Gå til innhold

Jeg er så redd...aner ikke hva jeg skal gjøre!!!!


Snart3barnsmamma83

Anbefalte innlegg

Dette er mitt tredje barn, så man skulle jo tro at det ga en trygghet siden man vet hva dette går ut på...men for meg er det stikk motsatt! Begge fødslene har dratt voldsomt ut i tid, riene har ikke gjort jobben og jeg har måttet få hjelp i form av drypp for å få riene igang...første gang fikk jeg epidural pga smertene og at jeg ikke hadde mere krefter. Men pga epiduralen stoppet riene og de måtte fjerne den igjen....riene kom veldig tett, men hadde ingen effekt. Rett før de skulle ta henne med tang/vakuum kom hun plutselig av seg selv.....men hun var da helt lilla etter å ha sittet fast så lenge. Jeg blødde dessuten masse og svimte av flere ganger den første natten. Det hadde da gått 87 timer fra fødselen startet med treg vannavgang.... Med mitt andre barn, startet fødselen mer naturlig og jeg trodde lenge at jeg endelig skulle få en fin opplevelse....men den gang ei....etter en lang stund med pressriere (igjen uten særlig effekt), satte de igjen drypp for å hjelpe til....riene ble veldig intense og kom så og si uten pauser..i tillegg fikk jeg en annen intens smerte gjennom kroppen som gjorde at det var fysisk umulig for meg å presse...jeg prøvde å si fra om dette, men fikk helt panikk tilslutt og lå bare og skalv......det eneste jeg husker jeg tenkte er at barnet satt fast og at det snart kom til å bli krise.....etter veldig mye om og men, kom det endelig en lege inn (med en brødskive i hånda?????) og ba jordmødrene om å flytte meg, siden jeg helt tydelig ikke klarte det selv...da løsnet det endelig noe og jeg klarte å presse ....gutten min kom etter enda noen lange minutter, men han hadde da navlestrengen flere ganger rundt halsen og var helt blå...det var helt på nippet til at det gikk bra....dette er minner som sitter utrolig godt i meg....jeg hadde egentlig trodd at jeg ikke skulle få flere barn etter sønnen min, men ting ble plutselig veldig annerledes.. Selv om jeg gleder meg over barnet som skal kommet, sitter jeg og har helt panikk for selve svangerskapet og fødselen og aner ikke hva jeg skal gjøre for å konme over det....jeg klarer ikke å gå gjennom en vaginal fødsel igjen, men er livredd for at jeg ikke får innvilget ks. Jeg rør ikke stole på at epiduralen skal hjelpe meg gjennom en vaginal fødsel heller, siden den måtte fjernes sist jeg fikk den. Jeg tar på ingen måte lett på et ks heller, og vet at det er fare for komplikasjoner da også..samt at helingsprosessen etterpå tar lenger tid.....men det er det eneste som kanskje kan hjelpe meg gjennom dette....jeg er så redd akkurat nå at jeg til og med nesten vurderer abort, til tross for at jeg virkelig ønsker barnet......Noen andre som kan komme med noen råd, oppmuntrende ord eller lignende tanker/erfaringer/følelser?

 

Men vær så snill..hold det saklig...ingen kommentarer om at jeg da ikke birde blitt gravid. Jeg trodde nemlig ikke at jeg kunne bli gravid mer etter flere runder med operasjoner av cyster på eggstokkene, samt at jeg aldri haddde kunnet forestille meg en slik drastisk reaksjon fra meg selv....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

*klem* Du må gå til fastlegen (jordmor) og be om henvisning til sykehuset. Har du snakket ut om fødslene, fått en gjennomgang av dem sammen med jordmor, evt gynekolog? Det kan være veldig nyttig. Det kan ofte være ting som man som fødende opplever som veldig dramatisk, som egentlig er en situasjon som er helt under kontroll av jordmor/lege, men at dette ikke blir kommunisert godt nok. Dette kan skape mye frykt. Vet ikke om det er tilfellet hos deg, men det kan være veldig fint å få gått gjennom det som faktisk skjedde, og høre hva som kan gjøres annerledes neste gang, evt om du kan få innvilget ks. 



Anonymous poster hash: da760...eb6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna har sittet fast i fødselskanalen og klemt på noen nerver, så hver gang jeg får rier, kommer nervene enda er i klem og det er umulig å presse. I veldig grove trekk. Men det er nok lurt å snakke med sykehuset og gå gjennom journalene sammen med dem ja..så kan de kanskje betrygge meg litt eller vi kan legge opp et løp for fødselen som jeg kan klare å leve med... Jeg har så lyst til å kunne nyte dette svangerskapet siden jeg vet at det blir det siste barnet jeg får... Takk for gode ord :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg hadde en vanskelig fødsel sist. Jordmor henviste meg til et team på sykehuset for å prate om første fødsel. Det var satt av to (!!) timer til samtale. Hadde med journalen fra sist gang, da jeg fødte på ett annet sykehus, men den var jm ikke så interresert i. Hun ville vite om min opplevelse av svangerskap, fødsel og tiden etterpå. Hun var veldig hyggelig. Skal tilbake på nyåret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...