Oppgitt over tenåring.

[Minne89]

Jeg har to stedøtre på 7,5 og 16år. De er hos oss annenhver uke. Vi har hatt mange runder med tenåringsjenta her i huset. Det har dermed blitt slik at hun har ukesoppgaver og får ukepenger. Men siste to-tre månedene har hun ikke orket å gjort oppgavene sine, dermed får hun heller ikke ukepenger. I starten var hun flink, det dabbet av og min samboer(pappaen) brukte mye tid på å mase om at hun skulle gjøre oppgavene sine, noe som førte til mye krangling. Vi ble dermed enig om at han ikke skulle mase, men gjorde hun ikke oppgavene sine fikk hun ingen ukepenger. Men nå er da problemet blitt at hun uke på uke ikke gjør oppgavene sine og bryr seg tydeligvis ikke noenting om pengene. Noe jeg synes er merkelig, lillesøster gjør sine småoppgaver hver uke og blir belønnet hver uke, men det har tydeligvis ikke noe påvirkning det heller. Dette begynner å irritere meg noe grenseløst, fordi jeg mener ei jente på 16år bør bidra hjemme(egentlig uten å måtte få betalt for hver minste ting også, men dit er det langt...). Jeg kjenner at jeg irriterer meg mer og mer over henne for hver minste lille ting, jeg har tatt opp dette med min samboer. Men han mener at siden hun ikke gidder får hun ikke ukepenger og dermed vil det straffe seg den dagen hun spør om penger. Men der igjen kommer vi inn på at hun ikke er en "typisk" tenåringsjente med gutter, shopping og festing. Hun er glad i musikk og bøker, og bor på jenterommet sitt, dermed går det ett halvt år mellom hver gang hun ber om litt penger. (Dessuten får hun barnetrygden hos moren uten å måtte løfte en finger, så hun har jo litt penger og). Hun er med på to fritidsaktiviteter som foreldrene betaler for, og er med på litt turer i forbindelse med dette, som de betaler. Hun får som de fleste andre penger til det hun trenger. Dermed så er detvkanskje ikke så farlig med disse ukepengene. Og mitt problem er at siden en jente på 16 år ikke gidder å hjelpe til med noen værdens ting hjemme, ikke engang når hun får betalt. Da blir jeg bekymret, siden jeg mener de har godt av å hjelpe til hjemme. Og jeg blir drittlei av å stå med middagen klar hver dag, kjøre henne på ting og tang hun skal på, vaske klærne hennes og generelle ting i huset når hun ikke kan bidra en dritt, og vi i tillegg må rydde etter henne. Dessuten vet jeg snart ikke om jeg orker å bo her mer med dette, selv om vi har bryllup og husbygging på planen, noe som er veldig frustrerende og deprimerende. Har noen noe tips til hva jeg kan gjøre? Jeg har også problemer med å si ting til henne, alt går stort sett gjennom min samboer, han hører fra meg at jeg blir gal og går for å ta opp ting med henne. Hun vet ikke at det kommer fra meg, men forstår vel at det kommer fra oss, ikke bare han. Jeg trenger veldig noen tips. På forhånd takk for hjelp:)

[leehyori]

^{Jeg har vell ikke noen direkte tips, bare meninger..men med asiatisk oppvekst så var det ikke snakk om ukepenger eller å få penger for noe man gjør.
Barn må lære at man skal hjelpe familien og respektere de eldre. Foreldrene skal ikke engang si takk, fordi husarbeid er noe som forventes ikke et valg.
De fleste asiatiske foreldre kan gi barna sine et smil som takk. Det er også uakseptabelt at barn svarer eller diskuterer med foreldre, blir man bedt om noe så gjør man det med engang.}

 

<sup>Barn må lære at familie er det viktigste i verden og skal komme først uansett hva, men der igjen så må foreldre bevise barna at de kommer som første prioritet, altså, du må bevise barna at feks. penger ikke betyr noe i forhold til familie, måten samboeren din og moren din stedøtrene dine har oppdratt barna er grunnen til deres oppførsel, men ingenting er forsent å endre, men da må du, samboeren din og mor til barna samarbeide.
Dine ord betyr ingenting for dem, og argumentet deres vil alltid være "du er ikke moren min" osv. De eier ikke respekt for samboeren din og da har du ihvertfall ingen respekt.

Dette er nå min mening.</sup>