Gå til innhold

Jeg er 24 år og må fjerne livmoren


Mother Gothel

Anbefalte innlegg

Etter lang tid med sykdom og smerter, er det nå kommet til det punktet hvor livmoren må fjernes. Jeg er så heldig at jeg har to nydelige barn, men kjenner allikevel en sorg over å vite at jeg aldri kan få flere barn.

 

Mannen og jeg har nettopp blitt separert og det gjør jo ikke situasjonen noe bedre ved å føle at hvis jeg får meg en my partner etterhvert, så er jeg på en måte ikke 100% kvinne. (Jeg føler det sånn) At jeg ikke kan gi han barn hvis ønsker seg det..

 

Jeg vet at dette ikke er verdens undergang. Jeg blir mest sannsynlig bra etter å ha fjernet livmoren, men allikevel. Det er så vondt å tenke på :(

 

Er det noen her som har vært i samme situasjon, eller opplevd noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ikke vært i din situasjon, men jeg tror jeg ville fryst ned egg sånn i tilfelle. Lykke til med veien videre :)

 

Anonymous poster hash: 50c17...0ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i din situasjon, men jeg tror jeg ville fryst ned egg sånn i tilfelle. Lykke til med veien videre :)

 

Anonymous poster hash: 50c17...0ec

 

Man trenger ikke fryse ned egg om man fjerner livmoren, eggene blir der de er- i eggstokkene.

Om man fjerner livmoren kan man ikke gå gravid selv, og må evt ha surrogat.

 

En venninne av meg har fjernet livmoren pga komplikasjoner under fødsel. Hun har faktisk til og med eggløsning, men eggene kommer seg jo ingen vei og blir absorbert av kroppen. Mensen hart hun selvsagt ikke. Så lenge man beholder eggstokkene forblir hormonnivået normalt, mens om man fjerner disse kommer man som regel i tidlig overgangsalder og må evt ha hormontilskudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt i samme situasjon. Gravid med andre barn nå, skal fjerne livmoren pga endometriose straks jeg er ferdig. Jeg kunne antagelig tenkt meg et tredje barn på et tidspunkt om jeg ikke ble så invalid som jeg blir av graviditeter, men det fremstår uaktuelt nå. Jeg har i grunn vent meg til tanken og tenker at det er helt greit.



Anonymous poster hash: e7670...578
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i din situasjon, men jeg tror jeg ville fryst ned egg sånn i tilfelle. Lykke til med veien videre :)

 

Anonymous poster hash: 50c17...0ec

Skal beholde eggstokkene, slik at jeg slipper medisinet, overgangsalder og de plager det måtte medføre. Uten livmor er det umulig å bære frem et barn, så det måtte i så fall ha blitt surrogati eller adopsjon, noe jeg ser på som uaktuelt i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Jeg er forsåvidt i samme situasjon. Gravid med andre barn nå, skal fjerne livmoren pga endometriose straks jeg er ferdig. Jeg kunne antagelig tenkt meg et tredje barn på et tidspunkt om jeg ikke ble så invalid som jeg blir av graviditeter, men det fremstår uaktuelt nå. Jeg har i grunn vent meg til tanken og tenker at det er helt greit.

 

Anonymous poster hash: e7670...578

Takk for svar. Det er vel sånn at jeg bare må vende meg til tanken.. Være fornøyd med de to nydelige barna jeg allerede har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også endometriose. Dere vet at å fjerne livmor ikke lenger er ansett som sikkerstikk for å bli frisk? Vi blir nok aldri friske. Her ryker eggstokkene først antakelig, de er helt oppspiste. Venter første og mest sannsynlig eneste barn her om noen mnd. Kommer aldri til å fjerne livmora mi med mindre det er kreftrisiko jeg.

 

Anonymous poster hash: 660f0...c14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også endometriose. Dere vet at å fjerne livmor ikke lenger er ansett som sikkerstikk for å bli frisk? Vi blir nok aldri friske. Her ryker eggstokkene først antakelig, de er helt oppspiste. Venter første og mest sannsynlig eneste barn her om noen mnd. Kommer aldri til å fjerne livmora mi med mindre det er kreftrisiko jeg.

