Gå til innhold

Jeg kommer til å invitere 11 av 13 gutter i klassen i bursdag


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Du anonym 8a68, gidder du snart slutte med det kombaya-tullet ditt og faktisk prøve å se saken slik den er? Her ute i den virkelige verdenen? Det funker ikke sånn at alle skal være one big happy family, og om det var du som skrev at du ville forklart barna før selskapet at alle må være venner..virkelig?? Tror du det fungerer sånn? Eller prøver du å leke pedagogisk korrekt? Beklager, men det aner meg at du har null peiling på hva du uttaler deg om ;)

 

Vet du, hi, du har full forståelse fra meg. Som mor til 3 barn som alle har vært i den alderen så må jeg si at hadde dette vært sønnen min så hadde jeg også gjort som deg!

 

Jeg har alltid sagt til barna at alle valg vi tar får konsekvenser. Gode valg gir gode konsekvenser, dårlige valg gir kjipe konsekvenser. Og hadde barna mine mobbet andre (som jeg også har blitt gjort oppmerksom på) så hadde jeg forklart dem at dette dessverre er konsekvensene av dårlig oppførsel. Hadde guttene slengt med leppa og ikke vært klar over at det de sa var sårende så hadde nå det vært en ting. Men er det snakk om fysisk og verbal mobbing gjørt med overlegg så må de snart bli gjort klar over at konsekvensene er at andre ikke vil være sammen med dem. Sånn er det bare! Barna skal ikke måtte finne seg i mer dritt enn vi voksne må bare fordi de er små og ikke kan ta egne valg!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

 

Hva hvis alle tenkte som deg. Ikke alle har de samme forutsetningene for å kunne være like gode mot andre. Hjelper det at samfunnet avviser dem? Hjelper det dem å bli bedre mennesker når alle "forteller" deg at du er et dårlig menneske.

Helt enig i at de ikke skal finne seg i mer fordi de er små og ikke kan ta egne valg, men snu det litt da, skal ikke de små få lov til å gjøre brølere og kunne få en sjans til tilgivelse? -Skal vi lære barna våre å ikke gi folk en sjans? Dummer du deg ut (selvom du kanskje har det fryktelig inni deg) , så vil ingen noen gang like deg?

 

Jeg mener det er oss voksne som er ansvarlige for at barn, ikke bare våre egne men de rundt barna våre også, skal ha det greit.

 

Du ville jo aldri tillatt mobbing og slossing i bursdagen likevel, og hadde det skjedd hadde det bare vært å ta en tlf til foreldrene.

 

Man KAN faktisk bli overrasket, det har vi nemlig, da vi valgte å inkludere det største bølla i bhg. Vi snakker til ham på lik måte som til alle andre barn. Har forklart han at dersom han ikke gir seg, så må vi sammen snakke med de voksne. (barnet mitt er ikke eneste som er rammet av dette barnet).

-Når vi leverer i bhg, så kommer denne "bølla" like interessert som de andre bort for å se på lillesøster. Koser henne, og er god. Og tru det eller ei, HAN er ikke bøllete med barnet vårt lengre.

De leker fint når de gidder å leke sammen, og lar hverandre i fred når de ikke er interessert lengre.

 

De som har mest problemer med denne bølla er de som gir faen i dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Visst de to som plager barnet ditt har mye "makt" i klassen, må du passe på at de ikkje boikotter selskapet, så sitter plutselig barnet ditt der med ingen gjester.

Sjekke litt rundt at gjester faktisk kommer. Skjønner deg godt eg.

 

