Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Der tror jeg kanskje du tar feil.

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Der tror jeg kanskje du tar feil.

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Det kan du mene så mye du vil, men når foreldrene sitter på skolen sammen med læreren og mobbeofferets foreldre og ganske tydelig viser at de synes hele greia er tåpelig, tror du da virkelig at de kommer til å ta det på alvor om jeg kommer på døra hjemme? Virkelig?

 

Og ikke vinkle dette til at det er min skyld fordi jeg ikke driver "oppsøkende virksomhet". Dette er mobberne og deres foreldres ansvar, ikke vårt.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor er dette vårt ansvar? Vi har gjort det vi kan og forsøkt å få til en løsning og de driter i det. Invitere dem på middag? Er du helt riv ruskende gal i hodet? Dette er folk som sitter og synes det er helt greit at deres barn mobber mitt barn og så skal jeg jammen være så storsinnet at jeg lager middag til dem også? Ærlig talt!

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

Herregud ..... Ja la oss holde hender og synge kumbaja så er vi alle gode med hverandre ..

 

Anonym poster: 472a5303c9b50bf1cdda7bfeecb0608c

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor er dette vårt ansvar? Vi har gjort det vi kan og forsøkt å få til en løsning og de driter i det. Invitere dem på middag? Er du helt riv ruskende gal i hodet? Dette er folk som sitter og synes det er helt greit at deres barn mobber mitt barn og så skal jeg jammen være så storsinnet at jeg lager middag til dem også? Ærlig talt!

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Enig HI, ærlig talt.

 

Hvor forbanna mye skal man som foreldre ofre når man ikke får gehør i det hele tatt fra de foreldrene som faktiks har sønner som mobber? Hvor mye??

 

Nå er det faktisk slik i mine øyne at det er mobberen som skal være i fokus her, ikke mobberne. Det er foreldrene til mobberne som , i en perfekt verden, skulle ha tatt kontakt og iniatov med HI og hennes familie og "bedt på middag" for å løse dette, for å snakke sammen med alle tre guttene det gjelder, for å foreslå en tiltaksplan videre, IKKE HI sitt ansvar å stange hodet i veggen gang på gang på gang.

 

Og forresten, er det noen som skulle ha skiftet skole her så er det iallefall IKKE mobbeofferet!!!

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

[Anonym bruker]

Vet du hva jeg ville gjort? Jeg ville invitert alle guttene i klassen, til og med de som mobber. Også ville jeg samlet alle barna rett i forkant av når de skal spise og sagt med en vennlig stemme: "Velkommen til bursdagen til ****. Så kjekt å se dere alle her! ***** har gledet seg veldig til å se dere alle igjen, og han håper at både han og alle dere får en kjempemorsom bursdagsfeiring. Men vet dere hva som må til for at alle skal ha det morsomt? Det er at dere alle er snille og greie med hverandre, og det vet jeg at dere alle klarer. Så flott at dere er enig, da starter vi festen!" Jeg erfarer ofte at det er mer taktisk å faktisk inkludere alle og på en måte "dra alle over en kam", selv om alle vet hvem det gjelder, men da får også disse to bøllene mulighet til å føle seg som en del av gjengen. De vil jo uansett bli fort gjennomskuet viss de fortsetter å være bøllete under bursdagen.. Da gir du de en rolig advarsel, før du sender de hjem viss de fortsetter... Men det som er faren med at du ikke inviterer de er jo at det blir veldig selvoppfyllende profetier, det er jo ingen som gir de sjansen til å "få oppføre seg pent" heller.... Uansett: lykke til!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

Herregud ..... Ja la oss holde hender og synge kumbaja så er vi alle gode med hverandre ..

 

Anonym poster: 472a5303c9b50bf1cdda7bfeecb0608c

 

HALLELUJA!!!!!

