Gå til innhold

Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i en mobbesituasjon bare utifrå et innlegg på et nettforum, men min sympati går i hi's retning. Delvis pga at jeg endte opp selv som mobbeoffer gjennom hele grunnskolen. Det er et helvete, for du kan aldri vite når, hvor og hvordan neste " angrep " kommer.

Som godt voksen og mor til 3, måtte jeg ta meg kraftig sammen da min eldste på 9 kom hjem oppløst i tårer etter en mobbeepisode. Fly forbanna passet jeg opp guttegjengen og ga "sjefsmobberen" en skikkelig lekse. Truet med å kontakte hans mor osv.Tror jeg greide å holde meg ganske saklig også til tross for at jeg var sint. Skal si det ble slutt på mobbingen . Gutten som sto bak er egentlig en ganske kjekk gutt, men innrømmet flere år etter at han fortsatt er litt redd meg ;)

I mange situasjoner lønner det seg å ta det onde med det gode, særlig i ft mindre barn . Det er bare det at barn på 9 begynner å bli store..det var i den alderen mobbingen av meg tok av. Mobbere næres av offerets avmakt.redsel og gråt. Fysj for en uting.,

Synes slengbemerkninga over her der en av debattantene blir sammenlignet med Anna Wahlgren kan karakteriseres som mobbing...det er neiggu ikke rart ungene mobber hverandre :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ble selv mobbet kraftig som barn/ungdom, og om moren min hadde invitert dem som bevisst gjorde livet mitt til et helvete bare fordi "det er den rette tingen å gjøre", så tror jeg nesten jeg hadde sett på det som et tillitsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STOR forskjell på barn og voksnes atferd, samt evne til empati og refleksjon, folkens!

 

Med barn fungerer taktikken "la oss prøve å få dem til å bli venner" forebyggende og stoppende ved mobbing.

Når ungdommer og voksne mobber, hadde den samme strategien vært både gjennomskuende og ydmykende for offeret, og ikke vært egnet.

Men i begge tilfeller så er det den negative atferden vi vil til livs, og det er det viktig å ha i bakhodet uansett tilnærmingsmåte. Straff atferden, ikke personen.

 

Mange her påstår at det samme ikke hadde blitt forlangt om det var voksne det var snakk om. Og jo, hadde dette vært et arrangement med alle kollegene fra en avdeling bortsett fra to, så hadde dette blitt regnet som alvorlig ekskludering uansett årsak til utestengelsen, og mobbing om det var flere liknende hendelser.

 

Hadde en kollega direkte mobbet deg både fysisk og psykisk tror jeg garantert du hadde fått tillatelse til å ikke invitere vedkommende. Men som voksen er du mye bedre beskyttet enn et barn, for mest sannsynlig kunne du politianmeldt, og vedkommende ville fått sparken for mye mindre enn hva en stakkars 8-åring må finne seg i.

Voksne kan nettopp politianmeldes fordi de faktisk er mentalt modne nok til å forstå konsekvenser av sine egne handlinger, i motsetning til barn. Ellers finnes det mobbing i arbeidslivet også, selv om det her er snakk om voksne mennesker og mindre synlige metoder. Svares det med kontramobbing/ øye- for- øye, så kan en neppe verken politianmelde eller få den som slo til deg overført til en annen avdeling.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å sette seg inn i en mobbesituasjon bare utifrå et innlegg på et nettforum, men min sympati går i hi's retning. Delvis pga at jeg endte opp selv som mobbeoffer gjennom hele grunnskolen. Det er et helvete, for du kan aldri vite når, hvor og hvordan neste " angrep " kommer.

Som godt voksen og mor til 3, måtte jeg ta meg kraftig sammen da min eldste på 9 kom hjem oppløst i tårer etter en mobbeepisode. Fly forbanna passet jeg opp guttegjengen og ga "sjefsmobberen" en skikkelig lekse. Truet med å kontakte hans mor osv.Tror jeg greide å holde meg ganske saklig også til tross for at jeg var sint. Skal si det ble slutt på mobbingen . Gutten som sto bak er egentlig en ganske kjekk gutt, men innrømmet flere år etter at han fortsatt er litt redd meg wink.png

I mange situasjoner lønner det seg å ta det onde med det gode, særlig i ft mindre barn . Det er bare det at barn på 9 begynner å bli store..det var i den alderen mobbingen av meg tok av. Mobbere næres av offerets avmakt.redsel og gråt. Fysj for en uting.,

Synes slengbemerkninga over her der en av debattantene blir sammenlignet med Anna Wahlgren kan karakteriseres som mobbing...det er neiggu ikke rart ungene mobber hverandre sad.png

Jeg tror du skal lese en del andre innlegg lengre opp, før du velger ut ett eneste eksempel fra en du er uenig med og kaller den definisjonsmessige parallellen der som mobbing. Ellers synes jeg ikke måten du håndterte guttens mobbing på var så dum, du slo kraftig ned på den dårlige oppførselen og ikke på gutten som helhet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STOR forskjell på barn og voksnes atferd, samt evne til empati og refleksjon, folkens!