MEN vi skal feire bursdag for mitt barn snart, og eg har fått bekreftelse på at en plageånd på avdelingen kjem i selskapet. Eg gleder meg til å treffe både barnet og mora og håper at barnet vil oppføre seg bedre seinere så lenge han blir inkludert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjølvsagt må du invitere dei! Og om sonen din syns det er sårt eller vanskelig får so vere. Det viktigaste er at desse to som mobbar sannsynligvis har dårlige foreldre og då er det ditt ansvar som vaksen å skulle gi dei all omtanke, hjelp og oppmerksomhet som ein klarar. Og gjerne på bekostning av din egne unge, for han har jo deg til å bry seg så då må desse stakkars mobbarane kome fyrst. Og om ungen din blir såra fordi mamma ikkje tek omsyn til han sine følelsar, så kan du trøyste han med at du i det minste har redda to stykker frå å enten 1) ikkje ville leve meir eller 2) få sjelelige sår når dei blir vaksne. At din eigen unge kanskje ender opp slik er ikkje fokuset, her må vi helst vise kor flinke vi er til å inkludere ALLE. Eg blir kvalm! Kva tenker folk på som i ramme alvor meiner ein skal invitere nokon som terroriserer ein 8 -åring til å kome heim til han for å ete kake på den eine dagen i året som er han sin dag?? Skulle likt å sjå alle "bedre-enn-alle-skinnhellige-DIBdamer" smile varmt og ta imot den plagsomme-og-overivrige-Don-Juan-som-prøvde-å-klå-på-deg-på-julebordet til sitt eige bursdagsbesøk. For det kan no vere han blir verre om han blir utelatt.. Stå på HI, du er ei sterk,klok og flott mamma som ser din gut og han sine behov. Fleire skulle vore som deg :-)

 

 

Avsnitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst de to som plager barnet ditt har mye "makt" i klassen, må du passe på at de ikkje boikotter selskapet, så sitter plutselig barnet ditt der med ingen gjester.

Sjekke litt rundt at gjester faktisk kommer. Skjønner deg godt eg.

 

MEN vi skal feire bursdag for mitt barn snart, og eg har fått bekreftelse på at en plageånd på avdelingen kjem i selskapet. Eg gleder meg til å treffe både barnet og mora og håper at barnet vil oppføre seg bedre seinere så lenge han blir inkludert. :)

 

AMEN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter deg HI.

Greit nok hvis de var 6 år eller yngre, men når de er 8-9 år kan man forvente mer (og ja, jeg har en 9-åring)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst de to som plager barnet ditt har mye "makt" i klassen, må du passe på at de ikkje boikotter selskapet, så sitter plutselig barnet ditt der med ingen gjester.

Sjekke litt rundt at gjester faktisk kommer. Skjønner deg godt eg.

 

MEN vi skal feire bursdag for mitt barn snart, og eg har fått bekreftelse på at en plageånd på avdelingen kjem i selskapet. Eg gleder meg til å treffe både barnet og mora og håper at barnet vil oppføre seg bedre seinere så lenge han blir inkludert. :)

 

Det er forskjell på å utelate en plageånd i avdelingen og å utelate to stykker som systematisk og ubarmhjertig mobber ens eget barn! Klarer du ikke å se forskjellen?

 

Kjempebra at du gjør som du gjør, men situasjonene er jo ikke sammenlignbare i det hele tatt.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sjølvsagt må du invitere dei! Og om sonen din syns det er sårt eller vanskelig får so vere. Det viktigaste er at desse to som mobbar sannsynligvis har dårlige foreldre og då er det ditt ansvar som vaksen å skulle gi dei all omtanke, hjelp og oppmerksomhet som ein klarar. Og gjerne på bekostning av din egne unge, for han har jo deg til å bry seg så då må desse stakkars mobbarane kome fyrst. Og om ungen din blir såra fordi mamma ikkje tek omsyn til han sine følelsar, så kan du trøyste han med at du i det minste har redda to stykker frå å enten 1) ikkje ville leve meir eller 2) få sjelelige sår når dei blir vaksne. At din eigen unge kanskje ender opp slik er ikkje fokuset, her må vi helst vise kor flinke vi er til å inkludere ALLE. Eg blir kvalm! Kva tenker folk på som i ramme alvor meiner ein skal invitere nokon som terroriserer ein 8 -åring til å kome heim til han for å ete kake på den eine dagen i året som er han sin dag?? Skulle likt å sjå alle "bedre-enn-alle-skinnhellige-DIBdamer" smile varmt og ta imot den plagsomme-og-overivrige-Don-Juan-som-prøvde-å-klå-på-deg-på-julebordet til sitt eige bursdagsbesøk. For det kan no vere han blir verre om han blir utelatt.. Stå på HI, du er ei sterk,klok og flott mamma som ser din gut og han sine behov. Fleire skulle vore som deg :-)

 

 

Avsnitt?

 

 

Avsnittfunksjonen hengte seg opp litt. Men om det var det einaste du kunne utsette på argumentasjonen min, seier det sitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Go HI! helt enig med deg. Dette er gutten din sin dag. Fatter ikke at så mange ønskes at det skal tas hensyn til mobberne på DIN SØNNS BURSDAG.

