Gå til innhold

Vurderer å bli fosterhjem


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vi er et ungt par som er ufrivillig barnløse. Vi vurderer å bli fosterhjem eller beredskapshjem og lurer på om noen her kan informere oss litt om prosessen?

Vi har forstått at det er et kurs vi må gå og noen hjemmebesøk som skal gjennomføres?

 

Vi ønsker primært et lite barn, helst under et år. Det er primært fordi vi selv er unge og ønsker at barnet kan vokse opp hos oss. Det kommer ikke til å komme biologiske barn inn på noe tidspunkt. Vi er per i dag besøkshjem for et litt eldre barn.

 

Vi har skjønt at vi må ha bodd sammen i 3 år? før vi blir fosterhjem og det er ca 1 1/2 år til. Er det mulig å begynne med kurs før det?

 

 



Anonymous poster hash: e2fc6...a9f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei! Så bra at dere vil bli fosterforeldre! Det trengs! Vi er forsterforeldre, og har vært det i 6 mnd nå - 6 kjempeherlige måneder :) 

Vi gikk PRIDE kurs i fjor vår, og i september flyttet det inn ei herlig jente på 15 mnd hos oss. 

 

Anbefaller deg å ta kontakt med barnevernet i kommunen der dere bor. De kan helt sikkert svare på alt dere har av spørsmål :) 

Vi begynte med å ta kontakt med barnevernet/fosterhjemsavdelingen i kommunen her. Så kom de på hjembesøk hvor vi kunne spørre om alt vi måtte lure på. Etter det ble vi invitert på kurs. PRIDE kurset er veldig bra, supert for alle! 

 

Bare spør om det er noe mer du/dere lurer på :) 



Anonymous poster hash: ff7c9...c46
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Fantastisk, det er min drøm, men jeg har lagt det på vent.

Før dere bestemmer dere, bør dere se dette:

http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000114/25-02-2014

 

Anonymous poster hash: e6c99...594

 

 

Hvorfor har du lagt det på vent?

 

Jeg skal se den når jeg får tid.

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

 

Fordi jeg har knapt overskudd til mine egne barn. Jeg hadde en tøff tid for noen år tilbake som tok fullstendig knekken på meg. Nå holder jeg på å bygge meg selv opp igjen, men det tar tid å bli sitt gamle jeg.

 

Anonymous poster hash: e6c99...594

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hei! Så bra at dere vil bli fosterforeldre! Det trengs! Vi er forsterforeldre, og har vært det i 6 mnd nå - 6 kjempeherlige måneder :)

Vi gikk PRIDE kurs i fjor vår, og i september flyttet det inn ei herlig jente på 15 mnd hos oss. 

 

Anbefaller deg å ta kontakt med barnevernet i kommunen der dere bor. De kan helt sikkert svare på alt dere har av spørsmål :)

Vi begynte med å ta kontakt med barnevernet/fosterhjemsavdelingen i kommunen her. Så kom de på hjembesøk hvor vi kunne spørre om alt vi måtte lure på. Etter det ble vi invitert på kurs. PRIDE kurset er veldig bra, supert for alle! 

 

Bare spør om det er noe mer du/dere lurer på :)

 

Anonymous poster hash: ff7c9...c46

 

 

Så godt å høre! Takk for fint svar!

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var mer som skulle med der, men det skjedde ikke....

 

Da tar vi kontakt med barnevernstjenesten. Vi har tenkt å flytte til en annen kommune før vi eventuelt blir fosterforeldre. Vi vil gjerne være nærmere familien.

 

Tok prosessen med å bli fosterhjem lang tid?



Anonymous poster hash: e2fc6...a9f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Fantastisk, det er min drøm, men jeg har lagt det på vent.

Før dere bestemmer dere, bør dere se dette:

http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000114/25-02-2014

 

Anonymous poster hash: e6c99...594

 

 

Hvorfor har du lagt det på vent?

 

Jeg skal se den når jeg får tid.

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

 

Fordi jeg har knapt overskudd til mine egne barn. Jeg hadde en tøff tid for noen år tilbake som tok fullstendig knekken på meg. Nå holder jeg på å bygge meg selv opp igjen, men det tar tid å bli sitt gamle jeg.

 

Anonymous poster hash: e6c99...594

 

 

Det skjønner jeg. Håper ting blir bedre for deg snart!

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det var mer som skulle med der, men det skjedde ikke....

 

Da tar vi kontakt med barnevernstjenesten. Vi har tenkt å flytte til en annen kommune før vi eventuelt blir fosterforeldre. Vi vil gjerne være nærmere familien.

