Mas om at svigers skal passe

[studentioslo]

Lurte på om det er flere som sliter med for masete besteforeldre eller en pappa som krever at besteforeldre skal få passe så og så mye?Vet jeg er heldig som har besteforeldre som vil passe,men de mener de har krav på å se barna flere ganger i uka.De kommer innom på vei hjem fra jobb en eller flere ganger pr.ukeog skal si hei,men blir halvannen time midt i middagen.iddagen.De passer allerede flere timer en av dagene i helgene,men det er tydeligvis ikke nok.De maset og spiller på min samvittighet.Det verste er at samboeren min er like masete og næemest tvinger igjennom at foreldrene skal passe selvom jeg ønsker å ha tid med barna selv.De går jo i barnehagen,og jeg synes jeg får for lite tid med dem.Hvis det har gått halvannen uke siden sidte treff er han nærmest hysterisk på at nå må moren få se barna,og blir kjempesur hvis jeg ikke syns det passer.Og svigers kommer bare innom for "å levere en brus" eller lignende for å se barna.Andre som sliter med dette? Hvordan taklet dere det? Dette begynner å påvirke oss mye fordi drt får frem så sterke følelser i han(en ordentlig mammagutt)

 

[laracroft]

Mannen din kan ikke tvinge igjennom at moren skal passe, og det er ikke veien å gå for å si det sånn. Snakker av erfaring! Hadde det slik de 5-6 første årene etter fødsel, helt utrolig slitsomt med krav om pass etter svigermors premisser. Hun har ikke giddet å skape noen tillit etter at vi fikk barn, hun brøt ned vårt forhold ved å kreve og mase og klage masse. Mannen min klarte ikke å si imot henne før, men nå er det helt andre boller. Han orket ikke mer han heller.

Jeg mener av hele mitt hjerte at begge foreldrene må være enige om hvem som skal passe barnet. Dette må du gjenta til han helt til han forstår. Kanskje han er redd for moren sin ??

Be han om å sette seg inn i hvordan det er å ha en barnevakt man ikke har en god dialog med/tillit , dette

er jo vesentlig for å kunne ha barnevakt.

Hun har ingen rettigheter, og kan ikke kreve noenting.

Vi skaffet oss en super barnevakt i nærheten av der vi bor vi! Hun var 22 år og superflink med barna.

[Hannasbananas]

Åh, jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Følger med på tråden for å se om du får noen gode råd.. Jeg trenger dem!

 

All min sympati til deg!

[studentioslo]

Godt å se at jeg ikke er helt på jordet! Takk for råd. Det som er ekstra kjipt er at mannen min sier hvis ikke jeg må ha hjelp av svigermor, så må jeg passe barna selv alene hele dagen! Så viktig for han er det at svigermor får passe. Jeg har faktisk overtalt han til å ha en ekstern barnevakt, men han er kjempe imot å bruke henne hvis det går utover svigermor (dvs. vi kan bare bruke henne hvis svigermor er borte-dvs.nesten aldri). Svigermor har ingen familie i byen og ingen venner jeg vet om...:-( har nettopp vært på tur med henne nå hvor hun har foret treåringen med potetgull til lunsj, skiftet klær jeg har tatt på barnet mitt fordi hun mente den var brukt for lenge (èn dag før) osv. Hun sutter også på smokken til babyen vår enda hun vet at jeg ikke liker at mannen min gjør det engang...huff...Sliter også med at mannen min ofte tar hennes parti,-føles nesten som det er dem som er gift...Måtte bare få det ut!

[laracroft]

JA nettopp, var akkurat slik jeg følte det før også, at gubben og mora hans var partnere!!! Og jeg en fødemaskin, skrekk og gru..

MEN, det er masse ting dere kan gjøre for å få bukt med dette!!

Du kommer ingen vei hvis ikke mannen din skjønner alvoret, nemlig det at det er du og han som bestemmer, hun bestemmer ingenting.

Han slipper alt mas fra henne hvis han sier ifra og setter henne på plass. Han må gjøre det helt til hun slutter.

Henvender hun seg til deg, er det bare å være bestemt.