 

Men det vil jo ikke bli noe mobbing den aktuelle dagen, det ville jo ingen tillatt. Det er en enkel løsning dersom det skulle skje ; Man ringer foreldrene og får barna hentet. Men de må jo få en sjans. Hva om dette var ditt barn?

Hadde mitt barn vært en skikkelig mobber(uten anførselstegn) har jeg ikke hatt problemer i det hele tatt med å forstå at han ble utelatt..Jeg var selv et mobbeoffer på skolen. All sympati til hi og sønnen.

 

Anonym poster: 2fabe72a23c9ad6f6a2d9c43a938ff8f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du anonym 8a68, gidder du snart slutte med det kombaya-tullet ditt og faktisk prøve å se saken slik den er? Her ute i den virkelige verdenen? Det funker ikke sånn at alle skal være one big happy family, og om det var du som skrev at du ville forklart barna før selskapet at alle må være venner..virkelig?? Tror du det fungerer sånn? Eller prøver du å leke pedagogisk korrekt? Beklager, men det aner meg at du har null peiling på hva du uttaler deg om ;)

 

Vet du, hi, du har full forståelse fra meg. Som mor til 3 barn som alle har vært i den alderen så må jeg si at hadde dette vært sønnen min så hadde jeg også gjort som deg!

 

Jeg har alltid sagt til barna at alle valg vi tar får konsekvenser. Gode valg gir gode konsekvenser, dårlige valg gir kjipe konsekvenser. Og hadde barna mine mobbet andre (som jeg også har blitt gjort oppmerksom på) så hadde jeg forklart dem at dette dessverre er konsekvensene av dårlig oppførsel. Hadde guttene slengt med leppa og ikke vært klar over at det de sa var sårende så hadde nå det vært en ting. Men er det snakk om fysisk og verbal mobbing gjørt med overlegg så må de snart bli gjort klar over at konsekvensene er at andre ikke vil være sammen med dem. Sånn er det bare! Barna skal ikke måtte finne seg i mer dritt enn vi voksne må bare fordi de er små og ikke kan ta egne valg!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

 

Hva hvis alle tenkte som deg. Ikke alle har de samme forutsetningene for å kunne være like gode mot andre. Hjelper det at samfunnet avviser dem? Hjelper det dem å bli bedre mennesker når alle "forteller" deg at du er et dårlig menneske.

Helt enig i at de ikke skal finne seg i mer fordi de er små og ikke kan ta egne valg, men snu det litt da, skal ikke de små få lov til å gjøre brølere og kunne få en sjans til tilgivelse? -Skal vi lære barna våre å ikke gi folk en sjans? Dummer du deg ut (selvom du kanskje har det fryktelig inni deg) , så vil ingen noen gang like deg?

 

Jeg mener det er oss voksne som er ansvarlige for at barn, ikke bare våre egne men de rundt barna våre også, skal ha det greit.

 

Du ville jo aldri tillatt mobbing og slossing i bursdagen likevel, og hadde det skjedd hadde det bare vært å ta en tlf til foreldrene.

 

Man KAN faktisk bli overrasket, det har vi nemlig, da vi valgte å inkludere det største bølla i bhg. Vi snakker til ham på lik måte som til alle andre barn. Har forklart han at dersom han ikke gir seg, så må vi sammen snakke med de voksne. (barnet mitt er ikke eneste som er rammet av dette barnet).

-Når vi leverer i bhg, så kommer denne "bølla" like interessert som de andre bort for å se på lillesøster. Koser henne, og er god. Og tru det eller ei, HAN er ikke bøllete med barnet vårt lengre.

De leker fint når de gidder å leke sammen, og lar hverandre i fred når de ikke er interessert lengre.

 

De som har mest problemer med denne bølla er de som gir faen i dem ;)

 

Nå gjør du deg bare vanskelig!

Selvfølgelig er ikke mobberen en bølle 24/7, alle barn er gode på bunnen. Men hva pokker hjelper det hi's sønn som har blitt terrorisert av disse guttene over lang tid?