 

Anonymous poster hash: 660f0...c14

 

Det har vel aldri vært ansett som noen garanti? For min del kan det selvsagt tenkes jeg har endo som vil være plagsom også utenfor selve uterus, men de mistenker adenomyose hos meg og tror jeg kan forvente stor bedring.

 

Å fjerne eggstokkene fremstår for meg mye mer drastisk enn å fjerne livmor, med mindre man kunne tenke seg å bruke surrogati for å få flere barn. Det er ikke et alternativ for oss.

 

Anonymous poster hash: e7670...578

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke endometriose som er årsaken til at jeg må fjerne livmoren, uten at jeg ønsker å gå nærmere inn på det nå.

Jeg bare lurte på om noen andre hadde vært nødt til å fjerne den, evt noen som har noen tanker om en "sorgprosess" (ja, det føles sånn for meg) ang det å aldri mer kunne få barn, og å ikke føle seg som den "kvinnen" man er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil vel alltid føles dramatisk å fjerne noe slikt, og du er så ung i tillegg. Du føler at du ikke kan planlegge livet ditt selv. For ei dame på 34 med to barn ville det nok vært mindre dramatisk.

Selvsagt, for ei dame uten barn ville det vært ti ganger bitrere.

 

Positive sider: Det er ofte rotete å ha barn med flere menn.

Utseendemessig vil du kanskje få en smalere midje, og dermed føle deg MER kvinnelig (utseendemessig)?

 

Ettersom årene går, vil du møte færre menn som leter etter ei dame å få barn med. Kan like gjerne være at du møter en skilt mann med 3 barn, som absolutt ikke kan tenke seg flere siden dere da vil ha 5 til sammen. (ikke at det er noe å anbefale med "mine og dine barn"...)

 

Du slipper å bruke prevensjon.

 

 



Anonymous poster hash: 93900...fe9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har to barn, så jeg synes ikke det minste synd på deg. Hadde du vært barnløs hadde jeg sett problemet ditt.

 

Anonymous poster hash: e960e...81c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har to barn, så jeg synes ikke det minste synd på deg. Hadde du vært barnløs hadde jeg sett problemet ditt.

 

Anonymous poster hash: e960e...81c

De har salg på empati på IKEA denne uken.

 

Anonymous poster hash: e7670...578

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men har en mann som ikke vil ha flere barn. Jeg kunne nok ønsket meg ett til. Men må jo bare slå meg til ro med at det ikke blir flere, verken kan eller vil tvinge han til å få flere barn enn han ønsker. det er på en måte en sorgprosess det også, selv om det ikke blir det samme som deg..

 

Anonymous poster hash: 26553...01d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har også endometriose. Dere vet at å fjerne livmor ikke lenger er ansett som sikkerstikk for å bli frisk? Vi blir nok aldri friske. Her ryker eggstokkene først antakelig, de er helt oppspiste. Venter første og mest sannsynlig eneste barn her om noen mnd. Kommer aldri til å fjerne livmora mi med mindre det er kreftrisiko jeg.

 

Anonymous poster hash: 660f0...c14

Det har vel aldri vært ansett som noen garanti? For min del kan det selvsagt tenkes jeg har endo som vil være plagsom også utenfor selve uterus, men de mistenker adenomyose hos meg og tror jeg kan forvente stor bedring.

 

Å fjerne eggstokkene fremstår for meg mye mer drastisk enn å fjerne livmor, med mindre man kunne tenke seg å bruke surrogati for å få flere barn. Det er ikke et alternativ for oss.

 

Anonymous poster hash: e7670...578

Joda, det har det, før trodde man at å fjerne livmor var redningen. Dessverre er kunnskapen om endo så gammeldags hos enkelte leger at man er nødt til å lære seg opp som pasient og ha kontroll. Det var ment som et tips da det florerer av vranglære.

 

For meg er det mindre drastisk å fjerne to vonde oppspiste eggstokker, enn ei frisk livmor. Jeg kan hvis de får det til, få ut egg før evt. fjerning av ovariene, eller få donoregg. Å ta vekk ei frisk livmor og aldri få flere barn er for meg verre. Jeg er heldig og får et barn nå, og er superfornøyd med det.

