Gå til innhold

Min manipulerende familie tar knekken på meg


Smil92

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg.

 

Kort fortalt sliter alle på min mors side psykisk. Flere med samme diagnose, tvangsinnleggelser, psykoser etc. Brutt kontakt fra jeg var 17 til 18. Gjenopptok noen år før min mor brøyt med meg. Hun sa hun ikke ville se meg mer og de siste snart 3 årene har hun ikke vist noe interesse. Men til min søster sier hun at døren alltid er åpen osv. Så min søster blir sint på meg for at jeg ikke tar kontakt. I løpet av årene har jeg prøvd, men møter sjelden hyggelige ord og hører aldri fra de/hun etterpå. Prøver å si at jeg kunne ønske hun/søster er der de gangene min mor svarer som hun gjør. Søster roser mamma hele tiden. 

 

Jeg har år dags dato lite eller ingen kontakt med noen der. Syns det er tyngre og tyngre å holde kontakt med min søster også. Før jul kranglet vi over telefon. Hun sier de samme tingene hun pleier å si, men denne gangen valgte jeg å bare la henne si alt og likevel stå sterkt på mitt, sterkere enn før. På slutten av samtalen sier hun: vanligvis når jeg sier slike ting ville du lagt på og brutt kontakt en ukes tid. Så da skjønner jeg ikke hvorfor hun orker å si samme tingene hele tiden. 

 

Føler at ofte når jeg snakker med henne om fortid og familie ting,  hvordan opplevelse jeg har av besteforeldrene våre så blir det ikke mellom oss. Besteforeldrene våre oppfører seg mer og mer forsiktige og mistenksomme rundt meg. Når jeg først er der og spør hvordan resten av familien (de jeg ikke har kontakt med) har det så sier de lite og ingenting. Jeg er veldig ydmyk og prøver hele tiden å snakke om hyggelige temaer men må alltid fra i gang samtale. Det er ofte kommentarer som sårer fra deres side. Det virker som når jeg sitter der at de egentlig ikke vil ha meg der. Så etter det siste besøket fortalte jeg min søster om mine tanker. Hun kommenterte at de reagerer kanskje på at jeg plutselig dukker opp etter flere stille mnd. Jeg svarer med at da får de være ærlig med meg. Og at hvis det hadde vært lett å sitte der å skravle og litt hyggeligere ville jeg kommet oftere.

 

Det morsomme er da at etter samtalen hørte jeg ikke fra min søster på to mnd før hun plutselig dukker uanmeldt opp på døren. Føler nå i ettertid og erfaring at dette er noe de planla for å sjekke min reaksjon eller noe. Fikk også forsinket julegave. Hennes forklaring var at det var en gave for å huske de før de går bort. Hva i all verden liksom. Dette er mennesker under 70. Planlegger de å dø eller er det manipulasjon nok en gang.. Jeg fikk jo streng beskjed før jul at de ikke ville ha julegave i år. 

 

Syns familien min er skummel så manipulerende de er. Og min søster blir mer og mer lik. Ingenting jeg gjør er noen gang godt nok. Ene dagen så burde jeg ikke jobbe tett på andre, andre gangen jeg kommer (etter å ha byttet jobb) burde jeg gå tilbake til forrige jobben. Når jeg sitter der og hører på alle meningene om meg så er det så jeg tror på de når jeg drar. Kommer hjem til samboer og han føler jeg har blitt hjernevaska. Jeg blir et eneste stort rot i hodet! Jeg har jo omtrent ikke kontakt med noen men likevel har de så kontroll på meg. Det er utrolig ekkelt.

Måtte bare få ut noen tanker. Kom gjerne med kommentarer, spørsmål og råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Fortsetter under...

Min eks samboer kuttet kontakt med nesten hele sin familie og har aldri hatt det så bra som nå sier han. 

Er jo noe brutalt, men føler du at de ødelegger deg så en det kanskje eneste vei å gå på et tidspunkt. 

Du kan jo også høre med legen din om de har noen tilbud i kommunen din hvor du kan komme å snakke med noen. Så kanskje du kan lære å takle de.

 

Lykke til, det høres ikke godt ut.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Jeg ogsa har en ganske manipuIerende famiIie. Mye pga, foreIdrene mine har hat en vanskeIig tid som innvandrere i Norge. Det var aItid mye snakk om kuItur forskjeIIene. Jeg hadde rett og sIett ikke et Iiv, for det var det de som pIanIegget og tokk vaIgene for meg. 

 

Jeg vaIgte a kutte kontakt med absoIutt aIIe. Har ogsa en yngre soster og  bror, som jeg ikke snakker med i fIere aar. 

Det er trist at det skaI vare sIikt, men noen ganger saa fins det ikke noe annet utvei. 

HeIdig vis har jeg taten min i Norge, som har hvert en god stotte spiIIer for meg i de vanskIige periodene. 

 

Du maa vare sterk, og ta vare paa deg seIv <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...