Ung mamma, 19 år fratatt baby av barnefjernet

[Gjest Februaryflower]

Jeg er ei jente på 19 år som for 1 mnd siden ble fratatt min nå litt over 2 mnd gamle baby fra et mødrehjem på Østlandet. Ønsker å dele min historie her og håper på tilbakemld fra dere og evt. tips.

 

 

Fødte tidligere i år og mens jeg var på sykehuset og sengeliggende kom bv dit og iløpet av den uak jeg lå der kom dem 4 ganger, og de ga meg beskjed om at jeg måtte flytte på mødrehjem om jeg ville beholde barnet mitt. Etter 1 uke hjemme mens jeg venta på plass der så hadde jeg daglig besøk av en psykolog som jobber for bv og han lurte meg direkte dit! Han sa det var frivillig men anbefalte meg på det sterkeste å ta imot plass der for hvis jeg ikke gjorde det så kom de til å ta barnet mitt med engang. Det var med andre ord frivillig tvang.

 

På mødrehjemmet var det meninga at jeg skulle være i 3 mnd. 1. mnd skulle være observasjonsfase, 2. mnd skulle være veiledningsfase og 3. mnd skulle være ny observasjonsfase for å se om jeg hadde "forbedret" meg. Jeg rakk aldri så mye som å komme til fase 2 engang for etter kun 3 uker der så kom det såkalte barnevernet til meg på mødrehjemmet og sa til meg at de ønsket å ta over omsorgen og planla omsorgsovertakelse. Dette kom selvsagt som et stort sjokk på meg. Akuttvedtaket kom de helt plutselig tilbake med samme dagen som de hadde vært der og informert meg om at de ville ta omsorgen, de kom tilbake seint på kvelden med akuttvedtaket i hånda og sa de skulle ta jenta mi her og nå. Dette begrunnet dem med at jeg fikk en sorgreaksjon på bakgrunn av informasjonen de ga meg tidligere den dagen.

 

Samvær får jeg bare ha 1 time 2 ganger pr. måned med tilsyn av bv og en kjerring fra fosterhjemstjenesten. Hun dama er veldig urettferdig og ser alltid stygt på meg når jeg kommer og skal ha samvær.

 

I begynnelsen var datra mi i beredskapshjem men så helt plutselig en dag får jeg sms fra saksbehandler om at hun nå er flytta i fosterhjem helt uten forvarsel. Jeg får ikke vite hvem fosterforeldra er, noe om dem, eller hvor de bor hen med barnet mitt. De har barnet mitt på sperret adresse. Har allerede hatt et lite rettsmøte i nemda med kun 1 dommer, som selvfølgelig ga bv medhold i at akuttplasseringen var riktig. Et større rettsmøte med 3 dommere inkludert psykolog er ventet å skulle opp i slutten av juni eller august. Da skal det vurderes om hun skal fortsette å bo i det fosterhjemmet hun bor i nå eller ikke.

 

Iløpet av de 3 ukene på mødrehjemmet opplevde jeg veldig mye rart. Første natta måtte jeg kalle på nattevakt pga jeg våkna og hadde panikk, følte at noen sto og så på meg lenger inne i rommet. ( leiligheten på mødrehjemmet besto av stue, bad og lite soverom ) Heretter kunne jeg ikke bruke soverommet mer. Flere uforklarlige ting skjedde der. Følte meg alltid overvåka og iakttatt der og pc'n min gikk istykker der på mystisk vis. Men den begynte å fungere når jeg flytta den ut i stua, men så snart jeg flytta den inn på soverommet igjen så slutta den å virke. Ting jeg hadde liggende på soverommet forflyttet ofte på seg, plankene under senga mi var plutselig løsna på mystisk vis, jeg kunne høre noen som snakka der inne og lampa hadde snudd seg når jeg plutselig så på den. Kunne ikke bruke det rommet i det hele tatt, og måtte alltid lukke døren din og ble tvunget til å sove på en vond og liten sofa i stua pga dette.

