Gå til innhold

Hjelp! Til litt økonomisk rådgivnig...


Prøver å få det til

Anbefalte innlegg

 Vi er et par som venter barn i oktober. Har nylig kjøpt leilighet og blitt enige om en 40(meg)/60(han) % fordeling av lån, og særeie på formue/egenkapital. Vi har valgt å dele da han antagelig i perioder vil betale ned enn større andel på sitt lån enn jeg vil ha mulighet til.

 

Jeg er student (har 2 år studier igjen) og han er i IT jobb og tjener ca 700000 i året. I tillegg har han en nedbetalt leilighet til verdi ca 2,5 mill hvor han vil få leieinntekter. Jeg er altså ganske mye dårligere stillt økonomisk.

 

Han er innstillt på å måtte ta den største kaken økonomisk (mat, bleier, regninger..) fram til jeg er ferdig med studiene. Noe jeg finner helt naturlig, da jeg aldri vil gått med på å få barn under studier under andre forutsetninger..men han er ikke villig til å hjelpe meg å betale avdrag på boliglån, så det vil stå som avdragsfritt fram til jeg kommer i jobb.

 

Pga barnet som nå kommer vil jeg bli forsinket i studiene. Iallefall 6 mnd, men mest sannsynlig 1 år. Da jeg ikke har så mye å rutte med fra før, venter barn og er opptatt av å sikre meg økonomisk (nærmer meg 40 år), opplever jeg etterhvert at byrden av dette med å få barn gir en enorm skjevfordeling mellom oss som par.

Fordi han har god inntekt ser det nå ut som at jeg ikke vil få omgjort studielån til stipend, altså vil jeg komme ut med ca 100 000 mer i studiegjeld. I tillegg insisterer han på å ta ut mesteparten av permisjonen, som vil føre til at når han tar ut foreldrepenger hos NAV så vil jeg ikke motta "gratis" foreldrestipend fra lånekassen på ca tilsvarende beløp, men jeg vil likevel bli forsinket i utdannelsen..uklart hvor mye..men det kan se ut som jeg vil få 1 år ekstra med studielån. Uansett jeg vil komme seinere i inntektsgivende arbeid,  komme seinere i gang med å betale boligavdrag osv.

 

Jo mer jeg tenker på dette jo mer kjenner jeg at det ikke vil fungere. Forholdet vil ende med bitterhet fra min side før det kommer ordentlig i gang. Slik jeg ser det nå så blir jeg bare en rugemaskin for samboeren min. Der jeg skal ta hele tyngden med å bære fram barnet, komme meg til hektene etterpå, ha dobbeltarbeid med skole/amming, og gi fra meg privilegiet kvinner vanligvis har med å få være hjemme med barnet det første året. Så hvordan kan vi løse dette? Hvor mye burde jeg bli "verdsatt" for å bære fram barnet? Hvor mye kan jeg kreve for at det skal oppleves rettferdig for begge parter? 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...