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor er dette vårt ansvar? Vi har gjort det vi kan og forsøkt å få til en løsning og de driter i det. Invitere dem på middag? Er du helt riv ruskende gal i hodet? Dette er folk som sitter og synes det er helt greit at deres barn mobber mitt barn og så skal jeg jammen være så storsinnet at jeg lager middag til dem også? Ærlig talt!

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Enig HI, ærlig talt.

 

Hvor forbanna mye skal man som foreldre ofre når man ikke får gehør i det hele tatt fra de foreldrene som faktiks har sønner som mobber? Hvor mye??

 

Nå er det faktisk slik i mine øyne at det er mobberen som skal være i fokus her, ikke mobberne. Det er foreldrene til mobberne som , i en perfekt verden, skulle ha tatt kontakt og iniatov med HI og hennes familie og "bedt på middag" for å løse dette, for å snakke sammen med alle tre guttene det gjelder, for å foreslå en tiltaksplan videre, IKKE HI sitt ansvar å stange hodet i veggen gang på gang på gang.

 

Og forresten, er det noen som skulle ha skiftet skole her så er det iallefall IKKE mobbeofferet!!!

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

 

Mente selvsagt mobbeofferet skal være i fokus!!!

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor er dette vårt ansvar? Vi har gjort det vi kan og forsøkt å få til en løsning og de driter i det. Invitere dem på middag? Er du helt riv ruskende gal i hodet? Dette er folk som sitter og synes det er helt greit at deres barn mobber mitt barn og så skal jeg jammen være så storsinnet at jeg lager middag til dem også? Ærlig talt!

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Poenget er ikke at det er deres skyld eller formelt ansvar. Poenget er å komme med råd angående ting som kan hjelpe din gutt. Det må jo være hovedsaken. Om du kunne løst problemet med å lage en middag og offret et oar timer, ville det ikke vært verdt det da?

 

I tillegg må jo dette ha begynt en gang. På et tidspunkt møtte alle første skoledag med blanke ark. Pratet du ikke med dem da heller? Kjenner du ikke barna i klassen til sønnen din annet enn fra hva han forteller og formelle kanaler? Det å bli kjent virker ofte forebyggende, derfor kan det være lurt å forsøke.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Der tror jeg kanskje du tar feil.

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Det kan du mene så mye du vil, men når foreldrene sitter på skolen sammen med læreren og mobbeofferets foreldre og ganske tydelig viser at de synes hele greia er tåpelig, tror du da virkelig at de kommer til å ta det på alvor om jeg kommer på døra hjemme? Virkelig?

 

Og ikke vinkle dette til at det er min skyld fordi jeg ikke driver "oppsøkende virksomhet". Dette er mobberne og deres foreldres ansvar, ikke vårt.

 

HI

 

Nei, det er såklart ikke ditt ansvar, det er de andre guttenes foreldre som bør ta tak i det. Men de skjønner tydeligvis ikke alvoret. Hadde dte vært min gutt som ble mobbet, og de andre foreldrene bare hadde avfeid det, tror jeg nok ihvertfall JEG hadde oppsøkt dem likevel. Ikke fordi det er mitt ansvar, men fordi jeg ville gjøre det jeg kunne for å løse saken og få slutt på mobbingen.

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

[Anonym bruker]

Hi.

Jeg bare lurer litt på hele situasjonen. Syns det er forferdelig at dere ikke blir hørt og at ingenting skjer i mobbesaken. Hva svarer egentlig mobbernes foreldre og skolen når dere tar opp at sønnen din mobbes? Sier de at de skal gjøre noe med det, eller skylder de på din gutt eller hva er det som skjer?

Hva sier de to guttene når du henvender deg til dem angående mobbingen?

Hva er det de sier til gutten din, hva sier de andre barna i klassen, og er det kun din gutt som mobbes?

Og hvordan foregår mobbingen?

