Svigermor fra "et visst sted"?

[Pusene]

Samboeren min er engelsk, så vi har (heldigvis) ikke ofte besøk av moren hans.
Selv om vi ikke er gift kommer jeg til å bruke svigerinne osv. i dette innlegget rett og slett for å gjøre det enklere.

Litt bakgrunnshistorie først. Foreldrene til samboeren min ble skilt da han var ca. 12. Da han var ca. 14 giftet hun seg på nytt (med en person hun hadde kjent i ca. 6 måneder). Samboeren min var så sint da at han ikke pyntet seg til bryllupet deres. Siden hans mor og hennes nye mann ikke hadde god plass i hjemmet sitt bodde svigerinnen min hos dem mens min samboer ble plassert hos stefarens søster som hadde 4 barn selv. Etter et år omtrent ble det nok for mye for stefarens søster som "kastet ut" samboeren min, da måtte svigerinnen min flytte til faren sin. Helt fra starten i morens nye forhold innprentet hun i barna at stefaren var mannen hun ønsket de skulle se på som en far selv om faren deres fortsatt var i live (og fortsatt er det). Så en vakker dag da samboeren min var ca. 27 år stakk moren hans av med naboen og skilte seg så fra stefaren.

 

Et par år senere ble jeg kjent med samboeren min som da ikke hadde hatt kontakt med moren sin på to år, rett og slett fordi han syntes hun hadde vært så råtten mot stefaren. Samboeren min bodde på denne tiden sammen med stefaren sin, de var vel mer venner enn noe annet. Samboeren min flyttet så til Norge året etter og jeg klarte etterhvert å overtale han til å ha kontakt med moren sin, med argumentene "det er tross alt din mor" og "du trenger ikke snakke med henne hver dag/uke, men bør jo ha en viss kontakt".

 

Et år senere giftet stefaren (kommer til å kalle han stefaren videre, for det er slik vi tenker på ham) seg og vi var i bryllupet. Dette var på sommeren og vi hadde fått invitasjon i god tid før bryllupet og kunne dermed planlegge ferie osv. Et halvt år etter dette giftet moren seg på nytt med en mann hun hadde kjent ca. 6 måneder, men vi fikk beskjed om bryllupet bare 4 uker før og dette var i februar og vi var begge travle på jobb. På grunn av dette og etter samboers ønske dro vi ikke i dette bryllupet, noe som forårsaket en tirade fra hans mor hvor det ble lagt ekstremt mye vekt på at det måtte være min feil at vi ikke dro i bryllupet. De hadde da ikke kontakt med hverandre på i alle fall et år. Så plutselig ville hun ha kontakt med samboeren min igjen, men det var ikke snakk om å si unnskyld til meg, kun til min samboer.

 

Da min samboer hadde bodd i Norge i 4 år kom hun på besøk første gang, så var hun her et halvt år senere, hun kommer stort sett for 4-5 dager av gangen. Hun er nå separert fra sin siste ektemann og i sommer truet hun med å ta livet sitt på Facebook fordi leiligheten hun bor i sto i hennes manns navn og det ikke var noen automatikk i at hun kunne ta over leiligheten. Da vi ventet barn ville hun absolutt være her når barnet ble født, men jeg sa til min samboer at jeg ville ikke ha gjester som skulle overnatte den første måneden i alle fall, og han ville ha sin søster her først, så søsteren kom når datteren vår var 5 uker og så kom moren hans når hun var 7 uker. Det gikk stort sett greit, men jeg klarer ikke å være koselig mot henne, kun høflig. Under dette besøket stilte jeg spørsmål ved noe hun sa til datteren vår og fikk beskjed om at jeg kunne bare holde kjeft for hun snakket ikke til meg.

En måneds tid senere bestemte samboeren min seg for at han ønsket stefaren sin som fadder, det er ikke vanlig i England å velge faddere blant nær familie, noe som var helt greit for meg, for vi har et veldig godt forhold til stefaren hans. Han tok opp dette med sin mor, som sa det var helt greit, så vi spurte stefaren og han sa øyeblikkelig ja. Min samboer snakket da med sin mor dagen etter og da var plutselig hundre og ett ute fordi stefaren til min samboer skulle være fadder og hun ville ikke ha noe mer med sønnen sin å gjøre og skulle aldri sette sine bein i Norge noen gang. Rett før dette ble det sagt at hun skulle komme i dåpen uansett om min samboer likte det eller ikke.

Ei uke gikk og så fjernet hun oss begge fra Facebook, samme dag ringte hun til min samboer og ba han sende bilder av datteren vår, og ville da plutselig ha kontakt med min samboer igjen. Grunnen hun oppga for å fjerne oss fra facebook var at det var så sårende for henne å se familien til min samboers stefar kommentere på bilder av vår datter. Jeg sa klart fra at bilder av vår datter ikke skulle publiseres på internet uten vårt samtykke noe han tok for gitt, men hvorvidt han har sagt dette til sin mor vet jeg ikke. Samtidig får vi jo ikke sjekket om hun legger ut på facebook siden hun jo har fjernet oss som venner.

Vi har ikke snakket så mye om moren hans siden det, men plutselig i dåpen, dvs. etter selve seremonien når vi skulle ta bilder før vi forlot kirken, smeller det fra samboeren min at jeg må ta bilder av bare han og vår datter for det ville moren hans ha. Jeg fikk ikke lov til å være med på bildene, det skulle kun være vår datter og ham. Jeg ble helt satt ut og tok noen bilder slik han ønsket, men han kunne nesten like gjerne slått meg, slik føltes det. Nå er det snart to måneder siden dåpen, og jeg har drøyd i det lengste med å prosessere bildene, men har nå sendt han alle bildene fra dåpen unntatt de som ble tatt av bare han og vår datter. Jeg ønsker å fortelle ham hvor mye det faktisk såret meg, at jeg mistenker hans mor for å ha gjort det med vilje for å såre meg og at jeg har en følelse av at hun legger ut bilder av vår datter på facebook slik at hun kan få all oppmerksomheten alene. Jeg har snakket med svigerinnen min om dette og hun tror det samme som meg og synes i tillegg det var ekstremt frekt av sin mor å be om slike bilder. Min mor mener jeg bare skal være den større personen i dette og la svigermor få de bildene hun ville ha. Men, om jeg gjør det kommer ikke min samboer til å forstå hvor mye det faktisk såret. Jeg vil ikke at det skal gå ut over min samboer, kun at han skal få vite det, men vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det. I tillegg ønsker jeg ikke at alle bilder som sendes til henne skal legges ut på facebook, rett og slett fordi jeg ikke ønsker så mange bilder av henne på internet, og i alle fall ikke uten vårt samtykke. 

 

På snart 6 år har moren hans aldri sendt ham bursdagskort eller julekort, aldri gitt ham bursdagsgave eller julegave. Stefaren (og kona) og søsteren hans sender alltid julekort og bursdagskort, til oss begge. Dessverre er ikke min samboer den beste til å sende slikt, men jeg prøver å gjøre det i alle fall til jul, selv om jeg ikke er den beste til slikt heller. 

Dette ble langt og sikkert litt usammenhengende, men jeg måtte bare få det ut. Har noen andre vært borti lignende situasjoner? Noen gode idéer om hva jeg kan gjøre? 

[Gjest Antarctica]

Kutt henne ut av livet deres. Alle historiene her peker i retning av en narsissistisk forstyrret person.