Faen, jeg er forelsket i en annen...

[Anonym bruker]

Jeg blir gal!! Har ingen jeg kan prate med dette om.. Har falt for en annen, og går rundt og drømmer om denne mannnen.. Han virker interessert i meg også.. Ingenting har skjedd, og da vi flørta litt sa jeg at det aldri kan bli noe fordi jeg har mann og barn.

 

Men jeg får han ikke ut av hodet.. Jeg går og ønsker at han skal kontakte meg, samtidig som jeg er livredd for at han skal gjøre det.. Hvordan fjerne forbudte følelser?

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

[Anonym bruker]

Først trekk pusten godt inn og slapp av.

 

Det at man er i et forhold uansett hvor godt forholdet er gjør det deg hverken blind eller skrur av følelsene dine.

Det som har noe å si er om du følger de følelsene eller ikke, en forelskelse i en annen er mer normalt enn du tror.

 

Spørsmålene er er du villig til å risikere forholdet til din mann for han der, og hva når forelskelsen gir seg?

 

Når jeg var der valgte jeg å nyte utsikten, nyte en latter, et smil.

Se, men ikke røre.

En forelskelse varer kort, jeg vet hva jeg har ikke hva jeg får.

 

Har aldri angret det valget jeg tok den gang

 

Anonymous poster hash: 8eb3b...e0a

[Mamma_til_2]

Unngå han på private ( om dere jobber sammen) hold dere profesjonelle. Det går over! Når du tar deg i og tenke på han så rist det bort og gi mannen og barnet ditt en suss.

[Anonym bruker]

Hold avstand, ikke mat forelskelsen. Da dør den ut, sakte men sikkert.

 

Gresset er grønnest der det vannes!! Bli kjent med mannen på nytt.

 

Anonymous poster hash: 047e3...fb6

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger! Jeg vet ikke hva jeg vil.. Føler meg bare helt fjern om dagen. Jeg må forholde meg til han, så kan ikke unngå han helt.. Det er virkelig lenge siden jeg har følt på denne måten..

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

[Anonym bruker]

Her kjenner jeg meg veldig igjen... Samme "problem", bare at her vil jeg egentlig ut av forholdet men føler meg tvunget til å bli av praktiske årsaker og pga barnet. Tenker på den andre mannen mange ganger daglig, blir snart gal! :-( Gresset blir grønnest der det vannes ja, men om det kun er ene parten som vanner i flere år uten respons - ja da blir man før eller siden møkklei og gir opp! :-/ Da er det en herlig opplevelse, og følelse, å oppdage at noen faktisk evner å SE en, HØRE etter når en snakker - og komme med adekvate svar, samt kanskje til og med smiler litt ekstra når han ser deg. Huff fader altså, vet hva JEG bør gjøre...men ikke lett med barn inni bildet. Lykke til til deg HI, håper du blir lykkeligere enn det jeg er, uansett hva du velger å gjøre...

 

Anonymous poster hash: 8c724...6bf

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger! Jeg vet ikke hva jeg vil.. Føler meg bare helt fjern om dagen. Jeg må forholde meg til han, så kan ikke unngå han helt.. Det er virkelig lenge siden jeg har følt på denne måten..

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

Hvorfor MÅ du forholde deg til han?

 

Anonymous poster hash: 3778c...2b6

[Anonym bruker]

Sitter her og har det akkurat likedan. Har slitt i forholdet i flere år, men har valgt å bare suse med pga små barn. Men så møtte jeg en mann forrige helg, som jeg har møtt/sett noen ganger tidligere i jobbsammenheng. Det slo gnister mellom oss den kvelden, og det endte opp med litt heftig kyssing. Og nå tenker jeg på ham døgnet rundt, og vi sender meldinger til hverandre. Jeg har konstant vondt i magen, for jeg vet at jeg før eller siden må forlate samboeren, men ikke for å hoppe inn i et nytt forhold, men for at jeg ikke vil føre ham bak lyset...

Har ikke noen gode råd, men vi er flere i samme båt, om det er noen trøst.

 

Anonymous poster hash: 6ae01...fba

[Anonym bruker]

 

Du holder deg selvfølgelig unna han. Om du da ikke har ønske om å splitte familien din! 

 

Jeg har også hatt et par store forelskelser mens jeg har vært sammen med mannen. Det har gått over etter hvert, og når jeg ser tilbake på det nå lurer jeg bare på hva jeg tenkte på... 

 

Noe annet er hvis man sliter hjemme da, og man møter sjelevennen sin. 

Anonymous poster hash: a02b9...7a7

[Anonym bruker]

Jeg forsøker jo å banke fornuftig i hodet. Barna, huset, hele livet mitt er jo ikke verdt denne mannen. Men Gud så lyst jeg har... Jeg savner lidenskap i forholdet til mannen.

Jeg har egentlig sett på han jeg har falt for i lang tid, men det var først da vi kom i snakk på tomannshånd det virkelig smalt..