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

Skolen tar det på alvor og prøver så godt de kan å løse situasjonen. Foreldrene til de to gutta er dessverre av typen som tror ungene deres aldri gjør noe galt og de feier mye under teppet og bagatelliserer det. De bryr seg vel bare om seg og sitt. Har blitt sjokkert mange ganger over hvor nådeløse og kalde enkelte kan få seg til å være. Guttene har jeg ikke snakket med direkte.

 

Det er ikke kun min gutt som mobbes, men han er vel den verste hakkekyllingen. Vet at det er andre foreldre i klassen som ikke er så veldig glade i de samme ungene heller.

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Har du aldri snakket med guttene selv om de har gått i klasse med din gutt i snart 3 år?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg har ikke gått på guttene og tatt dem for oppførselen sin. Jeg har prøvd å ta det gjennom de "rette" kanalene. Jeg vet jo godt at det å dra hjem til dem og ringe på ikke har noe for seg, for foreldrene tar ikke dette på alvor likevel.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Men har du ikke pratet med dem ellers, i tidligere selskaper, hvis guttene har lekt sammen før osv. Kjenner du dem ikke i det heletatt?

Jeg kan ikke si jeg kjenner alle som går sammen med ungene mine godt, men jeg har da pratet med alle sammen mange ganger, ikke bare de mine barn går best sammen med.

 

Ikke akkurat nå i forbindelse med fødselsdagen, men utenom det må det jo være fint å bli kjent med dem. Barn er ofte veldig mottaklige for innspill fra hyglige voksne som har tid til å høre på dem og prate skikklig med dem. Kansje det kunne være lurt å forsøke for å bedre forholdene på sikt.

 

Prat med guttene og prat med foreldrene. Ikke på en agresiv eller nedlatende måte, men hygglig og konstruktivt. Inviter dem på middag eller foreslå at dere tar en tur i skogen sammen slik at dere kan prate og bli kjent.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor er dette vårt ansvar? Vi har gjort det vi kan og forsøkt å få til en løsning og de driter i det. Invitere dem på middag? Er du helt riv ruskende gal i hodet? Dette er folk som sitter og synes det er helt greit at deres barn mobber mitt barn og så skal jeg jammen være så storsinnet at jeg lager middag til dem også? Ærlig talt!

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Enig HI, ærlig talt.

 

Hvor forbanna mye skal man som foreldre ofre når man ikke får gehør i det hele tatt fra de foreldrene som faktiks har sønner som mobber? Hvor mye??

 

Nå er det faktisk slik i mine øyne at det er mobberen som skal være i fokus her, ikke mobberne. Det er foreldrene til mobberne som , i en perfekt verden, skulle ha tatt kontakt og iniatov med HI og hennes familie og "bedt på middag" for å løse dette, for å snakke sammen med alle tre guttene det gjelder, for å foreslå en tiltaksplan videre, IKKE HI sitt ansvar å stange hodet i veggen gang på gang på gang.

 

Og forresten, er det noen som skulle ha skiftet skole her så er det iallefall IKKE mobbeofferet!!!

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

Problemet er at verden er ikke perfekt og sakene er aldri svart/hvitt, derfor er det ofte lurt å gjøre ting som kan bedre situasjonen for barnet ditt selv om det er andre du mener burde gjort det og hatt ansvaret. Hovedfokuset må jo være å gi guttene en god hverdag, ikke hvilke foreldre som er mest uduglige.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[Anonym bruker]

Nå er jeg egentlig veldig for å invitere alle. Men skjønner faktisk dette i denne situasjonen.

Jeg forstår også godt at det er fristende her og nå, men jeg mener det kan være en veldig uheldig løsning både for gutten, "mobberene" og klassemiljøet på sikt. At noe er fristende og forstålig gjør ikke at det er riktig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor skriver du hele tiden mobberne i anførsel?