 

Videre så opplevde jeg på mødrehjemmet at de ansatte hele tia var etter meg. En av de ansatte strøk meg gjentatte ganger uoppfordret gjennom håret ute i fellesarealene på institusjonen og de kom bare rett inn på leiligheten der uten å banke på først og de skulle se på at jeg skifta. Skjønte aldri hvorfor de skulle det og har ennå ikke fått svar på det til tross for at jeg nevnte det i den forrige lille rettsmøte. Psykologen der drev også med manipulering og prøvde å manipulere meg hele tia, og kontaktpersonen der drev med satanisme og gikk med satan-symboler på både klær og kropp ( alltid svartsminka, svarte negler m.m ) Psykologen leste ved et tilfelle opp rapporten hun hadde skrevet der til meg, og der sto det helt greie ting, og faktisk litt positive ting. Men rett etter akuttplasseringen hvor jeg fikk rapporten fra den psykologen gjennom advokaten min så viste det seg at den var en helt annen. Der sto det bare negative ting, ikke bare negative ting om meg som mor men også om meg som menneske. Det betyr at hun psykologen der helt åpenbart har løyet til meg. Masse løgner står også skrevet i rapportene derfra.

 

Barnefaren var også på besøk der 3-4 ganger for å besøke meg og datra vår. Han fikk klar beskjed om at han ikke var velkommen og personalet der ønsket at vi skulle oppholde oss ute i fellesarealene fremfor på leiligheten slik at de kunne følge med på oss. Barnefar ble i begynnelsen beskrevet som en ressurs, men etter akuttplasseringen er han plutselig blitt en trussel og faremoment for jenta vår. Siste gangen han kom på besøk fikk han også beskjed om at han ikke var velkommen og at han måtte gå. De begrunnet det med at han håndhilste litt for lenge på en av personalet og dermed var invaderende. Han svarte da at han skulle snart gå men ønsket å sitte ned sammen med meg og barnet vårt og det var hans rett. Da ringte dem politiet som kom og fjerna han. Barnefar er fra et afrikansk land og ved gjentatte anledninger brukte personalet rasistiske utsagn om han. De sammenligna bl.a. afrikanske menn med voldtektsmenn ( !!!! ) og maste hele tia om hvorfor han ikke kutta ut familien sin. Da han var på besøk en av gangene så gikk han ved et tilfelle ut gjennom hveranda-døren for å ta en røyk ( da dette var fullt lovlig der ) men da han skulle inn igjen så nektet personalet å slippe han inn igjen og de forsøkte å stenge han ute gjennom hveranda-døren. Heldigvis klarte han å komme seg inn igjen.

 

I etterkant av siste gangen han rakk å besøke oss der så ble personalet helt paranoide og var redde for om han skulle komme tilbake og bryte seg inn på mødrehjemmet. Ingen indikasjoner forelå på at det var noe som helst fare for det. Ja, politiet hadde henta han, men det var pga at personalet ba dem om det. Han hadde absolutt ikke gjort noe galt. Senere fikk jeg vite at han var politianmeldt for å ha holdt sin egen datter i armene. Etterhvert ble det mer og mer fengsel for meg der, men jeg tenkte at jeg skulle holde ut for etter 3 mnd skulle jeg få dra hjem med jenta mi. Så langt kom jeg aldri. De siste dagene jeg var der nektet personalet meg å gå ut. De kontrollerte mobilen min og ved en anledning tok en av personalet fra meg mobilen min mens jeg holdt den til øre og prata med noen. De lurte alltid på hvem som ringte meg eller sendte meg sms dersom de hørte det og oppfordret meg hele tia til å ikke ta telefonen når den eller den personen ringte meg. Endte med at jeg tilslutt måtte stenge meg inne på badet for å si hei til en slektning i mobilen i fred.