 

Med barn fungerer taktikken "la oss prøve å få dem til å bli venner" forebyggende og stoppende ved mobbing.

Når ungdommer og voksne mobber, hadde den samme strategien vært både gjennomskuende og ydmykende for offeret, og ikke vært egnet.

Men i begge tilfeller så er det den negative atferden vi vil til livs, og det er det viktig å ha i bakhodet uansett tilnærmingsmåte. Straff atferden, ikke personen.

 

Mange her påstår at det samme ikke hadde blitt forlangt om det var voksne det var snakk om. Og jo, hadde dette vært et arrangement med alle kollegene fra en avdeling bortsett fra to, så hadde dette blitt regnet som alvorlig ekskludering uansett årsak til utestengelsen, og mobbing om det var flere liknende hendelser.

 

Hadde en kollega direkte mobbet deg både fysisk og psykisk tror jeg garantert du hadde fått tillatelse til å ikke invitere vedkommende. Men som voksen er du mye bedre beskyttet enn et barn, for mest sannsynlig kunne du politianmeldt, og vedkommende ville fått sparken for mye mindre enn hva en stakkars 8-åring må finne seg i.

Voksne kan nettopp politianmeldes fordi de faktisk er mentalt modne nok til å forstå konsekvenser av sine egne handlinger, i motsetning til barn. Ellers finnes det mobbing i arbeidslivet også, selv om det her er snakk om voksne mennesker og mindre synlige metoder. Svares det med kontramobbing/ øye- for- øye, så kan en neppe verken politianmelde eller få den som slo til deg overført til en annen avdeling.

 

Du mener at politiet vil henlegge saken om du lar være å invitere kollegaen som slo deg i bursdagen din? Tillat meg tvile...

 

Å ikke invitere en person som terroriserer deg har ikke noe med hevn, straff eller øye-for-øye å gjøre, det handler om å beskytte seg selv. På samme måte som at man bruker sikkerhetsbelte i bil, lar være å legge hånden på varme stekeplater etc. Men jeg skjønner at du synes at HI's sønn bør la være å ha bursdagselskap (det er mest sannsynlig alternativet skjønner du) som straff for at han er så patetisk å la seg mobbe, og dermed potensielt ødelegger livet til to stakkars mobbere som ikke er mentalt modne til å se konsekvensene av sine handlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som er uenige med deg hi er nok foreldre til mobbere. Følelsene til din sønn mener det at du skal drite i. At han går konstant hver dag å har det fælt pga 2 gutter har lzm ingen ting å si. For fy tenk så ille om de 2 mobberne hadde blitt lei seg i en hel dag. Å huff a meg. Virkelig synn på de som må opplevd kansje en brøk del av det som hi's sønn faktisk opplever hver dag. Hold disse to drittungene unna sønnen din sin bursdag. De fortjener ikke å bli bedt. Å selv om de kansje ikke skjønner greia så kansje foreldrene skjønner at andre ikke tolerere sånn oppførsel.

 

Anonym poster: df7074d581867b64cfad1fd31f582544

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er STOR forskjell på barn og voksnes atferd, samt evne til empati og refleksjon, folkens!

 

Med barn fungerer taktikken "la oss prøve å få dem til å bli venner" forebyggende og stoppende ved mobbing.

Når ungdommer og voksne mobber, hadde den samme strategien vært både gjennomskuende og ydmykende for offeret, og ikke vært egnet.

Men i begge tilfeller så er det den negative atferden vi vil til livs, og det er det viktig å ha i bakhodet uansett tilnærmingsmåte. Straff atferden, ikke personen.

 

Mange her påstår at det samme ikke hadde blitt forlangt om det var voksne det var snakk om. Og jo, hadde dette vært et arrangement med alle kollegene fra en avdeling bortsett fra to, så hadde dette blitt regnet som alvorlig ekskludering uansett årsak til utestengelsen, og mobbing om det var flere liknende hendelser.

 

Hadde en kollega direkte mobbet deg både fysisk og psykisk tror jeg garantert du hadde fått tillatelse til å ikke invitere vedkommende. Men som voksen er du mye bedre beskyttet enn et barn, for mest sannsynlig kunne du politianmeldt, og vedkommende ville fått sparken for mye mindre enn hva en stakkars 8-åring må finne seg i.

