Gå til innhold

Er det flere som har det som meg?(Fødselangst)


Andrea1234

Anbefalte innlegg

Hei. :)
Dette er mitt første innlegg her,og tenkte jeg kunne lufte mine tanker og kanskje få høre andres historier!

Jeg er 26 år og har en fantastisk samboer. Vi har vært sammen i 6 år,og har både hus,bil og hund.Det eneste som mangler er baby!

Om ett år er jeg ferdig med studier og vi ser for oss at jeg slutter med prevansjon om 1,5 år.
MEN!!Så er det denne angsten min da..
Jeg er LIVREDD for fødsel!!Jeg har alltid hatt tre ting jeg har hatt angst for:
 

-Mørket
-Edderkopper
-Fødsel

Jeg tror jeg har hatt fødselsangst hele livet..hvis det er mulig!

Jeg er dessverre så livredd for fødselen at jeg tror jeg omtrent må ha det skriftlig at jeg får planlagt keisesnitt før jeg i det hele tatt blir gravid. Kan legge til at jeg ikke bekymrer meg noe om selve svangerskapet(sett bort ifra at det frisk osv) ,det er kun fødselen.

Jeg kan ikke tenke meg noe mer traumatisk enn å ligge naken, hylende av smerte ,der jeg ikke har kontroll på noe som skjer, og av erfaring vet jeg at når jeg får store smerter ender jeg opp i full panikk. Ser for meg at hvis jeg måtte ha fødet hadde jeg hadde jobbet imot kroppen og ikke med, og at hele opplevelsen hadde vært svært traumatisk!!

Jeg tenker på dette hver dag nå, selv om det er lenge enda til vi skal begynne å prøve så frykter jeg fødselen så mye at det noen ganger tar nattesøvnen min.

Jeg er helt frisk ellers,har ikke slik angst for andre ting osv.
Kan også legge til at jeg lider av inkontnens og er veldig redd for at jeg fødsel skal gjøre det verre.


Er det andre som er såå redd som meg,som har fått innvilget planlagt keisersnitt?
For meg ser jeg bare det som den eneste mulighet hvis jeg skal bli mamma.
Selv om jeg også vet at ikke er noen enkel løsning!!!

Hvordan gikk dere frem?Hadde dere samtaler på sykehus eller fastleger?
Går det ann og få det skriftlig at man får planlagt KS,FØR man blir gravid?


Det ble litt rotete dette, men takk hvis du tok deg tid og lese.
:)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff jeg vet akkurat åssen du har det! Jeg vurderte å adoptere.

Jeg hadde det slik, men nå sitter jeg her med 3 barn!!

Jeg hadde så angst, redd og kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle kommer igjennom det.

Redd for nåler, sprøyter, leger, sykehus osv osv.. 

Håper du har en flink samboer som støtter deg. Prat med jordmor når den tid kommer. Følg jordmor sine råd under fødsel. 

Det er noe annet når du først kommer igang. Jeg lover deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes sykehus som ikke nekter keisersnitt om man insisterer (selv om du selvfølgelig kan bli bedt om å gå i samtaler osv først). Ullevål og Rikshospitalet er blant disse.

 

Jeg har fått innvilget keisersnitt på Riksen to ganger, etter kun en samtale med overlege. Henvist av fastlegen. Men jeg har kanskje en mer konkret, psykisk grunn til angsten enn du beskriver. Det opplevdes i hvert fall veldig greit begge ganger.