 

Tok prosessen med å bli fosterhjem lang tid?

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

 

For vår del gikk prosessen veldig fort. Tok kontakt med barnevernet i januar i fjor. De kom på hjemmebesøk i slutten av januar, og i april begynte PRIDEkurset. Vi var ferdig med PRIDE i midten av juni, og i september flyttet frøkna inn hos oss :) 

 

Anonymous poster hash: ff7c9...c46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Det var mer som skulle med der, men det skjedde ikke....

 

Da tar vi kontakt med barnevernstjenesten. Vi har tenkt å flytte til en annen kommune før vi eventuelt blir fosterforeldre. Vi vil gjerne være nærmere familien.

 

Tok prosessen med å bli fosterhjem lang tid?

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

 

For vår del gikk prosessen veldig fort. Tok kontakt med barnevernet i januar i fjor. De kom på hjemmebesøk i slutten av januar, og i april begynte PRIDEkurset. Vi var ferdig med PRIDE i midten av juni, og i september flyttet frøkna inn hos oss :)

 

Anonymous poster hash: ff7c9...c46

 

 

Det gikk fort :)

 

Anonymous poster hash: e2fc6...a9f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fler som har råd og tips? Eventuelt litt informasjon om prosessen?



Anonymous poster hash: e2fc6...a9f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Ser at dette er en "gammel" tråd, men jeg dytter den opp.. 

Vi er et par som ikke kan få barn sammen, og etter mislykket IVF tenker vi på å bli fosterhjem..

 

Sitter og venter på at de skal ringe meg tilbake fra barnevernstjenesten, men er jo likevel nysgjerrig på hvordan prosessen er osv..



Anonymous poster hash: 46b28...cc4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Kjære alle dere foreldre, eller personer med et ønske om barn, jeg er 16 år gammel, i barnevernet og har nok mange svar, om hvordan det er BAK de veggene i barnevernet, fosterhjem, barnehjem, institusjon og beredskapshjem.

Jeg ble flyttet fra min mor som er bipolar når jeg var to år gammel. Jeg havnet på barnehjem flere titalls av mil unna moren min, noe jeg ser er veldig bra idag. Jeg syntes barnevernet gjør en god jobb..er ikke så mange som kan si det. Rett før jeg ble 3 år havnet jeg i fosterhjem hos et hyggelig par som var gode og glade mennesker, men desverre hadde null sjans for å kunne få et eget barn. alt gikk fint til de skilte seg. Det var nok ikke pga meg, men jeg ble boende hos fostermor som var sterkt preget av dette. Hun var tatt ut av jobb siden barnevernet ville en skulle være tilgjengelig hele tiden osv, så hun satt uten jobb med lille meg alene. Årene gikk og feilene ble større, jeg ble flyttet til fosterfar med ny familie i alder av 14 grunnet omsorgssvikt. Jeg bodde hos fosterfar og bodde der til jeg hadde fylt 15 år. Jeg følte meg ikke helt velkommen pga ny stemor, ikke fordi jeg har problemer med å stole på voksne, ikke fordi jeg ikke lar hun komme innpå meg, men fordi hun hadde problemer med det. Hun ville jeg skulle flytte, og det ble de enige om med en familieterapaut. Grunnet flyttingen hadde jeg allerede gått på 4 forskjellige skoler på den tiden. Jeg ble fortalt at jeg skulle til et sted langt vekk og at alt skulle bli bedre, jeg tenkte at det sikkert ble bra, at jeg ikke skulle slutte å ha troen fordet om. Jeg kom til et beredskapshjem hvor de drakk, brukte psykisk og fysisk tvang..noe jeg har null tolleranse for, (er noe annet om man tar et glass vin til maten liksom, dere skjønner..) Da jeg hadde bodd der 3 måender hadde jeg tilsammen gått på 6 skoler..jeg fikk beskjed om at de hadde funnet instutisjonsplass til meg, siden jeg krevde å flytte ganske fort, orket ikke vente lenger. ville bare vekk, så jeg flyttet på instutisjon i oslo området, her sitter jeg idag. Jeg går på skole, har en hest, har jobb og har positive venner, men barnevernet vil ikke gi meg noen familie...de vil ikke at jeg skal ha det normalt for tiden. Jeg er selvstendig og veldig voksen for min alder, men det er "for sent"..ingen vil ha meg nå, de fleste vil ha barn i alderen 1-8 år...det knuser meg litt. Hvem skal jeg feire jul med når jeg er ute av barnevernet ? ... Hvem skal jeg ringe å spørre om ting i senere tid? Vil ingen det for meg? Dette er bare spørsmål for meg, jeg er innstilt på å finne noen.. Jeg er 16 år, jeg har klart  mye, jeg skal klare å få en familie også..