 

Å ha en barnevakt utenom familien var for oss en helt ubeskrivelig lettelse og ukomplisert. Barnevaktene er jo der for å gjøre en jobb og følger de rutiner som familien har :-)

Vår ble godt kjent med barna før hun hadde dem alene. Og selvfølgelig viktig at kjemien stemmer.

Barna elsket å ha en "ungdomsbarnevakt".

 

Vi hadde svigermor som barnevakt flere ganger først, men det fungerte ikke i det hele tatt, aldri.

 

Ta en prat med mannen din, dere har ikke fått barn for at moren hans skal få viljen sin og styre livet deres!!

[Paulo Ch]

Kjennner meg igjen i mye av det som er skrevet... men jeg er jo en mann. Hvordan skal det være hvis det er ektemannen som mener at det er mamma til moren som er massete? 

 

Lurer veldig på dette. Siden jeg erfare at det er "ikke like greit" om vi menn mener at svigermoren dominerer og kontrollerer for mye. Da trokker vi rett og slett på salaten...

[laracroft]

Jeg synes ikke det skal være forskjell i det. Er svigermoren dominerende og ikke samarbeidsvillig og lignende, så er det ikke akseptabelt. Barna som skal beskyttes, ikke svigermødrene.

Jeg har sagt ifra til min mor mange ganger, fordi jeg og mannen synes det blir for mye unødvendig.

 

Den største forskjellen 

mellom min mor og hans mor er at min mor ikke er dramaqueen og kriger ikke med sin egen familie, slik som hans mor gjør for alt og ingenting. Derfor er min mor mye enklere å forholde seg til. I vårt tilfelle.

[prima donna]

Mine barn er nå 5 og 9. Da eldste var liten var jeg usikker og lot meg "presse" til å la svigermor ha henne selv om lilla viste tydelige tegn på at hun var utrygg, dvs hun gråt og ville til meg/ faren. Men slik var det jo i barnehagen også så jeg tenkte at det gikk fint, hun kom til å bli en fin trygg unge av å ha flere nære voksne og det var vel bare mine egoistiske omsorgsbehov som stod i veien. Nå har jeg to stk barn som ikke tør sove borte, de vil svært sjelden være hos farmor, overnatting fører til tårer og tenners gnissel, så det er vi helt slutta med. De vil ikke sove der, og ingen andre steder heller, og liker generelt ikke være borte hjemmefra. Barneoppdragelse er ikke kausalforklaringer og enkle ditt fører til datt forklaringer. Så sikker kan jeg ikke være. men det er jeg likevel - i hjertet. jeg trådde feil, jeg "tvang" svigermor på ungene, selv om magefølelsen ropte nei nei nei. og det var feil. 

 

stol på deg selv. ungene er viktigst - du er svigerdatter, kjæreste og mye annet. men først og fremst er du barna dine sin fremste beskytter. er svigermor uten grenser, ja så må du sette de grensene. for ungene sin skyld.

[LittLykkelig]

Det er så godt å lese det dere skriver. Står midt oppi det nå, føles som jeg blir syk av henne. Fant akkurat ut at hun snakker stygt om meg til alle hun møter.. At jeg er så overbeskyttende og at hun ikke får passe barnet mitt nok. Er det en menneskerett å ha barnebarn på overnatting? Når man er en ustabil person med fokus kun på seg selv og ingen innlevelsesevne i forhold til barn?

[laracroft]

Det er så godt å lese det dere skriver. Står midt oppi det nå, føles som jeg blir syk av henne. Fant akkurat ut at hun snakker stygt om meg til alle hun møter.. At jeg er så overbeskyttende og at hun ikke får passe barnet mitt nok. Er det en menneskerett å ha barnebarn på overnatting? Når man er en ustabil person med fokus kun på seg selv og ingen innlevelsesevne i forhold til barn?

Ja det er godt med støtte og det styrker og gir krefter. Ta det til deg, du har fullstendig rett, svigermonsteret har ingen rett til å kreve noe, og hun gjør alt hun kan for å gjøre deg "svak" og få deg til å tro at hun kan gjøre som hun vil! Baksnakkingen i seg selv er jo grunn god nok til å nekte henne deltagelse i livet deres. Vi foreldre skal jo beskytte barna våre mot negativitet og dårlige påvirkninger. Du står midt oppi det og hun påvirker deg mentalt, og mannen din støtter deg ikke??!!

