Egoistisk å ønske seg nr. 8?

[Anonym bruker]

Hei! Sitter nå gravid med nummer 7 i en alder av 37 år. Fortsatt tidlig i svangerskapet, så har ikke fortalt barna om familieforøkelsen enda, regner med å gjøre dette når vi har fått bekreftet fra ul at det faktisk er en spire der inne ( har tidligere mistet to ganger før jeg hadde fylt 30 år).

Barna i familien er nå fra 17 til 4 år. De to eldste barna på 17 og 12 har gitt uttrykk for at det er nok barn i huset, mens barna på 11 og 10 ønsker flere søsken. De to minste ønsker seg også flere søsken.

 

Nå er det jo ikke barna som bestemmer hvorvidt de får flere søsken eller ikke, men kjenner det kan bli spennende å se hvordan de to eldste tar dette.

 

Nå er det slik at vi har opplevd mye positivt ved å ha to eller flere tette barn, og da jeg ble gravid med nummer fem var jeg sikker på at jeg ønsket en nummer seks tett på, da jeg også har sett de negative sidene ved enebarn og stor aldersforskjell mellom barna.

 

Jeg har de siste år vært usikker på om jeg ønsker flere barn, men samtidig kjenner jeg på et "savn" om jeg tenker jeg ikke skal få flere. Nå ser det jo ut til å bli en til, noe vi gleder oss svært til.

 

Men.. Er det egoistisk å ønske seg en til etter denne? Et søsken tett i alder til barn nummer 7? Jeg har jo sagt at jeg ikke skal ha barn etter mine egne barn begynner å få barn. Min eldste blir 18 år i de tider nummer 7 kommer. Et eventuelt barn nummer 8 blir i såfall å komme etter eldste har blitt myndig. Er dette egoistisk av meg? Jeg føler jeg har en klokke som tikker også, så skal vi ha flere må det bli like etter nr. 7.

 

Tanken på å kun ha en baby i hus er jo deilig, mye mindre stress enn med to, men da føler jeg meg nesten litt egoistisk, som frarøver dette barnet et søsken tett i alder.. Ser jo hvor mye glede pseudotvillingene våre har av hverandre💞

 

Noen som kjenner seg igjen i problemstillingen og har noen gode råd?

 

Anonymous poster hash: 9841b...510

[barbabella]

Hei,

jeg tenker at vureringen om man skal få et barn til er noe man må kjenne på selv. Mitt råd er derfor : Lytt til deg selv og mannen din. Barna vil bli glade i de som kommer uansett. Jeg har selv fire og venter nå tvillinger, mange har mange meninger, deriblant besteforeldre, men det å ønske seg flere barn er noe så personlig og prvat og et så stort valg at det i grunnen er bare en selv som vet om det er riktig. Vent til du har nummer syv der, føler du fortsatt at du savner og har lyst på fler, og mannen din er med, så gjør det.

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at de eldste ikke ønsker flere? Trenger de mer oppmerksomhet selv?

Vi var 5 søsken og jeg vet at min oppvekst ville vært bedre om mine foreldre hadde hatt mer tid til meg.

Om det er lurt med flere kommer an på situasjonen deres. Har dere god økonomi, plass i huset, tid til hvert enkelt barn?

 

Anonymous poster hash: 76d8e...bad

[Anonym bruker]

Er du i en sekt eller noe?

Hvordan får du tid til å ta deg av barna dine?

Jeg sliter med mine 2 liksom?

 

Jeg syns du har nok barn, og at du heller bør prøve å kose deg og ta vare på de du har. Selv om du hadde vært superwoman, så har du ikke mye tid til hver enkelt..

 

Nei, slik samfunnet er nå bør du ha tid til å følge med.

 

 

Ikke meningen å være frekk, men sier bare meninga mi.

 

Og ja, jeg synes du er egoistisk hvis du ønsker deg en nr 8...

 

 

Anonymous poster hash: a4c88...ecf

[Anonym bruker]

Er du i en sekt eller noe?

Hvordan får du tid til å ta deg av barna dine?

Jeg sliter med mine 2 liksom?

 

Jeg syns du har nok barn, og at du heller bør prøve å kose deg og ta vare på de du har. Selv om du hadde vært superwoman, så har du ikke mye tid til hver enkelt..

 

Nei, slik samfunnet er nå bør du ha tid til å følge med.

 

 

Ikke meningen å være frekk, men sier bare meninga mi.

