Hvor mange har født uten å revne?

[Anonym bruker]

Jeg er så usikker på om jeg skal be om keisersnitt... Vil helst føde naturlig, men er hysterisk redd for å revne, klippes, bli brukt vakum eller tang i... Og i Norge er det jo 80 (!!!) % som revner Hvordan tørre håpe at man er blant de siste 20?

 

Hvordan gikk det med dere? Helt fint, litt revning som ikke trente sys, noen få sting, store revner?

 

Anonym poster: 655bc189578584b2027b4f10073f7644

[Februargullet2013]

er nok ikke godnok grunn for og få ks dessverre

[Ikkesåallerværst]

80 % revner, ja, men de fleste av de 80 revner veldig lite. Kanskje bare ett sting eller to. Disse revnende tror jeg ikke du kjenner noe til under fødsel, og syingen er raskt overstått.

 

Første gang revnet jeg mye, grad 3a. Andre gang revnet jeg grad en, og tror jeg fikk fire sting. Kjente ikke at jeg revnet og syingen etterpå var vond, men ikke vondere enn at jeg kunne ha babyen på brystet, og det tok kanskje seks minutter.

 

Hvis du ikke har noen annen indikasjon enn at du er redd for å revne, blir det nok vanskelig å få innvilget ks.

[Vogndilla]

Hvor har du lest at 80% revner?

 

Jeg har født tre barn uten så mye som et rift, de har alle veid over 4kg og to av de er tatt med vakum.

[Anonym bruker]

Jeg ble klipt og sydd. Da jeg ble sydd så hadde jeg babyen i mine armer og det var det eneste jeg enset. Har ikke hatt problemer etter at jeg ble sydd med tanke på sting osv, merker ikke noe til det.

 

Anonym poster: 5aafee3d9028edf487c901fbe4934f35

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for å kjenne det, smerte bekymrer meg ikke det minste, men jeg får keloide arr (stygge, tjukke vonde arr), og er derfor redd for å bli ødelagt for alltid.

 

Vet det går bra med de fleste som revner litt, men vet også om folk som får varige smerter, inkontinens for luft eller tiss, problem med sex etc.

 

Jeg har ikke sagt at jeg har indikasjon for å få ks, men at jeg vurderer å be om det. Det er ingenting i veien for å be om å få det vurdert. Men nå vil jeg jo helst føde, bare uten å revne...

 

Kjenner faktisk ingen som har klart seg uten et eneste sting

 

Anonym poster: 655bc189578584b2027b4f10073f7644

[Tine+Lillemor]

Jeg har født to barn uten å måtte få et eneste sting

[Anonym bruker]

Du kan gjøre mye for å forebygge revning Selv har jeg tenkt å kjøpe inn en fødselsforberedende olje som jeg vil bruke til å smøre/tøye de siste par månedene før fødsel. Det er også flere andre ting du kan lese deg opp på og skrive tydelig ned i fødebrevet ditt, b la hva jordmor skal gjøre under siste del av utdrivingsfasen. Det er snakk om et gammelt håndgrep som jordmora bruker: Den ene hånda brukes til å støtte under barnets hake, mens den andre holder hodet litt igjen slik at barnet ikke kommer for fort ut. Det ideelle er at riene skal gi det siste puffet i stedet for aktiv pressing. Det kalles finskemetoden:

 

http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/26/493326.html

 

En varm, våt klut mot perineum/åpningen mellom utdrivingsriene vil også hjelpe. Det hjelper også mye om du ligger på siden under utdrivingsfasen (da kan du legge det øverste beinet i en beinholder som de skrur på plass for deg).

 

Hvis du får keloide arrdannelser så ha fokus på dette i fødebrevet og vær sikker på at jordmor er informert og gjør alt hun kan for å forhindre revning. Om du hører på jordmor under utdrivingen og holder igjen når hun ber deg holde igjen samt alle andre ting jeg har nevnt ovenfor, så burde det gå veldig, veldig fint Det vil uansett bli langt mer skjemmende og ubehagelig for deg med et 15-20 cm langt keisersnitt-arr som konstant gnisser mot bukselinningen din, spesielt om det får kelloide dannelser kan det jo bli veldig stort og skjemmende. Og det er ikke bare huden din som skjæres i under et keisersnitt, det er også underhud, fett, fascie, muskler og livmor. Om livmoren din dekkes av store arrdannelser så kan det hende livmoren din ikke gror seg solid nok til at du kan bære frem flere barn. Hadde bedt om samtale med gynekolog på fødesykehuset ditt, for sikkerhets skyld

