Gå til innhold

3-åringen vil ikke på samvær hos far. Hva gjør jeg? Langt og litt utbroderende innlegg...


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Vår samværsavtale er som følger: Far har gutten annenhver onsdag til torsdag og annenhver helg torsdag til mandag. Resten av samværet er hos meg.

 

Men vår lille søte sønn på 3 år vil ikke på samvær hos sin far. Han gråter hjerteskjærende når han blir hentet av far eller når jeg leverer han. (Vi bor 10 min fra hverandre) han sier at han bare vil være hos meg og ikke til pappa. Jeg hater å dra fra han sånn, men jeg prøver alt jeg kan for å overbevise ham om at det er greit å være hos pappa, å at de skal finne på masse morsomme ting sammen. Det hjelper ikke mye. Når jeg henter han igjen etter samvær hos far, så er 3 åringen sjeleglad! Han lyser opp når jeg kommer, å hiver seg rundt halsen min, å vil helst ikke slippe. Han nekter å si hadet eller gi hadekos til pappa'n sin å vil nesten komme seg fortest mulig vekk derifra. Jeg spør alltid hvordan det har vært hos pappa, hva de har holdt på med o.l. Men han svarer veldig kort å vil helst ikke snakke om det. Han sier at han "er ferdig" hos pappa nå, når vi kommer hjem. Å hver morgen når vi står opp å spiser frokost så sier han alltid "jeg skal ikke til pappa i dag nei?"

 

Det er helt forferdelig. Ettersom han reagerer sånn så kunne jeg tenkt meg å vært flue på veggen hjemme hos far og hans kjæreste å sett hvordan ting foregår der når han er der på samvær.

 

Jeg har spurt faren om dette. Å han sier at han skjønner like lite som meg hvorfor han er sånn og at gråtingen og det går over kort tid etter jeg har dratt. Det kan godt stemme, men jeg synes det er rart at han likevel reagerer sånn hver gang. Faren mener at det er pga at han har for lite samvær med gutten og at gutten derfor synes det er "tryggere" å være hjemme hos meg ettersom han bor fast her. Det kan godt være en årsak.. Men ikke vet jeg.

 

Når det ble slutt mellom meg og far for 2 år siden så var det en heftig krangel, diskusjon og mekling om hvordan samværet med gutten skulle være. Han krevde å ha gutten 50/50, mens jeg mente det var alt for tidlig med en slik løsning når gutten vår bare var 11 mnd gammel. Samtidig hadde far en jobb som kun var kveldsskift 14-22.00 hver dag, så det å ha 50/50 i en slik situasjon var helt høl i huet spør du meg. Skulle gutten da være alene når han var på jobb?? Skjønner at han ikke hadde vært det da.. Men da hadde sikkert farmor måtte stilt opp som barnevakt å da hadde samværet blitt mellom gutten å farmor, ikke gutten å barnefaren. Og da hadde jo ikke far fått noe tid sammen med han uansett. Men likevel krevde han det. Forvirra?? Ja, det var jeg også.

 

Etter noen meklingsmøter å ett møte med advokat fikk jeg endelig trumfet igjennom med den samværsavtalen vi har i dag, som jeg skrev litt lengre opp her. Den har fungert veldig bra frem til nå. Vi ble enige om å prøve det sånn i en periode å så snakke om en ny løsning om det ikke fungerte for gutten vår. Det er altså 1,5 år siden å det har fungert veldig bra. Men nå nekter han plutselig å være hos far.

 

Må også legge til at far har sendt gutten på overnatting til farmor flere ganger de helgene han har gutten fordi han skal ut å drikke. Han har IKKE møtt opp for å hente gutten en gang fordi han sovna på soffan hjemme hos en kompis etter fest. Å han har drukket så mye kvelden før han skal ha gutten at han ikke kan ta i mot han til avtalt tid fordi han er dårlig dagen etter.

 

 

Han har sagt i 2 år nå at han skal bytte jobb slik at han kan ha mer samvær med gutten. Men det har ennå ikke skjedd. Så da lurer jeg på hvor mye samvær han egentlig vil ha?

 

Vi har noen felles venner, deriblant ei som er min besteveninne å kjæresten hennes er en kompis av bf. Å jeg får høre litt av hvert av henne etter at de har hengt sammen..Deriblant :

 

at jeg ikke er streng nok mot gutten å at han får gjøre som han vil.

 

At nå som gutten har sluttet med bleie så er det hans fortjeneste, å hvertfall ikke min. Jeg er ikke flink nok til å følge opp.(gutten har ikke brukt bleie en eneste dag her siden før sin 3 årsdag) noen uhell på natta har det vært, men er det uvanlig?!tydeligvis..

