Gå til innhold

Født uke 28, tomhetsfølelse


BabyNoah

Anbefalte innlegg

Hei dere! :)

 

I november fikk jeg og samboer en prematur sønn født i uke 28, han er utrolig sterk og kommer seg raskt, aldri vært alvorlig eller syk heldigvis.

Men jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse, som om noe er tatt fra meg, som jeg er snytt...

Etterlengtet graviditet og jeg elsket å gå gravid! Fikk bare gå litt over halvveis :(

Vår sønn er idag 1 uke korrigert, (dvs fra termin) egentlig 13 uker .. Vi har vært hjemme fra sykehus i 1 mnd etter 2,5 tøffe mnd på sykehus..

Tomhetsfølelse var på det verste i starten og dukker bare opp innimellom nå, blir ofte sjalu på andre gravide som får gå helt ut.

Er selfølgelig utrolig takknemlig for at min sønn er frisk som en fisk, men alt kom så uventet og jeg var ikke klar!

Andre som har kjent på disse følelsene? Når ble de helt borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Fortsetter under...

Hei dere! :)

I november fikk jeg og samboer en prematur sønn født i uke 28, han er utrolig sterk og kommer seg raskt, aldri vært alvorlig eller syk heldigvis.

Men jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse, som om noe er tatt fra meg, som jeg er snytt...

Etterlengtet graviditet og jeg elsket å gå gravid! Fikk bare gå litt over halvveis :(

Vår sønn er idag 1 uke korrigert, (dvs fra termin) egentlig 13 uker .. Vi har vært hjemme fra sykehus i 1 mnd etter 2,5 tøffe mnd på sykehus..

Tomhetsfølelse var på det verste i starten og dukker bare opp innimellom nå, blir ofte sjalu på andre gravide som får gå helt ut.

Er selfølgelig utrolig takknemlig for at min sønn er frisk som en fisk, men alt kom så uventet og jeg var ikke klar!

Andre som har kjent på disse følelsene? Når ble de helt borte?

Hei! Gratulerer :) Ja, jeg kjenner meg igjen. Fikk i uke 32, alt gikk veldig fint heldigvis. Men var jo veldig stressa lenge, redd for at hun skulle bli syk osv. Når hun endelig hadde blitt så stor og robust at jeg klarte å slappe av litt, kom alle følelsene, og jeg gikk på en kjempesmell. Ble sendt til DPS og støttesamtaler med psykiater der, og husker blant annet at jeg gråtende fortalte henne at jeg følte sorg over ikke å ha fått oppleve å være høygravid, ikke fått oppleve den siste forberedelsesperioden etc. Etter å ha bearbeidet det (måtte også få antidepressiva), gikk det seg til! Et halvt år tenker jeg det tok fra fødselen. Mitt råd er at du spør helsestasjonen eller fastlegen om å få noen å snakke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Hei dere! :)

 

I november fikk jeg og samboer en prematur sønn født i uke 28, han er utrolig sterk og kommer seg raskt, aldri vært alvorlig eller syk heldigvis.

Men jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse, som om noe er tatt fra meg, som jeg er snytt...

Etterlengtet graviditet og jeg elsket å gå gravid! Fikk bare gå litt over halvveis :(

Vår sønn er idag 1 uke korrigert, (dvs fra termin) egentlig 13 uker .. Vi har vært hjemme fra sykehus i 1 mnd etter 2,5 tøffe mnd på sykehus..

Tomhetsfølelse var på det verste i starten og dukker bare opp innimellom nå, blir ofte sjalu på andre gravide som får gå helt ut.

Er selfølgelig utrolig takknemlig for at min sønn er frisk som en fisk, men alt kom så uventet og jeg var ikke klar!

Andre som har kjent på disse følelsene? Når ble de helt borte?

Hei! Jeg fikk en prematur jente i uke 28. Dette er riktig nok 10 år siden nå i november, men det er først nå jeg er gravid igjen med nr 2. Jeg gikk lenge og følte meg snytt for den delen av graviditeten som alle ser så godt. På meg følte jeg ikke det syntes nesten at jeg hadde en baby inne i der. Det viktigste er så klart at de blir store og sterke etter å komme ut så tidlig, men jeg syns ikke det er noe rart at man føler man går glipp av noe. Det var noen som klarte å si til meg at "så heldig du var da, som slapp den største vekstperioden".. Da kjente jeg at sinnet kokte inne i meg.. er det noe å stå etter det da. Noe av det å være gravid for meg var jo å komme dit at jeg virkelig kjente på hele kroppen at et lite nursk skulle vokse seg stor og sterk på innsiden. På en måte tror jeg aldri den følelsen av å være snytt noen gang ble borte.. det som er nå er jo at jeg er super spent på hvordan det skal gå denne gangen. er bare 5+3 idag så lang vei igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...