Jeg har en sønn på denne alderen som har en rettferdighetssans litt over gjennomsnittet. Han forsvarer de svake, noe som ofte får ham i bråk. For en måned siden forsvarte han ei jente i klassen hans mot en 5.klassing som "alle" andre er redde for. Endte med at han ble klinka ned og sprakk leppa. Mener du seriøst at vi skulle bedt denne slampen hjem på grillfest? Fordi han vet ikke at han ikke kan slå andre ned, stakkars liten, og han kan ikke noe for at han slår først og spør etterpå??.... Nope, are you fucking kidding me??

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjølvsagt må du invitere dei! Og om sonen din syns det er sårt eller vanskelig får so vere. Det viktigaste er at desse to som mobbar sannsynligvis har dårlige foreldre og då er det ditt ansvar som vaksen å skulle gi dei all omtanke, hjelp og oppmerksomhet som ein klarar. Og gjerne på bekostning av din egne unge, for han har jo deg til å bry seg så då må desse stakkars mobbarane kome fyrst.

 

Og om ungen din blir såra fordi mamma ikkje tek omsyn til han sine følelsar, så kan du trøyste han med at du i det minste har redda to stykker frå å enten 1) ikkje ville leve meir eller 2) få sjelelige sår når dei blir vaksne. At din eigen unge kanskje ender opp slik er ikkje fokuset, her må vi helst vise kor flinke vi er til å inkludere ALLE.

 

Eg blir kvalm! Kva tenker folk på som i ramme alvor meiner ein skal invitere nokon som terroriserer ein 8 -åring til å kome heim til han for å ete kake på den eine dagen i året som er han sin dag??

 

Skulle likt å sjå alle "bedre-enn-alle-skinnhellige-DIBdamer" smile varmt og ta imot den plagsomme-og-overivrige-Don-Juan-som-prøvde-å-klå-på-deg-på-julebordet til sitt eige bursdagsbesøk. For det kan no vere han blir verre om han blir utelatt..

 

Stå på HI, du er ei sterk,klok og flott mamma som ser din gut og han sine behov. Fleire skulle vore som deg :-)

 

 

Avsnitt?

 

 

Avsnittfunksjonen hengte seg opp litt. Men om det var det einaste du kunne utsette på argumentasjonen min, seier det sitt..

 

Bedre?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • vet du, jeg er helt enig med deg, HI.
     
    Det er din sønn som er fokus, han skal kunne slippe å ha mobberne til stede på sin dag.
    Ja, jeg vet at det ikke er fint å utelate noen, men noen ganger er det faktisk det beste. Jeg støtter deg helt i dette HI.

Anonym poster: 9045be08ee3a8ba4e4a2fc68482e02f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det rett og slett er urovekkende at så mange "mødre" her inne mener man SKAL tvinge unger til å omgås mobbere på bursdagen sin.

Det er forferdelig å tenke på alle de stakkars små bursdagsbarnene som gruer seg til den store dagen på grunn av DÅRLIGE foreldre..

 

Helt horribelt damer!!

 

Anonym poster: b70bfbd37998406cae055d7fc5df5d16

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inviter dem - dette er jo en gylden anledning for deg til å sette disse plageåndene ordentlig på plass ;) Husker at det var skikkelig kjipt å få tilsnakk fra andre voksne på den alderen, men kanskje det er annerledes for gutter :P

 

Anonym poster: 5dcef9fcb1c2e76ba708749ee5ac34e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

HVis du inviterer de to klassekameratene som mobber sønnen sin, viser både du og han at dere er større enn dem.

Dere hever dere over dem, og åpner for en mulighet til å få forsoning så mobbingen kan ta slutt.

Så ser kanskje de og foreldrene deres hvor idiotiske DE er når de holder din gutt utenfor og plager ham.

 

Og som konflikthåndtering er jo den ikke-invitasjonsmetoden helt håpløs, den kan jo ikke annet enn forsterke avstanden mellom disse barna og dermed bidra til at plagingen bare fortsetter og fortsetter.

 

 

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, kun de første.

 

Synes det er bekymringsverdig mange mødre som mener mobberen skal "beskyttes" ved å bli invitert i bursdagen til det barnet dem gjør hverdagen til et helvette for.

Disse kan umulig ha barn som har blitt mobbet og plaget.

 

Har selv en 2. klassing. Ikke søren at en som mobbet sønnen min er velkommen hjem til oss. Jeg hadde nok sagt det rett ut til både lærer, foreldre og det barnet det gjaldt.

