Gå til innhold

Jeg må ha hjelp - Er kommet helt feil ut i barneoppdragelsen


Nikkamoren

Anbefalte innlegg

Hei

 

Datteren min har aldri vært noe særlig interessert i mat, ikke melk heller som spebarn og det har vært veldig tungt psykisk for meg å forholde meg til dette. Jeg må fremdeles jobbe mye med å se til at hun spiser. Nå er hun 4 år, 13,6 kg og er 101 cm høy.

Hun er snill med andre barn, respekterer voksne, er mest blid og slår ikke andre (utenom meg til tider). I barnehagen sier de at hun er lite løsningsorientert og skriker veldig for nesten ingenting. Bruker voldsomgrining i stedet for å finne løsning samme om det er nesten ingenting eller stort det som har skjedd.

 

På meg er hun superklengete hele tiden og sutrer mye til tider. Men er veldig mye blid også, spesielt når vi er hjemme og hun får all min oppmerksomhet. Hun bruker mye tid på å klenge selv når der er andre barn tilstede som hun kan leke med. Er lat når vi er ute og sur synes jeg. Gidder ikke gå opp bakken for å skli ned og jeg skal sitte på akebrettet sammen med henne. Ligger på gulvet og henger i beina mine når jeg skal forsøke å kle på meg. Gidder ikke forsøke å kle på seg selv.

 

Hadde en situasjon nå i julen, da en venninne tok og holdt henne, for at jeg skulle få kle på meg. Det endte med et voldsomt spetakkel og jeg innser at slik som det er nå så er det så gale at det faktisk er vanskelig for oss å være sammen med andre mennesker.

 

Vi har det veldig fint sammen, men er så alt for sammen på en måte. Vi sover i samme seng og hun ligger og holder hardt rundt meg det meste av natten.

 

Der er utrolig vondt å se at jeg har feilet så inn i granskauen med barneoppdragelsen og har "laget" en jente som sluker og eter meg opp. Jeg må få snudd dette og vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette klarer jeg ikke alene.   Jeg har ingen familie eller venner som kan hjelpe meg med dette. Jeg mistet min mor like før datteren min ble født, er overarbeidet. sliten og til tider deprimert.

Vi fikk oppfølging av BUP og med Martemeo metoden da datteren min var veldig liten, grunnet min bekymring, men det kom ingenting ut av det for min del. De er best på å skrive utredninger.

 

Jeg må vel gå til helsestasjonen, er vil ingen annen vei å gå? Gruer meg bare så fælt til å gå dit og greie ut om hvor dårlig mor jeg er for at de skal få noe å skrive om.

Endret av Nikkamoren
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vegrer meg litt for å si det, for jeg er ikke personen som peker på matallergier som roten til all vondt (og løsningen på ethvert problem), men jeg tenker som så at jeg ikke tror at det er noe du har gjort/ikke har gjort som gjør henne slik, men at det er noe fysisk hun sliter med. Siden hun ikke vil spise, tenker jeg også kanskje at det kan være relatert til mat. Har du fått utredet henne for matallergier? Som f.eks cøliaki?

 

Tenk også at det ikke er noen skam å få hjelp. Ta kontakt med helsestasjonen (bedre enn å ta søke hjelp på nettet, fordi de kan ikke treffe hverken deg eller barnet personlig). Du er ingen dårlig forelder om du ber om hjelp - tvert i mot!

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk henne for cøliaki som hun over sier.

Cøliaki kan utarte seg på mange forskjellige måter.

 

Anonymous poster hash: cd735...76c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt barn på 5 år er mye som ditt, men er ekstremprematur og jeg bruker det som forklaring. Føler meg ofte slem når jeg må avvise kontakt, men barnet hadde krøpet tilbake inn i livmoren min om muligheten hadde vært der. Utrolig utmattende! Matproblemer her og, mye tid går med til å krangle om spising. Men dette barnet er positivt og utadvendt da, bare et umettelig fysisk kontaktbehov!

 

Anonymous poster hash: 103a8...1e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Be om en sjekk hos øre nese hals også. Er ikke alltid så lett å for barn å fortelle hva som plager. Men du beskrev litt min treåring som snart skal fjerne mandler, polypper og få øredren. Hun er ofte små syk, uggen og da vil hun bare være hos mamma.

