Anonym bruker

Dypt deprimert, ønsker ikke å leve

3 innlegg i emnet

Hei, er ei jente på 22 år. Jeg har 1 barn på snart 2 år og en som kommer i november. Barndommen min er preget av psykiske og fysiske overgrep av min far. Jeg har alltid slitt med det å ønske å leve og finner det letteste å gjøre er alt som ikke angår å kjenne på egne følelser. Kjærester er det vanskeligste, der jeg må åpne meg og "bry meg" jeg sliter med nærkontakt etter den helt nyforelskelsen er over. Mister sex-lysten og mistrives med så og si all kroppskontakt. Det først barnet mitt er med en eks. Vi var sammen til barnet var 1,5 år. Vi hadde et veldig godt vennskap men siden jeg har så mye intimproblemer så gikk det ikke mer. Noen uker senere var jeg på fest og ble med en kompis hjem. Det viser seg at han ville mer enn bare den kvelden, noe som jeg egentlig ikke var klar for. Men jeg klarte ikke å si at jeg ikke ville. Jeg tenkte : jaja, kan jo ha det litt gøy en stund. Men så ble jeg gravid og det ble til ar vi flyttet inn sammen. Nå 3 måneder etter sliter jeg utrolig mye. Jeg er dårlig og kvalm, har et barn jeg må ta vare på og en samboer som ikke er tilfreds siden jeg bare pusher han unna. Jeg klarer ikke å tenke på oss, det var tungt nok å bli gravid med en som jeg ikke var kjæreste med en gang. Og nå som jeg er gravid kommer det mye dritt opp ifra barndommen. Samboer vet om vil barndom men orker ikke å sitte og forklare eller klage over ting. Jeg har alltid stengt ting inni meg. Jeg er dypt deprimert og ønsker ikke å leve. Det eneste som holder meg i live er barna. Jeg vil ikke skuffe dem. Og jeg tørr ikke gå til psykolog da jeg er redd for å miste barna. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

 

Anonymous poster hash: 63c8f...b50

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Man blir ikke fratatt barna bare fordi man går til psykolog. Bare tenk på det på den måten at barna dine vil ha det mye bedre om de har en velfungerende mor som ser lyst på livet. Om du ikke greier det selv, må du få hjelp hos andre, f.eks en psykolog. Det er ikke skummelt å gå til psykolog. Lykke til:)

 

Anonymous poster hash: 60ab0...2cb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå