Stemors hjelpesentralen?

[Mammasomfårdettil]

God morgen.

 

Jeg lurer på hva er det vi - eks-stemødre som jeg kaller oss - kan gjøre for de som ikke har gjort samme tabbe som oss enda? Og for de som er midt i samme situasjon nå?

 

Jeg er klar over at det høres nokså spesielt ut da følelsesliv kan ikke akkurat gjøres om til et matematisk uttrykk der man ser tydelig: "Å ja, her skal jeg plusse på, og der skal jeg trekke ifra, så får jeg resultat jeg forventer!"

 

Eks-mannen min har to barn fra før 50% av tiden. Han har hatt nokså dårlig forhold til eksen sin hele veien og han har det fortsatt. Jeg skal ikke fortelle så mye mer her da de fleste av oss, som ikke lyktes som stemødre, som prøvde alt for hardt til å bli en del av "familen", involverte seg og prøvde å gjøre det helhjertet, de fleste av oss vet alt om den følelsen der man finner ut at man har havnet i grøfta i sitt eget liv. Og så jeg kjempet for å bli sett og forstått gjennom flere år.....

 

Jeg gikk fra ham. Med 10 måneder gammel datter. Han lot meg gå, lot meg dele huset, jeg styrte alt selv. Slik at skylden for å gå fra ham og mine stebarn er min nå. Det ser sånn ut men det føles ikke slikt - jeg kommer gradvis tilbake til meg selv. "Den gamle" meg, den sprudlende, kreative, full av varme, emosjonell. Lærer mye av datteren min - takk som åpnet øyne mine, min lille skatt:)

 

Så mitt spørsmål er - kan dette "forebygges"? Klart jeg skal passe på at datteren min får så mye kjærlighet at hun trur på seg selv mer enn jeg gjorde. Jeg skal fortelle henne at hun ikke kan forandre et annet menneske. Men er det noe mer praktisk vi kan gjøre?

 

Og mitt andre spørsmål: kan vi hjelpe de som går gjennom helvete nå? 

Jeg vil gjerne dele min erfaring og snakke med de jentene som føler seg jævlig akkurat nå. Jeg vet at dette kommer til å gå bedre! Alle situasjonene er forskjellige men vi har helt sikkert mye til felles.

 

Hva syns dere, tapre stemødre og eks-stemødre?

[Bongalaberit]

Man bør kanskje ikke forvente seg åvære nr 1.

Jeg kom inn i et forhold der foreldrene ikle tålte tryne på hverandre, barn som var preget av d....jeg begynte samtalen med mor med å si du er alltid velkommen hit (vi bodde den gangen i mitt hus)

Jeg kommer ikke til å stå i veien for d.

Alltid vist at hun å samboeren sin er velkommene hos oss, så lenge far er eni.

Grunnen til at jeg sa d er så enkelt som at er man åpen og raus, vil den andre parten slippe tøylene, og lettere være mer avslappet, noe som fører til mindre innblanning.

Jeg og hans eks er blitt venner, og d har ført til mindre kranling dem to imellom.

Mitt problem er rett å slett at hans barn er blitt sydd puter under armene på, deres måte å oppzra barna på er langt ifra min måte, men vi driver å jobber med saken, og for å gjøre me d må man prate og svelge noen kameler.

Uansett så tror jeg at man må være åpen, raus og prate mye sammen, kommunikasjon er alfa omega, være åpen og prøve å like eksen hans og bli likt. Jeg har også sagt at faren til mine barn er alltid velkommen og jeg kommer til å stille opp for han uansett, noe jeg forlanger av han til sin eks også, godt samarbeid = glade barn. Hvis foreldrene har det bra har barna d bra

Og passer man ikke sammen er det best for stebarna at mam går ifra hverandre...

Fordelen me å akseptere eksen et at man kan omgås og barna har d bedre, og vil nok gjøre et brudd mye enklere også, vil jeg tro...

[Gjest Jigglewiggle]

Tråden er ryddet for innlegg som forherliger vold, samt sitat av dette.

 

JW, brukermoderator

[Anonym bruker]

Tror mye unngås ved å styre unna en partner, m barn, som har et konfliktfylt forhold til barnas mor.

Selv om det i en periode med forelskelse virker som om ex-dama er gal og mannen er toppen, så har en sak alltid to sider (minst).

Og evnen til å kunne samarbeide etter et brudd sier mye om en persons emosjonelle modenhet.

