Gå til innhold

lite planlagt...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Er i første trimester; akkurat pratet med barnefaren som aller helst vil at jeg skal ta en abort og hvis ikke jeg gjennomfører aborten så ønsker han ikke å bli oppført som barnefar.

Er det noen som har vært i denne situasjonen - vil veldig gjerne høre andres erfaringer, råd og tips ... Jeg ønsker å beholde barnet, fast jobb og trygge rammer rundt meg. Har delt "nyheten" med noen venner og deler av familien, og det er mye støtte å hente.

 

Hvordan går det med de som gjennomfører svangerskapet på tross av motstand fra omgivelsene....

 

 

Anonymous poster hash: 914dd...65c

 

Anonymous poster hash: 914dd...65c

Lenke til kommentar

Fortsetter under...

Kan man nekte å bli oppført som barnefar da? Går ikke det på barnets rettigheter? :-O Uansett så må du ikke ta abort fordi han vil det, vanskeligere for deg å tilgi det enn for ham å "tilgi" det at han ble pappa for å si det slik. Og så lenge du har fast jobb og ting er klart rundt deg og du har familie og venner som støtter deg har du mer enn det jeg hadde da jeg fikk mitt første barn for snart 13 år siden :) Og det gikk da bra det også ;)

Lenke til kommentar

Han kan jo nekte å bli oppført som barnefar, men hvis man registrer han som barnefar ved fødsel eller hos NAV senere så er det NAV sin jobb å avklarere farskapet, så vidt jeg har skjønt dette.

- to ting; 1. barnet har rett til å vite hvem som er faren

2. barnebidrag,

 

Anonymous poster hash: 914dd...65c

Lenke til kommentar

Hei!

 

Sitter i akkurat samme situasjon og veit veldig godt hvordan du har det!

Var sammen med barnefaren i over 2 år og han gav utrykk for å ville begynne å prøve men sånn blei desverre ikke reaksjonen da det skjedde. Da jeg fortalte at jeg var gravid presset han og familien hans på for abort og har heldigvis klart å stå imot til tross for mange nedturer og vanskelige dager. Idag er jeg i uke 19 allerede og barnefaren brøyt all kontakt for 2-3 mnd siden og sa også han ikke ville stå på papirene, siden har jeg ikke hørt noe og har vel lært å akseptere at man blir aleinemor med første barnet og den lille prinsessa i magen. Har meldt meg inn i Amathea organisasjonen hvor det er sagt man kan møte flere i samme situasjon og man vil få bistand på alle mulige måter både med barselgrupper, rådgivere og jurister som hjelper til med alt man måtte behøve.

 

Når har du termin forresten?

 

Sender mange gode tanker!:)

Lenke til kommentar

Hei

Takk for respons! Nå har jeg jo passert tolv uker og nå ber han innstendig om at jeg ikke blander han inn i svangerskapet, men jeg kjenner jo på og tenker at det er mest redelig både for ungen som kommer, men og omverden at han står som far til barnet. Nå tror jeg rent økonomisk at jeg kan klare meg selv, men av prinsipp så synes jeg at han skal betale barnebidrag. Jeg håper at han kommer til å endre seg etterhvert, og kommer til å bli delaktig og engasjert for eget barn. Jeg har gjort opp min mening om barnefaren, han har vist sine sider i en krise så det er mest for barnet sitt sin del.

 

Har termin i jan. Hva tenker du om hva du kommer til å gjøre med tanke på far og barnebidrag? Hvilke erfaringer har du med Amathea?

 

Gode tanker til deg og :)

 

Anonymous poster hash: 914dd...65c

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Hei, eg er litt opp i samme situasjon. Eg og barnefaren var samboere fram til eg fortalte han at eg er gravid ( er bare 7-8 uker) Men han flytta ut og tilbake til heimlandet sitt. Han vil ikkje stå reg. som far på ungen og ka kan eg då gjer når han ikkje bur i norge lengre? Kan eg likevell kreve barnebidrag av han? Eller ka skal eg gjer? Har fast jobb, bra inntekt, klare meg økonomisk, og er moden for alderen er bare 24 nemlig. har termin 20 mars men må ta tidligere pga leddgikt.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Annonse

For en grusom situasjon å stå i, kjenner meg svært godt igjen og det er ikke lett! Jeg valgte å beholde og angrer ikke. Har en god, blid og kjærlig gutt i skolealder nå som på alle måter viser at han elsker meg. Fått ny samboer har jeg og, som oppriktig er glad i barna (har to) og vi skal gifte oss om kort tid.

 

Å ikke bli satt opp som far er ikke et valg han har. Hva med barnets rettigheter? Arv og annet? Har ikke barnet krav på det med tiden? Står han ikke som far er det vanskeligere å kreve og han kan kreve å få ha med barnet å gjøre i senere tid med å kreve farstest om han angrer seg.

 

Jeg hadde satt han opp, om ikke for annet enn at han var med på det og du ble gravid. Han får bare en liten del av kostnadene, for det koster med barn. Om du har en økonomisk trygghet så sett bidraget til side til barnet er eldre og skal inn på boligmarkedet.

 

Jeg var selv og i kontakt med amathea og kan anbefale det på det sterkeste! Dyktige folk der, sympatiske og rolige ( iallefall der jeg var). De lot deg gråte og le, støttet og trøstet. Var der gjennom graviditeten og første året i form av barselgruppe. Var og andre jenter i samme situasjon som meg, så jeg følte meg ikke så alene, både sorger og gleder ble delt.

 

Håper ting ordne seg!

 

For min del er der ingen kontakt med familie på "andre" siden, men min familie er både støttende og glad for at jeg valgte å beholde.

 

Anonymous poster hash: 3ef95...3a2

Lenke til kommentar

Barnefaren tok plutselig kontakt i går kveld etter å ha ikkje hørt noke fra han siden eg var 7-8 uker. Nå angre han på at han trakk seg og vil faktisk prøve at vi skal være som en familie. Han sa at han angre på aly. Har gitt han 1 mnd på å bevise at han faktisk mener det. Var innom jobben hans i dag og sjefen fortalte meg at barnefaren hadde takket nei til den nye jobben i Oslo pga hsn vil jobbe her oppe. Veit ikkje ka eg skal sei eller gjer. Men eg gir han ein sjanse pg den skal brukast godt!

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Barnefaren tok plutselig kontakt i går kveld etter å ha ikkje hørt noke fra han siden eg var 7-8 uker. Nå angre han på at han trakk seg og vil faktisk prøve at vi skal være som en familie. Han sa at han angre på aly. Har gitt han 1 mnd på å bevise at han faktisk mener det. Var innom jobben hans i dag og sjefen fortalte meg at barnefaren hadde takket nei til den nye jobben i Oslo pga hsn vil jobbe her oppe. Veit ikkje ka eg skal sei eller gjer. Men eg gir han ein sjanse pg den skal brukast godt!

Da har barnefaren vore hos meg. Vi har blitt enige om å vere venner og ha kontakt. Har tvunge han til å stå på papirene men han vil ikkje ha ungen. Så eg får full omsorg på ungen. Han Vil forsatt ikkje betale eller noe. Men han kommer til å bo nede i Oslo. Trist at ting skal vere sånn men det er hannes valg på hva han vil. Er bare glad eg har fått snakka med han og ordna litt opp.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hei! Hvordan går det med deg? Jeg er litt i samme situvasjon. Det er ikke noe gøy. Trist er d at jeg ikke klarer å glede meg over svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: 4615f...61a

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...