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Fordi et menneske aldri bare har en side. Ingen er bare mobbere. For meg er det såpass ubehaglig å benevne disse guttene med ordet "mobberene" at jeg velger å sette det i anførselstegn. Når ordet brukes uten videre er det så lett å glemme at disse ganske små guttene er noe mer enn bare mobbere. De er barn med sterke og svake sider som helst skal vokse opp til gode, lyklige voksne, akkurat som andre barn.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg kanskje er den merkeligste begrunnelsen jeg har hørt til dags dato her inne på DiB.

Hva er rart med det?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[nistepakka]

Nå er jeg egentlig veldig for å invitere alle. Men skjønner faktisk dette i denne situasjonen.

Jeg forstår også godt at det er fristende her og nå, men jeg mener det kan være en veldig uheldig løsning både for gutten, "mobberene" og klassemiljøet på sikt. At noe er fristende og forstålig gjør ikke at det er riktig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor skriver du hele tiden mobberne i anførsel?

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Fordi et menneske aldri bare har en side. Ingen er bare mobbere. For meg er det såpass ubehaglig å benevne disse guttene med ordet "mobberene" at jeg velger å sette det i anførselstegn. Når ordet brukes uten videre er det så lett å glemme at disse ganske små guttene er noe mer enn bare mobbere. De er barn med sterke og svake sider som helst skal vokse opp til gode, lyklige voksne, akkurat som andre barn.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg kanskje er den merkeligste begrunnelsen jeg har hørt til dags dato her inne på DiB.

Hva er rart med det?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Fordi det betinger at man da aldri kan kalle noen noe som helst fordi de har andre roller i livet. Altså mannen din er ikke mannen din, han er "mannen" fordi han også er far og sønn. Man er ikke hyggelig, man er "hyggelig", fordi man også kan være sur og gretten. Rar tankegang, that's all.

[Anonym bruker]

Du finnes ikke slem! Ville gjort akkurat det samme som deg. Men du bør gå hardere til verks på skolen, meld det videre til fylkesmannen. Jeg gjorde akkurat det da en 4.klassing var voldelig opp til flere ganger mot min datter og flere små da de gikk i 2.klasse. Skolen bare snakket og snakket uten handling bak ordene. Da fylkesmannen kom på banen endte det med at gutten ble flyttet til en annen skole.

 

Anonym poster: 77bb451c2be9a63693038da627d58bb6

[Anonym bruker]

Nå er jeg egentlig veldig for å invitere alle. Men skjønner faktisk dette i denne situasjonen.

Jeg forstår også godt at det er fristende her og nå, men jeg mener det kan være en veldig uheldig løsning både for gutten, "mobberene" og klassemiljøet på sikt. At noe er fristende og forstålig gjør ikke at det er riktig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor skriver du hele tiden mobberne i anførsel?

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Fordi et menneske aldri bare har en side. Ingen er bare mobbere. For meg er det såpass ubehaglig å benevne disse guttene med ordet "mobberene" at jeg velger å sette det i anførselstegn. Når ordet brukes uten videre er det så lett å glemme at disse ganske små guttene er noe mer enn bare mobbere. De er barn med sterke og svake sider som helst skal vokse opp til gode, lyklige voksne, akkurat som andre barn.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg kanskje er den merkeligste begrunnelsen jeg har hørt til dags dato her inne på DiB.

Hva er rart med det?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Fordi det betinger at man da aldri kan kalle noen noe som helst fordi de har andre roller i livet. Altså mannen din er ikke mannen din, han er "mannen" fordi han også er far og sønn. Man er ikke hyggelig, man er "hyggelig", fordi man også kan være sur og gretten. Rar tankegang, that's all.

Hvis jeg hadde skrevet om at noen mobbet eller var hygglige ville jeg ikke brukt hermetegn. Da snakker jeg om handlingen, men når det er snakk om å putte mennesker i bås, slik som "mobberene", "de rødhårete", "latsabbene", "de snille", "offrene" osv mener jeg det er best å markere med hermetegn at dette ikke er noen fulstendig beskrivelse av menneskene i gruppen.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[nistepakka]

Nå er jeg egentlig veldig for å invitere alle. Men skjønner faktisk dette i denne situasjonen.

