Gå til innhold

Vår hjemmefødsel :)


Lellis

Anbefalte innlegg

Min fødehistorie...
Vilja Amilie, 24.11.13 kl 10:35. 3580 gram og 50 cm lang.

Først av alt var det å velge fødested forferdelig vanskelig denne gangen.. jeg fødte på abc sist og hadde virkelig ingen ønske om å en teknisk sykehusfødsel (bare tanken skremte livskiten av meg). Men vi har ingen fødestue i nærheten, så alternativet var sykehusfødsel og håpe på at vi fikk rom med badekar om ikke annet...

Så da vi i uke 34 var hos min søster som har pussa opp badet og jeg tulla med at vi kunne føde i det ENORME badekaret de har fått seg, begynte tankene å snurre for både meg og samboer. Og det var han som pusha på.. først bare som spøk, men deretter begynte vi å snakke med jordmor om muligheten og kontaktet privat jordmor for å høre om vi var aktuelle kandidater for en hjemmefødsel og høre hva slags risiko vi faktisk tok.. Vi snakket med vår kommunejordmor og fastlegen min om hvilke konsekvenser vi kunne stå med i verste fall og fikk innspill om hva de mente og tenkte rundt dette med hjemmefødsel, så møtte vi hjemmejordmora og ble enige om at dette var det vi ønsket - hjemmefødsel var vår drømmefødsel! ....men som dere vet så var det mye bort og tilbake med jordmora og til slutt sa ho opp hele oppdraget på termindagen min Men kommunejordmora er ei dame med tak i og ho har vært jordmor i over 20 år, men aldri hatt en planlagt hjemmefødsel. Ho var sketisk, men samtidig nysgjerrig - veldig nysgjerrig Så ho sa at dersom vi ringte ho og det var kommet så langt at det ville være uforsvarlig å dra tilsykehus, så ville ho stille opp - det stod det nemlig i jordmorlova at ho måtte... på vakt eller ei Så vi fikk oversikt over dagene ho var på vakt, dagene ho hadde planer og var bortreist og telefonnr hennes. Men ho var veldig på at vi bare kunne føde på sykehus også dra hjem få timer etter. Men det er jo ikke det vi ønsket... det er jo ikke sykehuset og oppholdet der som er "problemet", det er ønsket om å føde hjemme vi håpet på til det siste

I hvertfall.... Jeg fikk beskjed om at hodet var festa og "alt var klart" allerede 3 uker før termin, så da var alle på allerten fra da av... Ble strippa og fikk akupunktur på termindagen, jordmor sa at jeg var 2cm åpen og slimproppen gikk samme kveld (Oh lykke!) - hele den helga var full av kynnere og vondter. Men ingenting skjedde. Var på overtidskontroll en uke over termin hvor de sjekket pulsen til vesla, eventuelle rier, tok ultralyd og jeg ble nærmest voldtatt av en turnuslege som skulle strippe meg (drøyt vondt!). Fikk myyye slim, litt blødninger.. men det hele roa seg fint ned - som vanlig... Vi var som kaniner i denne perioden og det skulle hvertfall ikke stå på egeninnsatsen Så var det to dager etter ny overtidskontroll hvor det samme ble sjekka og jeg ble strippa. Ho sa da at jeg var fint moden og åpen hvertfall 3 cm!