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

[Anonym bruker]

Kom over denne posten jeg laget i 2015.. status er at jeg fremdeles er forelsket i denne mannen.. Orker ikke dette mer! Jeg har ikke vært utro, men denne forelskelsen gjør meg gaal.. 1,5 år har gått, når skal dette gå over??😢

Anonymkode: 49a2d...167

[Anonym bruker]

Kanskje ikke det går over? Kanskje du egentlig skal si at du har prøvd det du kan i ekteskapet ditt og bryte ut? Du må jo ikke gå rett fra et forhold til et annet av den grunn, du kan gi deg tid. Skylder du ikke også mannen din å være ærlig snart? 

Jeg holdt ut i et utilstrekkelig ekteskap i ti år og har nettopp blitt skilt. Ikke fordi jeg var forelsket i en annen, men fordi jeg hadde prøvd alt og allikevel ikke klarte å føle noe annet enn vennskap for mannen. Og vet du hva? Jeg har aldri hatt det bedre. Jeg kjenner lykkefølelse nå, og DET er mange år siden sist! Alt det praktiske, som jeg trodde var uløselig, har ordnet seg. Barns tar det kjempefint foreløpig, de ser at vi er gode venner og at vi fremdeles skal gjøre masse sammen vi fire. Mannen er glad. Og jeg er glad. 

Se på det med nye øyne. En skilsmisse behøver ikke å være en tragedie. 

Anonymkode: 81388...bca

[Anonym bruker]

Ja, du har kanskje rett:( Jeg har vært inne på tanken mange ganger.., men hver gang begynner jeg å tenke tanken på å se barna mine bare 50%😢

Men det er jo ikke rett mot mannen min heller slik det er nå.. Hadde jeg bare kunnet finne frem til gamle følelser, men ser ingen lys i enden av den tunnelen..

 

Anonymkode: 49a2d...167

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje ikke det går over? Kanskje du egentlig skal si at du har prøvd det du kan i ekteskapet ditt og bryte ut? Du må jo ikke gå rett fra et forhold til et annet av den grunn, du kan gi deg tid. Skylder du ikke også mannen din å være ærlig snart? 

Jeg holdt ut i et utilstrekkelig ekteskap i ti år og har nettopp blitt skilt. Ikke fordi jeg var forelsket i en annen, men fordi jeg hadde prøvd alt og allikevel ikke klarte å føle noe annet enn vennskap for mannen. Og vet du hva? Jeg har aldri hatt det bedre. Jeg kjenner lykkefølelse nå, og DET er mange år siden sist! Alt det praktiske, som jeg trodde var uløselig, har ordnet seg. Barns tar det kjempefint foreløpig, de ser at vi er gode venner og at vi fremdeles skal gjøre masse sammen vi fire. Mannen er glad. Og jeg er glad. 

Se på det med nye øyne. En skilsmisse behøver ikke å være en tragedie. 

Anonymkode: 81388...bca

Forskjellen er at HI kommer til å involvere seg med en ny rimelig kjapt. Ikke nødvendigvis kjøre på med samboerskap og full pakke med én gang, men fortsatt - involvere seg. Man går ikke og er dritforelsket i et og et halvt år, for så å holde fingrene av fatet når man endelig har sjansen. Og det kommer til å fucke opp samarbeidet. Min utbredte erfaring, både i eget liv og med venner/bekjente, er at straks det kommer en ny partner på banen, ødelegger det alle muligheter til å legge egne smålige følelser til side og få til et godt samarbeid. Mannen kommer til å føle seg ført bak lyset, selv om du ikke har vært utro og selv om han selv kanskje ikke har følelser for deg lenger.

Mitt råd, slutt å dyrke følelsene for han andre, legg han helt bort og ha 0 kontakt. Slett han på sosiale medier, slutt å vanke der han kan dukke opp. Først når du virkelig får han på avstand, kan du prøve å blåse liv i følelsene til gubben igjen. Så lenge du holder følelsene for han andre varme har ikke du og gubben en sjans.

Grunnen til at jeg råder deg til dette? Dine, mine, våre universet er et helvete på alle fronter.

Anonymkode: d3332...487

[Anonym bruker]

Jeg holdt meg også tilbake på grunn av frykten for 50-50, men mannen min foreslo at de skulle bo fast hos meg og være hos ham annenhver helg tors-man istedet. Det hadde jeg aldri trodd! Har aldri vært så lettet i mitt liv. Ting blir ikke alltid som man tror - noen ganger blir de faktisk bedre. 

Men nei, det er ingen andre involverte i vårt tilfelle, og vi er begge fylt førti og ønsker oss virkelig ikke flere barn, noen av oss, så det er en kompliserende faktor mindre. Men det må da kunne la seg gjøre å få til et godt samarbeid uansett! Lyv om han andre til du blir blå i fjeset, så eksmannen din ikke finner ut av det. Ikke optimalt, kanskje, men kanskje nødvendig? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er mer ødeleggende enn du tror å være så ulykkelig med en man egentlig skulle være så nær. 