Anonymous poster hash: 06ef1...c18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har også alltid gruet meg veldig til fødsel, så mye at planen alltid har vært keisersnitt.. Det som skjedde med meg som jeg fortsatt synes er ganske spesielt det er at holdningen min forandret seg omtrent over natten da jeg ble gravid.. Jeg på en måte skjønte at fødsel hører med. Det er selvfølgelig dager jeg gruer meg mer enn andre og har vært på Gaia samtale på sykehuset( samtale med jordmor for de med fødselsangst), men sitter nå og bikker snart høygravid og er klar for å føde.. Det jeg tror har hjulpet meg er innstillingen, at jeg har brukt en del tid på å lese meg opp om og tenke positivt om fødselen.. Jeg vet enda ikke hvordan det går, men krysser fingrene for en bra opplevelse, ønsker deg masse lykke til :) når den dagen kommer hvor du er gravid så får jeg håpe at du får den støtten og veiledningen du trenger og at du får ks hvis v.fødsel blir helt umulig for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg har også 'alltid' hatt fødselsangst, og har fått innvilget ks etter en samtale hos overlegen på Sykehuset der jeg skal føde.

Har vært ekstra livredd siden jeg fant ut at jeg var gravid, gruet meg, og hadde det helt jævlig inntil 5. måned i sv skapet inntil keisersnittet var i orden.

 

Tenker at hvis redselen din er så stor at den overskygger alt annet, at du ikke engang kan glede deg over den lille som er i magen din og at du fysisk føler deg dårlig pga redselen for å føde v.fødsel (som meg)så burde helsepersonellet du må i samtale med vise såpass forståelse og høre på hva du sier :)

 

Da jeg var hos jordmor første gang, og nevnte fødselsangsten min snakket vi litt om dette og jeg sa jeg kommer til å prøve å være så åpen jeg klarer og villig til å tenke på v.fødsel. Jeg endret ikke mening, om ikke annet ble jeg enda mer bestemt på ks. Men har hørt mange ombestemmer seg :)

 

Jeg gruer meg fortsatt litt, men er veldig glad jeg har datoen for ks og mer 'kontroll' over hvordan min fødsel kommer til å foregå.. selv om tiden etter fødsel vil bli mer smertefull pga operasjonssåret :( men det får jeg bare ta, viktigste for meg er at jeg er veldig glad jeg ble hørt og tatt på alvor!

 

Ønsker deg masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an å få innvilget ks før svangerskapet pga fødselsangst - jeg fikk det. MEN jeg var andregangs med en komplisert og traumatisk første fødsel (akutt ks). I tillegg dukket det opp en (fysisk) medisinsk grunn også, slik at det aldri ble aktuelt med annet enn ks, men ks var altså i utgangpunktet innvilget.

 

MEN jeg tror det er veldig, veldig vanskelig å få innvilget et ks før man blir gravid når man aldri har født. Jeg vil rett og slett anbefale deg å gå til fastlegen din, forklare situasjonen, og be om å bli henvist til jordmor/gynekolog på sykehuset. Da vil du i alle fall få snakket ut om det du er redd for, og du får høre hva de sier ang mulighet for ks.

 

Det er også godt mulig du vil endre innstilling underveis i svangerskapet. Ks er IKKE en enkel løsning, og det innebærer større fare for komplikasjoner, og så i senere svangerskap. Du vet ikke  hvordan du vil takle (fødsels)smerte før du har prøvd, og det finnes også mange muligheter for smertelindring som kan hjelpe, du behøver ikke ha behov for å ligge og hyle i panikk og smerte! Epidural hjelper f.eks. helt fantastisk. Du kan også få spurt om inkontinens-problematikken. 

 

Nå tror jeg du er fastlåst i din egen frykt rundt fødsel, og at det er i stor grad basert på angst og feilaktig informasjon. Be om henvisning til fagfolk, slik at du kan få hjelp til å få plassert bitene der de hører hjemme. Du må aldri lure deg selv til å tro at ks er en enkel løsning. Jeg har hatt to - jeg kan forsikre deg om at det er det IKKE.

 

Lykke til!



Anonymous poster hash: 9895e...20d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er fullt mulig å få samtaler med jordmor før man er gravid for å prøve å bearbeide angsten man har, se om noe kan tilrettelegges osv og snakke om muligheter. Tror de fleste sykehus ikke lover noe tidlig med mindre man har konkrete medisinske grunner til det. Men holder alle muligheter åpne. Men det kan uansett være betryggende å snakke m en som har kunnskap og erfaring om temaet, og som forstår at du har angst.