 

Beklager men han mannen din er det største problemet... Han lar henne slippe til , så lenge han gjør det vil hun bare fortsette. Dere som par må avklare hva som er akseptabelt og ikke. Han kan ikke alene bestemme at du skal passe barna alene pga henne!!! Han er uansvarlig hvis han mener at barna skal passes av en ustabil farmor!!

 

Jeg angrer ikke et sekund på at jeg holdt barna unna den gale farmoren!!!

[laracroft]

Hei igjen, ser at jeg skrev litt fort, blir ivrig vet du hehe.

Poenget her er at du og mannen din bestemmer hvem som skal være barnevakt når dere trenger barnevakt.

Det betyr at dere kan ikke ha en barnevakt som en av dere ikke vil ha. Så den ene kan ikke tvinge den andre.

Blir dere ikke enige sammen om hvem som egner seg, så må dere vente med barnevakt til dere er enige om en som dere begge stoler på. Det er slik det er å blir foreldre, det må han innse.

 

Jeg og mannen min måtte igjennom masse dritt med svigers pga vi ikke ville ha hun som barnevakt, men det var verdt det!

[LittLykkelig]

Hei igjen, ser at jeg skrev litt fort, blir ivrig vet du hehe.

Poenget her er at du og mannen din bestemmer hvem som skal være barnevakt når dere trenger barnevakt.

Det betyr at dere kan ikke ha en barnevakt som en av dere ikke vil ha. Så den ene kan ikke tvinge den andre.

Blir dere ikke enige sammen om hvem som egner seg, så må dere vente med barnevakt til dere er enige om en som dere begge stoler på. Det er slik det er å blir foreldre, det må han innse.

 

Jeg og mannen min måtte igjennom masse dritt med svigers pga vi ikke ville ha hun som barnevakt, men det var verdt det!

Takk for svar Han er bare konfliktsky, redd for alt dramaet hun setter i stand. Hun har også en evne til å gjøre folk avhengige av seg, altså ved å kjøpe seg inn. Selv føler jeg ikke at hjelpen hennes (både husvask, økonomisk, strikking osv) er verdt prisen vi må betale. Hun sliter oss ut. Er så redd hennes psyke at jeg frykter hun vil terrorisere oss for evig tid om vi bryter med henne! Han ser ikke alvoret på samme måte som meg, da hun tar seg sammen ovenfor han. Men nå når jeg fikk vite at hun baksnakker meg til MINE slektninger som hun tilfeldigvis møter på byen, så var det dråpen. Må ta et stort oppgjør med henne snart, skal bare vente til jeg ikke er gravid lenger. Tenk å terrorisere og mase og innvadere noen som er 4 uker unna termin? Skikkelig svigermonster..

[laracroft]

Ja jeg vet , svigermonsteret mitt startet i "god tid" hun også.. Og kjøpte seg inn, trodde hun...Jeg lar meg ikke kjøpe jeg heller.. Orker ikke selge sjela nei.

Si heller nei takk til alt hun tilbyr! 

Jeg fant også raskt ut at uansett og verken/eller hva vi sa eller gjorde så fant hun alltid noe å pirke på og  være sur eller fornærmet på , så da er det jo ett fett, og mye bedre å leve på egne premisser enn på hennes!

Baksnakkingen må vi også leve med, for vi får ikke være med slekninger på hennes side, pga vi ikke adlyder henne.

Men heller ha et fritt liv, ingen tvil om det. Vi går ikke glipp av stort ved ikke å ha kontakt med henne.

 

Jeg husker jeg fikk mange gode råd her inne, det var veldig godt.

Jeg var jo også helt nedkjørt av utpsyking og måtte ty til gruppeterapi og egenutvikling for å styrke meg selv til å takle alt som kom. Mannen min var også veldig feig, men måtte til slutt ta skikkelig grep, og vant over henne, ja for det var en maktkamp absolutt.

Styrk deg / dere selv alt du kan, og deretter gi bånn gass!! Tåler hun ikke det, får hun holde seg unna da vet du ;-)

[laracroft]

Hvordan går det HI ? :-)