Anonymkode: 81388...bca

[sug lut]

På 20.3.2017 den 17.37, Anonym bruker skrev:

Kom over denne posten jeg laget i 2015.. status er at jeg fremdeles er forelsket i denne mannen.. Orker ikke dette mer! Jeg har ikke vært utro, men denne forelskelsen gjør meg gaal.. 1,5 år har gått, når skal dette gå over??😢

Anonymkode: 49a2d...167

Det går ikke nødvendigvis over. Men du kan jo selv velge hva du gjør med det, du dør ikke av å la det ligge.

[Søte Satan]

På 16.8.2015 den 20.22, Anonym bruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger! Jeg vet ikke hva jeg vil.. Føler meg bare helt fjern om dagen. Jeg må forholde meg til han, så kan ikke unngå han helt.. Det er virkelig lenge siden jeg har følt på denne måten..

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

Den siste forelskelsen er alltid den største. Du må bare bestemme deg for å holde ut.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Søte Satan skrev:

Den siste forelskelsen er alltid den største. Du må bare bestemme deg for å holde ut.

Skal livet bare handle om å holde ut, da? "Den siste forelskelsen er den største"... Det har jeg aldri hørt før og er overhodet ikke enig i. Noen forelskelser er mye større enn andre, og kanskje er dette en av dem? Kanskje den største? 

Hvorfor bli i et utilstrekkelig ekteskap? For å være martyr som ofrer seg for barna? Tror du de vil takke deg for det når de blir voksne? 

Anonymkode: 81388...bca

[Luksusdyret]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skal livet bare handle om å holde ut, da? "Den siste forelskelsen er den største"... Det har jeg aldri hørt før og er overhodet ikke enig i. Noen forelskelser er mye større enn andre, og kanskje er dette en av dem? Kanskje den største? 

Hvorfor bli i et utilstrekkelig ekteskap? For å være martyr som ofrer seg for barna? Tror du de vil takke deg for det når de blir voksne? 

Anonymkode: 81388...bca

Man har jo ingen garantier for at vedkommende vil ha deg i deg hele tatt hvis du går fra mannen til den nye forelskelsen. Det fremgår ikke av dagens innlegg i tråden at du og denne mannen har snakket sammen og han sier han ønsker å etablere et forhold med deg. Hvis du og mannen har det bra, hvorfor kaste alt i søpla på grunn av en langvarig forelskelse som ikke en gang er sikkert besvart?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, jeg ble skilt uten at det var noen annen involvert. Har aldri hatt det bedre. 

Anonymkode: 81388...bca

[Anonym bruker]

Hei hi, er du her fortsatt? Hvordan har det gått?

Anonymkode: 4a0d2...3c0

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med deg hi? Veldig nysgjerrig på hva du valgte.

Anonymkode: 4a0d2...3c0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.8.2015 den 19.16):

Jeg blir gal!! Har ingen jeg kan prate med dette om.. Har falt for en annen, og går rundt og drømmer om denne mannnen.. Han virker interessert i meg også.. Ingenting har skjedd, og da vi flørta litt sa jeg at det aldri kan bli noe fordi jeg har mann og barn.

 

Men jeg får han ikke ut av hodet.. Jeg går og ønsker at han skal kontakte meg, samtidig som jeg er livredd for at han skal gjøre det.. Hvordan fjerne forbudte følelser?

 

Anonymous poster hash: 0609e...900

Er i samme båt som deg... Men dette er i en yngre kvinne, en kollega. Har ikke orket å skrive noe her, pga alle ville ropt troll og det som verre er. Er noe ved henne som gjør at jeg blir helt fjern. Hun flørter åpenbart med meg, og jeg flørter tilbake. Er helt dum når jeg er sammen med henne. Hun gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb... Men vet det aldri kan bli noe pga mann og barn. Håper det bare er en fase... 

Anonymkode: a7f0f...895

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.3.2017 den 15.08):

Skal livet bare handle om å holde ut, da? "Den siste forelskelsen er den største"... Det har jeg aldri hørt før og er overhodet ikke enig i. Noen forelskelser er mye større enn andre, og kanskje er dette en av dem? Kanskje den største? 

Hvorfor bli i et utilstrekkelig ekteskap? For å være martyr som ofrer seg for barna? Tror du de vil takke deg for det når de blir voksne? 

Anonymkode: 81388...bca

Ja… 🤔 Barna er glade for trygge rammer. De er ikke så veldig opptatt av at mamma har mer lyst til å ligge med en annen. 

Anonymkode: e3846...747

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Er i samme båt som deg... Men dette er i en yngre kvinne, en kollega. Har ikke orket å skrive noe her, pga alle ville ropt troll og det som verre er. Er noe ved henne som gjør at jeg blir helt fjern. Hun flørter åpenbart med meg, og jeg flørter tilbake. Er helt dum når jeg er sammen med henne. Hun gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb... Men vet det aldri kan bli noe pga mann og barn. Håper det bare er en fase... 

Anonymkode: a7f0f...895

Jeg har det på samme måten med en  kvinne som er litt eldre enn meg. Det ble tidlig tydelig at det var en spesiell kjemi mellom oss. Vi har mye kontakt, flørter og gleder oss til å treffes, men har foreløpig ikke krysset noen grenser. 

Anonymkode: 3864f...7ee