Forløsningssamtale med lege Rikshospitalet

[LilleSpire-16]

Er det noen som har vært til forløsningssamtale med lege på Rikshospitalet? 

 

Legen min sendte henvisning for samtale om fødsel med jordmor pga angst og mareritt rundt fødsel og jeg fikk innkallelse i posten. Jeg sendte selv inn søknadsbrev om keisersnitt for at de skulle ha litt bakgrunnsinformasjon om min angstproblematikk som er knyttet til at jeg tidligere er ryggoperert og da følte jeg ikke ble hørt osv. av personalet, pluss en del andre ting.

I går ringte de fra Rikshospitalet og sa at legen hadde lest brevet mitt og kalte meg inn til forløsningssamtale, hva kan jeg forvente meg her? 

Jeg slipper altså samtale med jordmor før denne samtalen med legen, og kjenner jeg er veldig spent. 

 

[LittlePrincess]

Jeg var til samtale ang KS for andre fødsel. Var innom jordmor først men denne samtalen var veldig kort og grei

Samtalen med legen gikk mer ut på om jeg var innforstått med "ulempene" med keisersnitt, noe jeg også måtte skrive under på. De forklarte mye om økt risiko for sykdommer etc..

Det var likevel ikke vanskelig å få innvilget KS men tror det er fordi min første fødsel endte i akutt KS...

[LittlePrincess]

Må også legge til at det helt sikkert kommer veldig an på legen du får!!

[VenterpåLilleSpire]

Jeg var til samtale ang KS for andre fødsel. Var innom jordmor først men denne samtalen var veldig kort og grei

Samtalen med legen gikk mer ut på om jeg var innforstått med "ulempene" med keisersnitt, noe jeg også måtte skrive under på. De forklarte mye om økt risiko for sykdommer etc..

Det var likevel ikke vanskelig å få innvilget KS men tror det er fordi min første fødsel endte i akutt KS...

 

 

Takk for svar! 

Vil tro det har mye å si hvilken lege man får ja, og regner egentlig med at de vil jeg skal forsøke vaginal fødsel. Problemet mitt er at jeg har store vansker med å uttrykke angsten min muntlig, derfor jeg sendte inn brevet på forhånd. Er redd for at legen jeg møter den dagen kommer til å avfeie frykten min i og med at jeg ikke klarer ordlegge meg ordentlig når jeg må snakke ansikt til ansikt. 

Tror du jeg slipper den "vanlige" samtalen om forskjellige forløsningsmetoder og "Overtalelse" til vaginal fødsel siden jeg ikke skal til jordmor, men som deg må skrive under på at jeg er inneforstått med alle mulige ting med KS? 

[AO3]

Hvis du har vanskelig for å uttrykke angsten din muntlig, burde du ta med deg noen som kan hjelpe deg hvis det skulle være behov for det. 

[VenterpåLilleSpire]

Hvis du har vanskelig for å uttrykke angsten din muntlig, burde du ta med deg noen som kan hjelpe deg hvis det skulle være behov for det. 

Mannen min skal være med meg så det har jeg allerede tenkt på. Men som jeg skrev har jeg sendt inn brev hvor alt er beskrevet til punkt og prikke, og det er scannet inn i journalen min. Så sånn sett har de alt de trenger. Om de stiller spørsmål rundt det jeg har skrevet vil jeg klare å svare, det er mer det å forklare sammenhengen rundt alt uten noe spørsmål først som er vanskelig.

[LittlePrincess]

 

Jeg var til samtale ang KS for andre fødsel. Var innom jordmor først men denne samtalen var veldig kort og grei

Samtalen med legen gikk mer ut på om jeg var innforstått med "ulempene" med keisersnitt, noe jeg også måtte skrive under på. De forklarte mye om økt risiko for sykdommer etc..

Det var likevel ikke vanskelig å få innvilget KS men tror det er fordi min første fødsel endte i akutt KS...

 

Takk for svar!

Vil tro det har mye å si hvilken lege man får ja, og regner egentlig med at de vil jeg skal forsøke vaginal fødsel. Problemet mitt er at jeg har store vansker med å uttrykke angsten min muntlig, derfor jeg sendte inn brevet på forhånd. Er redd for at legen jeg møter den dagen kommer til å avfeie frykten min i og med at jeg ikke klarer ordlegge meg ordentlig når jeg må snakke ansikt til ansikt.

Tror du jeg slipper den "vanlige" samtalen om forskjellige forløsningsmetoder og "Overtalelse" til vaginal fødsel siden jeg ikke skal til jordmor, men som deg må skrive under på at jeg er inneforstått med alle mulige ting med KS?