Mitt eldste barn opplevde å bli ille plaget av et spesiellt barn når han gikk på barneskolen. Tok det opp med skolen gjentatte ganger uten at det hjalp. Til slutt konfronterte jeg læreren med en sak, om grunnen var at faren til denne gutten var lærer ved samme skole. Da jeg ikke fikk et fornuftig svar forsto jeg tegninga. Dagen etterpå oppsto det på nytt problemer, sønnen in ble truet til å holde seg unna fotballtreningen. Sønnen min var en trussel for denne andre på fotballbanen. Det sprakk totalt for mannen min. Han dro på treningen og konfronterte gutten. 10 åringen var faktisk såpass at han "gikk opp i ansiktet" på mannen min. Mannen min var 186, stor og illsint så ikke skjønner jeg at gutten turte. Gutten fikk klar beskjed om å holde seg unna sønnen min ellers skulle han få ris på blanke messingen.... Dagen etterpå hadde han med godterier til sønnen min når dem skulle på tur med skolen.

Dette er nok ikke riktig måte og løse saken på, men her var det en stefar som sprakk totalt. Nok var nok......

 

Har desverre sett mange eksempler på skolen vår på at mobberne blir "beskyttet" av skolen for stakkarn kommer fra en annen kultur, får juling hjemme osv, osv.

 

SÅ ikke inviter ditt barns mobbere, men la foreldrene og skolen få vite om det. Vi er jo opptatt av at det skal få konsekvenser når barn gjør noe galt. Å bli utelatt fra bursdagen er en konsekvens ikke en utestenging......

 

Anonym poster: 524d2fc4b17b7466557be416303dec22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du anonym 8a68, gidder du snart slutte med det kombaya-tullet ditt og faktisk prøve å se saken slik den er? Her ute i den virkelige verdenen? Det funker ikke sånn at alle skal være one big happy family, og om det var du som skrev at du ville forklart barna før selskapet at alle må være venner..virkelig?? Tror du det fungerer sånn? Eller prøver du å leke pedagogisk korrekt? Beklager, men det aner meg at du har null peiling på hva du uttaler deg om ;)

 

Vet du, hi, du har full forståelse fra meg. Som mor til 3 barn som alle har vært i den alderen så må jeg si at hadde dette vært sønnen min så hadde jeg også gjort som deg!

 

Jeg har alltid sagt til barna at alle valg vi tar får konsekvenser. Gode valg gir gode konsekvenser, dårlige valg gir kjipe konsekvenser. Og hadde barna mine mobbet andre (som jeg også har blitt gjort oppmerksom på) så hadde jeg forklart dem at dette dessverre er konsekvensene av dårlig oppførsel. Hadde guttene slengt med leppa og ikke vært klar over at det de sa var sårende så hadde nå det vært en ting. Men er det snakk om fysisk og verbal mobbing gjørt med overlegg så må de snart bli gjort klar over at konsekvensene er at andre ikke vil være sammen med dem. Sånn er det bare! Barna skal ikke måtte finne seg i mer dritt enn vi voksne må bare fordi de er små og ikke kan ta egne valg!

 

Anonym poster: be6a93cb8818e8c85726dcf9706072c1

 

Hun er preget av mangeåring mobbing og til og med blitt pisset på. Fremdeles kunne hun ikke drømt om å utelate de fra bursdagen hennes. Hun er ødelagt, og eier nok ingen selvrespekt. Nytter ikke irritere seg, noen er bare en tapt sak.

 

 

Anonym poster: 487d3c111d5e122672b18a92d36298af

Sådet at jeg som faktisk har blitt både fysisk mobbet på skolen og utestengt av foreldre har empati med mobberene og ikke bare er opptatt av hevn betyr at jeg ikke skal lyttes til? Jeg har uten tvil selvrespekten i behold og er etter egen mening ganske god til å se saker fra flere sider. Det er det jeg synes flertallet i denne diskusjonen glemmer. I slike saker er ikke bestandig den enkle løsningen den som er best på sikt.

 

Jeg forstår godt HI sitt ønske om å beskytte sønnen. Det er bra, men utestengning er sjelden noen god løsning på sikt. Mine mobbere vokste opp og ble stort sett bra mennesker. Det kommer forhåpentlig vis disse guttene til å gjøre også hvis de får muligheten til det og ikke må leve hele barndomen med stempelet "ond mobber fra dårlig hjem som det er greit å holde utenfor".

