Ryggmargsbrok/Dødfødsel uke 20

[Anonym bruker]

Hei alle sammen. Sitter i sofaen å bare kikker i lufta. Nå gjør livet bare vondt ! For 2 uker siden var jeg verdens lykkeligste jente. Har akkurat kjøpt nytt hus, ny bil, har en fantastisk kjæreste som jeg skal gifte meg meg til neste år. Og jeg var 19 uker på vei<3 Barne faren ble kjempe glad for den positive graviditets testen, selv om det ikke var planlagt. Han er 24 år, og jeg er 22. Så vi hadde tenkt å vente ca 2 år med barn. Men jeg ELSKER barn, så ble overlykkelig når vi fant ut at jeg var gravid. Jeg blødde litt etter sex, så vi hadde faktisk 3 ultralyder privat. Og der var alt i sin skjønneste orden, der fikk vi beskjed om at det var en frisk liten baby. I uke 19 skulle vi på OUL, jeg var litt nervøs . Men lurte fryktelig på om det var en gutt eller jente inni magen min. Etter 10 minutter på benken fikk vi beskjeden . Her er det noe veldig galt! Babyen hadde for stort hjerte i forhold til kroppen, for lite fostervann, arm bevegelsen var feil, og ryggmargsbrokk. Babyen vår kunne ikke leve utenfor livmoren min. Jeg skrek å gråt ! Alt ble så meningsløst, alt gjorde vondt. Vi ble sendt videre til riksen, der de tok forstervannsprøve. Og 3 dager senere startet de fødselen. Ingenting i hele verden kommer til å gjøre så vondt som det gjorde når jeg kjente at jeg presset ut den døde lille babyen vår . Jeg var og er utrøstelig !! Alle leger sier vi bare har hatt uflaks. Men klarer ikke helt å tro dem, er så redd vi ikke kan få friske barn. Det er så vondt. Vår første lille nydelige barn fikk ikke leve. Vi er egentlig foreldre, men barnet vårt er død!! Vi hadde selvfølgelig fortalt alle at vi skulle få baby, nå sliter jeg med å ut døra . Vil ikke treffe noen. Ikke familie en gang. Det gjør så vondt. Ingen skjønner meg, de prøver. Men ikke kan forstå hvor vondt det er å miste barne sitt. Vi har bestemt oss for å prøve igjen til sommeren. Men akkurat nå så er det en liten trøst.

 

Anonym poster: 1847acee1ae6f2c3af638d66af3f6d0c

 

Anonym poster: 1847acee1ae6f2c3af638d66af3f6d0c

[Anonym bruker]

Kjære deg, dette var fryktelig trist lesing. En bit av hjertet mitt knuste Kondoler så mye og dypeste medfølelse til dere.

Jeg tror du vil ha stor nytte av noen å prate med, da tenker jeg på profesjonelt helsepersonell. Fikk du/dere tilbud om det etter denne grusomme hendelsen? Ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til psykolog, psykiatrisk sykepleier, jordmor, gynekolog eller lege, jeg tror det er svært viktig å få pratet skikkelig ut når en slik fryktelgi ting inntreffer, sånn at du i fremtiden forhåpentligvis vil slite minst mulig med ettervirkninger.

Jeg ønsker dere alt godt videre, og håper du raskt vil få dne hjelpen du har behov for. Ta godt vare på deg selv og hverandre.

 

Anonym poster: ac6916e10a1a794ea3f0da682db3b19c

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding. Merker det var godt å bare skrive det. Få alt ut. Jeg klarer ikke å si så mye når jeg skal snakke med folk om det, bare hikster. Jordmor spurte i går om keg hadde lyst til å komme å snakke litt en dag. Tror jeg må gjøre det. For sorgen, og for å forhåpentligvis få henne til å hjelpe meg til å stole på

Legene igjen.. Var hos lengen idag, hun var bare helt målløs. Hun visste ikke hva hun skulle si i det heletatt. Men jeg fikk i hvertfall sykemelding på 1 og en halv måned, og resept på sterke smertestillende (vondt i rygg og livmor). Det er så urettferdig at dere skjedde med oss, med vil samtidig ikke at dette skulle skjedd med noen andre... Er så vondt når andre mødre klager over hvor tøff nyfødt baby tiden kan være, og mest av alt i hele verden så kunne jeg ønske at det var nettopp meg som satt der med min egen gråtende baby! Man skal gjennom forferdelig mange prøvelser når man har opplevd og miste et veldig ønsket barn.. Det man trodde skulle bli så perfekt, blir plutselig til et mareritt, og man finner ut at det faktisk var for godt til og sant...

 

Anonym poster: 1847acee1ae6f2c3af638d66af3f6d0c

[LilleMari]

Ord blir tomme i slike situasjoner,

Jeg vet dessverre så altfor godt hvordan det føles å gå gravid og glede seg over dette lille barnet. Oppleve å ha tidlig ultralyd og få beskjed om at alt ser bra ut.

Men bare for å få beskjed på ordinær ultralyd på at her er det noe alvorlig feil.

Min førstefødte var nemlig et slikt barn. Under ultralyd timen så ble jordmor veldig taus, før hun sa at hun ser noe som ikke er riktig og derfor ba om at legen skulle komme for en vurdering.

Endte opp på rikshospitalet, hvor de bekreftet det de fant på ultralyd. Nemlig acani anencefali (ryggmarksbrokk som manifisterer seg ved at hodeskallen samt over 2/3 av storhjernen mangler).

Dette er noe av det tøffeste jeg selv har opplevd og påvirker meg den dag i dag. Det at de i tillegg ikke vet hvorfor dette skjer gjør det ikke lettere å tenke på å bli gravid igjen.

 

Men jeg kan fortelle deg at det er lys i tunnelen. Du kan få friske barn. Selv sitter jeg nå med et friskt barn 1 1/2 år senere. Skal ikke lyve å si at det var en enkel graviditet. Det var mye opp og ned turer. Men hvis du har noen gode støttespillere så vil det gjøre godt. Du vil også få tett oppfølgning ved neste graviditet, samt tidlig ultralyd for å kontrollere om alt er som det skal.

 

Dersom du ønsker så er det bare å sende en pm til meg. Hvis du ønsker å komme i kontakt med flere med våre skjebner, så kan jeg anbefale et forum for oss engleforeldre. www.englesiden.com/forum

[Anonym bruker]

I oktober -11 opplevde jeg akkurat det samme, verdens mest grusomme følelse! Måtte ta abort i uke 21. Helt ubeskrivelig. Nå ligger jeg med min fire år gamle helt friske datter i armene!

Svangerskapet er litt skumlere når man har opplevd noe sånt, men jeg fikk beskjed om at det overhodet ikke er arvelig. Å man få tidlig UL og ekstra UL på rikshospitalet ved neste graviditet.

Det aller beste er at jeg er helt sikker på at det er den lille engelen jeg mistet, som bare kom litt senere

 

Lykke til, tiden leger faktisk , tro det eller ei

 

Anonym poster: 8dfff81ce6bb281bccc4b48617f9fccc