Hei! Du har kanskje allerede vært på samtale, hvordan gikk det?

[VenterpåLilleSpire]

Hei  

nei jeg skal til samtale på mandag...gruer meg veldig! De jeg har snakket med og som har lest søknaden min sier at de blir overrasket om jeg ikke får innvilget, men samtidig vet man jo aldri med disse legene...

To av de som er lest er sykepleiere men riktig nok ikke på føden..

[LittlePrincess]

Hos meg var den første samtalen hos jordmor en samtale for å kartlegge hvorfor jeg ønsket keisersnitt. I mitt tilfelle gikk det overraskende lett, jeg var innstilt på "kamp" og hadde masse notater og artikler med meg😂 Samtalen gikk i korte trekk slik: "kan du fortelle om hvorfor du ønsker KS?" Jeg svarte på bakgrunn av forrige fødsel. Da sa hun "Ok, jeg setter opp time med lege". I timen med lege var det aldri snakk om å ikke få keisersnitt, bare eventuelle ulemper med det (større sannsynlighet dor allergier og visse sykdommer etc samt mulige komplikasjoner, typiske worst case). Jeg skrev under på at jeg var informert om dette, og legen sa deretter at jeg fikk dato for keisersnitt i posten. Som sagt, overraskende enkelt.. Mulig det var fordi jeg allerede hadde hatt et akutt KS. Før første fødsel var jeg også inne til samtale for fødselsangst og da gråt jeg mine modige tårer ved hver møte (gråt så jeg omtrent ikke kunne snakke, men var rett og slett livredd, sliten og så lei av å være konstant redd i snart 9 mnd). Det var likevel aldri snakk om å "bare gi meg KS", de ville (forståelig nok) at jeg skulle prøve vaginal fødsel.. Savner et ordentlig tilbud for de med fødselsangst, det var ikke før min private jordmor forsto hvor redd jeg faktisk var at jeg endelig fikk samtale på riksen for fødselsangst. Før dette ble jeg bare avfeid med at "alle føler det slik", men det er ikke tilfelle... Ønsker deg lykke til, vær tydelig på dine ønsker, ikke nøl med å si det du vil, om du ikke vil prøve vaginal fødsel så må du stå hardt på det:)

[VenterpåLilleSpire]

Hos meg var den første samtalen hos jordmor en samtale for å kartlegge hvorfor jeg ønsket keisersnitt. I mitt tilfelle gikk det overraskende lett, jeg var innstilt på "kamp" og hadde masse notater og artikler med meg Samtalen gikk i korte trekk slik: "kan du fortelle om hvorfor du ønsker KS?" Jeg svarte på bakgrunn av forrige fødsel. Da sa hun "Ok, jeg setter opp time med lege". I timen med lege var det aldri snakk om å ikke få keisersnitt, bare eventuelle ulemper med det (større sannsynlighet dor allergier og visse sykdommer etc samt mulige komplikasjoner, typiske worst case). Jeg skrev under på at jeg var informert om dette, og legen sa deretter at jeg fikk dato for keisersnitt i posten. Som sagt, overraskende enkelt.. Mulig det var fordi jeg allerede hadde hatt et akutt KS. Før første fødsel var jeg også inne til samtale for fødselsangst og da gråt jeg mine modige tårer ved hver møte (gråt så jeg omtrent ikke kunne snakke, men var rett og slett livredd, sliten og så lei av å være konstant redd i snart 9 mnd). Det var likevel aldri snakk om å "bare gi meg KS", de ville (forståelig nok) at jeg skulle prøve vaginal fødsel.. Savner et ordentlig tilbud for de med fødselsangst, det var ikke før min private jordmor forsto hvor redd jeg faktisk var at jeg endelig fikk samtale på riksen for fødselsangst. Før dette ble jeg bare avfeid med at "alle føler det slik", men det er ikke tilfelle... Ønsker deg lykke til, vær tydelig på dine ønsker, ikke nøl med å si det du vil, om du ikke vil prøve vaginal fødsel så må du stå hardt på det:)

 

Takk for svar! 

Er så vanskelig å forberede seg når man egentlig ikke vet hva man skal forberede seg på. Jeg vet jo hva det er som gjør at jeg vil ha KS og ikke forsøke vaginal fødsel - men jeg har jo liksom hoppet over denne delen med å snakke med jordmor først og det er det som gjør at jeg er enda mer usikker på hva jeg kan vente meg i morgen. 

