Gå til innhold

ung, steril & vurderer adopsjon, tips/hjelp velkommen.


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Da har man vert hos lege & fått den fryktede nyheten at man mest sansynlig ikke kommer til å bli gravid på den naturlige måten. når man er 20 år, forlova & på utkikk etter hus er det ikke akkurat det man ønsker å høre..

 

Men jeg var igrunn litt forberedt på akkurat dette også, jeg er fosterbarn selv & alle mine søsken er adoptert eller fosterbarn pga at mamma ikke kan få egne barn, vi ble alle fortalt hvor vi kommer fra & at det fantes info om bio familiene våre om vi ønsket å finne dem, & hvorfor vi var adoptert var heller ingen hemelighet. vi viste at mamma ikke kunne få egne barn, og at vi var misnt like elsket selv om vi ikke var bio barn. :sol:

 

i likteht med fostermor aka mamma fikk jeg tidlig problemer med menstrasjon som alltid har kommet & gått som den ville til tross for ppiller & andre hjelpemideler, & derfor begynte frykten for at jeg var steril rundt 14 års alderen, men jeg har aldri turt å gå til lege med problemet mitt fordi jeg trodde jeg var for ung til å bli tatt seriøst som 15-16 åring. Den siste tiden har smertene tatt av for fuldt & "øktene" varte allt fra 24 timer til 5 uker, så jeg gikk til lege & tok masse prøver & tester.. 

 

Svaret på prøvene kom i dag. sambo & jeg tok tapet av den framtidige familien tungt. vi har jo enda noen år på å vurdere mulighetene våre, men jeg vil aller helst adoptere fra utlandet. Asia står høyt på ønskelista, Afrika er også et ønske. men hvor barnet kommer fra betyr ikke så mye, om det er gutt eller jente betyr heller ikke så mye for oss. Vi er mest intresert i å finne det landet som passer for oss & blir kjempe gladet uansett om det er gutt, jente eller søsken vi ender opp med til slutt.  :)

 

jeg har alltid ønsket å adoptere uansett om det ble egene barn eller ikke & det at både jeg & sambo er adopterte begge to, gjør egentlig valget veldig lett for oss. det betyr så mye for meg at min kjæreste sambo støtter ønsket mitt 100% & er villig til å gjøre det som må til for at vi skal få familien vår en dag. jeg utrolig glad for at vi har et åpent forhold & kan snakke om allt & løse problemen våre sammen, selv om de er vansklige å snakke om noen ganger  :klemmer: husker jeg satt oppe om natta & gråt i mane timer på kvelden etter lege besøket, sambo tok seg fri fra jobben dagen etter & vi brukte dagen på å vurdere mulighetene vår & gikk turer med hundene mens vi snakket om alternativene osv.. å få støtte er utrolig viktig & hjalp meg veldig når jeg var på mitt aller laveste den dagen. 

 

er det noen andre her som fikk lignende problemer i ung alder?

hvis du har lignede erfaringer hvordan reagerte du?

er det noe som "hjelper" mot skuffelsen/sorgen eller må man bare ta tiden til hjelp?

vurderte du/dere adopsjon tidlig?

 

noen tips om adopsjon til ei som må planlegge ting fra A til Å (helst flere ganger) før noen permanente valg blir tatt? 

 

Hvilke land har kortest vente tid?

hvilke land har dere erfaringer med? 

hvor lang tid tok adopsjonen for dere? 

hvordan var hele prossessen å gå igjenom?

koster det like mye å adoptere fra alle 3 foreningene? (begyner sparing i januar  :rolleyes:)

 

takk for at jeg få legge ut mine bekymringer & klage litt, bekalger masse skrive feil har ganske alvorlig dysleksi :P & sist men ikke minst på forhånd takk for eventuellle svar :D



Anonymous poster hash: 598dc...68f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bare et kort svar i første omgang.

Adopsjonsloven krever at man er 25 år og at dere må være gift for å kunne adoptere. Samboerskap / ekteskap må ha vart i to år (holder å være gift kort tid hvis samboere først).

Hvilke land som har kortest ventetid varierer - for noen år siden skulle "alle" til Kina fordi det gikk så raskt der, men nå går Kina langsomt fordi alt for mange stilte seg i kø der.

Kontakt de tre adopsjosnforeningene:

www.adopsjonsforum.no

www.verdensbarn.no

www.inoradopt.no

Be gjerne om informasjonspakke fra alle tre. Vurder alternativene - ikke alle land passer for alle, da kravene til søkerne varierer.

Vi adopterte for flere år siden - dengang det gikk raskt. Vær forberedt på at adopsjon nå tar lengre tid enn før. Det koster også å adoptere - i år ligger det vel mellom 143.000 - 150.000 kroner for de tre foreningene, men det blir trolig dyrere fordi det blir færre adopsjoner og færre familier å dele kostnadene på.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et kort svar i første omgang.

Adopsjonsloven krever at man er 25 år og at dere må være gift for å kunne adoptere. Samboerskap / ekteskap må ha vart i to år (holder å være gift kort tid hvis samboere først).

Hvilke land som har kortest ventetid varierer - for noen år siden skulle "alle" til Kina fordi det gikk så raskt der, men nå går Kina langsomt fordi alt for mange stilte seg i kø der.