Voksne kan nettopp politianmeldes fordi de faktisk er mentalt modne nok til å forstå konsekvenser av sine egne handlinger, i motsetning til barn. Ellers finnes det mobbing i arbeidslivet også, selv om det her er snakk om voksne mennesker og mindre synlige metoder. Svares det med kontramobbing/ øye- for- øye, så kan en neppe verken politianmelde eller få den som slo til deg overført til en annen avdeling.

 

Du mener at politiet vil henlegge saken om du lar være å invitere kollegaen som slo deg i bursdagen din? Tillat meg tvile...

 

Å ikke invitere en person som terroriserer deg har ikke noe med hevn, straff eller øye-for-øye å gjøre, det handler om å beskytte seg selv. På samme måte som at man bruker sikkerhetsbelte i bil, lar være å legge hånden på varme stekeplater etc. Men jeg skjønner at du synes at HI's sønn bør la være å ha bursdagselskap (det er mest sannsynlig alternativet skjønner du) som straff for at han er så patetisk å la seg mobbe, og dermed potensielt ødelegger livet til to stakkars mobbere som ikke er mentalt modne til å se konsekvensene av sine handlinger.

 

Du legger en mengde meninger inn i innlegget mitt som jeg ikke har. Å lage sammenlikninger som ikke henger sammen hjelper heller ikke mye.

 

Jeg må si jeg blir overrasket over hvor mye hat og engel/ djevel- stempling som kommer fra dem som har blitt mobbet selv her. De jeg kjenner som har blitt mobbet som barn, har faktisk vokst opp til å bli veldig inkluderende og hjertevarme personer.

 

Barn kan være svært slemme mot hverandre ja, men det kan jammen voksne også- og voksne vet faktisk bedre.

 

Jeg lurer også på om det er tilfeldig at de som har lykkes i å beskytte egne mindre barn som har opplevd mobbing i denne tråden faktisk har gått inn for å skape gode relasjoner, og/ eller har slått ned på den uønskede oppførselen og så tatt barnet godt i mot når det har endret atferd.

Ingen skriver her at de har lykkes i å stoppe mobbingen, etter å ha utelatt mobberne.

 

Jeg tror uansett at skolens innsats er helt vesentlig, og håper at barnet ditt får det bedre snart HI. Sett hardt mot hardt på skolen.

 

Hvis dette hadde vært snakk om alvorlige fysiske og psykiske angrep hos større barn, slik at det var snakk om klare overgrep, så hadde jeg kanskje tenkt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Helt enig med deg jeg.Unger som mobber skal ikke bli bedt i bursdagen.Så mobbere skal ikke få noe beskyttelse .Tydeligvis dem som beskytter sånne barn har vel en sønn datter selv som mobber.

Nei 8 åringer skal allerede no lære at det er galt å mobbe.

 

Anonym poster: 3101a42b52ffcbf5129a1100eb266d0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår hvorfor du tenker slik, men ja det er slemt.

Du er den voksne, også velger du og utelate to barn, det er ikke bra.

Forstår godt at du ikke vil be disse to guttene, men da bør du bare be noen av guttene i klassen.

 

Jeg virkelig hater slik utelatelse, helt forkastelig!

 

Anonym poster: 5923af8e5509decc76e703bcd8198892

 

Jeg tenker mer at det kan være en sjanse for både foreldrene og barna til å se at oppførselen faktisk får konsekvenser, at de selv blir utelatt når de ikke kan oppføre seg.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Helt sant .

 

Anonym poster: 3101a42b52ffcbf5129a1100eb266d0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥

Det er sjelden jeg har lest så mye vissvass i en tråd! Så mange som ikke leser hva hi virkelig skriver og som kommer med mye vås og tåpelige forslag til 'løsninger' som går ut på at det er mobbeofferet som atter en gang skal settes til sides.

 

Selvsagt skal gutten slippe å ha plageåndene sine i bursdagsselskapet sitt!

 

Guttene har gjentatte ganger blitt gjort oppmerksom på at oppførselen deres er uakseptabel, men velger likevel å fortsette. Da må de også lære å ta konsekvensen av det.

 

Kanskje er det synd på mobberene. Kanskje trenger de hjelp, men det er faktisk ikke opp til et åtte år gammelt mobbeoffer å sørge for. Alle fortjener å glede seg til bursdagen sin og en mor svikter hvis hun ikke sørger for at barnet kan føle seg trygg i eget hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt denne tråden. Er enig med InMyHeart over her at den har innholdt mye vissvass,

Det jeg nå lurer på er: hva er det egentlig som gjør at denne tråden trigger oss så voldsomt og skaper så voldsom splid?