 

Anonym poster: 701f4f50ba7f8b3ea8fdf3c3f80bf10c

[Anonym bruker]

Du kan gjøre mye for å forebygge revning Selv har jeg tenkt å kjøpe inn en fødselsforberedende olje som jeg vil bruke til å smøre/tøye de siste par månedene før fødsel. Det er også flere andre ting du kan lese deg opp på og skrive tydelig ned i fødebrevet ditt, b la hva jordmor skal gjøre under siste del av utdrivingsfasen. Det er snakk om et gammelt håndgrep som jordmora bruker: Den ene hånda brukes til å støtte under barnets hake, mens den andre holder hodet litt igjen slik at barnet ikke kommer for fort ut. Det ideelle er at riene skal gi det siste puffet i stedet for aktiv pressing. Det kalles finskemetoden: http://www.dagbladet.no/dinside/2007/02/26/493326.html En varm, våt klut mot perineum/åpningen mellom utdrivingsriene vil også hjelpe. Det hjelper også mye om du ligger på siden under utdrivingsfasen (da kan du legge det øverste beinet i en beinholder som de skrur på plass for deg). Hvis du får keloide arrdannelser så ha fokus på dette i fødebrevet og vær sikker på at jordmor er informert og gjør alt hun kan for å forhindre revning. Om du hører på jordmor under utdrivingen og holder igjen når hun ber deg holde igjen samt alle andre ting jeg har nevnt ovenfor, så burde det gå veldig, veldig fint Det vil uansett bli langt mer skjemmende og ubehagelig for deg med et 15-20 cm langt keisersnitt-arr som konstant gnisser mot bukselinningen din, spesielt om det får kelloide dannelser kan det jo bli veldig stort og skjemmende. Og det er ikke bare huden din som skjæres i under et keisersnitt, det er også underhud, fett, fascie, muskler og livmor. Om livmoren din dekkes av store arrdannelser så kan det hende livmoren din ikke gror seg solid nok til at du kan bære frem flere barn. Hadde bedt om samtale med gynekolog på fødesykehuset ditt, for sikkerhets skyld Anonym poster: 701f4f50ba7f8b3ea8fdf3c3f80bf10c

 

Tusen takk for gode råd!

 

Anonym poster: 655bc189578584b2027b4f10073f7644

[Anonym bruker]

Før min fødsel var jeg livredd! Jeg leste masse overalt på nettet og turte ikke prate med noen om det heller, så jeg gikk over til å ikke tenke på fødselen i det hele tatt. Når fødselen endelig var i gang så gikk alt helt anderledes enn jeg hadde trodd, jeg tenkte masse på at jeg sikkert kom til å revne og måtte sys, og at jeg i ettertid kom til å være helt ødelagt.. Jeg måtte sy 5 sting, men det rare er at nå i ettertid er det ingen arr eller merker eller noen ting, man skulle ikke tro at jeg hadde måttet sy i d hele tatt. Jeg har selvfølgelig snakket med kjæresten min om dette nå i ettertid, og han sier det samme, det er ingen arr eller merker. Så lenge man hører på hva jordmødrene sier under fødselen og ikke presser før man skal, og er flink meg hygienen etter fødselen så tror jeg ikke du har noe å bekymer deg for. jeg tror de har så mye erfaringer på sykehuset idag at du skal revne myyye for å få merker av det. Det er min erfaring hvertfall..

 

Anonym poster: b4d71edc211a2d9d307c88245633bb0a

[Anonym bruker]

Hei! Jeg tenkte ikke på at det å revne skulle bli noe problem.

 

Men hadde skikkelig fødselsangst helt fra den dagen jeg fant ut at jeg var gravid. Lå mye våken om natta og våknet av fryktelige mareritt. Ble satt i gang 8 dager over termin. Fikk en styrtfødsel som varte i knappe 2 timer. Jordmødrene hadde ikke tid til å hilse skikkelig på meg en gang, og da jeg kom inn på forløsningsrommet var det bare å få av meg fillene og holde seg fast. Det var ikke tid til så mye som en sup lystgass... noe fødselsplan var det ingen som fikk tid til å gå gjennom og jeg kunne ikke annet enn å puste og bælje...