Er det noen her som har formeninger? Jeg lurer på hvorfor det skal være så vanneskelig for meg å ha det normalt, når jeg ikke har noen diagnoser, jeg er fysisk og psykisk frisk, jeg vil bare ha det normalt og ha noen som kan være glad i meg, og noen JEG kan være glad i. Jeg prøver å finne noe selv, fordi barnevernet bruker alt for lang tid, de søker helt i toppene av de som har mest erfaring siden de er redd for at det skal bli enda en omsorgssvikt for meg, selvom mitt behov er så normalt som mulig, ikke noe ekstra ordinært. Jeg ønsker å komme hjem til et tomt hus innimellom, fordi det er normalt at omsorgspersoner jobber, jeg ønsker å få litt kjeft og mas når jeg glemmer å rydde etter meg osv, jeg vil det skal kunne være rotete en uke, slik at man tar en kjapp dugnad innen hurtig ryddesjau før man får gjester, jeg har lyst til at vennene mine skal få være på overnatting, at jeg kan skape minner med en familie, og at de vil være sterk for meg innimellom...ikke gi opp, og gi meg en lang klem innimellom. Det normale, slik det ikke har vært før. Jeg leter ikke etter noe perfekt, hvorfor er dette vanneskelig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Ser at dette er en "gammel" tråd, men jeg dytter den opp.. 

Vi er et par som ikke kan få barn sammen, og etter mislykket IVF tenker vi på å bli fosterhjem..

 

Sitter og venter på at de skal ringe meg tilbake fra barnevernstjenesten, men er jo likevel nysgjerrig på hvordan prosessen er osv..

 

Anonymous poster hash: 46b28...cc4

 

Det er så viktig, du kan endre noens liv...dere trenger ikke å ta inn et barn med store sinneproblemer...men at du tar inn noen som virkelig trenger det. Jeg er 16 år og trenger fosterhjem...jeg får høre det er for sent hele tiden, men jeg ser et barn med store drømmer...oppegående..pen :') har ambisjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Fantastisk, det er min drøm, men jeg har lagt det på vent.

Før dere bestemmer dere, bør dere se dette:

http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000114/25-02-2014

 

Anonymous poster hash: e6c99...594

 

jeg syntes det er vondt å se at du har lagt fosterhjem på vent pga dette...barnevernet er et dårlig system, og de fleste må skjønne at det finnes flere instanser enn barnevernet å få hjelp ifra. Både barne og ungdomspsykiatrien og rett og slett en familie terapeut med god erfaring kan hjelpe ti tusen ganger bedre enn barnevernet kan. De fleste barn trenger alt utenfor barnevernet, det normale. Mange mange barn er normale, så normale man kan bli. En mor, en far, en søster eller bror, en skole å gå til, jeg ville tro det er lettere å ha en ungdom i en normal stand som første gang man er fosterforelder, fordi da kan man jobbe sammen og finne ut av ting med en ungdom som kan så utrolig mye innen for barnevernet..og kanskje er den ungdommen alt du trenger...for å føle rollen .. og for å beholde rollen. Det er ikke slik at alle ungdommer flytter ut og at det er null kontakt etterpå, mange barn trenger noen som kommer til å være her nå, og i fremtiden...jeg syntes faktisk du skal tenke på hvor dårlig jobb barnevernet gjør...og hvor mye bedre jobb du kan gjøre selv! Tenk hvordan barn i barnevernet, på instutisjon for eksempel, hvordan man har det..kursene skremmer, men trenger så absulutt ikke være dårlig mellom deg å barnet selvom du kommer til å merke at barnevernet er dårlig. jeg er født i 1998 , og bor nå på instutisjon...ingen vil ha meg nå, siden jeg er 16 år...de vil ha barn...lite ett...men de oppegående ungdommene med ambisjoner ser ikke ut til å få muligheten til å vite hvordan en familie kan være...https://www.facebook.com/rita.b.hansen.73 dette er meg...jeg trenger noen, og såå mange flere trenger også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære alle dere foreldre, eller personer med et ønske om barn, jeg er 16 år gammel, i barnevernet og har nok mange svar, om hvordan det er BAK de veggene i barnevernet, fosterhjem, barnehjem, institusjon og beredskapshjem.