Anonymous poster hash: 4cd83...058

[Tante Lins]

Til siste taler her: Godt råd, men de som bruker dette forumet er nok allerede hodt plantet med begge beina i situasjonen for lengst...

[Anonym bruker]

 

Tror mye unngås ved å styre unna en partner, m barn, som har et konfliktfylt forhold til barnas mor.

Selv om det i en periode med forelskelse virker som om ex-dama er gal og mannen er toppen, så har en sak alltid to sider (minst).

Og evnen til å kunne samarbeide etter et brudd sier mye om en persons emosjonelle modenhet.

 

Anonymous poster hash: 4cd83...058

Det er for enkelt fremlagt, det trenger ikke være slik at mannen er emosjonelt umoden og dermed krangler med eksen som hund og katt.

Jeg har vært borti flere menn som har ekser som var vant til at mannen lystret deres minste vink mens de var sammen. Dette forventer de skal fortsette etter bruddet, og ny dame som ikke godtar dette blir sett på som fiende og bråkmaker, og dermed er det igang.

Disse mennenes problem er ikke at de er emosjonelt umodne, men at de er konfliktskye, og har problemer med å finne ut hvor deres lojalitet skal ligge. Finner også at mange av disse har problemer med å skille mellom lojalitet mot eksen og lojalitet mot særkullsbarnet. Eksempel: mor krever at samvær skal være slik og sånn, tilpasses etter hennes liv og forgodtbefinnende. Mannen tenker han må godta dette uten spørsmål eller stille krav, selv om det kræsjer med egen jobb - ny samboers jobb/kabal med hennes barn etc. - ellers føler han at han svikter sitt særkullsbarnet. Nei, han svikter ikke barnet, det eneste kravet barnet har er samvær med får, ikke at det skal skje utelukkende på barnets mors premisser. Å skille snørr og barter på denne måten har mange av disse konfliktskye mennene problemer med.

Men for all del, dette er jo i og for seg et like stort problem som at mannen er konfliktsky. Ville bare peke på at bildet ikke er så svart-hvitt som at begge parter nødvendigvis er emosjonelt umodne.

 

Anonymous poster hash: 810a4...b43

[Anonym bruker]

 

Tror mye unngås ved å styre unna en partner, m barn, som har et konfliktfylt forhold til barnas mor.

Selv om det i en periode med forelskelse virker som om ex-dama er gal og mannen er toppen, så har en sak alltid to sider (minst).

Og evnen til å kunne samarbeide etter et brudd sier mye om en persons emosjonelle modenhet.

 

Anonymous poster hash: 4cd83...058

Det er for enkelt fremlagt, det trenger ikke være slik at mannen er emosjonelt umoden og dermed krangler med eksen som hund og katt.

Jeg har vært borti flere menn som har ekser som var vant til at mannen lystret deres minste vink mens de var sammen. Dette forventer de skal fortsette etter bruddet, og ny dame som ikke godtar dette blir sett på som fiende og bråkmaker, og dermed er det igang.

Disse mennenes problem er ikke at de er emosjonelt umodne, men at de er konfliktskye, og har problemer med å finne ut hvor deres lojalitet skal ligge. Finner også at mange av disse har problemer med å skille mellom lojalitet mot eksen og lojalitet mot særkullsbarnet. Eksempel: mor krever at samvær skal være slik og sånn, tilpasses etter hennes liv og forgodtbefinnende. Mannen tenker han må godta dette uten spørsmål eller stille krav, selv om det kræsjer med egen jobb - ny samboers jobb/kabal med hennes barn etc. - ellers føler han at han svikter sitt særkullsbarnet. Nei, han svikter ikke barnet, det eneste kravet barnet har er samvær med får, ikke at det skal skje utelukkende på barnets mors premisser. Å skille snørr og barter på denne måten har mange av disse konfliktskye mennene problemer med.

Men for all del, dette er jo i og for seg et like stort problem som at mannen er konfliktsky. Ville bare peke på at bildet ikke er så svart-hvitt som at begge parter nødvendigvis er emosjonelt umodne.

 

Anonymous poster hash: 810a4...b43

Litt skrivefeil ja... beklager det!

Avslutningsvis skulle det stå at det er et like stort problem med menn som er konfliktsky, som med menn som er kranglete og emosjonelt umodne.

 

Anonymous poster hash: 810a4...b43