 

Jeg revnet både innvendig og utvendig. Ungen kom ut med armen sammen med hodet og i en forferdelig fart og kraft. Ingen kunne bedt meg om å ikke å presse - selv om jeg hadde hatt en pistol til hodet så hadde jeg ingen sjanse i verden til å holde igjen. Her var det kroppen som fyrte løs og jeg hadde mer enn nok med å holde meg ved bevisshet. Det ble en del blødninger etter at ungen kom ut. Vi hadde jo lest oss oppe på all litteratur som fantes om hvordan dette skulle bli, men ante uråd da ungen IKKE ble pent pakket inn og bært vekk til vasking sammen med far. Neida, ungen skulle ligge på brystet mitt og prøve å suge slik at livmora trakk seg sammen og blødningen stoppet. Jordmora rigget seg til og skulle sy, men måtte tilkalle hjelp av en gynekolog. Det ble en og en halv time med enda mer bæljing og rop om hjelp. De greide ikke å bedøve, selv om de prøvde gjentatte ganger. Stingene som skulle settes innvendig var verst. Jeg måtte konsentrere meg om ikke å klipe til ungen eller kaste på meg slik at ungen glapp ut av senga.... Jeg spurte litt eplekjekt om hvor mange sting det ble. Det ville ingen svare meg på.. det kom bare tørt fra gynekologen at de ikke telt....Da fikk mannen min NOK. Dette var det ingen som hadde fortalt oss. Skjønner du hvorfor jeg sier til alle gravide jeg kjenner at de virkelig bør få epidural? Man vet jo aldri når man trenger den, liksom...

 

Det ble mange uker med rompa i grønnsåpevann for å få det hele til å gro. Det er fire måneder siden jeg fødte. I følge legen er alt sååååå fint og greier... måtte bare huske knipeøvelsene slik at jeg ikke ble plaga med urinlekkasje og sånt. Bekkenbunnen var noe slapp kan du si. Begynner å bli kraftlig lei av disse knipeøvelsene... Og fødselsangsten er ikke mindre nå, kan jeg betro deg! Men jeg blir heller ikke betrygget av å lese om at jordmor skal ta grep og holde ungen igjen i det den er på tur ut. Klipping blir heller ikke aktuelt!

 

Her hvor jeg bor er det ingen som tar hensyn til fødselsangst eller alternativ smertelindring. Jordmora som jeg gikk til visste ikke hva hun skulle si eller gjøre ved første møte. Jeg gråt og fortalte hvor redd jeg var.. Jaja, så hun.. men du må bare gjennom dette vet du.... sa hun. Så snakka hun om smertelindring. Ja, du kan få lov til å sitte i et badekar under åpningsriene men da må det ene rommet være ledig. Og så snart du får pressrier må du versågod ut av vannet og opp i ei seng. Ville ikke vannet ha hjulpet litt og minsket risikoen for å revne? Hvis det blir tid til sånt da, vel å merke.

 

Frustrert!

 

Anonym poster: 6ae072ffb2eec40e1ab7a7c3ba14cf88

 

Anonym poster: 6ae072ffb2eec40e1ab7a7c3ba14cf88

[Anonym bruker]

Du kan gjøre mye for å forebygge revning Selv har jeg tenkt å kjøpe inn en fødselsforberedende olje som jeg vil bruke til å smøre/tøye de siste par månedene før fødsel. Det er også flere andre ting du kan lese deg opp på og skrive tydelig ned i fødebrevet ditt, b la hva jordmor skal gjøre under siste del av utdrivingsfasen. Det er snakk om et gammelt håndgrep som jordmora bruker: Den ene hånda brukes til å støtte under barnets hake, mens den andre holder hodet litt igjen slik at barnet ikke kommer for fort ut. Det ideelle er at riene skal gi det siste puffet i stedet for aktiv pressing. Det kalles finskemetoden:

 

http://www.dagbladet.../26/493326.html

 

En varm, våt klut mot perineum/åpningen mellom utdrivingsriene vil også hjelpe. Det hjelper også mye om du ligger på siden under utdrivingsfasen (da kan du legge det øverste beinet i en beinholder som de skrur på plass for deg).