 

Anonym poster: 2e1548ed98152fc82bb35e2cf0ed8a68

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yzma

Men det jeg ikke skjønner HI, og som du heller ikke svarer på : Hvorfor kan ikke du bare invitere alle guttene, også i plenum når alle har kommet si "Vi vil ikke ha noe erting/mobbing/slåssing her i bursdagen til ****', i så tilfelle må den som gjør noe sånt, dra hjem med en gang.." Da vil jo mobberne føle at det blir mer personling, og jeg kunne faktisk veddet penger på at de kom til å oppføre seg!

 

Anonym poster: b8b58396273e167dcb94eb61d118c25c

 

I selve bursdagen, kanskje. Hva med dagene etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yzma

Go HI! helt enig med deg. Dette er gutten din sin dag. Fatter ikke at så mange ønskes at det skal tas hensyn til mobberne på DIN SØNNS BURSDAG.

 

Men det vil jo ikke bli noe mobbing den aktuelle dagen, det ville jo ingen tillatt. Det er en enkel løsning dersom det skulle skje ; Man ringer foreldrene og får barna hentet. Men de må jo få en sjans. Hva om dette var ditt barn?

 

Om det var mitt barn som mobbet og ikke ble invitert i en bursdag, så ville jeg tatt meg en time til å forklare dette for ungen. "Du ble ikke invitert i Marias bursdag siden du plager henne på skolen. Derfor vil ikke at du skal være hos henne på bursdagen hennes", og spurt om ungen forstår. En unge i en alder av 8 år burde forstå om det blir forklart skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av guttene i klassen (3.klasse) er rett og slett bøller. De mobber gutten min daglig, dytter han og slenger dritt. Dette har vært tatt opp flere ganger, både med foreldre, lærere og ungene selv, men til ingen nytte.

 

Nå har gutten min snart bursdag og han har bedt pent om å få slippe å invitere de to plageåndene og det ønsket har jeg tenkt å etterkomme. Det er hans dag og jeg vil at han skal få slappe av og leke med kompisene sine, uten å ha de to guttene hengende rundt seg.

 

Invitasjonene vil ikke bli levert ut på skolen, men de to gutta kommer jo selvsagt til å finne ut at de er utelatt. Hva synes dere? Er jeg slem, eller er det forståelig at jeg gjør som jeg gjør?

 

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Sånn for det første ville jeg ha gjort noe med mobbingen før du tenker på bursdagen. Enten søke om å bytte skole, eller ty til media om mobbingen ikke gir seg og du har prøvd alt? Jeg vet om en mor som truet med å gå til media da hun fant ut om mobbing av sønnen hennes og verken rektor eller lærere gjorde en dritt. Da ble det fart på sakene!

Når det er sagt ville jeg kanskje gjort som deg, dvs. ikke invitere to personer som plager sønnen din. Ville kanskje gitt beskjed til foreldrene til mobberene og guttene om hvorfor de ikke blir invitert, sånn på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er slem. Dette hadde ikke jeg gjort. Min sønn har snart bursdag og vi har det samme problemet med en gutt. Jeg inviterer han. Når han kommer får han vite om reglene i mitt hus, følger han ikke de og/eller er slem mot noen ringer jeg foreldrene og han må hentes. Selv etter 5 min om det skjer.

 

Men hvorfor skal jeg ta hensyn til plageåndene og ikke min egen sønn? Det er jo han som er offeret i saken.

 

HI

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Fordi du er VOKSEN, og du vet faktisk forskjell på rett og galt.

Man senker seg ikke ned på barnas kranglenivå, man viser at det er en ufravikelig regel å invitere alle, og at raushet er sterkere enn smålighet. Selv om de småguttene ikke alltid oppfører seg bra, så gjør ihvertfall du og din sønn det.

 

At det skal være så vanskelig å forstå er rett og slett ufattelig for meg.

 

Anonym poster: 9d3fcf55ebb5fc4daea711f74c56e55f

 

"Selv om småguttene ikke alltid oppfører seg bra"

De MOBBER sønnen min på daglig basis, både fysisk og psykisk og de har foreldre som blåser av det hele og tror det ikke er så farlig. Hvorfor skal sønnen min måtte forholde seg til dem på bursdagsselskapet sitt? For meg er det helt høl i huet. Det blir å ta hensyn til dem og ikke min egen sønn.