Det er et voldsomt spenn i rådene som gis også: vi snakker om alt i fra skandinavisk snillisme på sitt beste (eller verste?) til preusserdisiplin av ypperste (?) kvalitet (??).

 

Et begrep som har dukket opp med jevne mellomrom er "konsekvens".

Hva legger vi voksne egentlig i dette? Begrepet har også funnet veien inn i barnas diskurs. Hva legger de i det? Vi kan vel fastslå at konsekvensbegrepet har erstattet ordet "straff". Jeg tror imidlertid ikke at et løfte/trussel om en "konsekvens" et veldig avskrekkende for et barn.

Ordet "straff" er negativt ladet. Det får oss kanskje til å tenke på spanskrør, bjørkeris, skammekrok og alskens fæle saker. Jeg lurer fælt hvorfor vi ikke kan kalle en spade for en spade og bruke ordet "straff" - det er jo det vi mener?

 

Men så til det jeg tror (understreker tror) er sakens kjerne.

Er det ikke på tide at vi voksne tar "makten" tilbake? Det er faktisk vi som bestemmer! Barn har såklart rett på medbestemmelse og det optimale er jo at et barn ikke skal stå igjen som "taper" i en konfliktsituasjon.

Jeg tør likevel påstå at det er atferd og situasjoner hvor det må være greit å "straffe" barn: "Mobbing kvalifiserer til ekskludering - ergo får du ikke komme i bursdagen" og at de faktisk får erfare et nederlag,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk sammen med en gutt som slet veldig. Mange var redd ham. Det kan jeg forstå. Han var ekkel mot mange .

Ganske raskt etter skolestart fikk han stempelet "bølle". Klassemiljøet ellers var elendig med mange foreldre som tenkte bare på sine egne barn og holdt de som ikke passet inn utenfor. Jeg var selv i den gruppen, bare av andre årsaker så jeg merket det godt.

Denne gutten ble ikke invitert i bursdager, de andre guttene fikk ikke ha ham med hjem eller besøke ham. Foreldrene gjorde sitt beste for å holde sine barn unna "bølla". Slik gikk hele barneskolen.

 

Da vi begynte på ungdomskolen begynte han og jeg på samme trening og jeg ble kjent med en helt annen gutt. I det miljøet ble han godtatt. Der var det ikke noen andre enn jeg som viste om bøllestatusen. Desverre ble det ikke bedre på skolen. I 9. klasse orket han ikke mer. Da hang han seg.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Vel, i dette tilfellet er jeg mer opptatt av at min egen sønn ikke skal henge seg i 9. klasse pga mobbingen.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Hvis det er så ille at du faktisk er bekymret for det og skolen ikke vil/klarer å løse problemet tror jeg du bør la gutten din skifte skole.

Jeg har imidlertid aldri hørt om noen som har tatt varig skade av å bli plaget av en eller to medelever hvis vedkommende har hatt et godt forhold til de andre (i en vanlig stor klasse). De jeg hører om at sliter er de som har blitt holdt utenfor og/eller plaget av flertallet. Det er gjerne da det går på selvrespekten løs.

 

Jeg hadde selv en skolegang hvor jeg ble banket opp, pisset på, fikk tømt sekken i søledammer osv ofte. Det har jeg erfaring fra. Likevell kunne det ikke falle meg inn å holde noen utenfor i sånne eller andre sammenhenger. Jeg opplevde nemlig det også og det var ekstremt mye værre.

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

 

Nei, jeg er ikke bekymret for det. Jeg setter imidlertid spørsmålstegn ved at vedkommende som postet innlegget tydeligvis mener jeg bør tenke mer på det psykiske velværet til mobberne enn til min egen sønn.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Helt enig med deg jeg.Unger som mobber skal ikke bli bedt i bursdagen.Så mobbere skal ikke få noe beskyttelse .Tydeligvis dem som beskytter sånne barn har vel en sønn datter selv som mobber.

Nei 8 åringer skal allerede no lære at det er galt å mobbe.

 

Anonym poster: 3101a42b52ffcbf5129a1100eb266d0b

 

Mobberne skal beskyttes av egne foreldre, besteforeldre osv, ikke foreldrene til mobbeofferet. Fungerer ikke foreldrene av en eller annen grunn, så er det en sak for barnevernet. Mobbeofferets mor skal sette barnet sitt FØRST, ikke alle andre. Og til deg som foreslår at man forklarer ufyselige 8 år gamle mobbere som bruker mobbing som maktdemonstrasjon at alle skal være snille mot hverandre - unnskyld meg, men hvilken fantasiverden lever du i?????

 

Anonym poster: 947bc11f02f7735523286cfa289f49bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...