymous poster hash: febcd...0e6

Enig i dette! Det er verst mens man fortsatt har forventninger om at besteforeldrene skal være interesserte. Når man først har blitt vant til at de ikke er interessert i barnebarna, så tenker man ikke så mye på det lenger. Er nok litt bitter jeg også, uten at det er noe jeg går og tenker på til daglig.

 

Anonymous poster hash: 615b0...9e5

[Anonym bruker]

Vi har en sånn bestemor. Barna er 6 og 5 år og de har aldri passet. Har hørt fra flere eldre som er "ferdig med barn","orker ikke","skal ikke oppdra flere barn" osv. Jeg ga opp,foreldrene mine kan ikke vente å ha barna hos seg. NÅ skal de ha dem. Jeg har forstått det slik at de ønsker å lage noe poeng ut av barna,at det er ekkkstra slitsomt. Slapp av og finn løsning som fungerer. Det er bedre å betale hjelp med en gang enn å betale barnepass over flere år i andre valuta! Det er billigere å betale med penger!

 

Anonymous poster hash: e3711...80e

[thomasdelrio]

 

Synes ikke du kan forlange barnefri når du har en 1 åring. Som flere skriver her, så er det ikke alle besteforeldre som ønsker å passe barna når de er såpass små. Her var junior 4 år første gang vi hadde barnevakt over natta, og fortsatt så er det kun ca 1-2 ganger i året hvor vi har barnevakt.

 

Anonymous poster hash: c5e13...c77

Forlanger ingenting men mener det er en naturlig del av livet og knytte bånd til sine nærmeste uavhengig om barnet er 1 eller 4 år.

[thomasdelrio]

Samme her. Hvis det er noen trøst så svir det værst de første par årene. Vi har blitt litt smått bitre på besteforeldre som ikke har tid til å komme fordi de den ene uka skal pusse opp kjøkkenet på hytta og den andre uka skal til gran canaria, men vi går ikke rundt og er sårede sånn som før. Man aksepterer det på en måte etter hvert. Men ja, klart det svir.

 

Anonymous poster hash: febcd...0e6

Helt klart litt sårende egentlig. Dette er typisk for at folk velger selvrealisering og karriere over alt her i livet enkelte ganger , sier ikke at man ikke skal dra til Gran Canaria foreksempel men dere veit hva jeg mener. Familiemodellen i vesten har jo endret seg drastisk de siste 50 årene, før var familien mer EN enhet mens nå føler jeg at det delt opp i mange små segregerte enheter der hvor JEG er fokus og ikke VI som en enhet, bare en liten tanke rundt det.

[Anonym bruker]

Jeg ser at vi bør være veldig fornøyd med besteforeldrene til våre barn og det er vi også:-) min mor henter i bhg en gang hver 4 uke når vi jobber sent, dette tilbyr hun seg. Mannens foreldre er pensjonister og passer barna på planleggingsdager. Sjelden nei å få hvis vi spør om hjelp.

 

Anonymous poster hash: 2d8e9...829

[Anonym bruker]

Jeg ser at vi bør være veldig fornøyd med besteforeldrene til våre barn og det er vi også:-) min mor henter i bhg en gang hver 4 uke når vi jobber sent, dette tilbyr hun seg. Mannens foreldre er pensjonister og passer barna på planleggingsdager. Sjelden nei å få hvis vi spør om hjelp. De kommer også uanmeldt på besøk. Begge besteforeldreparene bor i sammd by. Anonymous poster hash: 2d8e9...829

Anonymous poster hash: 2d8e9...829

[Anonym bruker]

Virker som om det er mange slike besteforeldre om dagen. Føler litt på det samme selv. Er sårt for de som opplever at foreldre ikke er så opptatt av barnebarn som man på forhånd trodde de ville være. Særlig hvis man selv opplevde engasjerte og kjærlige besteforeldre når man selv var barn. Mulig det er noe med foreldre generasjonen. De er generelt veldig gode til å nyte livet, har god råd og stor reiselyst. Da blir det kanskje både slitsomt og litt kjedelig med ansvar for barnebarn. Kanskje tenker de heller ikke over hva det gjør med relasjonen til egne barn at engasjementet ikke er på topp når det gjelder å involvere seg i barna deres. De bør iallfall ikke ha altfor høye forhåpninger til engasjement til barnebarn når de selv blir gamle og skrale. Man høster som regel som man sår.