 

Hvis du får keloide arrdannelser så ha fokus på dette i fødebrevet og vær sikker på at jordmor er informert og gjør alt hun kan for å forhindre revning. Om du hører på jordmor under utdrivingen og holder igjen når hun ber deg holde igjen samt alle andre ting jeg har nevnt ovenfor, så burde det gå veldig, veldig fint Det vil uansett bli langt mer skjemmende og ubehagelig for deg med et 15-20 cm langt keisersnitt-arr som konstant gnisser mot bukselinningen din, spesielt om det får kelloide dannelser kan det jo bli veldig stort og skjemmende. Og det er ikke bare huden din som skjæres i under et keisersnitt, det er også underhud, fett, fascie, muskler og livmor. Om livmoren din dekkes av store arrdannelser så kan det hende livmoren din ikke gror seg solid nok til at du kan bære frem flere barn. Hadde bedt om samtale med gynekolog på fødesykehuset ditt, for sikkerhets skyld

 

Anonym poster: 701f4f50ba7f8b3ea8fdf3c3f80bf10c

 

Jeg har lest forskningsresultater som viser at hvis jordmoren presser på og holder igjen babyens hode under utdrivingsfasen så minsker riktignok faren for utvendige rifter men risikoen for innvendige rifter og blødninger øker betydelig. Å jobbe imot naturen med makt har jeg ingen som helst tro på!

 

 

 

 

Anonym poster: 6ae072ffb2eec40e1ab7a7c3ba14cf88

[Frufluffy]

Men finske metoden har jo blitt skrytt veldig av? Det var nylig på tv et innslag om hvor utrolig reduksjon det hadde vært i skade på mor ved et sykehus der jm var trenet på dette grepet.

Finskegrepet skrøt de om for 4 år siden også, men det er kanskje mer utbredt nå?

 

 

Når det gjelder å jobbe mot naturen, Det er jo mange som får pressetrang før det er "klart" jm ber jo da om at man holder igjen til man har full åpning, da jobber man også mot naturen.?

 

Jeg forstår godt angsten for revning og klipping, jeg tror at jeg ikke en gang hadde klart å skrive de to ordene i et innlegg her før jeg fødte første gangen, For min del ble det bare å ikke tenke på det. At venninnen min gjerne ville gi meg opplysninger om det ignorerte jeg.

 

Under fødsel merket jeg ikke noe som helst og har kun hatt to pyntesting etter begge fødslene, også etter styrtfødsel,

 

Smertestillende kan forsinke fødselen, noe som kan være positivt i noen tilfeller, men det er jo automatisk en "risiko fødsel" om man får epidural.

 

Siden det er så vanskelig å planlegge så kan man heller skrive ting i fødselbrev el og prøve å ta ting opp når man ankommer.

Det er som i mine tilfeller ikke sikkert at de blir noe tid til å se på noe som helst, men det kan man jo heller ikke vite.

[Buzybee]

Hei, jeg har født uten å revne overhodet. Jeg prater ikke ofte om fødselen fordi den var så perfekt at det nesten kan virke arrogant ovenfor de som hadde det tøft. Men min teori på hvorfor det gikk så bra er at jjeg var relativ ung, hadde ikke forberedt meg overhodet...ei heller lest noe på nett....jeg kom til sykehuset med blanke ark og fulgte bare alle instrukser jordmor ga til meg. Alle jordmødres mål er å lose både barn og mor gjennom fødsel på tryggest og best måte....det inkluderer også å unngå minst mulig 'etterarbeid' med våre vaginaer:) Så mitt råd er å vise jordmor at du stoler på henne 100%, lar henne styre deg hele veien og press på kun når hun ber deg om det. Lykke til, dette er nå fem år siden...jeg venter nummer to og er faktisk mer nervøs nå fordi jeg vet det kan gå perfekt og vil ikke ha det noe mindre bra denne gang.....men alle graviditeter og fødsler er ulike, så derfor må jeg nok en gang la jordmor styre meg....uansett om det er helt andre triks hun bruker enn forrige gang....for da mener jeg at de vurderer det som er best for meg og barnet der og da:)

[Viiii]

Aner ikke hvor mye jeg måtte sy med førstemann - det ble både klipping og revne på grunn av at han satt fast med skulderen. Slet en del med smerter ved sex, men klarte da å lage nummer 2. Etter denne fødselen forsvant disse smertene og nå er nummer 3 på gang. Har vel bare fått det bedre til må... :-)Måtte sy litt med nummer 2. Hadde egentlig bedt om narkose - slik jeg fikk med nummer 1 - men holdt ut de få stingene.