Kontakt de tre adopsjosnforeningene:

www.adopsjonsforum.no

www.verdensbarn.no

www.inoradopt.no

Be gjerne om informasjonspakke fra alle tre. Vurder alternativene - ikke alle land passer for alle, da kravene til søkerne varierer.

Vi adopterte for flere år siden - dengang det gikk raskt. Vær forberedt på at adopsjon nå tar lengre tid enn før. Det koster også å adoptere - i år ligger det vel mellom 143.000 - 150.000 kroner for de tre foreningene, men det blir trolig dyrere fordi det blir færre adopsjoner og færre familier å dele kostnadene på.

Lykke til!

 

tusen takk for svar :D  jeg har lest endel om de 3 foreninigene & vet om alders grensene, er jo derfor vi har noen år på oss tll å finne ut av hva som bli riktig for oss. vi har planer om å gifte oss om et år eller to & har bodd sammen i nesten et år allerede. har også hvert i kontakt med min gamle saks behandler i barnevernet & hun mente at foster hjem eller adopsjon i norge passet godt for oss om 2-3 år, hun kjenner både meg & sambo godt & har vært min saksbehandler siden jeg var 2 år så hun vet jo hvordan det ligger ann for oss på alle mulige måter. min lille ønske drøm akkurat nå er barn fra india, av den grund at sambo er adoptert fra india.. men får lese allt en/10 ganger til & skrive ned + & - med alle landene man kan velge mellom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott hvordan du takler dette, må ha vært en vond beskjed å få. Jeg hadde det som deg, jeg fikk aldri mensen, kom bittelitt dråper en gang i halvåret kanskje. Turde ikke gå til gynekolog, men da jeg var 16 gjorde jeg det endelig. Her ble det påvist PCO i kraftig grad. Jeg fikk beskjed om at å bli gravid på naturmåten var så godt som umulig. 

 

Jeg traff min mann litt før jeg ble 20, og allerede da jeg var 21 begynte prøvingen. Vi prøve vel et halvt år, og jeg hadde ingen eggløsning på den tiden så jeg oppsøkte gynekolog igjen. Tok noen tabletter noen mnd uten effekt, og ble deretter henvist til IVF. Førstemann kom da jeg var 24, og andremann da jeg var 25, begge etter IVF:) Nå er jeg 29 og vi prøver på et 3.dje barn. Vi var også veldig åpne for adopsjon, men var under aldersgrensen, og jeg hadde et stort ønske om å få oppleve å gå gravid. Så vi bestemte oss for IVF så lenge vi orket og evt adopsjon etter det. Jeg har sett endel gå gjennom adopsjon og det er en forferdelig lang og krevende prosess, men man klarer det man må, og da er man jo garantert å faktisk få et barn:) Her blir det nok fosterhjem om vi ikke får til å lage nr 3!

 

Hvilken diagnose fikk du? Er det mulighet for dere ved IVF, kanksje noe å prøve mens dere venter på å gå igang med adopsjon?



Anonymous poster hash: 5e05d...b38
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Så flott hvordan du takler dette, må ha vært en vond beskjed å få. Jeg hadde det som deg, jeg fikk aldri mensen, kom bittelitt dråper en gang i halvåret kanskje. Turde ikke gå til gynekolog, men da jeg var 16 gjorde jeg det endelig. Her ble det påvist PCO i kraftig grad. Jeg fikk beskjed om at å bli gravid på naturmåten var så godt som umulig. 

 

Jeg traff min mann litt før jeg ble 20, og allerede da jeg var 21 begynte prøvingen. Vi prøve vel et halvt år, og jeg hadde ingen eggløsning på den tiden så jeg oppsøkte gynekolog igjen. Tok noen tabletter noen mnd uten effekt, og ble deretter henvist til IVF. Førstemann kom da jeg var 24, og andremann da jeg var 25, begge etter IVF:) Nå er jeg 29 og vi prøver på et 3.dje barn. Vi var også veldig åpne for adopsjon, men var under aldersgrensen, og jeg hadde et stort ønske om å få oppleve å gå gravid. Så vi bestemte oss for IVF så lenge vi orket og evt adopsjon etter det. Jeg har sett endel gå gjennom adopsjon og det er en forferdelig lang og krevende prosess, men man klarer det man må, og da er man jo garantert å faktisk få et barn:) Her blir det nok fosterhjem om vi ikke får til å lage nr 3!

 

Hvilken diagnose fikk du? Er det mulighet for dere ved IVF, kanksje noe å prøve mens dere venter på å gå igang med adopsjon?

 

Anonymous poster hash: 5e05d...b38

 

har fortsatt masse masse prøver osv som må tas før jeg får en 100% sikker diagnose men legene jeg har snakket med så langt mente det ikke var mye håp for naturlig befruktining.  skal til legen igjen i morgen så kan spørre han om IVF da, allt kommer naturligvis til å bli vurdert om det viser seg å bli så ille som legene hinter til. sambo & jeg bestmte oss ganske enkelt at dette ikke skulle ødelegge for oss. sambo er veldig forståelsessfull & snill som støtter meg & er villig til å gjøre det som må til for at vi skal få det livet vi ønsker oss. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...