 

Anonymous poster hash: dfc4c...86e

[Anonym bruker]

Her har vi fått mye hjelp i hverdagen nå som barna er store, kjøring&henting o.l, men mine foreldre har ikke ivret etter å ha dem mens de var små. De har hjulpet til når vi har bedt om det. Mine foreldre er i full jobb og har krevende jobber begge to. Jeg forstår at man ikke har like mye overskudd i 60-årene. De er likevel tydelig glad i ungene mine og viser det når de har anledning.

 

Vil man ha barnefri en kveld er det jo greit å finne en tenåring man stoler på og som kan tjene litt penger.

 

Når det gjelder manglende interesse for barna skjønner jeg jo at det er sårt. Det er jo deres tap, for de vil jo ikke få noe relasjon til barnebarna og etter min mening kan de da ikke forvente hjelp og besøk av barnebarn når de en gang sitter alene på sykehjem. Man høster det man sår.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6f61c...3b1

[Anonym bruker]

Jeg har helt fantastiske svigerforeldre som alltid stiller opp når det er behov.

 

Mine foreldre bor et stykke unna, så vi ser dem kanskje annenhver måned. Min søster bor omtrent rett ved og jeg er klar over at det er lettere å ha et tett forhold til barnebarna når man ser dem ofte, men jeg er såret at mine foreldre ikke en gang prøver. Når vi er på besøk er det mye fokus på prating med meg og mannen, mens barna mine omtrente blir ignorert. Samtidig hører jeg i annenhver setning om hva de gjør med søsterens barn. Misforstå meg rett, jeg syns det er helt topp at de har et godt forhold, men jeg er irritert at de ikke forsøker en gang.

 

Sønnen min er 10 år og har i det siste begynt å vegre seg å besøke min foreldre, han sa faktisk at de ikke er interessert i ham.

 

Jeg må innrømme at det påvirker mitt eget forhold til mine foreldre, og ikke positiv.

Anonymous poster hash: c3e06...94b

[Anonym bruker]

Tror årsaken til det manglende engasjementet som beskrives - kommer av at besteforeldrene rett og slett ikke tar sjansen på å si ja til å hjelpe med barnevakt, av frykt for at foreldrene skal spørre igjen, og igjen. Man har kanskje den oppfatningen at det er lettere å spørre om hjelp en gang til - når man først har begynt å hjelpe. Kanskje besteforeldrene opplever det som vanskelig å sette grenser i utgangspunktet, og at dersom de sier ja, blir det vanskeligere å si nei senere. At man gir lillefingeren, men så tas hele hånden, er et kjent ordtak, og kan kanskje beskrive noe av frykten besteforeldre kan ha. Da mener besteforeldrene at det er viktig å sette klare grenser, slik at man ikke føler seg utnyttet - selv om foreldrene i realiteten opplever at besteforeldrene overdriver. Et notorisk nei til å passe barn kan kanskje skje fordi besteforeldrene vil markere seg. Det kan virke både forståelig sett fra besteforeldres side og uforståelig sett fra foreldrenes ståsted. Hva med å heller fokusere på tid der hele familien kan være sammen med besteforeldrene? Tid som brukes sammen med barnebarn og besteforeldrene trenger jo strengt tatt ikke være i en barnevakt-setting, dersom dette er noe besteforeldrene nekter. Familiemiddager, besøk og utflukter med barn, foreldre og besteforeldre er jo vinn-vinn for alle parter. Da slipper besteforeldrene å være barnevakt - og barna får samtidig tilbrakt tid med besteforeldre. 

Anonymous poster hash: cfaa3...5e7