Vi tenkte at det vil jo aldri skje noe nå, så drog på shopping på sørlandssenteret i kr.sand 1,5 time hjemmefra sammen med mamma og pappa. Men vi hadde med fødebag og barnevaktene, så om noe skulle skje så var vi beredt
Det skjedde NOE i kroppen min... Det kom og gikk vondter, men ikke rier direkte...
Meeen nå var det så ofte ulv ulv at vi tenkte alle sammen at vi fikk ta det som det kom Men etter litt mat og ett par butikker var vondtene såpass ubehagelige at jeg ville hjem, så vi tok bilen fatt og turen hjem gikk helt fint. Vondtene kom stort sett kun når jeg stod oppe, så bilturen var relativt rolig, men med noen stikk her og der som jeg måtte puste meg gjennom etterhvert. Jeg sendte sms til kommunejordmora og ringte ho ett par timer etter for å høre om ho hadde fått min sms.. Ho bekrefta at ho hadde fått den, men sa ho var ambivalent til det hele og svært usikker på hva hun ville ta på seg av ansvar. Så vi ble enige om at jeg gikk og la meg for å få litt hvile mens vondtene enda var å regne som "murringer" også ringe henne når riene ble regelmessige, så tok vi det derfra. Da ville ho uansett komme hjem til oss for å sjekke meg og heller bli med til sykehuset og være jordmora mi (selv om ho hadde frihelg) om ho ikke ønsket å stå i det her hjemme. Vi innstilte oss etter hva ho sa og tenkte at det viktigste var å få en frisk baby - her eller der. Og jordmor forsikra meg om at dette ville definitivt bli en søndagsbaby!

Etter vi kom hjem fra kr.sand så tok jeg klyx, hadde sex og la meg til å sove i 11 tiden på gjesterommet så jeg ikke skulle holdes våken av snorkinga til samboer og lå og slumra og sov litt om en annen til kl 4 om natten. Så skrudde jeg på vannet i badekaret oppe på badet, tente stearinlys og tok lavendelolje i badekaret før jeg gikk ned for å hente kornmo, styrkedrikk og vann og sjekke på det oppblåsbare fødebassenget og se at alt lå til rette for evt å fylle det senere.
Første fødsel tok jo 21 timer, så jeg tenkte at jeg har allverdens tid... men at 3 skulle bli til 4 iløpet av dagen var jeg sikker på
La meg i badet i halv 5 tiden og begynte å ta tiden på riene. Det var så deilig å ligge hjemme i sitt eget badekar... mørkt ute... deilig lavendellukt inne på det varme badet, stearinlys... høre samboer og althea snorke i rommet vedsiden av og høre på vannfødselsmusikk for å la meg komme litt unna tankene om vondtene som kom hvert 10. minutt ca. kl 7 var riene med 7 minutters mellomrom og begynte å ta seg opp i intensitet og plutselig fikk jeg en kjempetrang til å bæsje og tenkte at det var veldig rart siden jeg hadde tatt 2 stk av de store klyxa på 2 dager! Så gikk på do og etter det kom riene med 2,5 minutts intervall... Å i helsike tenkte jeg, dette var da voldsomt!
Klokka var nå halv 8, så jeg vekket samboer og fortate han at riene kom med 2,5 minutts mellomrom og han hoppa opp av senga og var helt stiv i ansiktet! 2,5 minutt!?!???! Hva skal vi gjøre nå??? Sa han Dra til sykehuset eller bli hjemme???

Jeg ringte jordmor og ho skulle ta en dusj så kom ho (bor ca 20 minutter unna). Ringte også mamma så ho kunne komme og ta althea. Ho skulle bare dusje også kom ho også sa ho... det tok en liten time før de begge var her (de kom nesten likt, men mamma og de bor 3 minutter unna da..) og da var jeg ganske desperat etter å få litt omsorg og hjelp av samboer, for da gjorde det vondt når riene kom!
Jordmor sjekket meg da ho kom kl 0830 og jeg var da 7 cm! SHIT! Det hadde jeg ikke trodd... Ho gikk ned for å ta seg en kopp kaffe, henta en stol og satt seg til vedsiden av badekaret. Mamma og pappa var nede i stua med althea mens jeg lå og vrei meg når riene kom oppe i badekaret. Men jeg var godt ved mot og langt fra utslitt som jeg var med althea, så jeg lo og koste meg mellom riene. Jordmor sa at om vi skulle dra på sykehuset så måtte vi dra nå, men jeg reiste meg fra badekret for å ta på linser i speilet og da kom riene med en voldsom smerte og jordmor sa da at om vi drar nå så føder jeg i bilen på veien til sykehuset! Så vi blir hjemme sa ho... Det var heeelt i orden for meg, for det var ikke aktuelt at jeg skulle så langt som ned i fødekaret enngang så vondt jeg fikk da jeg reiste meg, så jeg roet meg ned i badekaret og nøt tanken på å ikke bevege meg en cm vekk fra det karet der! Jordmor sjekket hjertelyd nå og da og kjente at vannet lå som en stor propp, men hun ville ikke ta det på 7 cm. Etter halvannen time var klokka 10 og jeg fikk en voldsom trykketrang! Samboer løp rompa a seg, for innen nå var varmtvannet brukt opp så han kokte i to vannkokere som jeg fikk påfyll av under hver rie. Jeg bad han ringe min søster, for jeg fant ut av at når ville ho noen gang se en fødsel om ikke nå? Og bad han hente mamma så ho også fikk det med seg om ho ville Både mamma og søstra mi (som var ute og løp da jc ringte ho) kom på null tid og var helt i ekstase over å få lov til å være med Søstra mi hadde tatt med kamera og lurte på om det var i orden at ho tok noen bilder. På dette tidspunktet hadde jeg så vondt jeg jeg fikk stønnet ut et ja og bad de holde godt kjeft siden de skravla så innmari om hvor gøy de syntes dette var. Jeg bad de også få ut den helve**es munkemusikken Så mye for en hypnosefødsel... og orgasmen uteble med høye kneløft den og