 

Videre så er barnefar en god del år eldre enn meg. Han er blid, omgjengelig, utadvendt og sosial. Dette blir mistolket og tolket dithen at han var invaderende og pågående. Nå i etterkant av akuttplasseringen så var det meninga at barnefaren skulle ha samvær 1 gang i mnd, sammen med meg. Dette står det også i vedtaket at han skal og har krav på. Men på forrige møte jeg hadde med saksbehandler der så sa dem at han får ikke ha noe som helst samvær med datra si i det hele tatt. Grunnen til det skal være at bv kjenner han for dårlig og vet for lite om han. De sa klart og tydelig til meg at dersom han kom så kom han ikke til å få treffe henne. Bv mener også at det er pga barnefar at hun må være på sperret adresse. Til opplysning er ikke jeg og barnefar sammen pr. dags dato. Vi var det tidligere men ikke nå mere pga at han er litt sint og truende og aggresiv mot meg så nå er jeg egentlig litt redd han og han er litt ekkel også.

 

Både jeg og advokaten min er overbeviste om at bv har dannet et komplott mot meg og at de hadde bestemt seg på forhånd for å ta prinsessa mi fra meg allerede da de kom på sykehuset og sa at dem var inne i bildet pga en bekymringsmld fra nav. Målet deres har hele tia vært å ramme meg og ta datra mi ifra meg. Fosterforeldra hennes var til stede på forrige samvær og de ville ikke engang svare meg når jeg spurte dem et par spørsmål og jeg spurte dem bl.a. om hvorfor de hadde valgt å bli fosterhjem og da sa dem bare "god spørsmål" og jeg spurte dem om de visste navnet mitt og da sa dem ja. De sa faktisk hele navnet mitt til meg. Og det er fullstendig urettferdig at de får vite mitt fulle navn når jeg ikke skal få vite deres. Hva med min sikkerhet midt oppe i denne situasjonen? Den er det tydeligvis ingen som har tenkt på. Til opplysning må det sies at det aldri har vært noe som helst overgrep eller vold forbundet med jenta mi. Jeg har heller overhodet ingen rushistorikk.

 

Det såkalte barnevernet driver bare å prøver å ødelegge for folk. Saksbehandleren min er en sadist som nyter å se andre folk lide og liker å møte på dem ute på gata og smile ondt til dem. Bv prøver å fjerne meg mer og mer fra datra mi og på forrige korte rettsmøte kom det frem overraskende mye negativt om den ene gangen jeg hadde rukket å ha samvær til da. Jeg har ikke gjort noe som helst galt og gjør mitt absolutt beste i forbindelse med spedbarnet mitt. Dommeren i nemda er en del av komplottet mot meg og han var faktisk aggresiv på meg og smilte mange ganger til bv sin advokat og de var åpenbart på lag.

[babysyk91]

Hei!

Eg ser at du aldri har fått svar. Eg mistet sonen min da han var 6 uker gammel ( han er no over 1 år og eg er 25). Var selv på mødrehjem da eg mista han, grunnen var fordi eg spurte om psykologisk hjelp. Eg var sammen med en fyr som ikke er faren men en psykopat som kontrollerte meg. 

Eg kjemper enda om å få sonen min hjem og venter no svar fra tingretten om eg får han hjem eller ikke. Er snart 6 uker siden eg var der. Eg gikl til nevropsykolog for å bevise min kognitive fungering som mor, ble overraska over resultatet og kan anbefale deg det. Itillegg så gå til psykolog og bli klarert som stabil, gjør alt du kan som kan vere positivt som bv mener er dine feil. Få barnefar til å gjøre det samme! Han kan også gå til politi og få ønske om løgndetektor for å bevise sin sannhet til politi. Den bevise ka som er sannhistorie pg løgn histore. Krev at bv må gjøre det samme sånn at du kan finne ut om det var noe grunn eller ikke.

 

Håpe dette kan hjelpe deg litt og lykke til! Håpe du får prinsessa di tilbake.