 

Jeg bør sette mere grenser for gutten, å ikke la han gjøre som han vil. Han mener gutten er sutrete hjemme hos ham fordi han setter grenser å ikke jeg. hos meg (mor) må han sitte på gangen om han ikke oppfører seg, å sier unnskyld før han får komme inn igjen, noe vi har lært av barnehagen. som fungerer kjempefint. Han er sutrete her også, men jeg gir ikke etter fordi. Kanskje far takler det dårligere enn meg? Utålmodig!

 

Å sist men ikke minst.. Han sier det er godt å ha så mye "fri" fra 3 åringen som han har.

 

Dette er bare NOE av det han har sagt når de har vært sammen..

 

Jeg synes det er urettferdig at han sier slike ting å får meg til å føle meg som en dårlig mor, når det er han som alltid har vært "drittsekken" oppi det hele. Jeg føler ikke han har rett til å komme å si hva som er best å ikke når situasjonen har vært sånn siden vi flyttet fra hverandre.

 

Han krever også at gutten skal gå på skole nær han og ikke meg. Noe som er utrolig tungvindt for meg/min familie om gutten skal fortsette å være mest hos meg. jeg venter tvillinger om 1,5 mnd med ny samboer. (En person som er helt vidunderlig når det kommer til 3 åringen) som elsker han som sin egen og det merker gutten godt! Han vil heller være med han enn med bf.

 

 

Her skriver jeg et veldig langt innlegg ser jeg å enda har jeg ikke fått med alt... Så om det er noe dere lurer på eller ikke forstår så bare spør. Jeg lurer bare på hva jeg/vi kan gjøre for at gutten vår skal ha lyst til å være hos faren sin? Jeg hater å levere han slik det er nå.

 

Som sikkert alle mødre så skulle jeg også ønske at jeg kunne få hatt 3 åringen min hos meg hele tiden, men sånn er det ikke...

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f57e7...160

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Hei!

Dette lurer også jeg på, jeg har ei datter i samme alder som gjør nøykatig som din sønn, å hun sier klart ifra att hun ikke vil være hos far, han har da i tillegg dratt meg gjennom retten å laget ett rent h..... å avstanden mellom oss er den samme, men etter vi var i retten skal det nå hentes å bringes i bhg, noe som gjør att hun ikke lenger vil være i bhg uten å forsikre seg om en million ganger før vi går ut døra om morgenen att det er jeg som skal hente henne, dette er forferdelig vondt... å samværsårdningen her pr nå er torsdag med henting i bhg å levering i bhg mandagsmorgen annenhver helg for far, resten er hun hos meg!!!! Han har ingen interesse av samarbeid, å har desverre gjort mye dumt.... håper du finner ut av det... jeg vet att far i dette tilfellet har sagt til datteren min att hun ikke får dra hjem til mamma se megeller sankke med meg) når hun vil å savner meg... å att hun ikke liker å sove hos far, hun vil overhode ikke være der.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: barn kan slutte å gråte fordi de er utslitt eller ser det ikke virker, ikke nødvendigvis fordi de "roer" seg. Og det kan være litt skummelt, for barna opplever ikke trygghet i slike situasjoner. Jeg ville tenkt at megling vedr rutiner kunne være greit å ta, men det er neppe aktuelt? Og deretter: Kan det være at fedrene baksnakker mor foran barna og at de ikke gir barna nødvendig oppmerksomhet under samvær? Små barn, selv om de er 3 år, trenger først og fremst en hovedvoksen og tryggheten fra denne, og stabil og god kontakt med den andre. Jeg ville kanskje tenkt at behovet kan være å dele opp samværet mer slik at det blir kortere og heller hyppigere. Min sønn på 3,5 år er hos sin far noen timer en dag i uka (enighet i retten...) og jeg tenker at det er nok nå. Vi begynner med overnatting nå etter hvert, og når han er ca 4,5 år blir det annenhver helg (48t) og det er det.

 

Jeg har også en datter som har nektet å dra på samvær med sin far, og ho er der nå 1 dag annenhver helg bare (annen far) etter eget ønske. Ho er vesentlig eldre og i stand til å si sitt da. Barn er forskjellige og samvær må legges opp etter hvert enkelt barn, ikke etter lovverket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Stakkars barn! Skjærer meg i hjertet å høre. Håper dere har funnet en bedre løsning for barnet nå. Han kommer jo til å bli traumatisert av tvangssamvær og avskjeder, lille venn!

Håper barnet har blitt hørt og at far tar hensyn og gjennomfører samvær som ivaretar barnets behov!

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...