Jeg forstår også godt at det er fristende her og nå, men jeg mener det kan være en veldig uheldig løsning både for gutten, "mobberene" og klassemiljøet på sikt. At noe er fristende og forstålig gjør ikke at det er riktig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor skriver du hele tiden mobberne i anførsel?

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Fordi et menneske aldri bare har en side. Ingen er bare mobbere. For meg er det såpass ubehaglig å benevne disse guttene med ordet "mobberene" at jeg velger å sette det i anførselstegn. Når ordet brukes uten videre er det så lett å glemme at disse ganske små guttene er noe mer enn bare mobbere. De er barn med sterke og svake sider som helst skal vokse opp til gode, lyklige voksne, akkurat som andre barn.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg kanskje er den merkeligste begrunnelsen jeg har hørt til dags dato her inne på DiB.

Hva er rart med det?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Fordi det betinger at man da aldri kan kalle noen noe som helst fordi de har andre roller i livet. Altså mannen din er ikke mannen din, han er "mannen" fordi han også er far og sønn. Man er ikke hyggelig, man er "hyggelig", fordi man også kan være sur og gretten. Rar tankegang, that's all.

Hvis jeg hadde skrevet om at noen mobbet eller var hygglige ville jeg ikke brukt hermetegn. Da snakker jeg om handlingen, men når det er snakk om å putte mennesker i bås, slik som "mobberene", "de rødhårete", "latsabbene", "de snille", "offrene" osv mener jeg det er best å markere med hermetegn at dette ikke er noen fulstendig beskrivelse av menneskene i gruppen.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Som jeg skrev; særs merkelig

[Anonym bruker]

Nå er jeg egentlig veldig for å invitere alle. Men skjønner faktisk dette i denne situasjonen.

Jeg forstår også godt at det er fristende her og nå, men jeg mener det kan være en veldig uheldig løsning både for gutten, "mobberene" og klassemiljøet på sikt. At noe er fristende og forstålig gjør ikke at det er riktig.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Hvorfor skriver du hele tiden mobberne i anførsel?

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Fordi et menneske aldri bare har en side. Ingen er bare mobbere. For meg er det såpass ubehaglig å benevne disse guttene med ordet "mobberene" at jeg velger å sette det i anførselstegn. Når ordet brukes uten videre er det så lett å glemme at disse ganske små guttene er noe mer enn bare mobbere. De er barn med sterke og svake sider som helst skal vokse opp til gode, lyklige voksne, akkurat som andre barn.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Det tror jeg kanskje er den merkeligste begrunnelsen jeg har hørt til dags dato her inne på DiB.

Hva er rart med det?

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Fordi det betinger at man da aldri kan kalle noen noe som helst fordi de har andre roller i livet. Altså mannen din er ikke mannen din, han er "mannen" fordi han også er far og sønn. Man er ikke hyggelig, man er "hyggelig", fordi man også kan være sur og gretten. Rar tankegang, that's all.

Hvis jeg hadde skrevet om at noen mobbet eller var hygglige ville jeg ikke brukt hermetegn. Da snakker jeg om handlingen, men når det er snakk om å putte mennesker i bås, slik som "mobberene", "de rødhårete", "latsabbene", "de snille", "offrene" osv mener jeg det er best å markere med hermetegn at dette ikke er noen fulstendig beskrivelse av menneskene i gruppen.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Som jeg skrev; særs merkelig

Deg om det, men helt riktig bruk av anførselstegn i følge språkrådet.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

[BettyBoob]

Go HI! helt enig med deg. Dette er gutten din sin dag. Fatter ikke at så mange ønskes at det skal tas hensyn til mobberne på DIN SØNNS BURSDAG.

[*SommerFrisk*]

Noen ganger så slår det meg, at det åpenbare tydeligvis ikke alltid er det. Slik som dette.

