Gå til innhold

Mister respekt fra barnefar/samboer


anonym_04

Anbefalte innlegg

Hei.

 

I de siste månedene føler jeg at bf har mistet respekt for meg. Jeg opplever at han kan si kommentarer (som sårer) om det emnet at jeg vil gifte meg.. Det ønsket er noe han kunne klart seg fint uten. Jeg opplever også at min familie blir nedprioritert når det kommer til besøk og invitasjoner, der han i siste liten finner en teit unnskyldning som at han skal se fotballkamp på tv, og kan derfor ikke være med. I tillegg har han problemer med å si unnskyld hvis han har sagt eller gjort noe som sårer. Som sistnevnte, hvor jeg konfronterte han om det, sa han at han bare hadde en "delvis" unnskyldning. Jeg sa at jeg ønsket en helhjertet unnskyldning fordi det såret og skuffet meg, mtp på at det var en middagsinvitasjon fra en av foreldrene mine som vi ikke hadde besøkt på 6 måneder. Da fikk jeg ikke en halv unnskyldning en gang. Jeg spurte da om han hadde problemer med å si unnskyld til alle, eller var det bare meg. Da sa han at han var flink til å si unnskyld. Bare det at JEG har bare fått det én gang fra han, og det var når jeg måtte dra det ut av ham etter å ha vitset stygt om mitt ønske om å gifte seg.

Styggeord, som jeg personlig er veldig imot, kan også bli slengt mot meg, som "fuck off!.." og flere slike.

 

Kan fortelle at i begynnelsen av forholdet var det ikke slik. Han ønsket å gjøre godt inntrykk på både meg og familien min, han brydde seg helhjertet om hvordan jeg hadde det, og har spurte alltid om hva som var galt når jeg var lei meg. Nå unngår han meg hvis jeg er det, og hører ikke etter hvis det handler om forholdet vårt. Vi har vært sammen i snart 2 år.

 

Nå har jeg tenkt at jeg kanskje ikke vil gifte meg likevel selvom jeg føler at vi bør. Vi har en liten sønn sammen på halvåret, og jeg ønsker ikke for alt i verden at har skal vokse opp med "skilte" foreldre (hvor jeg har personlig erfaring). Men nå tviler jeg veldig på om vi er et bra par. Jeg er veldig lidenskapelig og har store følelser, mens han ikke har noen lidenskaper og bryr seg ikke stort om noe som helst. En som er svært tilpasningsdyktig, kan jeg si. Det jeg ser på som et problem i vårt forhold og samliv, har han ingen problemer med, med mindre jeg hakker på ham om det. Som oftest unngår jeg konfrontasjoner, fordi jeg vet at svært lite kommer ut av det. Jeg har tenkt tanken å flytte ut for en stund for at han skal åpne øynene og sette litt mer pris på meg. Men siden vi har barn sammen er selv det et stort steg (fram eller tilbake).

 

Hva bør jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...