 

Det er like stor risiko for inkontinens etter ks som vaginal fødsel, da det er i de fleste tilfeller selve svangerskapet /hormonpåvirkning fra det som kan utløse inkontinensen ( slappe muskler). Man kan forsøke å forebygge v knipeøvelse før under og etter svangerskap.

 

Om man ikke ønsker det, trenger man heller ikke være helt naken under fødselen, er mulig å ha klær/kjortel som går nedom stumpen mesteparten av tiden. De fleste har vel det. Jeg var m ene søsteren min da hun fødte (jeg har pga komplikasjoner/historikk bare hatt ks selv), og jeg opplevde det som veldig verdig. Selvfølgelig kan man oppføre seg annerledes enn man vanligvis hadde gjort når man har sterke smerter, men det er helt vanlig for de som jobber der, ser ikke ned på den som føder av den grunn.

 

Håper du får hjelp til å håndtere angsten før du blir gravid, og den fødselsmetoden som blir riktig for deg når een tid kommer.

 

Man er forøvrig tilnærmet naken ved ks også. På fødeavd må man kle av seg, ha på støttestrømper, papirhette på hodet, g ha på seg kjortel bak frem slik at man er naken bakfra. Så legger en sykepleier inn urinkateter og veneflon. Man får på en morgenkåpe, ogmå i mange tilfeller gå med dette fra fødeavd til operasjonssalen. Der står et helt team og venter (min 5-6 personer. Man må ta av morgenkåpen, sette seg på operasjonsbenken m naken rumpe og rygg, mens anestesilegen setter bedøvelsen. Så legger man seg på benken, med naken rumpe. Og underlivet er ikke tildekt resten av tiden. Selvfølgelig roligere former og kortere tid enn de fleste fødsler, men man rekker kanskje tenke desto mer (siden man ikke har smerter) på nakenheten og at det er så mange som ser på.. men sånn er det, ungen må jo ut..

 

Man har ikke alltid full kontroll under ks heller. Jeg får alltid blodtrykksfall, er kvalm og spyr som en gris under hele inngrepet. De fleste føler seg bedøvd fra livet og ned. Men det er ikke alltid like lett å beregne. Første gangen var jeg bedøvd fra livet og ned. Andre gangen fra under puppene og ned, og tredje gangen hele brystkassa og ned. Veldi ubehagelig de to siste gangene. Føltes som jeg ikke fikk puste skikkelig. Måtte kjempe m panikken, spesielt siste gangen. Mener ikke å skremme. Vil bare si at det er plusser og minuser m begge deler, og at det ofte annerledes enn man forestiller seg på forhånd.

 

Lykke til i allefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
  • 3 uker senere...

Jeg hadde sterk fødselsangst før jeg ble gravid! Så sterk at jeg begynte å gråte da jeg så på fødeavdelingen på tv for jeg innså at jeg aldri kunne klare det der og at jeg aldri kunne bli mamma! Og jeg klarte heller selvfølgelig ikke å se ferdig et program. Jeg var så kvalm at jeg ville spy.

 

Men plutselig var jeg gravid. Og turte ikke tenke på saken før magen begynte å bli så stor at jeg MÅTTE tenke på at ungen måtte ut på noen måte. Jeg ble litt tøffere, klarte å se på fødselsprogrammer of samtidig være stadig mer beroliga. Klarte faktisk å være ok med å skulle føde til slutt, og noen av de tingene jeg først var redd for, som å ligge naken og blotta brydde jeg meg NULL om da verne var igang. Jeg ville bare bli ferdig med det!