Jeg ble flyttet fra min mor som er bipolar når jeg var to år gammel. Jeg havnet på barnehjem flere titalls av mil unna moren min, noe jeg ser er veldig bra idag. Jeg syntes barnevernet gjør en god jobb..er ikke så mange som kan si det. Rett før jeg ble 3 år havnet jeg i fosterhjem hos et hyggelig par som var gode og glade mennesker, men desverre hadde null sjans for å kunne få et eget barn. alt gikk fint til de skilte seg. Det var nok ikke pga meg, men jeg ble boende hos fostermor som var sterkt preget av dette. Hun var tatt ut av jobb siden barnevernet ville en skulle være tilgjengelig hele tiden osv, så hun satt uten jobb med lille meg alene. Årene gikk og feilene ble større, jeg ble flyttet til fosterfar med ny familie i alder av 14 grunnet omsorgssvikt. Jeg bodde hos fosterfar og bodde der til jeg hadde fylt 15 år. Jeg følte meg ikke helt velkommen pga ny stemor, ikke fordi jeg har problemer med å stole på voksne, ikke fordi jeg ikke lar hun komme innpå meg, men fordi hun hadde problemer med det. Hun ville jeg skulle flytte, og det ble de enige om med en familieterapaut. Grunnet flyttingen hadde jeg allerede gått på 4 forskjellige skoler på den tiden. Jeg ble fortalt at jeg skulle til et sted langt vekk og at alt skulle bli bedre, jeg tenkte at det sikkert ble bra, at jeg ikke skulle slutte å ha troen fordet om. Jeg kom til et beredskapshjem hvor de drakk, brukte psykisk og fysisk tvang..noe jeg har null tolleranse for, (er noe annet om man tar et glass vin til maten liksom, dere skjønner..) Da jeg hadde bodd der 3 måender hadde jeg tilsammen gått på 6 skoler..jeg fikk beskjed om at de hadde funnet instutisjonsplass til meg, siden jeg krevde å flytte ganske fort, orket ikke vente lenger. ville bare vekk, så jeg flyttet på instutisjon i oslo området, her sitter jeg idag. Jeg går på skole, har en hest, har jobb og har positive venner, men barnevernet vil ikke gi meg noen familie...de vil ikke at jeg skal ha det normalt for tiden. Jeg er selvstendig og veldig voksen for min alder, men det er "for sent"..ingen vil ha meg nå, de fleste vil ha barn i alderen 1-8 år...det knuser meg litt. Hvem skal jeg feire jul med når jeg er ute av barnevernet ? ... Hvem skal jeg ringe å spørre om ting i senere tid? Vil ingen det for meg? Dette er bare spørsmål for meg, jeg er innstilt på å finne noen.. Jeg er 16 år, jeg har klart  mye, jeg skal klare å få en familie også..

Er det noen her som har formeninger? Jeg lurer på hvorfor det skal være så vanneskelig for meg å ha det normalt, når jeg ikke har noen diagnoser, jeg er fysisk og psykisk frisk, jeg vil bare ha det normalt og ha noen som kan være glad i meg, og noen JEG kan være glad i. Jeg prøver å finne noe selv, fordi barnevernet bruker alt for lang tid, de søker helt i toppene av de som har mest erfaring siden de er redd for at det skal bli enda en omsorgssvikt for meg, selvom mitt behov er så normalt som mulig, ikke noe ekstra ordinært. Jeg ønsker å komme hjem til et tomt hus innimellom, fordi det er normalt at omsorgspersoner jobber, jeg ønsker å få litt kjeft og mas når jeg glemmer å rydde etter meg osv, jeg vil det skal kunne være rotete en uke, slik at man tar en kjapp dugnad innen hurtig ryddesjau før man får gjester, jeg har lyst til at vennene mine skal få være på overnatting, at jeg kan skape minner med en familie, og at de vil være sterk for meg innimellom...ikke gi opp, og gi meg en lang klem innimellom. Det normale, slik det ikke har vært før. Jeg leter ikke etter noe perfekt, hvorfor er dette vanneskelig?

 

Jeg håper du finner en familie snart!

Selv står vi på liste over fosterfamilier og får vi et barn så er hjemmet vårt åpent så lenge han eller hun vil ha oss. Og så sant ikke det er mulig med tilbakeføring til biologiske foreldre så er vi her med åpne armer. Skulle da bare mangle. Synd at ikke du har opplevd å få det. Håper noen i Oslo området åpner døra for deg

 

 

Ønsker deg alt godt her i livet. Og husk at livet blir bedre! Kan bare ta litt tid før ting ordner seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...