 

Anonymous poster hash: 8eb39...d18

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Takk for svar. Jeg kontaktet helsestasjonen og de ga meg time hos psykologen sin. Jeg var der og pratet i 1 time, som en foss. Kunne snakket mye lengre. Han noterte ingenting, sa han skulle sende meg noen linker til ting han har skrevet for å se om jeg kjente henne igjen i noe. Har time hos ham igjen på torsdag, men han har ikke sendt meg noe som helst, selv om jeg har purret. I morgen har hun time til høretest på Øre-nese-hals. Håper de undersøker henne skikkelig. Ellers dette med cøliaki, jeg utelukket melkeprodukter selv da hun var liten og diet, men hun fikk ikke lyst på å drikke noe mer av den grunn. Utenom det ble det tatt vanlig blodprøve og reflux ble testet. Vi får se hva morgendagen bringer. I går lekte hun litt alene på rommet sitt, helt av seg selv! Det var helt fantastisk å høre henne snakke og leke alene:-).Jeg er litt bedre til mot nå, men det går opp og ned etter hvor sliten jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser seg at hun hører dårlig, så det forklarer noe iallefall. Skal få dren i begge ører og da kan de skrape bort falske mandler hvis de finner det mens hun er i narkose. Ser frem til det. På helsestasjonen ble jeg anbefalt først å jobbe med at hun sovner inn uten at jeg er i rommet. Så forsøker å trekke meg litt og litt bort fra henne. Ligger på madrass vedsiden av sengen hennes nå og holder henne i hånden. Neste blir å få henne til å sovne uten å holde meg i hånd og så trekke madrassen litt og litt unna. noen ganger tenker jeg at vi skal klare det, andre ganger virker det som en umulighet. I dag har jeg forferdelig vondt inni meg. Ble så mye mas på meg i går at jeg sprakk i sinne flere ganger. I dag har hun hatt en hysteriebyge om morningen fordi hun mistet en ring i do, å som jeg hater syting og skriking om morningen. Og jeg har allerede sprukket en gang og kl er ikke 10 engang. Jeg fikk nok fordi hun ikke kan sitte ved kjøkkenbordet og male eller tegne litt for seg selv uten å hele tiden holde min oppmerksomhet. Jeg skal ikke få laget meg en kaffe engang. I dag har jeg lyst til å ta bilen og kjøre avsted og aldri komme tilbake. Ikke fint av meg, men har sagt det til dem også, bare ikke det med at jeg ikke kommer tilbake. (jeg kommer ikke til å dra) Jeg var rolig da jeg var hos psykologen og har ny time 18. Mars. Lenge til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at du har bedt om hjelp Det forteller at du overhodet ikke er en dårlig foreldre.

Noe av det du skriver minner om min frøken. Jeg slet veldig med å få henne til å spise. Det verste jeg gjorde var å dra på besøk til andre, da det tok opp til en halv time å få på henne ytterklær. Hun har et forferdelig sinne til tider, men er blitt flinkere til å sette ord på det nå.

Når det gjelder mat spiser hun kun tre typer pålegg. leverpostei, jordbærsyltetøy og nugatti, og mat må hun ha så vi varierer med disse tre middag spiste hun ingenting av før. Vi gjorde en avtale om at hver gang hun spiste opp det jeg laget på fatet (startet m små porsjoner) skulle hun få et klistremerke på arket sitt, og når hun har 10 stk får hun bestemme middag neste dag. Nå spiser hun nesten alt av middager som serveres

Jeg har veldig tro på belønning som oppmuntring (typisk pedagog). Tenk på hva som er viktigst akkurat nå for at ting skal bli bedre. Finn en type belønning som er oppmuntrende for ditt barn (klistremerker, kino, tur, bibliotektur). Det kan være hardt i begynnelsen, men etterhvert som barnet skjønner systemet blit det lettere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei, takk for svar Nurket. Vi har mye å jobbe med. jeg liker egentlig ikke helt å bruke belønning for alt mulig, men ser at det nok har virkning. Jeg jobber med å få henne til å sovne alene og nesten kommet til kneiken hvor madrassen min må ut av rommet hennes, så noe bra skjer iallefall. Påkledning om morningen er også et tema, skal prøve klistremerker der, har tro på at det kan funke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres slitsomt ut. Så bra at dere begynner å få hjelp og finne ut av ting! Vi har selv problemer med soving og spising. Føler meg ganske mislykket når vi ikke får til basistingene..

 

For øvrig vedrørende cøliaki så er det gluten, ikke melk. Man må ta noen ekstra blodprøver og eventuelt gastroskopi for å finne det ut.

 

Anonymous poster hash: bb6de...ef3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...