Gå til innhold

Uventet gravid med nr 3


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har nå havnet i den situasjon at jeg har to små barn (1 og 4 år) og har blitt uplanlagt gravid med en tredjemann. Er i et stabilt langvarig forhold. Men Er veldig i tvil over valget. Begge barna vi har sover dårlig så energien og gleden er vel ikke på topp. Pappaen støtter hva enn Det blir men i utgangspkt har han ikke lyst på en til.Er redd hvordan en til vil påvirke de barna jeg har (lite søskenkjærlighet/mye sjalusi). Det vil bli tøft samtidig tenker jeg at om noen år vil det jo bli bedre. Og innerst inne har man vel alltid plass til en til? Eller bør man stoppe mens man enda klarer å håndtere situasjonen. Alt blir mer komplisert ser jeg for meg..

 

Noen som kan dele noen erfaringer i den ene eller andre retningen ? Setter stor pris på alle svar!

 

Anonymous poster hash: 498b6...964

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Hei!

Er også uplanlagt gravid med nr.3 med store barn fra før, ganske voksen er jeg også. Dette var noe jeg absolutt ikke ønsket meg, og jeg var langt nede til å begynne med. Men jeg tenker slik at dette skal jeg klare uansett. Abort er uaktuelt. Prøver å fokusere på hvor glad jeg er i barna jeg har, og at jeg vil bli like glad i nummer tre. Det hjelper veldig. VET at de tunge tankene blir borte når babyen først er kommet, og at jeg da ikke vil se meg tilbake og tenke at jeg angrer på dette barnet.

 

 



Anonymous poster hash: fb45b...ef9
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hei. Er OGSÅ uplanlagt gravid med nr. 3. Er for tiden uten jobb, og mannen står i fare for å miste sin. Vi har huslån og utgifter, og jeg vet ærlig talt ikke hvordan vi skal få hjulene til å gå rundt. Og jeg tenker i samme baner som TS, hvordan vil de andre barna reagere? Eldste er pappadalt, mellomste er mammadalt, vi har et veldig nært bånd som jeg er redd for å miste. Jeg sliter med samme avgjørelsen, vurderer abort, men vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det.

Lenke til kommentar

Jeg tenkte det samme nå når jeg ble gravid, har hus bil hund samboer og en sønn fra før av som er ganske stor. Itilegg så studerer jeg, men innerst inne viste jeg at abort er uaktuelt for meg, å får fryktelig dårlig samvittighet over at jeg nesten tok bort lille jenta i magen. Tror nok ikke man angrer på de barna man får

 

Anonymous poster hash: a6002...580

Lenke til kommentar

Jeg tenkte det samme nå når jeg ble gravid, har hus bil hund samboer og en sønn fra før av som er ganske stor. Itilegg så studerer jeg, men innerst inne viste jeg at abort er uaktuelt for meg, å får fryktelig dårlig samvittighet over at jeg nesten tok bort lille jenta i magen. Tror nok ikke man angrer på de barna man får

 

Anonymous poster hash: a6002...580

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Hei!

Det var jeg Som skrev det første innlegget, tusen takk for alle svar. Jeg dro på forundersøkelse til abort for å få fastsatt termin og tenke litt. Grudde meg voldsomt til dette men d var utrolig profesjonelt og egentlig en hyggelig samtale.

Der var den lille allerede over 12 uker så da blir d en bittelille bror her. Jeg syns fortsatt det er vanskelig å se for meg men familie rundt gleder seg heldigvis. Selv er jeg egentlig ganske angstfull for fødsel, har hatt to med komplikasjoner, men alt går. Gleder meg jo til å hilse på nurket også da! Er jo veldig heldig som får oppleve dette igjen :) hva bestemte dere andre dere for? Føles det greit? Og dere med store barn, så tøffe dere er<3 skjønner at d må være utfordrende på en annen måte, man er jo litt ferdige med den delen av livet. Men jeg er enig det blir nok en berikelse vi blir veldig glad for når den lille er her☺️ Selv hadde jeg nok angret om noen år dersom d hadde blitt abort tror jeg.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Annonse

Hei du er så heldig som skal beholde det! Jeg håper at du kan skrive her etter at babyen kom om hvordan de andre barna reagerte :) 

Jeg er 6+5 uker på vei, svelgte nettop en mifegyne medisinsk abbort pille som jeg fikk fra ullevål sykehus istad :( Skal fullføre resten av aborten i morgen. 

Har en jente på 5 år og en sønn på 1 år fra før, de elsker hverandre og har det så fint sammen, hadde super lyst til å beholde, men da får jeg problemer så det kan jeg ikke. Går på overgangsstønad, har har blitt gravid igjen med samme far så da mister jeg all støtte fra nav. Er ikke sammen med barnefar da han må dessverre reise bort i 5 år, men kommer tilbake etter det og vil være der for oss for alltid og er superflink helgepappa til de to og ringer dem hele tiden. Men jeg er student og skal fullføre skolen og få studiekompetanse og har masse masse gjeld, så derfor umulig å beholde.

Derfor synes jeg du er veldig heldig :) Lykke til, håper alt blir fantastisk <3



Anonymous poster hash: adeb0...d02
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...