[Anonym bruker]

det fins mange skrekkhistorier, det forstår jeg også.. Jeg revnet og måtte sys, ikke mye men 5-6 sting. Fødselen varte i 36 timer fra vennet gikk, og jeg ble tilslutt satt på drypp men ble nektet å presse siden det ikke var nok åpning. Tilslutt klarte jeg ikke mer, og måtte bare følge på å la kroppen gjøre sitt når det kom en rie, etter det fikk jeg beskjed om å presse for da var det vist åpnet seg nok... Ungen kom ut med handa først sammen med hode, det var ikke noe behageligt, men det ble fort glemt. Jeg hater nåler, og da jeg måtte sys etterpå fikk jeg angst, jordmora sydde og de neste ukene var det ikke verken behageligt eller noe pent syn, hemoroider fikk jeg også.. Nå når det har gått en stund er jeg veldig fornøyd, har ingen arr eller noe. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg hadde uten tvil valgt en naturlig fødsel uten noen form for smerte stillende igjenn.. Jeg syns ikke du skal tenkeså mye på hvordan det kommer til å bli etter fødselen, det går nok bedre enn du tror uansett! Hvis du tenker at det skal gå bra, så gjør det det.. Tanken og troens kraft er sterkere enn man tror... Lykke til.

 

Anonym poster: b4d71edc211a2d9d307c88245633bb0a

[Anonym bruker]

Du kan gjøre mye for å forebygge revning Selv har jeg tenkt å kjøpe inn en fødselsforberedende olje som jeg vil bruke til å smøre/tøye de siste par månedene før fødsel. Det er også flere andre ting du kan lese deg opp på og skrive tydelig ned i fødebrevet ditt, b la hva jordmor skal gjøre under siste del av utdrivingsfasen. Det er snakk om et gammelt håndgrep som jordmora bruker: Den ene hånda brukes til å støtte under barnets hake, mens den andre holder hodet litt igjen slik at barnet ikke kommer for fort ut. Det ideelle er at riene skal gi det siste puffet i stedet for aktiv pressing. Det kalles finskemetoden: http://www.dagbladet.../26/493326.html En varm, våt klut mot perineum/åpningen mellom utdrivingsriene vil også hjelpe. Det hjelper også mye om du ligger på siden under utdrivingsfasen (da kan du legge det øverste beinet i en beinholder som de skrur på plass for deg). Hvis du får keloide arrdannelser så ha fokus på dette i fødebrevet og vær sikker på at jordmor er informert og gjør alt hun kan for å forhindre revning. Om du hører på jordmor under utdrivingen og holder igjen når hun ber deg holde igjen samt alle andre ting jeg har nevnt ovenfor, så burde det gå veldig, veldig fint Det vil uansett bli langt mer skjemmende og ubehagelig for deg med et 15-20 cm langt keisersnitt-arr som konstant gnisser mot bukselinningen din, spesielt om det får kelloide dannelser kan det jo bli veldig stort og skjemmende. Og det er ikke bare huden din som skjæres i under et keisersnitt, det er også underhud, fett, fascie, muskler og livmor. Om livmoren din dekkes av store arrdannelser så kan det hende livmoren din ikke gror seg solid nok til at du kan bære frem flere barn. Hadde bedt om samtale med gynekolog på fødesykehuset ditt, for sikkerhets skyld Anonym poster: 701f4f50ba7f8b3ea8fdf3c3f80bf10c

Jeg har lest forskningsresultater som viser at hvis jordmoren presser på og holder igjen babyens hode under utdrivingsfasen så minsker riktignok faren for utvendige rifter men risikoen for innvendige rifter og blødninger øker betydelig. Å jobbe imot naturen med makt har jeg ingen som helst tro på! Anonym poster: 6ae072ffb2eec40e1ab7a7c3ba14cf88

 

http://www.aftenposten.no/helse/article2518403.ece

 

http://www.aftenposten.no/helse/Dette-grepet-hjelper-tusenvis-av-fodende-6570484.html

 

http://www.aftenposten.no/helse/Skal-halvere-fodselskomplikasjon-6570013.html

 

Anonym poster: 701f4f50ba7f8b3ea8fdf3c3f80bf10c

[mbea]

Har ikke lest alle svarene her jeg.. men jeg hadde en veldig rask og fin fødsel. Og jeg kjente faktisk at jeg kom til å revne, og holdt derfor igjen automatisk på slutten. Det var først når jeg skjønte at dersom ikke denne jenta kom ut snart så fant de frem tang eller vakum at jeg presset skikkelig å fikk henne ut. Presset i over 60min, (Hele fødselen fra start til hun var ute var 3 timer) og kunne fortelle dem etterpå hvor jeg revnet, og at jeg ikke revnet mye..