 

HI

 

 

Anonym poster: 6583943c4e432d0355ca5ee1ebd3c863

 

Dersom det er slik du beskriver, MÅ dere ta kontakt med skolekontoret, og få opprettet mobbesak pronto!! Dette er ikke akseptabelt, og har forsåvidt ingenting med bursdagsselskapet å gjøre. Du skal selvsagt IKKE invitere barna som mobber, 8- åringer vet at det er galt å plage andre. Barn skal ha konsekvenser på handlingene sine. Du skal derimot forklare dette for rektor på skolen, som igjen skal ta en prat med foreldrene til guttene. Igjen dersom det er slik du beskriver, bør du kreve vakter rundt de barna som plager, slik at din gutt får være i fred på skolen.

 

Anonym poster: 53ecd6059cf5f4452f73766fd4ee972a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke leste alle innleggene, men ser at du får varierte tilbakemeldinger..

Jeg stiller meg helt uforstående til at du utelukker to av 13..!

 

Vi feiret 9 årsdag i fjor for gutten vår og var klar over at det var litt mobbing i klassen. Vår gutt var ikke involvert i verken mobbing eller var mobbeoffer. Det er likevel mitt problem som mor til en av elevene i klassen.

 

Bursdagen ble feiret i hagen og vi hadde mange leker og aktiviteter. Det ble tidlig klart at en av guttene var skikkelig ufin med en av de andre. Første advarsel var å gi tydelig tilbakemelding om at i vårt hus er denne type adferd ikke lov. Da mobbingen fortsatte, så tok jeg mobberen til side og ba ham om å følge reglene og ikke dytte/sparke/erte den andre gutten. Da det ikke hjalp, ringte jeg rett og slett til foreldrene hans og ba dem komme og hente ham fra bursdagen. Fikk veldig mange positive tilbakemeldinger fra de andre foreldrene på at vi er tydelige på konsekvenser når mobbing oppdages heller enn å unngå situasjoner der det kan oppstå. I mine øyne er det viktigere å være til stede å korrigere enn å unngå denne type situasjoner...for det klarer man aldri likevel.

 

Hvem skal sørge for at gutten din har det greit i andre bursdager i klassen...? Skal andre foreldre også utelate mobberne? Og bli mobbere selv?

 

Jeg hadde invitert mobberne og vært tett på gjennom hele bursdagen! Kanskje til og med bedt om hjelp fra noen andre foreldre som kunne vært med å støttet dere.

 

 

Anonym poster: 0f9d76848f60f69b7aafc32cf6504d33

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yzma

Jeg har ikke leste alle innleggene, men ser at du får varierte tilbakemeldinger..

Jeg stiller meg helt uforstående til at du utelukker to av 13..!

 

Vi feiret 9 årsdag i fjor for gutten vår og var klar over at det var litt mobbing i klassen. Vår gutt var ikke involvert i verken mobbing eller var mobbeoffer. Det er likevel mitt problem som mor til en av elevene i klassen.

 

Bursdagen ble feiret i hagen og vi hadde mange leker og aktiviteter. Det ble tidlig klart at en av guttene var skikkelig ufin med en av de andre. Første advarsel var å gi tydelig tilbakemelding om at i vårt hus er denne type adferd ikke lov. Da mobbingen fortsatte, så tok jeg mobberen til side og ba ham om å følge reglene og ikke dytte/sparke/erte den andre gutten. Da det ikke hjalp, ringte jeg rett og slett til foreldrene hans og ba dem komme og hente ham fra bursdagen. Fikk veldig mange positive tilbakemeldinger fra de andre foreldrene på at vi er tydelige på konsekvenser når mobbing oppdages heller enn å unngå situasjoner der det kan oppstå. I mine øyne er det viktigere å være til stede å korrigere enn å unngå denne type situasjoner...for det klarer man aldri likevel.

 

Hvem skal sørge for at gutten din har det greit i andre bursdager i klassen...? Skal andre foreldre også utelate mobberne? Og bli mobbere selv?

 

Jeg hadde invitert mobberne og vært tett på gjennom hele bursdagen! Kanskje til og med bedt om hjelp fra noen andre foreldre som kunne vært med å støttet dere.