 

Når det er sagt så hadde jeg en traumatisk fødsel (fødte i utlandet) og NÅ sitter jeg her gravid igjen og med ny fødselsangst 😱 har snakka med lege og jordmor som har sendt henvisning til Samtale med Gaia. Jeg vil i utgangspunktet kreve keisersnitt, men både lege og jordmor har tro på at en samtale med dem kan gjøre meg trygg på at den negative opplevelsen jeg har hatt ikke skal gjenta seg. Nå prøver jeg å ikke være altfor lukke og se det an. Angsten sier at det ikke er noe de kan si som kan overbevise meg om vanlig fødsel, men håpet er jo at de faktisk kan overbevise meg om det motsatte og at jeg kan oppleve en "positiv" fødsel. Smerter fjerner du lett ved å kreve epidural. Det hadde jeg faktisk ved første fødsel. For meg var det alt annet rundt og uhyggelige folk osv pluss komplikasjoner når det kom til det å få ut ungen som gjorde det traumatisk for meg. (Når det ble traumatisk så kasta de ut mannen min så jeg var helt alene, idioter!) Slikt skal visstnok ikke skje i Norge.

 

Jeg anbefaler deg å be om henvisning til å snakke med noen. Og så at du holder deg åpen for muligheten at de kan berolige deg. MASSE LYKKE TIL ❤️

Endret av Snart.mor.til.2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Selv om denne er gammel så er dette et svar til andre som også har fødselsangst. Jeg oppdaget at jeg var gravid i uke 17(ikke planlagt & jeg var 20), og kom kjapt inn på Ahus til samtale om fødselsangst. Traff på en ganske skremmende og ikke særlig hyggelig dame som bokstavelig talt sa at jeg kunne skylde meg selv, og at hvis jeg ikke ville føde så fikk jeg gjøre noe med det. Det er IKKKE en slik dame man vil treffe på i slike samtaler for å si det slik.Vurderte i etterkant om jeg burde ha sendt inn en skriftlig klage til sykehuset, men jeg lot det være. Har tidligere jobbet på Gjøvik sykehus, og jeg visste at de har en helt annen holdning mentalt sett på et mindre sykehus enn på Ahus. Ting går roligere for seg på mindre sykehus, og de tar seg mer tid hver enkelt pasient. Snakket med dem og ble beroliget i forhold til fødsel. Flyttet også hjem til familien den siste tiden før termin slik at jeg kunne føde på akkurat dette sykehuset. Gikk til slutt på overtid, og hadde avtale om å komme på morgenen den tiende dagen etter termin. Riene begynte da 6 om morgenen og kl 10 var sønnen min født. Jeg var akkurat en time på sykehuset (hadde overtidstime kl 9 som jeg teknisk sett kom til), og rakk ikke noe annet enn bittelitt lystgass og isvann. Jeg hadde på meg en nattkjole som nådde ned til knærne med knepping foran (standard som man får utlevert på sykehuset), og man ligger ikke der naken.Legen som skulle sette epiduralen (etter avtale med sykehuset skulle denne settes så snart det var mulig i fødselen) måtte bare snu igjen. Det å ha rolige folk rundt seg og samtale + omvisning på sykehuset hjelper. Jeg fikk notert ned i papirene ganske tidlig om hva jeg var redd for og hvilke bedøvelse jeg ville ha - dette var veldig betryggende! Bare et lite tips- vær oppegående og gå rundt så mye som mulig slik at tyngdekraften får gjøre sitt. Dette korter vanligvis betraktelig ned på fødselstiden. En lege viste meg engang bilder av keisersnitt og sa at såfremt det ikke er livsnødvendig for mor eller barn burde man ikke gå den veien.Det er for mange muligheter for komplikasjoner inne i bildet Jeg skjønner at mange pusher på for at man skal ha en vaginal fødsel, og det i seg selv kan være veldig traumatisk, men i veldig mange tilfeller er det faktisk til det beste. Om man derimot underveis finner ut at det rett og slett ikke går så er det viktig å ha det i papirene (på forhånd) at keisersnitt må være neste steg. Ha med deg en sterk partner som også er klar over hva du vil på forhånd.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...