 

For meg er det åpenbart at de to SKAL inviteres, siden alle andre enn dem er invitert. Hadde sønnen din fått innvitere 6 stk, han selv valgte, hadde det vært anderledes, men alle guttene bortsett fra to? Really?

 

For meg ville det åpenbare her vært; Innvitere disse bøllene, inkludere dem, og hjelpe dem til å like gutten din, hjelpe gutten din til å like dem. Det er to forskjellige miljøer, bursdag og skole...... Kanskje var det dette som ville vært løsningen?

 

Jeg er ikke for å utelate noen. Det er bare sånn jeg er satt sammen.

 

Enten innviterer han et hvisst antall, og utelukker mange, ellers innviterer dere alle!

 

 

 

ER vi voksne eller hva skjer?

 

Vi har en megabølle i bhg, når vi feirer buursdager, så vet vi med oss selv at dersom alle skal komme så må han inviteres også, men vi har satt 13 stk (utfra hvem vi vet han er mest med) som en grense, og der er det gutter og jenter som barnet vårt selv velger.

Det er en stor bhg, så da vet vi at ingen vil føle seg alene om å ikke bli innvitert.

 

Jeg kunne aldri, i min villeste fantasi ha utelatt TO barn. Herregud stakkars:(

 

Hjemme har jo DU kontroll, så hvorfor ikke forsøke å påvirke positivt?

[*SommerFrisk*]

Go HI! helt enig med deg. Dette er gutten din sin dag. Fatter ikke at så mange ønskes at det skal tas hensyn til mobberne på DIN SØNNS BURSDAG.

 

Men det vil jo ikke bli noe mobbing den aktuelle dagen, det ville jo ingen tillatt. Det er en enkel løsning dersom det skulle skje ; Man ringer foreldrene og får barna hentet. Men de må jo få en sjans. Hva om dette var ditt barn?

[Anonym bruker]

Du anonym 8a68, gidder du snart slutte med det kombaya-tullet ditt og faktisk prøve å se saken slik den er? Her ute i den virkelige verdenen? Det funker ikke sånn at alle skal være one big happy family, og om det var du som skrev at du ville forklart barna før selskapet at alle må være venner..virkelig?? Tror du det fungerer sånn? Eller prøver du å leke pedagogisk korrekt? Beklager, men det aner meg at du har null peiling på hva du uttaler deg om

 

Vet du, hi, du har full forståelse fra meg. Som mor til 3 barn som alle har vært i den alderen så må jeg si at hadde dette vært sønnen min så hadde jeg også gjort som deg!

 

Jeg har alltid sagt til barna at alle valg vi tar får konsekvenser. Gode valg gir gode konsekvenser, dårlige valg gir kjipe konsekvenser. Og hadde barna mine mobbet andre (som jeg også har blitt gjort oppmerksom på) så hadde jeg forklart dem at dette dessverre er konsekvensene av dårlig oppførsel. Hadde guttene slengt med leppa og ikke vært klar over at det de sa var sårende så hadde nå det vært en ting. Men er det snakk om fysisk og verbal mobbing gjørt med overlegg så må de snart bli gjort klar over at konsekvensene er at andre ikke vil være sammen med dem. Sånn er det bare! Barna skal ikke måtte finne seg i mer dritt enn vi voksne må bare fordi de er små og ikke kan ta egne valg!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

[gale damen]

Forstå meg her og forstå meg der. Jeg forstår gutten din som vil være i fred på bursdagen sin.

Jeg hadde glatt utelat pøbelungene med aller beste samvittighet, og attpå sendt en mail til forelderene deres om hvorfor det var gjort.

Det er ikke ok å oppføre seg som en pøbel, uansett om de "bare er åtte år, stakkars små som ikke vet hva de gjør og sikkert har det trist i livet".

Hvorfor skal HI forstå seg i hjel på andres pøbelunger, og lære sin egen gutt at han ikke engang hos mor er den som teller mest?