 

 

Anonym poster: 0f9d76848f60f69b7aafc32cf6504d33

 

Som ei har sagt tidligere, det er 364 andre dager i året en kan ta tak i slike problemer på. Om jeg som mor kan velge å unngå at akkurat mitt barns bursdag er en av de dagene vi bestemmer oss for å ta tak i det på, så er valget åpenlyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke leste alle innleggene, men ser at du får varierte tilbakemeldinger..

Jeg stiller meg helt uforstående til at du utelukker to av 13..!

 

Vi feiret 9 årsdag i fjor for gutten vår og var klar over at det var litt mobbing i klassen. Vår gutt var ikke involvert i verken mobbing eller var mobbeoffer. Det er likevel mitt problem som mor til en av elevene i klassen.

 

Bursdagen ble feiret i hagen og vi hadde mange leker og aktiviteter. Det ble tidlig klart at en av guttene var skikkelig ufin med en av de andre. Første advarsel var å gi tydelig tilbakemelding om at i vårt hus er denne type adferd ikke lov. Da mobbingen fortsatte, så tok jeg mobberen til side og ba ham om å følge reglene og ikke dytte/sparke/erte den andre gutten. Da det ikke hjalp, ringte jeg rett og slett til foreldrene hans og ba dem komme og hente ham fra bursdagen. Fikk veldig mange positive tilbakemeldinger fra de andre foreldrene på at vi er tydelige på konsekvenser når mobbing oppdages heller enn å unngå situasjoner der det kan oppstå. I mine øyne er det viktigere å være til stede å korrigere enn å unngå denne type situasjoner...for det klarer man aldri likevel.

 

Hvem skal sørge for at gutten din har det greit i andre bursdager i klassen...? Skal andre foreldre også utelate mobberne? Og bli mobbere selv?

 

Jeg hadde invitert mobberne og vært tett på gjennom hele bursdagen! Kanskje til og med bedt om hjelp fra noen andre foreldre som kunne vært med å støttet dere.

 

 

Anonym poster: 0f9d76848f60f69b7aafc32cf6504d33

 

Kanskje litt annerledes for deg som ikke har kjent mobbingen direkte på kroppen til din egen unge..?

 

 

 

Anonym poster: 532bfd8a2a50e49018f3b247f4c3e931

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HI, jeg er glad det finnes mødre som deg, som faktisk tar hensyn til barnet ditt!

 

Blir kvalm av dere som mener man skal prioritere mobberene foran mobbeofferet, håper virkelig dere ikke har barn selv :( Stakkars unger, ikke engang i sitt eget hjem skal de få føle seg trygge, for mamma må vise verden hvor politisk korrekt hun er...

 

Og dere som mener hun skal snakke med foreldrene, snakke med mobberene, invitere dem og bare følge godt med - foreldrene har vørt snakket til gjentatte ganger, de ler det vekk. Da vil det neppe hjelpe noe å snakke med ungene heller. Dersom jeg hadde fått kjeft av foreldrene til en annen unge på noe som mine foreldre støttet meg i hadde jeg ledd vedkommende opp i ansiktet.

 

Og hva hjelper det om mobberene oppfører seg greit akkurat disse to timene? Bare det at de er til stede tar mest sannsynlig hele gleden fra bursdagsbarnet. Hva hvis det var en mann som stakk fra sin gravide samboer to dager før fødselen, synes dere at mor da bare burde tåle å ha med den nye "stemoren" i dåpen? Og gjerne betale for kuverten til vedkommende også? Eller er det bare barn som ikke skal få føle trygghet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest meg&mini

Dette er et skikkelig vanskelig tema.

Her ber sønnen om å slippe å invitere de to guttene, siden de plager, dytter og er rett og slett slemme mot han.

Dette er snakk om gutter som går i 3 klasse og som burde være i stand til å høre etter.

Kanskje det er slemt å ikke invitere de, men guttene velger på en måte det selv, når de VELGER å være slem mot andre barn. Man kan ikke få både pose og sekk og kanskje det er på tide at disse to guttene forstår at det er konsekvenser for måten de oppfører seg på..

 

Ja det er sårt å være den som ikke blir invitert, men jeg hadde forstått som forelder hvorfor barnet mitt ikke ble invitert i en bursdag til en hun plaget, mobbet og var ufin mot..

 

Jeg synes virkelig at gutten din skal få sin store dag i fred, uten disse to:)

Håper ikke andre her har fått deg til å forandre mening og sønnen din får en kjempe fin dag:)

Endret av meg&mini
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...