 

Og ja, jeg synes du er egoistisk hvis du ønsker deg en nr 8...

 

 

Anonymous poster hash: a4c88...ecf

Må le litt, trodde vi var kommet lenger enn å mene at de med mange barn er i en sekt. Man kan faktisk velge selv hvor mange barn man får, at du ikke takler dine to barn gjenspeiler forhåpentlig ikke hva andre klarer

 

Anonymous poster hash: 3da04...873

[Anonym bruker]

Hei! Tusen takk for svar! 

 

Og til deg som lurte,- nei, vi er ikke i en sekt:-) Jeg har imidlertid vokst opp som enebarn, og alltid ønsket meg søsken. For mine foreldre var det sårt da de ikke kunne få flere, til tross for både operasjoner og flere prøverørsforsøk. Jeg har altså erfart i min barndom at det å få barn ikke er noen selvfølgelighet, og ser på hvert barn som en velsignelse. 

 

Nå har vi fått bekreftet at det er en spire i magen, og søskenene er blitt informert. Storebror på 17 tok det veldig bra, han lo og gratulerte, og svarte meg med "yess" da han fikk vite at det er en gutt i vente. Kjæresten hans fortalte meg i dag at han snakker mye til henne om at han er glad for at han skal få muligheten til å bli storebror igjen. Han tok det altså veldig fint, langt over våre forventinger. Søsteren på 12 ble tydelig skuffet da hun fikk vite det, sier hun ikke vil ha noe med babyen å gjøre, samtidig som hun viser en nysgjerrighet for å vite, blant annet kjønn på baby. Hun var avvisende ovenfor meg de første dagene, men det gikk seg gradvis til. Hun behandler meg nå som tidligere, vi koser oss i hverandres selskap, på shopping osv. Hun er i puberteten, og jeg tror det hele dreier seg om at det er flaut at alle skal få vite at foreldrene har sex. Hun sier det ikke selv, hun sier bare at det er flaut å være så mange.  Hun sier hun ikke vil fortelle noen i klassen om babyen, og kommer ikke til å stille opp på nyfødtbilde i avisa når den tid kommer. Jeg velger å respektere hennes valg her. Barna på 11,10, 5 og 4 gir stort uttrykk for å glede seg. I dag kunne vi ikke forlate cubus før de to minste hadde fått bestemme at vi skulle kjøpe med sokker og strømpebukser til lillebror!

 

Jeg er utrolig takknemlig for å ha fått muligheten til å leve et slikt barnrikt liv, jeg vet det ikke er noen selvfølgelighet. 

 

Slik jeg nå tenker på det som skjer, vil det være egoistisk av meg ovenfor babyen å ikke få et søsken til tett i alder. Det vil frata dette barnet gleden av en lekekamerat på samme alder. Ser våre pseudotvillinger er veldig avhengige av hverandre, og har utrolig mye glede av hverandre. For meg føles det også litt egoistisk å "kun" ha et lite barn å ta hånd om.

 

På den andre side kan man tenke at det er egoistisk ovenfor barna vi allerede har, da kanskje spesielt de to eldste, dersom vi skulle fått et barn til. De har jo begge på et eller annet tidspunkt gitt uttrykk for at det er nok nå, og man kan jo på en måte forstå dem også. Selv om de 4 eldste har hvert sitt rom, noe det ikke vil bli endringer på, vil det jo merkes at det blir flere i hus. Vi skulle gjerne hatt mer plass å boltre oss på.

 

For lite oppmerksomhet var det en som nevnte. Ja, vi må fordele oppmerksomheten på alle, men til gjengjeld har de flere de kan få oppmerksomhet fra. Ta foreksempel de to minste, de leker sammen dagen lang. Det hadde nok ikke vært mange foredre som hadde sittet i lekekassa hele dagen dersom de også hadde et barn på feks 10 år. Barna har utrolig mye nytte, glede og lærdom å gi og ta av hverandre. Som i dag, da jenta på 12 skrev bokstaver sammen med jenta på 5.  Minstemor med store øyne, og glede over å lære av en av sine forbilder, nemlig storesøster. Storesøster elsker å skrive, og syntes det var spennende å se at lillesøster mestret prestasjonen å skrive bokstaven R.