Jordmor sjekka meg og jeg var 9 cm, så ho holdt oppe åpningen under neste rie (noe som gjorde insane vondt!), så jeg kasta opp etter rien var over. Etter det fikk jeg 10 cm og jordmor tok da vannet mitt bare ved å komme borti det mens ho holdt den siste cm oppe. Deretter gikk det FORT! På en rie raste hodet til vesla ned og var helt i åpningen og jeg fikk så sykt vondt! Hele kroppen min rista og jeg satt på huk.. tenkte at jeg kommer meg aldri i noen ny stilling herfra, og sa til jordmor at jeg ikke hadde lyst til å føde lenger Da bare lo jordmor, satt seg ned på stolen sin og tok en slurk av kaffen sin før ho sa at nå kom jenta vår hvert øyeblikk
Jeg satt på kne, hadde en hånd på hodet til vesla mi og rista i hele kroppen og brøøølte siden det pressa sånn i åpningen, men riene uteble.. Jeg tok meg selv i å smile bredt da det var på det vondeste - tenkte at nå skal jeg faen ikke tenke negativt og på hvor vondt det er, men tenk så fantastisk at straks - straks er ho her!! Jordmor tok over taket rundt hodet til ungen og det var veldig trygt at ho hadde hånden der, jeg gynget frem og tilbake for å roe smertene, men ingen rie kom. Jeg presset fordet om, men steike så vondt det er å presse ut hodet til barnet uten å ha verken smertestillende eller rier til hjelp! Jeg fulgte jordmors instrukser til punkt og prikke. Press på! Pust! Pust! Bare litt trykking nå... det var de kommandoene det gikk i jordmor kjente at vesla kom og ho lurte på om jeg ville prøve å legge meg bakover for å hjelpe barnet ut og kanskje få en god rie. Jeg gjorde som ho sa og "vips" var ho ute Her er barnet ditt sa ho, så kan du løfte ho opp Jeg løftet Vilja opp på brystet mitt og var så sykt anpusten så jeg pustet og pustet, kysset det vakre lille barnet mitt og pustet videre. Skikkelig hard treningsøkt med intervalltrening på slutten der.. men herregud så godt å være ferdig og ha jenta mi i armene mine!

For en utrolig opplevelse! Jeg var så opplagt og hadde så mye krefter og energi! Så jeg kjente hver eneste rie jobbe i kroppen min, men var aldri redd på noe punkt... all den smerten og en helt sinnsyk intens glede! Åh, dere skulle sett althea (storesøster på 14 måneder) sitt ansikt da ho så meg og lillesøster i badekaret!!! Ho smiiiilte så sykt bredt, pekte og sa "deeen" med den lyseste stemmen Også gav ho den helt ferske lillesøstra si en klem.

 

Lykke <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...