 

Pga tidligere ryggoperasjon med mye smerte, og opplevelser etter operasjonen der jeg ikke følte jeg ble hørt ifht smerte er jeg livredd for at jeg ikke skal klare å kommunisere/bli hørt - slik at jeg føler at mine ønsker overkjøres. jeg er avstivet i nedre del av ryggen noe som gjør det vanskelig for meg å krumme ryggen der de vanligvis setter epidural - og det kan jo gjøre at det å skulle sette epidural blir veldig vanskelig midt i all smerten. Det er ikke selve smerten under vaginal fødsel jeg er redd for men det å ikke vite at tilbudet med epidural er der hvis jeg skulle trenge det. Under et KS vil anestesi ha mye bedre tid til å sette epidural og det vil også være planlagt når det hele vil skje, sånn at jeg ikke risikerer at anestesi er opptatt hos andre fødende eller med andre akutte operasjoner som skjer. 

Jeg sliter en del med smerte i ryggen til vanlig, og når jeg får mer vondt andre steder/er stresset blir det værre - i sånne situasjoner er jeg håpløs på å sammarbeide og hører absolutt ikke hva andre sier til meg eller foreslår. 

Så kort forklart er jeg bare livende redd for at hele opplevelsen skal bli et mareritt og at jeg ikke skal klare å nyte øyeblikket når spire endelig har kommet til verden, at jeg skal være helt utslitt osv. 

[VenterpåLilleSpire]

Da har jeg vært på Rikshospitalet for samtale med lege. Var overlege Liv Ellingsen jeg var satt opp til å snakke med. 

 

Samtalen startet med at hun sa hun hadde lest brevet jeg hadde sendt inn hvor jeg har forsøkt å forklare angsten min så godt det lar seg gjøre, og at hun sa hun syns det var leit at jeg følte det som jeg gjorde. Jeg følte der og da at hun hadde forstått meg og at vi var på samme bølgelengde, men den følelsen snudde fort. 

 

Hun mente angsten min og det jeg skrev ikke hang sammen og at det var helt ulogisk at jeg som hadde vært igjennom operasjon tidligere ville gjennom en ny operasjon - for henne var det mye mer logisk at jeg hadde villet føde vanlig. Hun hang seg opp i at jeg hadde skrevet om en opplevelse hvor jeg ikke ble hørt da jeg hadde smerte etter sist operasjon og kunne derfor ikke skjønne at jeg ønsket meg en ny postoperativ fase som også vil innebære smerte i operasjonssår osv. Forsøkte så godt jeg kunne å forklare at det ikke var smerten i seg selv jeg var redd for, men at jeg ikke skal klare å formidle mine ønsker/behov pga smerte under en vaginal fødsel. 

 

Etter mye frem og tilbake hvor jeg følte hun vred og vendte på alt jeg sa og hadde skrevet, og var mer vrang enn hun hadde behøvd å være endte det opp med at jeg ble satt opp til KS - men hun forsøkte å tilby meg alle andre mulige løsninger som flere samtaler, skreddersydd opplegg hvor jeg kunne få lagt epidural med engang jeg kommer inn, muligheten til å forsøke vaginal fødsel for så å be om KS mens det hele stod på osv osv. For meg har det hele bare blitt værre jo mer jeg har snakket om det, så nye samtaler med sjelegranskning og graving i hvorfor jeg føler det sånn jeg gjør og hvordan vi kunne endre tankene mine er helt uaktuelt. Jeg gikk allikevel med på en kontroll time hos anestesi i midten av juni slik at anestesi får kontrollert at de får satt epidural og snakket igjennom hva som skjer ifht operasjonen. 

 

Nå er jeg helt utmattet men lykkelig! selv om jeg vet at legene har mye kunnskap en selv ikke har (og iallefall ikke som førstegangsfødende) skulle jeg ønske hun hadde ordlagt seg på en måte som gjorde at jeg følte hun måtte meg og den angsten jeg har, i stedet for å flere ganger understreke hvor irrasjonell den virker for henne. Jeg er helt for at de vil anbefale det som i følge dem er det beste for mor og barn, men dagens opplevelse gjorde ikke at jeg følte meg hverken sett eller hørt. 

[LittlePrincess]

Da har jeg vært på Rikshospitalet for samtale med lege. Var overlege Liv Ellingsen jeg var satt opp til å snakke med.

 

Samtalen startet med at hun sa hun hadde lest brevet jeg hadde sendt inn hvor jeg har forsøkt å forklare angsten min så godt det lar seg gjøre, og at hun sa hun syns det var leit at jeg følte det som jeg gjorde. Jeg følte der og da at hun hadde forstått meg og at vi var på samme bølgelengde, men den følelsen snudde fort.

