Gå til innhold

Få besøkshjem?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Ved sist kontroll på helsestasjonen gjorde helsesøsteren min meg obs på at det gikk an å få besøkshjem til sitt barn. Hun var ikke sikker på hvordan man gikk frem, men skulle se etter informasjon til neste gang vi kommer.

 

Saken er at jeg er alene med datteren min. Helt alene. Hun har aldri møtt sin far, noe som desverre var hans valg. Om han bestemmer seg for å bli en del av livet hennes senere vet jeg ikke, men sånn som det ser ut nå kommer han ikke til å gå tilbake på dette. Hun har et greit forhold til sin morfar, og sine onkler, men de vor et stykke borte, så kontakten begrenser seg litt desverre. Morfaren hennes er enslig forsørger selv (min yngste bror er 15) og har derfor ikke allverden med tid og ressurser til å stille opp for meg, selv om han veldig gjerne vil. Min mor er desverre gått bort. Jeg har venner som kan stille opp for meg, men de har jo sine egne liv, og jeg er ikke deres "problem". 

 

Og dette var vel grunnen til at helsesøsteren nevnte det, rett og slett fordi jeg ikke har noe særlig nettverk. Det er ikke noe alternativt å flytte nærmere familien pga skole og jobb. Jeg har dessuten ikke lyst å måtte flytte henne langt bort fra venner og det som hun holder kjært her vi er. 

 

Det som kunne være aktuelt er at hun kan være hos et besøkshjem en helg i måneden og kanskje en ettermiddag i uken. Ikke nødvendigvis bare fordi jeg skal få "avlastning", men også fordi at hun skal få knyttet seg til andre voksne, som kan ha like stor glede av henne som hun har av dem. Jeg hadde hatt veldig god nytte av dette, for det tar på å være alene med et barn 24/7 365 dager i året, uten anledning til å forlate huset etter klokken 19, det hadde gitt meg muligheten til å være litt megselv også, og ikke bare en enslig mor uten et liv ved siden av. Kanskje det gjør meg til en bedre mamma, jeg vet ikke...

 

Er det noen andre enslige forsørgere som har en slik ordning? Virker det positivt på barna deres? Og kanskje det jeg lurer mest på da; er det noen her som er besøkshjem? Har dere stort sett hatt det samme barnet over flere år? Og har dere like stor glede av det som barnet? Det er jo dette jeg håper å oppnå, noen hun kan knytte seg til og få stor glede av, og da vil det gjøre meg vondt dersom det ender med at hun blir flyttet til en ny familie flere ganger i året.



Anonymous poster hash: 8e7c4...f08
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Hei!

Jeg er mor til 3 barn selv, som jeg har vært alenemor for i mange år. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver om å ikke kunne komme seg ut av huset etter kl 19. Bare det å kunne gå i matbutikken og handle en kveld, uten alle tre på slep, ble stor luksus. Nå var jeg så heldig å ha foreldre som kunne stille opp iblant, og så opplevde jeg at det ble en avlastning å finne på ting sammen med andre familier med barn. Da kan man være litt barnevakt for hverandre begge veier, om ikke annet bare når den ene skal i butikken eller kunne gå seg en liten halvtimes tur. Selv om ikke jeg ønsket avlastning, så forstår jeg at andre kan ønske det.

 

Nå er barna mine større, og jeg er besøkshjem for en gutt som er noe yngre enn mine. Han har vært hos oss hver 4.helg i 1,5 år. Hvor lenge han får være hos oss under denne ordningen, er det Senter for Oppvekst (en enhet under kommunen), som avgjør. De må prioritere mellom alle barna som til enhver tid står på venteliste, og det er perioder ganske mange. Slik reglene er, får man ikke kontrakt for lenger enn et halvt år om gangen. Det føles litt ubehagelig for både meg og barnets mor, å ikke kunne planlegge langt frem, men vi tror begge at de (hun og gutten hennes) får nyte godt av denne avlastningen i enda noen år.

Nå er det jo slik at ting kan hende på begge kanter, så man ikke kan fortsette, men jeg vil tro at de fleste som går inn som besøkshjem, ønsker å fortsette med det samme barnet så lenge som mulig. Man blir jo glad i barnet/ungdommen, og man forstår at man ikke bare kan kutte all kontakt når man ikke lenger får være besøkshjem for vedkommende. Det er likevel aldri noen garanti, men sånn er det jo med andre personer man knytter seg til også.

Det å være besøkshjem er jo noe man får en godtgjørelse for, men ikke større enn at inntekten i seg selv ikke blir noe mål for å melde seg som besøkshjem. Man velger dette fordi man synes man har ekstra tid og hjerterom til flere mennesker i livet sitt.

Jeg gleder meg til de dagene jeg kan hente besøksbarnet, og høre hvordan han har hatt det siden sist. Han gleder seg også til å komme til oss, og er spent på hva vi skal finne på. Nå er det ikke store "happenings" hele tiden, men kanskje en tur i svømmehallen, fisketur eller å lage akkurat det han ønsker seg til middag. Det blir likevel en ekstra jobb å ha et ekstra barn i huset hele helgen. Selv om han er husvarm hos oss, så har han jo ikke venner å gå til i vårt nabolag. Det er godt å levere ham til mammaen sin, og det er veldig hyggelig når han kommer. Når han har bursdag og til jul, ordner vi gave til ham også, så klart. Forberedelser til jul, med pynting av pepperkakehus osv, tar han selvsagt del i. Blir vi bedt bort til venner, eller det er en oppvisning e.l. hvor mine barn deltar, er han selvsagt med. 

Det yngste barnet mitt blir noen ganger litt lei eller småsjalu på besøksbarnet. Det er aldri noen krangling, men jeg merker at det er litt uvant å ikke få være yngst og mest oppmerksomhet som ellers. 

 

Alt i alt er det en berikelse å få være besøkshjem! Barna mine har også godt av å forstå at man fint kan dele.

 

Skulle ikke kjemien stemme, har du alltid mulighet til å si nei takk til å fortsette, og få hjelp til å finne en annen familie. Gutten jeg er besøkshjem for, var noen få ganger hos en annen familie først, hvor han ikke fant seg helt til rette, men hos oss ble det full klaff med det samme. Han har likevel litt hjemlengsel når helgen går mot slutten, både for å komme hjem til tingene sine, vennene der han bor og mammaen sin.

 

Hva du velger å gjøre, må være opp til deg. Om du kontakter barnevernet for å få hjelp, trenger du ikke være redd for at du går inn i noe du ikke kommer deg ut av. Det er flott at du som mamma ønsker det beste for ditt barn!

Uansett, så tror jeg det er litt godt å få kjenne på at man faktisk kan få savne barna sine iblant, for å kunne ha ekstra krefter til å være en god forelder når man sees igjen. Som mamma er man ofte full av dårlig samvittighet, for å ikke gjøre alt godt nok, men jeg er sikker på at de aller fleste mammaer er mer enn gode nok!

 

 

Lykke til med ditt valg!

 

 



Anonymous poster hash: 3b4ca...971
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...