[Nebbdyret]

Sjølvsagt må du invitere dei! Og om sonen din syns det er sårt eller vanskelig får so vere. Det viktigaste er at desse to som mobbar sannsynligvis har dårlige foreldre og då er det ditt ansvar som vaksen å skulle gi dei all omtanke, hjelp og oppmerksomhet som ein klarar. Og gjerne på bekostning av din egne unge, for han har jo deg til å bry seg så då må desse stakkars mobbarane kome fyrst. Og om ungen din blir såra fordi mamma ikkje tek omsyn til han sine følelsar, så kan du trøyste han med at du i det minste har redda to stykker frå å enten 1) ikkje ville leve meir eller 2) få sjelelige sår når dei blir vaksne. At din eigen unge kanskje ender opp slik er ikkje fokuset, her må vi helst vise kor flinke vi er til å inkludere ALLE. Eg blir kvalm! Kva tenker folk på som i ramme alvor meiner ein skal invitere nokon som terroriserer ein 8 -åring til å kome heim til han for å ete kake på den eine dagen i året som er han sin dag?? Skulle likt å sjå alle "bedre-enn-alle-skinnhellige-DIBdamer" smile varmt og ta imot den plagsomme-og-overivrige-Don-Juan-som-prøvde-å-klå-på-deg-på-julebordet til sitt eige bursdagsbesøk. For det kan no vere han blir verre om han blir utelatt.. Stå på HI, du er ei sterk,klok og flott mamma som ser din gut og han sine behov. Fleire skulle vore som deg :-)

[Anonym bruker]

Du anonym 8a68, gidder du snart slutte med det kombaya-tullet ditt og faktisk prøve å se saken slik den er? Her ute i den virkelige verdenen? Det funker ikke sånn at alle skal være one big happy family, og om det var du som skrev at du ville forklart barna før selskapet at alle må være venner..virkelig?? Tror du det fungerer sånn? Eller prøver du å leke pedagogisk korrekt? Beklager, men det aner meg at du har null peiling på hva du uttaler deg om

 

Vet du, hi, du har full forståelse fra meg. Som mor til 3 barn som alle har vært i den alderen så må jeg si at hadde dette vært sønnen min så hadde jeg også gjort som deg!

 

Jeg har alltid sagt til barna at alle valg vi tar får konsekvenser. Gode valg gir gode konsekvenser, dårlige valg gir kjipe konsekvenser. Og hadde barna mine mobbet andre (som jeg også har blitt gjort oppmerksom på) så hadde jeg forklart dem at dette dessverre er konsekvensene av dårlig oppførsel. Hadde guttene slengt med leppa og ikke vært klar over at det de sa var sårende så hadde nå det vært en ting. Men er det snakk om fysisk og verbal mobbing gjørt med overlegg så må de snart bli gjort klar over at konsekvensene er at andre ikke vil være sammen med dem. Sånn er det bare! Barna skal ikke måtte finne seg i mer dritt enn vi voksne må bare fordi de er små og ikke kan ta egne valg!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

Hun er preget av mangeåring mobbing og til og med blitt pisset på. Fremdeles kunne hun ikke drømt om å utelate de fra bursdagen hennes. Hun er ødelagt, og eier nok ingen selvrespekt. Nytter ikke irritere seg, noen er bare en tapt sak.

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

[Anonym bruker]

Go HI! helt enig med deg. Dette er gutten din sin dag. Fatter ikke at så mange ønskes at det skal tas hensyn til mobberne på DIN SØNNS BURSDAG.

 

Men det vil jo ikke bli noe mobbing den aktuelle dagen, det ville jo ingen tillatt. Det er en enkel løsning dersom det skulle skje ; Man ringer foreldrene og får barna hentet. Men de må jo få en sjans. Hva om dette var ditt barn?

 

Og hva om mitt barn var ditt barn? Ville du sett det annerledes da, om det var ditt barn som kom gråtende hjem fra skolen?

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863