 

Anonymous poster hash: 660f0...c14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det vil vel alltid føles dramatisk å fjerne noe slikt, og du er så ung i tillegg. Du føler at du ikke kan planlegge livet ditt selv. For ei dame på 34 med to barn ville det nok vært mindre dramatisk.

Selvsagt, for ei dame uten barn ville det vært ti ganger bitrere.

 

Positive sider: Det er ofte rotete å ha barn med flere menn.

Utseendemessig vil du kanskje få en smalere midje, og dermed føle deg MER kvinnelig (utseendemessig)?

 

Ettersom årene går, vil du møte færre menn som leter etter ei dame å få barn med. Kan like gjerne være at du møter en skilt mann med 3 barn, som absolutt ikke kan tenke seg flere siden dere da vil ha 5 til sammen. (ikke at det er noe å anbefale med "mine og dine barn"...)

 

Du slipper å bruke prevensjon.

 

 

 

Anonymous poster hash: 93900...fe9

 

 

I min situasjon er det meste egentlig positivt med å fjerne livmoren når jeg tenker etter. Det er stor sjanse for at jeg blir frisk, jeg slipper prevansjon og ikke minst den forhatte mensen! Jeg ønsker egentlig ikke å ha barn med en evt ny mann, men bare følelsen av å kunne velge det selv..

 

Så det er ikke det faktiske resultatet jeg er redd for, men følelsen av å miste kontroll over egen kropp som alltid har vært i stand til å gjøre det jeg ønsker. Og jeg ser helt klart at jeg ikke har noe å klage over i forhold til de som ikke har barn og er i samme situasjon! 

 

 

 

Du har to barn, så jeg synes ikke det minste synd på deg. Hadde du vært barnløs hadde jeg sett problemet ditt.

 

Anonymous poster hash: e960e...81c

 

 

Ok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Jeg har fjernet livmoren i fødsel. Jeg var 35 og fikk et barn og mistet samtidig muligheten til å få flere. 
Jeg gikk gjennom en sorgprosess, selv om den ikke var ekstrem eller gjorde meg veldig depressiv heldigvis. Men borte var den og det skal man leve med. I etterkant har det kommet et par ting som ikke er like kult, som at å fjerne små cyster kan medføre store inngrep fordi man er operert der fra før. Ikke like lett med kikkhull da. 

Av gode ting er det å miste mensen det beste. Jeg har eggløsning og følger klokka, men ingen mens. Jeg merker det på litt økt utflod, slik som før. 
Vi har fått barn etterpå via adopsjon, så vi løste akkurat den biten greit. Surrogati er også et alternativ for enkelte. 
Du er forberedt og snakk gjerne med lege/gyekolog om det er vanlig å gjennomgå noen sorgprosess etter å ha fjernet livmoren. 

Alt godt:)
 



Anonymous poster hash: 29e8c...9f0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne på 29 år, som har 4 barn, måtte fjerne livmoren pga kreftpågang, hun tok det tungt og gikk gjennom en sorgprosess pga dette hun også.. Tror kanskje sorgen over å ikke kunne bære frem flere barn er der, enda om man ser seg ferdig med barn eller ikke.. Hun hadde 1 barn mer enn hva som var planen og ønsket deres, så de var maks ferdig med å få barn, men hun tok det likevel tungt å ikke kunne få flere barn, man blir jo fratatt en fri vilje ang dette når livmoren fjernes, men for henne hjalp det å holde fokuset på det positive. Hver gang noen rundt henne klager over prevensjonen eller mensen nå, så ler hun faktisk hjertelig og sier hun er glad hun slipper slikt, er ca 1,5 år siden hun hadde inngrepet nå..



Anonymous poster hash: ea042...240
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥

Du har to barn, så jeg synes ikke det minste synd på deg. Hadde du vært barnløs hadde jeg sett problemet ditt.

 

Anonymous poster hash: e960e...81c

WOW :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, selv om du har to barn, så er det noe med å miste muligheten til å få flere. En sorgprosess vil være helt naturlig. Håper det går greit med deg, til tross for omstendighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...