 

Hun mente angsten min og det jeg skrev ikke hang sammen og at det var helt ulogisk at jeg som hadde vært igjennom operasjon tidligere ville gjennom en ny operasjon - for henne var det mye mer logisk at jeg hadde villet føde vanlig. Hun hang seg opp i at jeg hadde skrevet om en opplevelse hvor jeg ikke ble hørt da jeg hadde smerte etter sist operasjon og kunne derfor ikke skjønne at jeg ønsket meg en ny postoperativ fase som også vil innebære smerte i operasjonssår osv. Forsøkte så godt jeg kunne å forklare at det ikke var smerten i seg selv jeg var redd for, men at jeg ikke skal klare å formidle mine ønsker/behov pga smerte under en vaginal fødsel.

 

Etter mye frem og tilbake hvor jeg følte hun vred og vendte på alt jeg sa og hadde skrevet, og var mer vrang enn hun hadde behøvd å være endte det opp med at jeg ble satt opp til KS - men hun forsøkte å tilby meg alle andre mulige løsninger som flere samtaler, skreddersydd opplegg hvor jeg kunne få lagt epidural med engang jeg kommer inn, muligheten til å forsøke vaginal fødsel for så å be om KS mens det hele stod på osv osv. For meg har det hele bare blitt værre jo mer jeg har snakket om det, så nye samtaler med sjelegranskning og graving i hvorfor jeg føler det sånn jeg gjør og hvordan vi kunne endre tankene mine er helt uaktuelt. Jeg gikk allikevel med på en kontroll time hos anestesi i midten av juni slik at anestesi får kontrollert at de får satt epidural og snakket igjennom hva som skjer ifht operasjonen.

 

Nå er jeg helt utmattet men lykkelig! selv om jeg vet at legene har mye kunnskap en selv ikke har (og iallefall ikke som førstegangsfødende) skulle jeg ønske hun hadde ordlagt seg på en måte som gjorde at jeg følte hun måtte meg og den angsten jeg har, i stedet for å flere ganger understreke hvor irrasjonell den virker for henne. Jeg er helt for at de vil anbefale det som i følge dem er det beste for mor og barn, men dagens opplevelse gjorde ikke at jeg følte meg hverken sett eller hørt.

Så fint at det ordnet seg slik du ønsket:) jeg mistenkte at det ville bli vrient, og at de ville forsøke å få deg til å gå med på alternative løsninger. Br du holdt på ditt, ellers hadde det ikke gått:) selv om det er ubehagelig så er det over nå og du har fått KS:) nyt resten av graviditeten:)

[VenterpåLilleSpire]

Så fint at det ordnet seg slik du ønsket:) jeg mistenkte at det ville bli vrient, og at de ville forsøke å få deg til å gå med på alternative løsninger. Br du holdt på ditt, ellers hadde det ikke gått:) selv om det er ubehagelig så er det over nå og du har fått KS:) nyt resten av graviditeten:)

 

 

Ja jeg hadde en følelse av at de kom til å være vriene jeg også, men ikke at hun skulle være så "uforstående". Men men, jeg fikk det som jeg ville til slutt, og deilig er det. Nå har jeg ikke hatt mareritt siden natt til mandag

[BerteMarie]

Jeg bare lurer på uttrykket "å bli hørt". Betyr det det samme som å få det som man på forhånd har bestemt seg for? Er man selv mottakelig for å høre det som blir sagt? 

[VenterpåLilleSpire]

Jeg bare lurer på uttrykket "å bli hørt". Betyr det det samme som å få det som man på forhånd har bestemt seg for? Er man selv mottakelig for å høre det som blir sagt? 

 

 

 

Nei det handler ikke om å få det som man allerede har bestemt seg for, men å bli møtt med respekt og empati, og at den som sitter der faktisk lytter til hva jeg forsøker å si. Jeg jobber selv i helsevesenet og må selv daglig høre hva og hvordan pasienter opplever visse situasjoner og hva de ønsker, selv om jeg ikke nødvendigvis har samme oppfattelse eller mening om saken. 

Selv fastlegen min, og jordmor på helsestasjon har lest mitt "ønskebrev" og legens journalnotat i ettertid, og de er begge enig i at hun ikke har tatt til seg det jeg og min mann har forsøkt å forklare. 

 

Nå har det seg også sånn at jeg hadde et sterkt ønske om KS pga angst, ikke fordi jeg bare hadde bestemt meg for at jeg ikke ville føde vaginalt.