 

Da jeg hadde kun ett barn tenkte jeg at jeg ikke kunne ha flere barn. "Mitt barn krever 100%", jeg har ikke mer enn 100% å gi, tenkte jeg. Jeg ser i ettertid at man deler oppmerksomheten barna seg imellom helt naturlig. Så lenge jeg gjør mitt beste, så må jeg tørre å tro at det er godt nok. Jeg ønsker naturligvis barna mine det beste de kan få, selv om de er mange. Jeg har nok også skjemt dem bort, de har feks arvet lite av hverandre. De har som oftest fått på lik linje med det jeg fikk som enebarn, pluss litt til, som kompensasjon for det jeg ikke fikk :-) 

 

Nå gleder jeg meg til straks å sette i gang med innpakking av adventskalenderpakker;- i år står 144 pakker for tur:-)

Anonymous poster hash: 9841b...510

[MaiBaby13]

Lykke til! :-) Selv kommer jeg nok ikke til å få 8 barn pga 2 svangerskap med langvarig, sterk hyperemesis / kvalme. Dette må jo enhver føle på selv, å i det hele tatt oppleve å bli gravid igjen med nr 2 etter lang tids prøving og operasjon ser jeg på som en stor, stor lykke! Det er ikke alle forunt å få barn, og hadde jeg ikke vært så kvalm så ville jeg hatt i hvertfall 3 :-) men da ville det nok vært nok for min del.

Syns ikke du skal tenke så mye på barn nr 8 før nr 7 engang har komt, men heller glede deg over nr 7 og kose deg med den :-) så får du finne ut senere om nr 8 er aktuelt - hvert barn er jo en lykke uansett :-) hvis din minste nå er 4 så er vel det og en grei aldersforskjell til nærmeste søsken? Lykke til med graviditeten :-) du er heldig!

[sommer2012?]

Lykke til! :-) Selv kommer jeg nok ikke til å få 8 barn pga 2 svangerskap med langvarig, sterk hyperemesis / kvalme. Dette må jo enhver føle på selv, å i det hele tatt oppleve å bli gravid igjen med nr 2 etter lang tids prøving og operasjon ser jeg på som en stor, stor lykke! Det er ikke alle forunt å få barn, og hadde jeg ikke vært så kvalm så ville jeg hatt i hvertfall 3 :-) men da ville det nok vært nok for min del.

Syns ikke du skal tenke så mye på barn nr 8 før nr 7 engang har komt, men heller glede deg over nr 7 og kose deg med den :-) så får du finne ut senere om nr 8 er aktuelt - hvert barn er jo en lykke uansett :-) hvis din minste nå er 4 så er vel det og en grei aldersforskjell til nærmeste søsken? Lykke til med graviditeten :-) du er heldig!

 

støtter deg Maibaby13 - ikke helt greit å planlegge nr 8 før nr 7 er sunt og frisk kommet til verden...kan jo skje mye rart underveis. Lev i nuet Du, HI

[Anonym bruker]

Jeg misunner deg som har energi til å ta deg av så mange barn. Ønsket meg også en stor flokk, nå stoppet jeg på 3, og det var nok for meg!! Men hadde jeg vært super-energisk, og barna hadde vært 100 % friske (noe ingen av de er.....), så skulle jeg hatt minst 2 til!!

Masse lykke til!!! :-)

Anonymkode: c5e7c...e2a

[Anonym bruker]

Og nå så jeg at denne tråden ble startet i august, så du har kanskje fått minstemann nå? :-)

Anonymkode: c5e7c...e2a

[Anonym bruker]

Gratulerer med nr 7!
Eg ser ikkje noko stort problem med å få nr. 8 om du og familien er klar for det. 
Men eg vil berre påpeika at born ikkje treng å vera så tette som pseudotvillingar for å ha utrulig stor glede av kvarandre. Me har over 5 år mellom kvar, og dei er alle veldig nært knytta, leiker i saman, passer på kvarandre, lærer av kvarandre, overnatter hjå kvarnadre mm. I tillegg krangler dei mindre med kvarandre enn eg ser mange andre sysken gjer som er tette. Dei treng nemlig ikkje å kokurrera med kvarandre eller samanlikna seg med kvarandre på samme måten som dei som er tette ofte gjer. Ein treng ikkje ha born så tett for å at dei skal få eit veldig nært forhold. Ønskjer det åtte born, så går de for det, men eg trur på ingan måte det er egoistisk overfor nr 7 å ikkje få ein psuedotvilling, eg tenker snarare tvert i mot den vil vera heldig som slepp å dela merksemda med ein til, og får lov å vera minst åleine. 

Anonymkode: d5290...362