Føler det skal bli slutt

[leehyori]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 2 år, vi er forlovet og jeg flyttet inn til han for et år siden. Vi har hatt et kjempe bra forhold så langt, han ser på meg som den personen som han skal være med resten av livet, men han tviler og det forstår jeg godt.

 

Jeg har ingen gjeld og har ikke måtte betalt noe store greier, men jeg har en sparekonto med en del penger som jeg er svært : gjerrig, egoistisk eller hva jeg skal kalle det.. jeg vil ikke røre den kontoen, men det synet har endret seg.

Samboeren min fikk en regning som måtte betales (stor regning) og han hadde ikke penger og spurte meg, jeg klarer ikke å gi et svar fra meg umiddelbart fordi jeg er litt treig i nøtta. Så jeg sa nei først, men så tok jeg med tiden og sa at jeg skulle betale den. Det ble en krangel pga. dette. Han tenker jo feks. at jeg ikke vil hjelpe, hva skal skje hvis vi skal ha familie sammen og jeg skal oppføre meg sånn, men vi ble enige til slutt og konflikten ble løst.

Men i går så "skjedde" det samme igjen, han deler foreløpig lån med moren sin men skal overføre alt på han, noe som gjør at han har for mye gjeld til å ta opp lån til bil. Så for morroskyld eller for å teste meg spurte han meg om han kunne låne penger og uten å tenke så sa jeg nei, noe som endte med at mange følelser og konflikter som jeg har gjemt vekk kom inn i hodet. Vi begynte selvfølgelig å diskutere, jeg gråter og sier ting uten å tenke, frustrasjon og alt oppå der.
 

Jeg sa at jeg syns ikke noe om at man skal komme å be om å låne penger hver gang som en enkel løsning, jeg sa at jeg følte meg lurt av han og moren hans og det var det som fikk han til å plutselig gi meg en kald oppførsel.

 

Jeg vet selvfølgelig at de ikke har lurt meg, men klarte ikke å uttale meg på en annen måte, det jeg egentlig føler er at jeg vil være inkludert i samtalene som han og moren han, altså om gjeld og hvordan vi skal løse det, men slik det er nå så prater de to alene sammen og jeg får en oppsummering av dette.

Etter krangelen så var han kald, altså sa ikke mye, så ikke på meg osv. Men han kunne si små ting som feks. skal du ha, for liten plass(parkering) slike ting da, men jeg begynner å oppføre meg som om vi har slått opp, jeg er trist, tenker kun på han, gråter for ingenting (i dag tidlig dro han på jobb uten å kysse meg) han gjør ikke det til vanlig heller, men pga. krangelen så er jeg usikker. Vi sov sammen, men han la seg i sengen og lukket øynene med engang, jeg ville prate ang. krangelen men ville ikke være innpåsliten og tenkte jeg skulle vente til i dag.
Men i hele natt så dro han dyna over meg, jeg har en tendens til å sparke av dyna, jeg vet at han er kjempe glad i meg og tro meg ingen penger kan likestilles som gleden jeg får av å være sammen med han.

Jeg klarer virkelig ikke å håndere å få en kald skulder og jeg vet ikke hvordan jeg skal be om en god nok unnskyldning, jeg vil ikke gjøre det slik at han skal bli mer irritert på meg, eller lei.... for noen så er det jo bare sykt irriterende å se den personen eller snakke med den personen, fordi de ordene som ble sagt satt seg dypt og du begynner kanskje å misslike alt ved den personen...

 

men jeg mente ikke det jeg sa, jeg sa det i sinne og frustrasjon...kan jeg si :
unnskyld for hva jeg sa, jeg mente ikke det jeg sa, jeg sa det i sinne og frustrasjon, jeg har problemer med tankene og ordene når jeg blir sint, jeg skal bli bedre på det.

deretter vente med å høre hva han sier?


 

 

[Anonym bruker]

Hei, hvordan går det med dere? Ordnet det seg raskt?

 

Anonymous poster hash: 69a8d...dfe