 

Det ble til at de sydde to sting, sånn bare for å være på sikre siden..

 

Jeg tror jordmor støttet hode til babyen, men er ikke sikker.. Er absolutt ikke alle som revner så mye. men dersom du er bekymret så ber du om en ekstra samtale med sykehuset. Er ingen grunn til at du skal bruke energi på å bekymre deg mer enn nødvendig.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke redd for å kjenne det, smerte bekymrer meg ikke det minste, men jeg får keloide arr (stygge, tjukke vonde arr), og er derfor redd for å bli ødelagt for alltid.

 

Vet det går bra med de fleste som revner litt, men vet også om folk som får varige smerter, inkontinens for luft eller tiss, problem med sex etc.

 

Jeg har ikke sagt at jeg har indikasjon for å få ks, men at jeg vurderer å be om det. Det er ingenting i veien for å be om å få det vurdert. Men nå vil jeg jo helst føde, bare uten å revne...

 

Kjenner faktisk ingen som har klart seg uten et eneste sting

 

Anonym poster: 655bc189578584b2027b4f10073f7644

 

Jeg kjenner mange som har klart seg uten sting. Hvis du har tendens til å få keloide arr, har du stor risiko for å ende opp med et veldig stygt ks-arr. Det er et arr du garantert vil få ved ks, selvfølgelig, mens risikoen for store rifter ved vaginal fødsel er relativt liten. Vet du forresten om man får keloide arr i underlivet også? Snakk med gynekolog om dette. Men generelt skal det svært alvorlig angst til før man får innvilget ks kun pga frykt for å revne, hvis man ikke har opplevd store fødselsrifter tidligere, selvfølgelig.

 

Anonym poster: 8b747b1f21f8d10ac422ea188d0b9d47

[Singelmamma <3 <3]

Jeg fikk en dyp vaginalrift, men kjente ikke noe til det. Jeg ble sydd under lokalbedøvelse, og har aldri hatt noen som helst plager i ettertid. Et par uker etter fødselen, når jeg hadde sluttet å blø, var jeg veldig forundret over at man kan føle seg så ålreit nedentil så kort tid etter en fødsel. Var på forhånd overbevist om at jeg kom til å bli traumatisert og ødelagt for resten av livet.

[Junimage]

Sønnen min ble tatt med sugekopp, og jeg fikk ikke et eneste sting. Tok bringebærblad kapsler fra uke 35, og tror det hjalp til å gjøre huden tøylig. Sønnen min veide ikke mer enn 3600,men med et hode 37 cm, og en sugekopp hadde jeg forventet meg noen sting.

[Anonym bruker]

Født tre barn ingen revne. Men sår som bare det etter på.

 

Anonym poster: d0a340e1c833005ed02e5374e57febcf

[Rediken]

Jeg gruet meg veldig til fødselen av samme årsak som deg. Jeg syntes det hørtes groteskt vondt ut.

 

Under fødselen ble jeg klippet for barnet måtte ut, jeg kjente det ikke engang. Stingene var litt ømme noen dager etter, så grodde det og ble helt bra igjen

 

Den gangen her bekymrer jeg meg ikke for å revne eller bli klippet, gruer meg mer til åpningsriene :/

[Anonym bruker]

Førstemann på 4,5kg ble tatt med vakum. Sydde 4sting (kjente lite av det). Nr 2 var en styrtfødsel, var ikke engang øm nedentil etterpå :-)

 

Anonym poster: 3d4b4b7e2d5269a6757453ea29eea868

[2 gull-ett i vente <3]

Hei:) skjønner skrekken din, virkelig:( Jeg har samme tankene omkrig det å revne/ ødelegge underlivet, men har nå født to barn på ca 4 kg hver og uten å revne!:) nå er det snaret tur for nr 3 og jeg er fremdeles like bekymret for at det skal resultere i revning, men skal huske å fortelle jm det denne gangen også- at hun må passe på!!;)hehe.. Under fødslene var jm veldig nøye på våte kluter for å tøye mellomkjøttet som det så fint heter og jeg hørte selvfølgelig på jm når hun sa stopp/ hold igjen/ press- det tror jeg har gjort mye utslag slik at du ikke jobber jm- hun prøver å lose deg gjennom fødselen så godt hun kan:)

 

Lykke til- det går nok bra skal du se! Men prøv med fødselsforberedende olje- mulig det kan hjelpe- jeg tør ikke slutte;)