Gå til innhold

forskjellen på ett og to barn


prøvende

Anbefalte innlegg

Lillegull er nå snart 1 1/2 år og begynner å tenke på å starte prøvingen på nr 2. synes første året som mor var veldig tøft, da lillegutt var en litt krevende. men nå er alt bare fryd og gammen og jeg synes det er helt fantastisk å være mamma<3 Så er det store spørsmålet da, ødelegges all denne idyllen ved å få nr 2? Skjønner jo det kan være slitsomt med mere nattevåk og alt den lille krever, men ser jo poenget med to litt tette som får mye glede av hverandre. men stemmer ordtaket at en er som en, og to er som ti? :D hva synes dere som har flere baren var den største overgangen/forskjellen mellom det å ha ett og to barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er jo stor forskjell på unger, så noen vil si en er som en, og to er som ti. Jeg kan skrive under på at for oss har to vært som ti. Nå er eldste 2,5 og yngste 9 mnd, litt lettere nå. Men siden eldste er midt i "trass"alderen + yngste hadde kolikk første månedene har det vært TØFT. Slet med søvnmangel med førstemann, men det var ingenting mot nestemann. Det er utrolig hva man klarer... :) Angrer likevel ikke, blir ferdige med småbarnstiden fortere om enn mer intenst, og de vil som du sier få stor glede av hverandre etterhvert :) Den store forskjellen mellom ett og flere barn er vel å hele tiden måtte sjonglere ulike behov og dele på oppmerksomheten, og mye mer å gjøre generelt. Min erfaring da. Lykke til :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To barn er mer slitsomt enn et barn. Men barn med kolikk er jo helvete uansett når de kommer. Vår første hadde det. Dersom nr 2 hadde kommet først tror jeg at vi ville fått neste barn raskere. Jeg trengte tid på å komme meg etter første.

 

Men ikke stress med de derre lekekamerat-greiene. Stemora mi er bestevenninne med sin søster, og de har 9 års aldersforskjell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var de tre eldste en lek, fryd og gammen! Selv om jeg var alene med dem. Nr 4 og 5 ble veldig krevende her, og de er veldig tette også. Når jeg innimellom nå bare har ett eller to barn med meg på noe, virker det ikke som om jeg har med meg noen i det hele tatt ;)

 

En er som en og to er som ti, sier mange, men det kan slå motsatt vei også ettersom de vil ha hverandre å leke med når de blir litt eldre. Men 3 - 4 år mellom barna er ikke et hinder for å bli gode venner. Avstand mellom barna avhenger nok mer av hvor mange barn man egentlig vil ha, og hvordan livet arter seg. For noen er tette barn det riktige, andre venter 6-7 år mellom hvert og synes det er perfekt. Med andre ord, absolutt ingen fasit i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 år senere...

Her i huset merket vi ikke noe spesiell forskjell når vi fikk nr2, det gikk fort inn i rutiner og vi var to foreldre, s vi fordelte oss godt, 2 barn på to voksne er egentlig helt perfekt.
Men jeg må si jeg merket overgangen til nr 3 veldig veldig, og hvergdaen ble hektisk.
Her har vi ingen sjalusi, heldigvis, men vi har to bleieunger nå, en som skal slutte med bleier og smokk, mens enn skal fortsette å bruke det, ikke populært nei.

Nei, to var optimalt, egentlig, men nå har vi 4 barn, og trives med det.
Har egentlig veldig lyst på et barn til. Men mannen ser stygt på meg når jeg sier noe i nærheten av et barn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...